Bry seg om de man jobber med?

[AnonymBruker]

Jeg ser mange her inne skriver at man ikke skal være for personlig på jobb. Ikke bli for glad i kollegaer, ledere eller ansatte, ikke fortelle noe personlig, ikke vise følelser, ikke bli for vennlig osv. 

Jeg synes dette blir så umenneskelig og kaldt. Jeg blir oppriktig trist når kollegaer og ansatte slutter, og har aldri tenkt at det skulle være upassende å fortelle de det. Tenker dere det er uprofesjonelt som leder å vise at man synes det er trist å miste en ansatt? Og hva med mellom kollegaer? 

Anonymkode: 997a7...817

[AnonymBruker]

Ikke i det hele tatt. I skoleverket blir vi oppriktig glade i hverandre. 

Anonymkode: 25b9e...a30

[AnonymBruker]

Bryr meg om mine. Er ikke der at jeg akkurat nå kan ha kontakt på fritiden om de hadde ønsket det, men har omsorg for dem. Når vi skal være rundt noen så mye må vi ha en viss form for aksept, komme over ens med. Alle er jo ikke glade i å være så nære å det går bra, men må være lov å bli lei seg når noen slutter! Om de klager slutter de uansett, så du trenger ikke måtte stå i det så lenge 😅

Anonymkode: df76d...264

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er mye vi ikke vet om hverandre på kontoret. Jeg bryr meg om kollegaene mine. De beriker min hverdag. Noen ganger diskuterer vi så busta fyker på jobb. Senere på kvelden, snakker vi om alt og ingen ting på teams. Jeg har mennesker på jobb som stiller opp 100% for meg og jeg dem. 

Anonymkode: 73f31...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ser mange her inne skriver at man ikke skal være for personlig på jobb. Ikke bli for glad i kollegaer, ledere eller ansatte, ikke fortelle noe personlig, ikke vise følelser, ikke bli for vennlig osv. 

Jeg synes dette blir så umenneskelig og kaldt. Jeg blir oppriktig trist når kollegaer og ansatte slutter, og har aldri tenkt at det skulle være upassende å fortelle de det. Tenker dere det er uprofesjonelt som leder å vise at man synes det er trist å miste en ansatt? Og hva med mellom kollegaer? 

Anonymkode: 997a7...817

Dessverre er det ikke alle kollegaer man kan stole på. Det er mye sladring og baksnakking, og hvis man deler for mye av seg selv er det noe som potensielt kan slå tilbake på deg. Det er mange giftige folk der ute dessverre. Mange mennesker blir mobbet på jobb, det å ikke dele for mye av seg selv kan være en forsvarsmekanisme. Det er ikke uproffesjonelt som leder å vise at man er trist for å miste en ansatt btw, det er menneskelig:)

Anonymkode: 73a93...3c6

[AnonymBruker]

Vi er rundt 30 stk på en avdeling og har det meget sosialt og gøy. Vi stiller opp for hverandre både mtp. vakter og avlastning, men også om noen er på flyttefot og trenger bærehjelp eller bare trenger å få pratet litt.

Noen er selvfølgelig tettere enn andre, men alt i alt er stemningen veldig god, og man kan regne med støtte når man sliter litt, uansett hva årsaken er. Leder var medarbeider i mange år, så også der har vi en god tone.

"Lønningspils" og tidvis andre sosiale hendelser blir det også, som privat intiativ fra oss samler vi store deler av gjengen med jevne mellomrom. Noen bor langt unna og har forpliktelser, naturligvis, men ofte er vi mange som møter opp.

Det er en blanding av flaks, respekt, gode folk og god kultur, og sikkert noe mer. Jeg setter i hvert fall veldig pris på det!

Jeg er en av de "nyansatte", og jeg har der jobbet i syv år nå  

Anonymkode: eb979...3c9

[enkefru]

Det er mange på jobb jeg bryr meg om. Flere har jeg jobbet 10-15 og opptil 20 år med. Man blir kjent med dem og har fulgt dem gjennom livets begivenheter på både godt og vondt. Ganske merkelig egentlig, man kjenner noen ganske godt, men er allikevel ikke nære… vi bryr oss om hverandre, helt klart. Noen mer enn andre. 

[Nonstop1]

Jeg bryr meg om mine kolleger. Føler ett bånd til dem alle sammen, selv de jeg ikke snakker så alt for mye med. Vi oppholder oss jo nært hverandre 5 dager i uken, spiser lunsj sammen, jeg hører om barna deres, hunden deres og hvordan det var når de vokste opp. Enten de snakker direkte til meg, eller bare generelt deler til gruppen i lunsjen. Faktisk føler jeg en relasjon til de jeg bare ser over Teams også, de aller aller fleste av dem er veldig flotte mennesker. Til og med han i 60årene som har ett ekstremt temperament og har kjeftet meg huden full x antall ganger fordi vi ikke er enige om hvordan vi skal dra bedriften videre er en fin fyr som jeg ønsker skal ha det best mulig.

Jeg gråt en skvett sist jeg byttet jobb, etter jeg gikk ut av bygget siste arbeidsdag. Og det var ikke fordi jeg ville savne den mekaniske delen av jobben, men fordi jeg kom til å savne de jeg jobbet med.

[AnonymBruker]

Nei fysj! Den fella har jeg gått i en gang. Jeg ble venner både på og utenfor jobb på en tidligere jobb men da jeg slutta så ble jeg momentant luft for dem. 

De jeg jobber med nå er helt fjerne og vi har ingenting felles. Så gidder ikke p involvere meg. 

Anonymkode: b0ad8...639

[test1e]

jeg spiller golf med noen tidligere kollegaer, og jeg kjenner noen tidligere kollegaer godt, men jeg har ikke noe nære relasjon med noen av de jeg jobber/har jobbet sammen med. 

 

[17.11]

Bryr meg om noen, men ikke om alle. Sjefen min er fantastisk, fagansvarlig har også hodet på rett sted og er et veldig godt menneske, og det er et par i landskapet som jeg kommer til å savne når jeg bytter jobb. Men så er det også et par jeg ikke kommer til å savne, helt ok folk, men de skaper merarbeid for meg ved å være tidvis ubrukelige, og har en negativ innstilling til det meste. Treffer ingen av dem på fritiden da, vi tilbringer mer enn nok tid sammen på jobb. Når det er sagt så ønsker jeg alle på jobb alt godt, jeg har medfølelse når de har det vanskelig, men det er ikke fordi jeg er glad i dem, jeg har bare en normal dose empati for andre mennesker. 

[Alice123]

Jeg bryr meg om og er glad i mine kollegaer. Til sommeren skal jeg besøke en kollega i hjemlandet hens, på kjøkkenet mitt er middagsserviset som kommer fra dødsboet til moren til en tidligere kollega. For noen minutter siden fikk jeg en morsom melding fra ei jeg jobbet med for 8 år siden. I helga spiste jeg middag med en jeg jobbet med for 12 år siden.

Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobb. Det er litt fordi jeg syntes jobben min er morsom, og i hovedsak fordi jeg skal være med kollegaene mine.

 

[AnonymBruker]

Et godt arbeidsmiljø er når sjefen klarer på usynlig vis å koble en gruppe sammen sånn at det ikke er noen som tenker på paranoid vis at de ikke kan dele noe om seg selv. Jeg har vært i mange sånne miljøer, og det gjør hverdagen veldig fin.

Anonymkode: 21824...843

[AnonymBruker]

Noen kolleger og ex-kolleger. Var mer knyttet når jeg var i 30-årene enn nå når jeg nærmer meg pensjonsalder. Det er opprettet en sånn sosial greie med Snap-fellesskap, der man deler fritid og sånt, men der har jeg bevisst meldt meg av, for jeg synes det blir for mye.

Anonymkode: c4d5d...84d

[AnonymBruker]

Livet går veldig fort. Mye av det tilbringer vi på jobb. En av de tingene jeg angrer mest på er at jeg ikke tidligere virkelig så og satte pris på de jeg hadde rundt meg. Det er ingen som tjener på at jeg ikke gir av meg selv. Det blir bare fattigere og tommere liv. 

Anonymkode: f3724...8cf