Hva er det verste du har opplevd i DITT liv?

[AnonymBruker]

En eller to hendelser/situasjoner...

Føler ofte jeg har opplevd så ekstreme ting som overgår det meste,men det er fordi jeg aldri har møtt noen som har opplevd ekstreme ting ( altså møtt fysisk/pratet med).

Hva har DU opplevd som det verste i ditt liv,og hvordan preger det deg? 

 

Anonymkode: 99b90...0ea

[AnonymBruker]

Vokste opp med en alenemor som hatet meg og hadde glede av å se meg lide. Det førte til dumme valg som slåss om å toppe hverandre i "verste som har skjedd meg". Det var et tøft liv å endre. 

Anonymkode: a43d5...46e

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig heldig. Aldri opplevd vold, alvorlig sykdom, ulykker eller lignende. God oppvekst, fin familie, lite å klage på. Men jeg har hatt intens hjertesorg to ulike ganger, det håper jeg virkelig ikke jeg må gjennom igjen. Tror det må være det verste jeg har vært med på.

Anonymkode: 039be...34e

[mommyaka]

Mistet pappa too kreft, gå igjennom to forskjellige kreft typer med mamma 

[AnonymBruker]

Se det 3 år gamle barnet sitt ligge utslått i en sykehusseng med overvåkning og kritisk døgn pga sykdom. Det å nesten miste barnet mitt kan ikke beskrives, men det er nok det verste jeg har opplevd. 

Alt er bra med barnet idag, han lever i beste velgående og er nå en irriterende tenåring 😉

Anonymkode: 2bd34...1c6

[AnonymBruker]

Skilsmisse er det verste som har skjedd meg. Det var mye min feil fordi vi ikke klarte å kommunisere. Og jeg hater mitt nye liv, har mistet absolutt alt som var viktig for meg. 😭

Anonymkode: 87479...ed7

[AnonymBruker]

Opplevd krig, blokka vi bodde i ble bombet og vi måtte reddes ut av ruinene. Husker fortsatt sterkt den dødsangsten og luktene og lydene av døende mennesker. 
 

Overgrep opp igjennom oppveksten.

Anonymkode: bffb7...ba1

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd mye vondt, inkl overgrep. Men det verste var da min daværende samboer gjorde det slutt, ut av det blå, da jeg var i en svært sårbar situasjon. Det totale sviket fra han som skulle være min nærmeste var så vanskelig å takle at det overgår ting som på papiret burde oppleves som mye verre. 

Anonymkode: 65d16...6a5

[AnonymBruker]

Miste mine foreldre er det verste og vondeste jeg har opplevd,og jeg var ikke forberedt på at det ble så ille. Livet blir aldri det samme etter noe slik. 

Anonymkode: 9be3d...248

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

En eller to hendelser/situasjoner...

Føler ofte jeg har opplevd så ekstreme ting som overgår det meste,men det er fordi jeg aldri har møtt noen som har opplevd ekstreme ting ( altså møtt fysisk/pratet med).

Hva har DU opplevd som det verste i ditt liv,og hvordan preger det deg? 

 

Anonymkode: 99b90...0ea

1

Når jeg vokste opp hadde jeg et mye eldre søsken som var svært voldelig, aggressiv og lagde mye bråk. Truet med kniv, slo, sparket, spyttet, skubbet ned trapper osv. Til den dag i dag kjenner jeg det gjennom marg og ben når noen er svært høylytte. Trekker meg unna personer som minner meg om søskenet mitt. 

2

Andre hendelsen var et seksuelt overgrep. Ble holdt nede og voldtatt av en jeg trodde var en kompis. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 4b2e9...0dd

[AnonymBruker]

Det som har påvirket meg mest er at jeg hadde en mor som ikke likte meg engang, samt å bli trakassert på alle mulige måter av en eks over flere år, til jeg utviklet ptsd. Orker ikke skrive hva han fant på. Det var mye. Min jobb var eneste arena jeg fikk fred fra ham. 

Jeg har opplevd voldtekt tre ganger, siste var en brutal anal voldtekt av mannen jeg elsket. Det var det verste å oppleve. Ikke bare å bli voldtatt, men også få gruset forholdet til den jeg elsket og trodde jeg skulle dele livet med i samme slengen. 

Av uvanlige ting jeg har opplevd løy en eks om at han hadde sterilisert seg. Dette var jeg fryktelig lei meg for, for jeg ønsket barn. Jeg landet til slutt på at jeg valgte ham foran barn likevel, men så ble jeg gravid. Han hadde bare løyet, og dratt meg gjennom sorg og fortvilelse angående dette, uten at det var sant. En slik løgner kunne jeg ikke få barn med, så jeg måtte abortere et egentlig etterlengtet barn. 

Livet er godt nå. Jeg har kommet meg gjennom og over nevnte og mer, og har mann som elsker meg og flotte barn. 

Anonymkode: e80bc...c2b

[AnonymBruker]

Å oppdage at kjæresten min var hiv positiv og visste om det uten å fortelle meg.

Dette ble i tillegg oppdaget pga han hadde vært utro med flere og noen hadde blitt smittet.

Jeg testet heldigvis negativt.

Gjort noe med min grunnleggende tro på mennesker.

Anonymkode: 5c7d0...a92

[AnonymBruker]

Det aller verste jeg har opplevd var å miste pappa brått av hjertestans. Han var aldri syk, men plutselig var han borte i løpet av sekunder. Rakk aldri å fylle 60 år. 

Anonymkode: e4b71...1af

[AnonymBruker]

Kjøre rundt i uvisshet og lete i blinde etter nært familiemedlem som var på vei for å gjøre selvmordsforsøk.

Se nært familiemedlem alvorlig syk på sykehus.

Oppleve foreldre som traumatiserte meg hele oppveksten pga deres væremåte: Beruset umoden mor med borderline og sint fraværende far med autisme. Følte meg mutters alene mot verden.
 

Jeg er sterkt preger av oppveksten i voksen alder og er 100% ufør. 
 

Personlig mening utifra egen erfaring og observasjon: Å sette menneskeliv til verden uten å kunne tilby full trygghet og stabilitet fører aldri til noe godt.

 

Anonymkode: cc094...bc3

[AnonymBruker]

Mistet mamma, min bestevenn, 2 andre venner og hunden min i løpet av 5 år

Anonymkode: 25923...56f

[AnonymBruker]

Det vondeste jeg vet er å se andre bli behandlet dårlig. Selvfølgelig det å bli hindret i livet sitt selv også, men jeg får så vondt inni meg når familiemedlemmer blir behandlet dårlig. Enten de er eldre eller midt i livet. 

Anonymkode: a1e5e...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

En eller to hendelser/situasjoner...

Føler ofte jeg har opplevd så ekstreme ting som overgår det meste,men det er fordi jeg aldri har møtt noen som har opplevd ekstreme ting ( altså møtt fysisk/pratet med).

Hva har DU opplevd som det verste i ditt liv,og hvordan preger det deg? 

 

Anonymkode: 99b90...0ea

To av flere ting: voldtekt og at søstera mi tok livet av seg. 

Det HAR preget meg veldig mye, men nå er det mer en del av hvem jeg er og min historie, uten at det påvirker meg i hverdagen lenger. 

Anonymkode: 405fa...de2

[katties]

Når jeg var liten ble søstera mi voldtatt av noen gutter på skolen. Moren min sa alltid at lillesøster mi finner på ting som ikke har skjedd hele tida. Så, når hun fortalte meg hva som hadde skjedd, hverken forsto jeg hva hun mente eller klarte å gi henne noe annet råd enn "men lillesøster, er du sikker på at du ikke har funnet det på?". Hun visste ikke selv, sa hun, men hun hadde jo ikke funnet det på.

Mange år etter forfulgte de samme folka henne. Da fortalte hun meg igjen om det som hadde skjedd, og jeg husket det fortsatt, og da var jeg mye eldre og skjønte jo at hun den gang bare endte opp med å gå og holde på den hemmeligheten. 

Hun endte opp med ulike typer problemer: snakket veldig lite, ble redd for å gå ute alene, så var lite med venner utenfor skolen, i tillegg til at hun ikke trodde hun ville bli trodd med andre ting hun sa. I flere år snaket hun om dette med vår bestemor, men bestemor sa av en eller annen grunn til lillesøster st hun bare hadde sterk fantasi. Har veldig vondt av å vite at jeg ikke klarte å beskytte henne 😢 I tillegg har dette nok gitt henne ganske store problemer med forhold, der hun godtar mye psykisk vold.

Hvis du tenker på ting som har vært rettet direkte mot meg, liksom... antakelig is at jeg hadde ei "venninne" som var psykopat og spredte rykter om meg til alle. Folk var redd for å være venn med meg, og var mistenksomme, og jeg klarte heller ikke å stole på folk. Orket ikke ha venner i nærmiljøet hverken på ungdomsskolen eller videregående (men hadde mange veldig gode venner utenfor nærmiljøet, heldigvis). 

Endret 19. mai av katties

[AnonymBruker]

Selvmordstanker/selvmordsforsøk i nærmeste familie.

To gode venninner som ble drept, ei på barneskolen av fremmed gjerningsmann, ei nå i 40-årene av sin egen partner.

Anonymkode: 6b38c...ac2

[SPOCA]

1. Mistet mitt barn i dødfødsel. 

2. Min ekstremt voldelige ektemann som holdt på å drepe meg flere ganger, voldtok meg og sparket meg i magen slik at jeg mistet mitt ufødte barn.