Aldri vært på date

[AnonymBruker]

Som tittelen sier - jeg er kvinne i trettiårene og har aldri vært på date. Det er mange årsaker til dette, men jeg har vel egentlig vært såkalt "evig singel", kun holdt meg til vennskap og løse liggerelasjoner og tenkt at det var nok. Men - jeg har jobbet lenge med de skyhøye murene mine sammen med psykologen min, og nå kjenner jeg meg iallefall klarere til å utforske.... kjærlighet? Så ja, jeg har fått kontakt med en veldig fin fyr, men nå kjenner jeg at jeg faktisk er livredd fordi han jo på et eller annet tidspunkt vil komme til å ville møtes, og det føles utrolig sårbart for en som aldri har åpnet for det før. Og jeg VET det ikke er noen big deal egentlig, men for meg er det det. Jeg føler meg rett og slett utrolig teit som tar sånn på vei for noe "alle" mestrer uten problem. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette her, men.. Tips? Råd? Tanker? Og ja, det er helt lov å bare bekrefte at jeg er teit, hehe.

Anonymkode: 56739...05a

[Mardina]

Noen ganger må man jo bare hoppe i det og ta en sjanse. Det finnes mange flotte og gode menn der ute ❤️ 

Hva er det verste som kan skje da? Det er jo bare et møte for å se om kjemien er det og om det er noe å bygge videre på. Og om det er det, så er det en helt fantastisk følelse 😁 Jeg er der selv nå og har det utrolig bra med han jeg dater 🥰

[AnonymBruker]

Er vel der utfordringen ligger, da. Med en gang jeg har åpnet for at noe potensielt kan bety noe mer, har jeg lyst til å backe ut. Jeg vet at mitt aller største hinder er meg selv. Men åpner jeg for noe, kan jeg bli såret, og det er grunnen til at murene har vært der. Så ja. At jeg blir såret er det verste som kan skje, og selv om jeg vet at det ikke er noe jeg dør av, så vil jeg jo helst unngå det, for *det* har jeg opplevd altfor mye av i oppveksten. 

TS

Anonymkode: 56739...05a

[AnonymBruker]

For det første; Du er IKKE teit! Du er KJEMPEMODIG! Helt til 2023 var jeg akkurat sånn selv, livredd for å dra på en date med en jeg begynte å snakke med på nett. Men jeg dro på den daten, og det gikk faktisk bra, jeg overlevde. Og jeg har vært på flere dater etter det. Du må kanskje belage deg på at det kan bli kleint til å begynne med, men ikke vær redd for å snakke med han. Det er dummere å sitte helt taus enn å si noe, by på deg selv, selv om det kanskje faller seg unaturlig for deg. Vær akkurat passe frempå, dette må du kjenne på selv, hva som føles rett for deg. Tør å søk øyekontakt med han da det faller seg naturlig, et godt tips er å ha med en flaske vann, dersom du er av typen som lett blir tørr i munnen da du er nervøs. Det er ofte de første minuttene som er de verste.

Jeg er selv livredd for å bli såret av andre, og har dessverre også opplevd å bli det mange ganger. Men det er jo sånn at man ikke får nye erfaringer dersom man ikke prøver, og det KAN også gå bra, husk det. Av og til trenger vi å utfordre oss selv litt, og vi har godt av det, egentlig, selv om det er skummelt. 

Bruk litt tid på å bli litt bedre kjent med han via meldinger osv først, så kjenner du ordentlig etter om du vil møte han, hvis han spør.

Anonymkode: 441f9...742

[Blue Balloon]

  

AnonymBruker skrev (På 19.5.2025 den 20.43):

Som tittelen sier - jeg er kvinne i trettiårene og har aldri vært på date. Det er mange årsaker til dette, men jeg har vel egentlig vært såkalt "evig singel", kun holdt meg til vennskap og løse liggerelasjoner og tenkt at det var nok. Men - jeg har jobbet lenge med de skyhøye murene mine sammen med psykologen min, og nå kjenner jeg meg iallefall klarere til å utforske.... kjærlighet? Så ja, jeg har fått kontakt med en veldig fin fyr, men nå kjenner jeg at jeg faktisk er livredd fordi han jo på et eller annet tidspunkt vil komme til å ville møtes, og det føles utrolig sårbart for en som aldri har åpnet for det før. Og jeg VET det ikke er noen big deal egentlig, men for meg er det det. Jeg føler meg rett og slett utrolig teit som tar sånn på vei for noe "alle" mestrer uten problem. 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette her, men.. Tips? Råd? Tanker? Og ja, det er helt lov å bare bekrefte at jeg er teit, hehe.

Anonymkode: 56739...05a

Hehe. Nå er jeg meg og ikke alle andre. Men jeg er en fyr, og jeg hadde ikke hatt noe problem med med ei som deg værtfall! Det er jo mange som er i diverse situasjoner av forskjellige årsaker. Om du er ærlig på at du føler det slik og slik, så har jeg tålmodighet. Er værre når noen er unnvikende og kommer med unskyldninger for å ikke møtes uten noen forklaring. 

Nå har jeg jeg vert i litt lignenede situasjon som deg da. Hatt høye murer... Har fortsat vært på svært få alminnelige "dater" i livet i en alder av 38. Har stort sett møtt det motsatte kjønn og hatt romanser pga tilfeldigheter og felles bekjente osv. Men merker at det blir lettere etter hvert. Husker før så var det kjempeskummelt å møte noen for første gang. Nå er det ingen big deal jeg legger så mye i. Har 0 forventninger, og tenker liksom at det får bli som det blir lol. Og ser på det liksom som... vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Noe helt avslappa og ikke så høytidelig...? Bare et lite møte der vi er oss selv og har det trivelig. Tenker ikke at jeg må gjøre alt for å vise meg fra min beste side, eller være sånn og slik som jeg TROR den andre liker. Man må jo bare være seg selv. Og kanskje klaffer man, kanskje ikke.

Du må nok bare tøye komfortsona og prøve. Blir ikke bedre av å trekke seg tilbake hver gang. Du må bare prøve, uten å ha så mye forventninger. Vet det sikkert er dritt å høre. Men tror det er det som funker. "eksponeringsterapi". Og så tenke at om det ikke blir så bra, så samler du værtfall erfaring som du kan ta med videre. Ikke legg så mye i at DU må strebe etter å framstå perfekt. Vær deg selv, og kjenn heller etter om DU trives i selskapet til denne personen. Om dere ikke klaffer, så betyr det ikke nødvendigvis at det er noe feil med deg (eller han). Det kan være at dere bare er 2 forskjellige typer som ikke passer så godt sammen. Og etter hvert vil du forhåpentligvis merke at, hey dette er jo ikke så farlig. og så går det lettere etter hvert.

DU ER IKKE TEIT! Det er nok mange som har det slik.

Endret 20. mai av Blue Balloon

[sofie777]

Må understreke at jeg fremdeles er håpefull, men her er problemet at ingen svarer meg på de nettstedene jeg er på og de som kontakter meg er laaaaaaaaaaangt utenfor mitt aldersområde, altså jeg er 49 og får kun meldinger fra 20-30-åringer og 60-åringer. Det er frustrerende. Jeg har vært på under 10 dater i mitt liv, og det har ikke vært noen som det har vært interessant å gå videre med.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar, fint å se at jeg ikke er så teit som jeg føler meg, hehe!

Og jo, jeg må nok bare hoppe i det. Jeg har, tro det eller ei, ikke problemer med å snakke med noen, verken samme eller motsatte kjønn, selv om jeg ser at det kan virke sånn. Jeg bare har, av en eller annen grunn, totalt sperre for dette her. Og det hjelper ikke om jeg ser for meg en kaffe, en filmkveld, en tur.. Alt høres like forferdelig ut 😅 Men, om vi hadde møttes tilfeldig ute en lørdagskveld - null stress! Jeg skjønner ikke meg selv engang.

Menmen... Vi får se. Jeg liker fyren, da. Så jeg vil jo gjerne møte han. Hadde bare vært fint om vi kunne spole over det første møtet. 

TS

Anonymkode: 56739...05a

[Fjellmannover190]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for alle svar, fint å se at jeg ikke er så teit som jeg føler meg, hehe!

Og jo, jeg må nok bare hoppe i det. Jeg har, tro det eller ei, ikke problemer med å snakke med noen, verken samme eller motsatte kjønn, selv om jeg ser at det kan virke sånn. Jeg bare har, av en eller annen grunn, totalt sperre for dette her. Og det hjelper ikke om jeg ser for meg en kaffe, en filmkveld, en tur.. Alt høres like forferdelig ut 😅 Men, om vi hadde møttes tilfeldig ute en lørdagskveld - null stress! Jeg skjønner ikke meg selv engang.

Menmen... Vi får se. Jeg liker fyren, da. Så jeg vil jo gjerne møte han. Hadde bare vært fint om vi kunne spole over det første møtet. 

TS

Anonymkode: 56739...05a

Lykke til!
Jeg har møtt en som deg før, som jeg hadde veldig god dialog med og som prater med alle mulige folk på jobb og privat, men var veldig nervøs for meg. Hun sa det til meg, og jeg merket det veldig, men det gikk veldig bra etter noen minutter. Vi var sammen noen uker, og bestemte oss for å ha et vennskap og er nå litt sidekicks til hverandre mot det andre kjønn 

[AnonymBruker]

Takk! God å høre jeg ikke er alene iallefall, selv om jeg ikke unner andre å ha det sånn, hehe.

Anonymkode: 56739...05a