Er svigermor følelsesmessig umoden?

[katties]

Jeg har tenkt på det lenge at jeg skjønner noen ganger ikke oppførselen til svigermor. Har aldri opplevd slikt fra andre, og hun er psykolog... men jeg begynner å lure på om hun kan være følelsesmessig umoden. Her er eksempler:

- jeg bodde hos henne en stund og spurte da om jeg skulle hjelpe til med matlaging og støvsuging. Sa bare at "hvis du vil kan jeg lage mat i dag. Har du syst på noe spesielt? Ellers kan jeg tilby meg å lage x". "Jeg ser du pleier å støvsuge på søndager. Vil du ha noe hjelp?". I ettertid har jeg fått vite at hun mente at jeg mente hun hverken kunne lage mat eller rydde ordentlig. Ikke vet jeg hvor hun fikk det fra, for jeg gjorde ho bare ting slik hun sa jeg skulle.

- Når jeg fikk barn ville hun gi det vann (ikke anbefalt lengre), mate med ting laget av rismel (ofte høye arsenikknivåer), gi barnet gamle PVC-leker fra barndommen til mannen, som man nå vet inneholder mange usunne stoffer. Når jeg sa på en fin måte at retningslingene fra Helsedirketoratet hadde endret seg på endel ting tok hun det som et personangrep - hun visste IHVERTFALL ikke mindre enn Helsedirektoratet, for hun har mange barn selv og ingenting er galt med dem (ehem, det er dessverre ikke sant). Hun NEKTET faktisk å lese på Helsedirektoratets anbefalinger og sa at det tenger hun ikke. 

- Mannen min har en stygg vane: han unnskylder seg ikke for ting. Det har han tydelig is lært fra moren, for hun gjør samme greia. F.eks. har jeg aldri hørt et "beklager" en eneste gang når de har skumpet borti meg. De sier bare "oi". Og terskelen for å unnskylde seg er utrolig høy. Om man gjorde noe som skadet andre, men det ikke var med vilje mente mannen min at man ikke trenger å unnskylde seg. Heller ikke hvis man gjorde noe slemt mot noen på et tidligere tidspunkt når man ikke visste bedre. Jeg syntes det var fryktelig rart, men svigermor mente altså det samme.

Det har vært mange situasjoner oppigjennom, men oppsummert er det altså at hun mener man ikke skal rette på henne (hun vet alltid hva hun snakker om), at hun gjør aldri noe som hun trenger å beklage seg for, for hun gjør ikke ting galt med vilje, og at folk skal bare vite hvordan man skal oppføre seg i hjemmet hennes, uten at hun sier noe som helst. Ellers er hun også mye passiv-aggressiv: i stedet for å si ifra om at noe er galt så snakker hun om situasjonen til seg selv med småsint "sukkersøt" stemme om situasjonen. Klarer ofte ikke sette grenser for voksne, men baksnakker dem i stedet etterpå om alt det de gjør galt - der jeg tenker ting kunne vært kommunisert, for folk er ikke tankelesere. Formidler også ofte ikke beskjeder rett til folk, men gjennom andre som også befinner seg i samme rom, mens personen som beskjeden skal til også er rett ved siden av. Jeg lurer rett og slett på om alt dette her har utspring fra følelsesmessig umodent, til tross for hennes utdanning. Hva tenker dere?

Endret 19. mai av katties

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Heldigvis er det helt normalt å ikke ha tett kontakt med svigerforeldre, så du kan jo bare trekke deg unna. Det er lite annet du får gjort uansett 

Anonymkode: bc623...dad

[k4ren]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres slitsomt ut. Heldigvis er det helt normalt å ikke ha tett kontakt med svigerforeldre, så du kan jo bare trekke deg unna. Det er lite annet du får gjort uansett 

Anonymkode: bc623...dad

Hun spurte ikke om hva hun skulle gjøre, hun spurte om Svigermor er følelsesmessig umoden.

[katties]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Høres slitsomt ut. Heldigvis er det helt normalt å ikke ha tett kontakt med svigerforeldre, så du kan jo bare trekke deg unna. Det er lite annet du får gjort uansett 

Anonymkode: bc623...dad

Jeg har hatt et tett forhold til henne, men når jeg fant ut at hun baksnakket meg så ble det ganske ødelagt. Pluss at hun ble veldig sint på meg når jeg satte helt normale grenser (etter min mening). F.eks: jeg kjøpte mat mens jeg bodde hos henne. Handlet etter hennes handleliste, men kjøpte også noen ting utenom, som skulle være min jobb-lunsjmat. Hun spiste disse tingene, og jeg sa at jeg kjøpte de egentlig til jobb, og det var veldig upraktisk å ikke finne de igjen når jeg skulle ut på morgenen. Hun ble da sint og mente at alt i hennes hus skulle deles på, og at jeg kunne fint finne meg noe annet til lunsj, for det var mye annen mat. Jeg har ikke lyst til å smøre meg brødskiver kl 5 om morgenen når jeg hadde kjøpt meg gresk yoghurt og banan...

Var ikke bedre at jeg hadde fortalt henne om min stemor som inviterte meg på besøk stadig, men det viste seg at hun snakke masse stygt om meg bak min rygg.... og så gjør svigermor akkurat det samme. Hvis man misliker noen så mye så kan man i det minste la være å aktivt invitere de. Skjønner meg ikke på slik oppførsel.

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Jeg har hatt et tett forhold til henne, men når jeg fant ut at hun baksnakket meg så ble det ganske ødelagt. Pluss at hun ble veldig sint på meg når jeg satte helt normale grenser (etter min mening). F.eks: jeg kjøpte mat mens jeg bodde hos henne. Handlet etter hennes handleliste, men kjøpte også noen ting utenom, som skulle være min jobb-lunsjmat. Hun spiste disse tingene, og jeg sa at jeg kjøpte de egentlig til jobb, og det var veldig upraktisk å ikke finne de igjen når jeg skulle ut på morgenen. Hun ble da sint og mente at alt i hennes hus skulle deles på, og at jeg kunne fint finne meg noe annet til lunsj, for det var mye annen mat. Jeg har ikke lyst til å smøre meg brødskiver kl 5 om morgenen når jeg hadde kjøpt meg gresk yoghurt og banan...

Var ikke bedre at jeg hadde fortalt henne om min stemor som inviterte meg på besøk stadig, men det viste seg at hun snakke masse stygt om meg bak min rygg.... og så gjør svigermor akkurat det samme. Hvis man misliker noen så mye så kan man i det minste la være å aktivt invitere de. Skjønner meg ikke på slik oppførsel.

I beste fall emosjonelt umoden. I verste fall personlighetsforstyrrelse(r) av noe slag. Ikke at jeg er noen psykolog, men min svigermor har noen av de samme trekkene(passiv-aggressive stikk og baksnakking i etterkant fremfor vennlig formidling av ønsker og grenser, blir sint/furten så fort noen er uenig med henne eller vil noe annet enn henne, og fremstiller seg som offer så fort hun blir korrigert/motsagt, blant annet), pluss noen til, og ... Vel, et av mannens søsken har gått til psykolog for å bearbeide traumene etter å ha vokst opp med en slik mor, og nevnte psykolog hadde visst sagt at dette høres ut som minst en personlighetsforstyrrelse. Psykologen understreket riktig nok at han ikke kunne stille noen diagnose uten å ha undersøkt min svigermor selv, så helt sikker kunne han jo ikke være. Men likevel, det høres jo ikke sunt ut uansett diagnose eller ikke.

Anonymkode: 67413...f96

[AnonymBruker]

Relasjoner er vanskelig. Svigerforeldre ofte vanskeligst. Du har «tatt» barnet deres, du lever like tett på dem som barnet deres men dere mangler den biologiske og historiske koblingen som gjør at foreldre og voksne barn som oftest ikke kaldkvæler hverandre…

Anonymkode: 7c271...a36

[AnonymBruker]

k4ren skrev (2 timer siden):

Hun spurte ikke om hva hun skulle gjøre, hun spurte om Svigermor er følelsesmessig umoden.

Hvorvidt svigermoren er slitsom pga emosjonell umodenhet eller pga andre ting, er vel irrelevant. Hva skal TS gjøre med den informasjonen uansett? 

Anonymkode: bc623...dad

[AnonymBruker]

Her er det bare å anmelde svigermor. Gi vann til barn, rismel i kosten, la barn leke med fars gamle leker og verst av alt, ikke si unnskyld når man skumper borti ts. 

Alt dette er nok regulert i Norges lover.

Anonymkode: c3d31...ad8

[katties]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er det bare å anmelde svigermor. Gi vann til barn, rismel i kosten, la barn leke med fars gamle leker og verst av alt, ikke si unnskyld når man skumper borti ts. 

Alt dette er nok regulert i Norges lover.

Anonymkode: c3d31...ad8

Der kan være farlig å gi en måned gamle barn vann. I tillegg hadde barnet problemer med å spise melk og vektoppgang,  og da gir man ihvertfall ikke drikke uten næring. Hver eneste gang etter svigermor, som ikke gadd å vaske henda etter hund, kasta barnet opp hele tida dagen etter. Det det hele endte opp  med var at hun kjefta om at hun ikke hadde tenkt å lese noe som helst om endrede anbefalinger, endre på håndvaskerutiner, og at hvis hun ikke fikk gjøre alt som hun ville gadd hun ikke se barnet. Det var viktigere for henne å ikke endre sine vaner eller oppdatere seg på ting, enn å se barnebarnet.

Og ja, jeg synes det er litt frekt å skumpe borti folk og aldri beklage seg, men direkte merkelig å være psykolog og tro at unnskyldninger er kun for ting i nåtida, der man såra noen med vilje. Gjorde hun noe som var feil og såret deg i fortiden så kan du bare glemme det, for sent å unnskylde seg i ettertid (mener hun). 

Endret 19. mai av katties

[katties]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Relasjoner er vanskelig. Svigerforeldre ofte vanskeligst. Du har «tatt» barnet deres, du lever like tett på dem som barnet deres men dere mangler den biologiske og historiske koblingen som gjør at foreldre og voksne barn som oftest ikke kaldkvæler hverandre…

Anonymkode: 7c271...a36

Synes det er så rart å tenke på det slik, for jeg har tatt veldig god vare på sønnen hennes, hjulpet han med massevis av ting, støttet han i å flytte rundt omkring i verden, og bor i tillegg langt fra egen familie for at han skal ha moren sin i nærheten. Skulle ønske jeg visste mer om svigermor tidligere, så hadde jeg kanskje tatt ganske andre valg. 

[AnonymBruker]

Er det ikke anbefalt lenger å gi barn vann?

Anonymkode: b4177...15c

[katties]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Er det ikke anbefalt lenger å gi barn vann?

Anonymkode: b4177...15c

Nei, ikke anbefalt for små babyer, og må kokes hvis det skal gis i små mengder. Anbefales ikke fordi det kan gi elektrolyttubalanse og få hjernen til å svelle. Ellers er det jo også ingen næring i det, så det fortrenger kanskje plassen i den bittelille magen til babyer. Hvis mor ammer og baby har full mage så kan også melkeproduksjon bli forstyrret. Vann kan babyer få i små mengder fra de begynner å spise fast føde (mellom 4-6 mnd), men da altså kokt vann til de er 6 mnd.

Svigermor ville gi baby vann fordi da kunne jeg "slappe av". I praksis tok hun babyen og ville ikke gi den tilbake. Den skrek i over en time, og hun mente at hun skulle gi den vann og at det var unødvendig for meg å amme så ofte (mens jeg hadde brystspreng pga babygråt...).

Endret 19. mai av katties

[AnonymBruker]

@katties Har du det bra ellers? Gir livet mening eller strever du generelt?

Anonymkode: c3d31...ad8

[katties]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

@katties Har du det bra ellers? Gir livet mening eller strever du generelt?

Anonymkode: c3d31...ad8

Du høres veldig sarkastisk ut, men jeg svarer likevel med er ordentlig svar.

Har det bra, men vi bor som nevnt kort vei fra svigermor, og jeg må samhandle med henne ganske ofte. I tillegg ser jeg at hun har gitt mannen noen veldig merkelige meninger om hvordan visse ting skal fungere, som jeg synes er veldig problematisk. Det er noe jeg føler må finne en løsning på, av flere grunner. Jeg synes ikke det er greit at våre barn kanskje kan tro at det er nedverdigende å unnskylde seg, og at folk bare glemmer vonde ting. Det skal alltid være mulig å angre på ting i ettertid, skifte mening og si unnskyld til noen de har såret. 

Hvorfor dette i det hele tatt kom opp ifm mannen min er at han gjorde flere veldig ugreie ting mot meg mens jeg var gravid. Bl.a. at han nektet meg å betale noen for å måke snø, og ville ikke måke selv. Sa at "det er ikke jeg som har bekkenløsning, for meg er det ikke et problem!". Jeg kunne ikke trasse gjennom 40 cm snø med bekkenløsning, og jeg tjener faktisk greit med penger jeg også, så da har jeg rett til å bruke "våre" penger, spesielt i tilfeller der det er helsemessige årsaker til det. 

Mannen har i ettertid sagt at det var jo ikke så greit å si noe slikt, men så la han til "men jeg kommer ikke til å unnskylde meg for det". Og mente altså at det var i fortiden, så slike ting unnskylder man seg ikke for. Jeg gravde og fant altså ut at denne (forklart mer i detalj over) super-rare oppfatningen kommer fra svigermor. Så har jeg begynt å tenke på at jeg har alltid tenkt på henne som en rasjonell person, men egentlig er det veldig mye som skurrer. Så nå prøver jeg å skjønne hva som er greia mens jeg har fri fra jobb pga jeg er blitt syk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorvidt svigermoren er slitsom pga emosjonell umodenhet eller pga andre ting, er vel irrelevant. Hva skal TS gjøre med den informasjonen uansett? 

Anonymkode: bc623...dad

Det er helt legitimt å ønske å forstå hvorfor enkelte har giftig oppførsel. Det kan fort gi en selv en enklere måte å komme seg videre på, og kutte ned kontakten med den personen. 

Anonymkode: 97376...c24

[AnonymBruker]

katties skrev (5 timer siden):

Jeg har hatt et tett forhold til henne, men når jeg fant ut at hun baksnakket meg så ble det ganske ødelagt. Pluss at hun ble veldig sint på meg når jeg satte helt normale grenser (etter min mening). F.eks: jeg kjøpte mat mens jeg bodde hos henne. Handlet etter hennes handleliste, men kjøpte også noen ting utenom, som skulle være min jobb-lunsjmat. Hun spiste disse tingene, og jeg sa at jeg kjøpte de egentlig til jobb, og det var veldig upraktisk å ikke finne de igjen når jeg skulle ut på morgenen. Hun ble da sint og mente at alt i hennes hus skulle deles på, og at jeg kunne fint finne meg noe annet til lunsj, for det var mye annen mat. Jeg har ikke lyst til å smøre meg brødskiver kl 5 om morgenen når jeg hadde kjøpt meg gresk yoghurt og banan...

Var ikke bedre at jeg hadde fortalt henne om min stemor som inviterte meg på besøk stadig, men det viste seg at hun snakke masse stygt om meg bak min rygg.... og så gjør svigermor akkurat det samme. Hvis man misliker noen så mye så kan man i det minste la være å aktivt invitere de. Skjønner meg ikke på slik oppførsel.

Hva behager vanskelighetens navn. 

Syns synd på deg Prøv å kutt kontakten så mye som du kan.

Anonymkode: 76d7a...04f

[AnonymBruker]

Dette er ikke voksen og normal oppførsel, (vanskelig å definere "normalt", men dette er ganske spesielt synes jeg). Kjenner meg igjen fra egen oppvekst. Det er ikke deg det er noe galt med her TS.

Anonymkode: 2159c...4b7

[AnonymBruker]

Høres ut som en helt vanlig svigermor. Og en vanlig mann. Min mann kan heller ikke beklage noe, sier aldri unnskyld, snakker det bort og skylder på meg. 

Anonymkode: 7a15b...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som en helt vanlig svigermor. Og en vanlig mann. Min mann kan heller ikke beklage noe, sier aldri unnskyld, snakker det bort og skylder på meg. 

Anonymkode: 7a15b...fdd

Det er ikke sånn en mann skal være. En EKTE mann tar ansvar og går i seg selv! Hilsen mann som har sagt dette til et par andre menn i min omgangskrets!!

Anonymkode: 2159c...4b7

[AnonymBruker]

katties skrev (12 timer siden):

Synes det er så rart å tenke på det slik, for jeg har tatt veldig god vare på sønnen hennes, hjulpet han med massevis av ting, støttet han i å flytte rundt omkring i verden, og bor i tillegg langt fra egen familie for at han skal ha moren sin i nærheten. Skulle ønske jeg visste mer om svigermor tidligere, så hadde jeg kanskje tatt ganske andre valg. 

Det er like fullt en relasjon som mange finner vanskelig. Kanskje spesielt svigermor-svigerdatter. Jeg kan ikke gi en diagnose på henne over internett men jeg kan foreslå at situasjonen i seg selv er krevende.

Anonymkode: 7c271...a36