Hva kan vi gjøre for å bekjempe ensomhet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om de bestemmer seg for å slutte å føle slike ting, kan mye være gjort. Det blir utrolig omfattende å skulle hjelpe folk med noe de fint kan overkomme selv.

Anonymkode: c9ac3...a80

Hvorfor finns det ensomhet hvis det er så enkelt som å "bare å slutte å føle slike ting"? Lettvint uttalelse å komme med! 

Anonymkode: 2b336...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor finns det ensomhet hvis det er så enkelt som å "bare å slutte å føle slike ting"? Lettvint uttalelse å komme med! 

Anonymkode: 2b336...5a6

Fordi at mange som føler seg ensomme sitter fast i negative tankemønstre, som kan være preget av negative erfaringer, lav selvfølelse eller traumer. 

Skal man komme seg ut av ensomhet, er man nødt til å finne roten til problemet. Man er nødt til å legge inn både innsats og vilje som kreves for endring. Det innebærer å endre tankemønster, og hvordan man tolker og opplever verden. I terapi så lærer man seg hvordan man kan slutte og tenke og føle på negative måter, og heller erstatte dem med positive tanker.

Dette er IKKE et problem som samfunnet kan løse. Man kan ikke fysisk gå inn i hjernen til enkeltindivider og omprogrammere hjernen deres. 

Anonymkode: b01cb...307

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Fordi at mange som føler seg ensomme sitter fast i negative tankemønstre, som kan være preget av negative erfaringer, lav selvfølelse eller traumer. 

Skal man komme seg ut av ensomhet, er man nødt til å finne roten til problemet. Man er nødt til å legge inn både innsats og vilje som kreves for endring. Det innebærer å endre tankemønster, og hvordan man tolker og opplever verden. I terapi så lærer man seg hvordan man kan slutte og tenke og føle på negative måter, og heller erstatte dem med positive tanker.

Dette er IKKE et problem som samfunnet kan løse. Man kan ikke fysisk gå inn i hjernen til enkeltindivider og omprogrammere hjernen deres. 

Anonymkode: b01cb...307

Dette er dessverre min erfaring - alle jeg kjenner til som har slitt, eller sliter, med ensomhet, har noe til felles: ubearbeidede traumer, giftige/destruktive tankemønstre, manglende evne til livsmestring, lidelsesavhengighet osv. 

Jeg har sett flere av dem ha muligheter til å komme seg i kontakt med andre, men som blir avslått av frykt, nervøsitet, angst, flauhet og lignende. Jeg har inntrykk av at de som har mest behov for hjelp mot ensomhet, svært ofte ikke er i stand til å se mulighetene, eller ta imot mulighetene, før de har klart å begynne å hjelpe seg selv innenifra. Mange behøver profesjonell samtalehjelp eller andre terapiformer for å gjøre den jobben. 

Anonymkode: 539f4...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette er dessverre min erfaring - alle jeg kjenner til som har slitt, eller sliter, med ensomhet, har noe til felles: ubearbeidede traumer, giftige/destruktive tankemønstre, manglende evne til livsmestring, lidelsesavhengighet osv. 

Jeg har sett flere av dem ha muligheter til å komme seg i kontakt med andre, men som blir avslått av frykt, nervøsitet, angst, flauhet og lignende. Jeg har inntrykk av at de som har mest behov for hjelp mot ensomhet, svært ofte ikke er i stand til å se mulighetene, eller ta imot mulighetene, før de har klart å begynne å hjelpe seg selv innenifra. Mange behøver profesjonell samtalehjelp eller andre terapiformer for å gjøre den jobben. 

Anonymkode: 539f4...165

Jeg formulerte meg litt dårlig i uthevet del - jeg mente at disse som sliter med ensomhet ofte avslår mulighetene rundt dem, eller ikke ser mulighetene. 

Anonymkode: 539f4...165

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fordi at mange som føler seg ensomme sitter fast i negative tankemønstre, som kan være preget av negative erfaringer, lav selvfølelse eller traumer. 

Skal man komme seg ut av ensomhet, er man nødt til å finne roten til problemet. Man er nødt til å legge inn både innsats og vilje som kreves for endring. Det innebærer å endre tankemønster, og hvordan man tolker og opplever verden. I terapi så lærer man seg hvordan man kan slutte og tenke og føle på negative måter, og heller erstatte dem med positive tanker.

Dette er IKKE et problem som samfunnet kan løse. Man kan ikke fysisk gå inn i hjernen til enkeltindivider og omprogrammere hjernen deres. 

Anonymkode: b01cb...307

VI er samfunnet og vi alle kan gjøre det lettere for noen. Og jeg skal gjøre det,jeg vet bare ikke hvor jeg skal starte. DET er det tråden er for. 

Anonymkode: 2b336...5a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor finns det ensomhet hvis det er så enkelt som å "bare å slutte å føle slike ting"? Lettvint uttalelse å komme med! 

Anonymkode: 2b336...5a6

Like lettvint som det er sant. Å sitte og føle ting begrenser en bare. En må rive plasteret av.

Anonymkode: c9ac3...a80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Like lettvint som det er sant. Å sitte og føle ting begrenser en bare. En må rive plasteret av.

Anonymkode: c9ac3...a80

Men det er ikke noe jeg kan gjøre for andre så det er ikke svar på ts. 

Anonymkode: 2b336...5a6

[AnonymBruker]

Var kjempe ensom, satt for sikkert en og en halv månde siden å gråt i kontorstolen etter å ha vært isolert i et år. Trodde ikke det var noe håp for å få noen kontakt med omverdenen pg var så utmattet av å være alene. Trodde ikke lenger jeg var kapambel til å være som andre.

Nå har jeg en liten jobb, er fortsatt mye alene og er jo ikke der jeg ønsker å være. Men gurimalla for en lettelse som er løftet av brystet mitt bare av å få være rundt andre å pusle med ting. Små samtaler her og der, kjenne at okei, jeg er visst ganske normal allikevel og er ikke lenger sliten på den måten.

Finn noe, det vil ikke løse alt, men det vil kanskje få deg ut av den hardeste kneika. 

Anonymkode: 19917...587

[AnonymBruker]

Krinoline skrev (11 timer siden):

100% enig. Forskning sier det samme, at ensomhet ikke reduseres ved tiltak og bestemmelser. Til tross for dette skal politikere stadig høste stemmer på forebygging og tiltak. Ensomhetspartiet er et tulleparti som aldri har lest seriøs forskning på temaet. 
 

Ensomhet er vondt, men nøkkelen ligger hos den enkelte selv. Å vende seg utover, å smile til folk, vise interesse for andre, være engasjert, finne noe å bry seg om, og å delta. I forskning på ensomhet tyder det på at mange ensomme faktisk har mange å være sammen med, men de får ikke noe ut av det, og synes ikke kvaliteten på samværet er bra nok. Vi alle kan sikkert forstå de som føler det slik, men da må man må jo ta grep selv, det er ikke de andre det er noe galt med som ikke er sammen med oss på tilfredsstillende vis. Så har man ensomhet som kommer av total alenehet, som blir noe annet, der må man jo også ta grep selv for å begynne å treffe folk på diverse arenaer, hvis man ikke er fysisk forhindret f.eks av alderdom og sykdom. 

Ensomhet er en arena der der offentlige ikke kan igangsette riktigte tiltak for hver enkelt av oss, og et godt eksempel på et område der Staten ikke kan eller bør gripe inn. Ensomhet er et privat og indre prosjekt. Dessuten, hvis ensomhetsfølelsen forventes å bli borte ved hjelp av Staten, hva da ved neste sving i livet når ensomheten banker på, og, hvor skal grensene gå for hvilke tilstander og følelser vil forventer at Staten skal hjelpe oss med?

Farlig å tenke sånn at staten ikke bør gripe inn! Helt klart at folk trenger hjelp til å bryte ut av ensomhet! Ensomhet er et folkehelseproblem som bør tas på alvor og rettes søkelys på! Om det er forskjellige grunner til at folk er ensom og at det er individuelle behov, er helt klart, men desto viktigere å rette søkelys på, prøve og feile og skape engasjement som kan føre til gode tiltak over tid!

Anonymkode: aef16...f56

[AnonymBruker]

En må jobbe med sine holdninger i forhold til ensomhet. Enten må man vere søkende og aktiv mot andre mennesker/være med foreninger/aktiviteter o.l eller så må man lære å omfavne sin tilværelse, da at man kan være alene, men at man ikke trenger å føle seg ensom. Ensomhet er en følelse og derfor må man jobbe med seg selv for å ikke ha denne følelsen. 

Anonymkode: 06e49...3bb

[AnonymBruker]

- inviter ukjente til sommerfest, halloween, julefeiring via lokale facebooksider

- delta i frivillig arbeid

- meld deg på kurs i noe du er interessert i

- sett deg på en bar alene og smil til fremmede 

- spør om noen du ser sliter ønsker hjelp med bæring etc

- meld deg inn i en lokal hjelpegruppe

- søk deg jobb om du ikke har det fra før, evt. prøv å bli bedre kjent med kolleger. Delta på sosiale treff på jobb. 

Anonymkode: e578d...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

- inviter ukjente til sommerfest, halloween, julefeiring via lokale facebooksider

- delta i frivillig arbeid

- meld deg på kurs i noe du er interessert i

- sett deg på en bar alene og smil til fremmede 

- spør om noen du ser sliter ønsker hjelp med bæring etc

- meld deg inn i en lokal hjelpegruppe

- søk deg jobb om du ikke har det fra før, evt. prøv å bli bedre kjent med kolleger. Delta på sosiale treff på jobb. 

Anonymkode: e578d...365

- kan også kombineres, eksempelvis inviter deltagere fra kurset du deltok på til sommerfest

- du kan også søke brev-venn. Det er jo litt koselig å se om du får kjemi med noen på den måten før dere evt. treffes. Bruk et hobbyblad eller Allers/Hjemmet/ Norsk ukeblad.

Anonymkode: e578d...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har tenåringer. En som er innenfor og en som er utenfor.

For meg virker det som det er et knallhardt miljø blant de unge. For den som er helt innenfor er det helt uaktuelt å inkludere noen som er utenfor, og den som er utenfor har ikke mulighet til å komme innenfor og opplever jevnt og trutt å bli avvist.

Tror det er en ting i tiden. Han er eldre enn meg, og vi komme fra helt ulike steder, vi har veldig ulik bakgrunn. Ingen av oss husket at det var sånn som vi ser med ungdommene.
Det var jo folk som var mer eller mindre populære. Det var derimot ikke sånn at det var noen vi ikke tålte skulle være med i gjengen, fordi noen hadde bestemt at de ikke var kule nok. Det var jo noen som var mer på siden av gjengen, men ingen som var helt utenfor. Toleransen for andre virket å være større. Eller nå er den mindre.

De er i utgangspunktet like «vellykkede», utseendemessig, skoleflinkhet, den som er utenfor er nok hakket mer sporty. 
De kommer fra samme hjem, de har det bra materielt sett, det er ingenting sånt tradisjonelt som tilsier at de skulle ha ulik sosial status. Ingen colabunner, kviser, overvekt, mangel på merkeklær, lærevansker, svettelukt eller andre tradisjonelle ting som setter noen utenfor.
Det kom helt ut av det blå for den ene. 

Så tilbake til, det er ikke samme base. Samme forutsetninger for å ta med seg trygghet inn i voksenlivet. Håper jo livet som voksen kan bli mindre ensomt for den som er utenfor, men tror ikke det vil bli så lett. 
Tenker at et knallhardt barne og ungdomsmiljø, at endring i ungdomskultur kan være årsak til ensomhetsepedemien vi hører om. 

Anonymkode: 69b38...038

Kanskje den som er "utenfor" blir mer robust på sikt? Svettelukt kan være så enkelt at det kommer av dusjen, lærevansker er ikke noe en ser ned på om dagen, det er som å trenge hjelp til hva som helst annet. Kviser er noe som er forbigående. Merkeklær er bare poppis i deler av byen, landet. I mange miljøer er merkeklær veldig fjernt nå. Kanskje den ene bare har godtatt premissene for miljøet i større grad enn den andre. I mange miljøer er det virkelig pop å være annerledes, spesiell, ydmyk, kunstnerisk når de kommer til videregående. Det er en litt tøff generasjon, fordi de får influensaen tredd ned over huet på alle kanter, de burde heller få mulighet til å finne seg selv, uten at det betyr noe om de er innafor eller utenfor.

Anonymkode: 45305...8c6

[test1e]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 23.07):

Noe som bekymrer meg er at ensomhet ofte fører til selvmord. Dette har jeg ikke lyst å sitte å se på, jeg vil gjøre noe . Men vet ikke hvor jeg skal begynne. Derfor trenger jeg litt seriøse ideer fra dere

Altså, alle er sin egen lykkes smed. Man må rett og slett bryte sitt eget mønster. Om du dilter etter venner der alle har funnet partner, eller sitter hjemme med dataspill, så legger du opp til ensomhet selv. Man må tørre å endre seg. Få en ny hobby, gå på kurs, lære seg noe helt nytt, gå på date. Man må ut på arenaer der man treffer folk og da må man ut av komfortsonen 

Syting fører ikke noe godt med seg, handling kan gjøre det..... 

[AnonymBruker]

test1e skrev (1 minutt siden):

Altså, alle er sin egen lykkes smed. Man må rett og slett bryte sitt eget mønster. Om du dilter etter venner der alle har funnet partner, eller sitter hjemme med dataspill, så legger du opp til ensomhet selv. Man må tørre å endre seg. Få en ny hobby, gå på kurs, lære seg noe helt nytt, gå på date. Man må ut på arenaer der man treffer folk og da må man ut av komfortsonen 

Syting fører ikke noe godt med seg, handling kan gjøre det..... 

Men igjen: dette hjelper ikke med å hjelpe andre..

Anonymkode: 2b336...5a6

[AnonymBruker]

Det jeg ofte har tenkt på, er at når en ikke har så mange venner, enten koblet mot deg, eller noen du har hatt i tusen år, så har en på måte alt å vinne. En kan velge vennene sine fremover med omhu, mennesker som ikke er så fastlåste til et miljø, er ofte gode venner. Det trenger jo ikke å være så mange heller. Har en bare fulgt strømmen i tusen år, så har en kanskje ikke tenkt over hvorfor en er venner. En venn skal jo være noe en gleder seg til å se, noen en ikke bare viser fremsiden til, noen en betror seg til uten å tenke at en er innenfor det som passer i miljøet.

Anonymkode: 45305...8c6

[test1e]

Og til foreldre, som jeg mener har mye av skylda for at noen blir litt 'rare' og sære. Få avkommet ut av rommet. Om idrett ikke er tingen, er kanskje speidern eller skolemusikken det 

Trene den sosiale biten er viktig fra barnsben av

Endret 20. mai av test1e

[AnonymBruker]

Jeg tenker ikke at alle er ens egen lykkes smed, hindringer laget av andre må det settes en stopper for. Deretter er en sin egen lykkes smed. En må gjøre noe en er redd for, men det trenger ikke være tusen hobbyer i harnisk, bare sakte, men sikkert åpne opp uten å miste seg selv. 

Anonymkode: 45305...8c6

[AnonymBruker]

Man får mer tid til å utvikle egne prosjekter (hvis man har noen)

Jeg har flere prosjekter jeg aldri hadde hatt tid til hvis jeg skulle brukt tiden på folk hele tiden.

Anonymkode: 56050...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 23.07):

Har du noen ide til hvor man skal begynne? 

Ja, det er jo plenty av ensomme så det er bare å bli kjent med hverandre.

Inntrykket mitt derimot er at det vil man helst ikke, man vil kun gå sammen med de som har mange venner, og ikke med andre ensomme.

Så man kan begynne med å senke kravene, ikke være så storforlangende til hvem man skal være venn med. Og man kan ta ansvar selv, fremfor å vente på at noen andre skal komme og ordne opp.

Anonymkode: 524b9...497