Er samboer lat?

[sjokoladeelskeren]

Heihei:) 

Samboer og jeg har bodd sammen i et år nå. Vi har det fint, men jeg føler han er så «enkel» på en måte. Han liker det behagelige liv og liker å gjør ting enkelt for seg selv. Tok litt tid før jeg klarte å sette ord på det, men når føler jeg det irriterer meg mer og mer. Alt skal liksom vær minst mulig arbeid, og han gjør aldri mer enn hva han absolutt må. Reagerer på dette mest med tanke på hans barn (6 år) som han har 50%. Skal prøve å forklare så godt jeg klarer:

Når barnet kjeder seg, ber han henne se tv eller spille Switch mens han gjør sine ting, til middag blir det som oftes noe veldig enkelt som frossen pizza eller en toro-pose, skal han kjøpe bursdagsgave til henne drar han gjerne innom én lekebutikk og ser i 2 minutter før han bare kjøper noe, når han skulle lage barneselskap kokte han noen pølser og lagde en Toro sjokoladekake, da han skulle på en 8 timers biltur med barnet får hun iPad hele turen for å slippe mas, i påsken bare ga han henne et påske-egg og de gjorde ikke noe spesielt hele påsken, i sommer skulle vi på Hunderfossen og datteren hadde lyst til å sove i telt så jeg foreslo en campingplass like ved, men det orket han ikke så det ble hotell i stedet osv. Har hundre eksempler, han orker liksom aldri å gjør mer enn absolutt minimum.

Er «alle» mannfolk slik eller er samboer ekstra lat? Jeg er glad i å kunne gjør mye ut av for eksempel jul, påske, bursdager osv, liker å invitere folk på middag, gjerne reise bort og finne på noe en langhelg uansett hva det måtte vær, liker å sette i gang små «prosjekter» osv. Føler jeg kommer til å vær den eneste som vil ta initiativ til noe som helst i dette forholdet om jeg vil gjør noe mer enn minimum om dere skjønner. Spesielt også med tanke på om vi skal få barn i lag etter hvert. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Har du barn selv? Jeg synes det høres ut som en far som prøver så godt han kan.. ingen er perfekt. 

Anonymkode: 97832...309

[AnonymBruker]

Virker nå som gan prøver så godt han kan. 

Anonymkode: 744bc...2ce

[AnonymBruker]

Synes det høres ut som en ganske så typisk vanlig far og mann, de har ofte ikke de samme interessene som oss kvinner. Uten at han er lat.

Anonymkode: 74829...e0c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du mener, vi har det litt sånn i forholdet: mannen er veldig fornøyd med det som er mest basic og rutinepreget, mens jeg liker å gjøre litt mer ut av ting/finne på ting som er gøy.

For oss har det fungert likevel. Jeg har lært at ikke alt må være så forseggjort for å være en fin opplevelse likevel, og han har erfart at det innimellom kan være fint å leve litt spontant/gjøre litt mer ut av ting. Dvs han gjør ikke så mye ut av ting uansett, men han setter pris på at jeg gjør det innimellom 😅

Baksiden er at jeg ofte kan føle meg litt alene om ting, f.eks å få til en tradisjonsrik jul eller en gøy sommerferie - det er både ensomt og irriterende. 

Heldigvis er mannen min på ingen måte lat, så han gjør sin del av husarbeidet og alt annet med hjem og barn, han bare ser ikke poenget med det han kaller upraktisk dall 🙈

Anonymkode: ae8e3...5c5

[AnonymBruker]

Nei, alle menn er ikke slik. Samboeren min f.eks. er en av de som faktisk bryr seg. Han bruker tid og energi på å planlegge turer og aktiviteter for oss, lage god mat, finne hobbier vi kan gjøre sammen, feire høytider osv. Han deltar også aktivt i husarbeidet, uten å bli bedt om det.

Men jada det er veldig mange menn som er egoistiske, de tenker mest på hvordan de kan gjøre ting enklest mulig for seg selv. Og det er veldig mange damer som aksepterer det.

Jeg hadde aldri fått barn (eller bodd sammen med) en mann som setter seg selv først.

Anonymkode: 58868...212

[AnonymBruker]

Etter å ha observert mange single fedre, tror jeg at dette er ganske vanlig. De har så vidt ork til å lage ordentlig middag, og er veldig slitne. Min kjæreste lager også enkleste middag som regel til barnet, barnet får se ganske mye på tv, og mye likt ved det du beskriver. Men jeg syns fortsatt han er en god pappa, han er emosjonelt tilstede for barnet og gir helt riktig støtte om det er lei seg, han er ikke "slakk" på oppdragelsen, han leker mye mer med barnet enn jeg gjør med mitt, og gjør sitt beste. Han ordna litt til jul med julepynt, og hadde en påskeegg-hunt hjemme. Han virker i blant mer sliten av 50% enn jeg er av 100%, men menn er vel ikke ment å være alene-omsorgsgivere (ingen er vel det, men jeg tipper menn sliter mer enn damer!)

Jeg er mye mer glad i å ordne i stand til høytider osv. Jeg er veldig god til å få barnet med på daglige oppgaver, vi drar på masse utflukter osv. Men jeg hater å leke, så det gjør jeg nesten aldri. Det er vannvittig krevende å skulle gjøre både mamma- og pappa-jobben samtidig. Så jeg har akseptert at jeg er en ganske "passive mom" når det kommer til lek. 

Anonymkode: 0ab51...37c

[petterm]

Mulig han har vokst opp i en familie som bestandig har gjort ting litt enkelt? Kanskje han aldri har vært på telttur eller gjort andre spennende aktiviteter?

[AnonymBruker]

Han må revurdere er bruk av iPad/skjerm som barnepasser. Det skader barn. Punktum.

Anonymkode: 20b09...8e8

[Brunello]

Toro brownie og pølser er i alle fall standard i veldig mange bursdager. Også når kvinner arrangerer.

[AnonymBruker]

Hæ, for noen rare svar de første her? Eller så er det bare jeg som er godt vant. Jeg synes han høres både lat og uinteressert ut, og synes nesten synd på jenta. Høres overhode ikke normalt ut i min verden. Her er far like engasjert i barna som jeg, og noen ganger mer. Han leker, tar de med på ting, koser, legger, leser, snakker med de, hjelper med ting, følger opp lekser og aktiviteter, alt mulig. I tillegg til å gjøre alt mulig i huset, jobbe, henge med meg, osv. Poenget er - jeg synes det normale er å være engasjert i eget barn og ofte tenke hva som er best for de, og noen ganger gjøre noe ekstra. Han her høres ikke ut som han liker å tilbringe tid med barnet sitt. Eksemplene er ikke ille ett og ett, men totalen høres ikke helt topp ut. Det er jo en grunn til at du reagerer selv. Jeg ville ikke valgt å få barn med en slik mann, men det kan ingen andre enn du bestemme. 

Anonymkode: 41490...155

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har du barn selv? Jeg synes det høres ut som en far som prøver så godt han kan.. ingen er perfekt. 

Anonymkode: 97832...309

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Virker nå som gan prøver så godt han kan. 

Anonymkode: 744bc...2ce

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Synes det høres ut som en ganske så typisk vanlig far og mann, de har ofte ikke de samme interessene som oss kvinner. Uten at han er lat.

Anonymkode: 74829...e0c

Virker som han gjør det som er lettest for han, ikke hva som skaper minner for ungen. Han bryr seg mest om seg selv og hvordan han kan komme unna med å gjøre et absolutt minimum. Det er jo faktisk en elendig far og mann. Han tenker jo ikke på barnet i det hele tatt. 

Om det er det beste han kan, så er det faktisk ikke godt nok. Om han ikke har interesse av å skape en god barndom for ungen, så bør han ikke ha ungen så mye som 50%. 

Anonymkode: f0e0d...ee7

[AnonymBruker]

Jeg er litt sånn...lat 😅 Og jeg er kvinne.

Jeg er ikke noe Stepford wife som baker fra bunn etc. Synes Toro sjokolade kake er supert jeg 🐣

Og telt? Nope. Ikke noe friluftsmenneske (heldigvis foretrekker mannen også hotell🤭)

Ipad, gaming. Vi er ganske avslappet til det. Men tid og sted har litt å si. Vi er flinke til å jage dem ut. Og vi gjør masse greier med dem i helger/ferier.

Men sånn på kvelder når vi alle er slitne og ungene ikke har noe fritidsaktiviteter og trenger et avbrekk så kan de fint få skjermtid.

 

Anonymkode: ed06b...77e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Etter å ha observert mange single fedre, tror jeg at dette er ganske vanlig. De har så vidt ork til å lage ordentlig middag, og er veldig slitne. Min kjæreste lager også enkleste middag som regel til barnet, barnet får se ganske mye på tv, og mye likt ved det du beskriver. Men jeg syns fortsatt han er en god pappa, han er emosjonelt tilstede for barnet og gir helt riktig støtte om det er lei seg, han er ikke "slakk" på oppdragelsen, han leker mye mer med barnet enn jeg gjør med mitt, og gjør sitt beste. Han ordna litt til jul med julepynt, og hadde en påskeegg-hunt hjemme. Han virker i blant mer sliten av 50% enn jeg er av 100%, men menn er vel ikke ment å være alene-omsorgsgivere (ingen er vel det, men jeg tipper menn sliter mer enn damer!)

Jeg er mye mer glad i å ordne i stand til høytider osv. Jeg er veldig god til å få barnet med på daglige oppgaver, vi drar på masse utflukter osv. Men jeg hater å leke, så det gjør jeg nesten aldri. Det er vannvittig krevende å skulle gjøre både mamma- og pappa-jobben samtidig. Så jeg har akseptert at jeg er en ganske "passive mom" når det kommer til lek. 

Anonymkode: 0ab51...37c

Tja kanskje de er single av en grunn 

Anonymkode: 4358e...296

[AnonymBruker]

Da vet du hvordan han som samværsfar til dine barn. Og du vet også grunnen til at det ble slutt mellom han og eksen.

Han er som han er

Anonymkode: cf3df...922

[BobbySocks]

Han høres utrolig tafatt ut og ikke noe jeg hadde orket. 

[AnonymBruker]

Gjør han noe ekstra for deg, seg selv og andre da? Familieselskap, venner, din bursdag, ferier? Husarbeid, handling, langtidsplanlegging igjen kopp kaffe til deg? Jeg syns han høres veldig lat ut. Men dere er allerede samboere, så  planer og aktiviteter i påsken, jul, bursdagsfeiring må da du være involvert i også? Middagslaging er da ikke kun til barnet? 

Anonymkode: d5597...42d

[AnonymBruker]

Kunne vært en beskrivelse av min eksmann... Han har igrunn nok med seg selv. Han kan finne på noen ekstra aktiviteter av ogtil men da er det ting han også syns er morsomt, ikke fordi barna etterspør det. 

Jeg ble veldig ensom og følte meg alene om alt. I tillegg ble jeg psykiske motarbeidet på en del initiativ- type : jeg: skal jeg lage egg og bacon til frokost (implisitt skal vi ha en hyggelig frokost sammen) han: det hørtes slitsomt ut, kan vi ikke bare ta ei skive (implisitt Han vil stå på kjøkkenet og spise den skiva ved benken, ikke dekke på bordet). 

I dåpen til barnet klaget han på at jeg ville bake for mye (jeg kommer fra en kakeglad familie i motsetning til hans som er fornøyd med is eller kjøpekake). 

Det var ikke derfor vi ble skilt, men det ble noe som var vanskelig for meg å forholde meg til og var med på å kvele mine romantiske følelser for han. 

Anonymkode: d52a4...9cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har du barn selv? Jeg synes det høres ut som en far som prøver så godt han kan.. ingen er perfekt. 

Anonymkode: 97832...309

Som en som har barn er jeg fullstendig uenig. Dette er ikke å prøve så godt man kan! Han her gjør det som er enklest for seg selv. 

Jeg tror faktisk jeg hadde revurdert forholdet, det er UTROLIG tungt å skulle dra hele lasset i hverdagen helt alene om man vil leve hverdagen litt over det absolutte minimum av innsats. Og turn-off med en som ikke legger mer innsats i barnet sitt. 

Anonymkode: d1795...137

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det ikke er noe galt i å være sånn. Problemet oppstår når dere to har helt ulike forventninger til hvordan livet skal leves. Skjønner ikke hvordan du noen gang vil føle deg tilfreds over hans innsats, og han vil nok oppleve at det blir mye styr og mas om han prøver å innfri dine forventninger. 

Ikke alle er en god match når hverdagen kommer. 

Anonymkode: 178f1...f3f