Krevende mor -hjelp mannen min å se at det ikke er han som er kjip

[AnonymBruker]

Hei dere, jeg får så veldig vondt av mannen min. Det hjelper liksom ikke helt hva jeg sier til han og tenkte kanskje det kunne være en ide om han fikk se hva andre tenkte om saken. 
Hans familie bor en ca fem timer lang biltur unna i bil. Før bodde de mye nærmere, de valgte selv å flytte. 
Vi besøker de 1 gang i halvåret. Har 3 barn, fulle jobber og mange fritidsaktiviteter på barna å følge opp. Samt ett barn som trenger ekstra oppfølging. 
Moren til mannen min klager stadig vekk over at han ikke ringer ofte nok. Hvis han ringer er det stort sett klaging over at det er for lenge siden sidesettet for å bli glad. 
De ringer så å si aldri selv. De ringer heller aldri til meg eller til barna. Men de klager over dårlig relasjon til barnebarna. Hvis de en sjelden gang er i området vi bor, ber de kun om å få treffe mannen min. Det er ikke så farlig med barnebarna da. Vi og jeg har sagt at det bare er å ringe meg for å prate litt om barna etc. men det gjør de aldri. Jeg har forsøkt å ringe moren flere ganger men hun ringer aldri tilbake.  Gir ikke bursdagsgaver til noen, ikke mannen min heller. Men klage, det gjør de. 
Jeg har sagt til mannen min at jeg fortsetter å bli med å besøke de, hjelpe de, også ringe dem, sende bilder osv.  Dette for mannen min sin skyld  

Men jeg synes det er så fælt at de klager og klager uten å ta noe ansvar for relasjonen selv. Og at mannen min lar seg påvirke av dette…… Hjelp meg til å få han til å forstå at ansvaret må gå begge veier….

Anonymkode: 7146a...72e

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg faktisk ikke gidda. Hvis de ikke er intr i barnebarns en gang hvorfor ikke bare la de være. Kanske din mann får det bedre da 

Anonymkode: d4c22...882

[AnonymBruker]

Mannen din kan ringe fast, for eksempel én gang i uka. Ved alle klager kan han bare henvise til det. Og han bør sende bilder osv, ikke du. Din innsats bør være ekstrabonus, som ikke forventes (og tydeligvis ikke settes pris på). 

Anonymkode: cf141...9ff

[AnonymBruker]

Disse foreldrene svikter sin sønn (din mann), sine barnebarn og deg, ts.

Kanskje mannen kan skrive et brev til dem. Vise til at det er de som valgte å flytte så langt bort og velger å ikke komme på besøk, at de heller ikke tar kontakt, at de ikke vil møte hverken barnebarna eller ts. Og kanskje han bør stille dem spørsmål ved hva de selv gjør for å bli kjent med egne barn, at de sårer ham ved å vise så lite interesse for det kjæreste han han, nemlig sin kone og barn.

Ideen som en kommer med om å ringe foreldrene fast én gang i uka, den er ikke dum. Problemet med slike folk er at de nesten uansett hva man gjør vil finne noe annet å kritisere, så jeg frykter at det ikke vil endre så mye.

Det kan være lurt om dere to går i parterapi sammen, ts. Ikke fordi dere har problemer i forholdet, men for å kunne diskutere nettopp hans foreldre, at de tar så tydelig avstand og er så negative, hvordan det påvirker både han som sønn og dere som familie, og høre hva dere ev. kan gjøre for å vise hans foreldre både at dere/han ikke finner dere i så mye negativitet fra dem, og at hvis de ønsker kontakt så må også de bidra positivt for å skape et godt forhold mellom dere - og at dette innebærer et minste minimum av folkeskikk fra hans foreldres side, at de er høflige, at de forsøker å bli kjent med dere alle.

Det kan ev. være nyttig for din mann å diskutere forholdet til foreldrene med en terapeut alene også. Slik jeg forstår deg, ts, så føler han at han er den som feiler. Det er ikke han! Det er hans mor og far som feiler. Og det er tøft å stå i, selv som voksen. Så å snakke med en terapeut om dette kan kanskje være lurt av ham, for jeg vil tro at disse foreldrene også var overkjørende mot ham i årevis før han traff deg og dere fikk barn. Slik hans mor holder på, det er ikke noe som skjer brått.

Det kan også være lurt av ham å øve på å sette grenser for sin mor. Den kan han gjøre med en del innøvde fraser.

F.eks. hvis mor klager når han ringer fordi han ikke ringer ofte nok - "jeg ringer da langt oftere enn deg, mor, så kanskje du selv kan begynne å ringe oftere?". Eller hvis hun klager over dårlig kontakt med barnebarna - "jeg skjønner du føler det er vondt, mor, men av deg og barna er det du som er den voksne, du vil ikke få et godt forhold til barnebarna hvis du ikke begynner å vise at du bryr deg, at du er oppriktig interessert i hver av barna for de flotte personene de alle tre faktisk er! Hva har du tenkt å gjøre for å bli bedre kjent med barna? Hvorfor kommer du/dere aldri hit på besøk? Vi kommer til dere hvert halvår, hvor ofte har du/dere kommet hit etter dere flyttet herfra?"

Han kan med fordel også si at han synes det er svært uhøflig av moren å aldri snakke med deg, aldri ha noe ønske om å møte deg eller barnebarna om de er i området, og at han er skuffet over dem som foreldre siden de ikke en gang kan behandle han og hans familie med respekt og omtanke.

Din mann må nok akseptere at det er liten sjanse for at moren/foreldrene vil endre seg. Men situasjonen kan likevel bli mye bedre hvis han (dere) greier å sette tydelige grenser. F.eks. hvis moren ikke slutter å være negativ når han snakker med henne, så er det faktisk helt greit å si at han gjerne snakker mer med henne, men at så lenge hun ikke kan oppføre seg med høflighet, respekt og omtanke, så vil han ikke snakke med henne.

❤️ 

Anonymkode: 2b47c...15a

[AnonymBruker]

Det er ikke vanskelig å ringe en eldre ensom person et par ganger i uka. Han kan sende sms med bilder av barnebarn hver gang de er ute på noe. Og han kan hjelpe med å installere WhatsApp eller messenger og lage en gruppechat e.l. Det tar bare litt omtanke. 

 

Anonymkode: 6b479...5af

[AnonymBruker]

Ts her… 

dette er ikke en eldre enslig person. Dette er to mennesker som lever sammen, har hverandre, leilighet i byen, hytte og som klarer seg utmerket i livet. 
 Og ja, vi gjør disse tingene. Face-timer, sender bilder og ringer. Det jeg synes er trist for mannen min sin del er at det aldri blir bra nok. De klager uansett. Og de viser ikke noe initiativ selv. Min mening er at hvis de fortsatt ikke er fornøyd må de begynne å ta litt initiativ selv. F.eks. klare å ringe meg av og til og barnebarna. De sender aldri en melding engang til meg eller barnebarna…. 
Som mamma selv synes jeg det er direkte dårlig oppførsel overfor eget barn…

Anonymkode: 7146a...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke vanskelig å ringe en eldre ensom person et par ganger i uka. Han kan sende sms med bilder av barnebarn hver gang de er ute på noe. Og han kan hjelpe med å installere WhatsApp eller messenger og lage en gruppechat e.l. Det tar bare litt omtanke. 

 

Anonymkode: 6b479...5af

Men blir de fornøyd med det? Sånn jeg leser av ts sitt innlegg så er disse to foreldrene slike som vil være misfornøyd og klage uansett?

Anonymkode: c60ca...f67

[AnonymBruker]

De må selv ta ansvar for hvordan det er da. Hadde bare sagt at dere bidrar ikke selv til å opprettholde noen relasjon så da kan dere ikke klage heller.

Anonymkode: f909a...4dd