“Menn trenger også bekreftelse – jeg velger å gi det”

[AnonymBruker]

Jeg tror på kraften i ord, blikk, berøring og nærvær. Jeg tror på at vi som kvinner kan være med å løfte, støtte og styrke menn – ikke ved å være svake eller underdanige, men ved å stå trygt i oss selv og samtidig velge å se dere for det dere er og det dere kan bli.

For jeg har sett det – hvordan en mann vokser når han blir sett. Når han merker at noen har tro på ham, ikke fordi han må prestere noe, men fordi han i seg selv er verdt noe. Jeg har sett skuldre senke seg, øyne bli tryggere, og smil som kommer litt lettere, når han får kjenne på at han er nok. Akkurat som han er.

Jeg vil være den som heier, som lytter uten å dømme, som minner deg på hva du bærer på av styrke og verdi – når du kanskje har glemt det selv. Jeg vil kunne si: “Jeg ser hva du kjemper med, og jeg står her med deg. Du trenger ikke skjule deg. Du er sterk, også i det sårbare.”

Det handler ikke om å gjøre mannen avhengig av meg – men å være en trygg havn, et sted han får senke garden, uten å miste verdighet. En kvinne kan være en brikke i oppbyggingen av en manns selvtillit – ikke som en løsning på alt, men som en påminnelse om hvem han er skapt til å være.

Og i det samspillet, i den vekselvirkningen, skjer det noe vakkert: vi vokser begge. Han blir mer seg selv, og jeg får være vitne til den veksten. Det er et privilegium. Det er kjærlighet i praksis.

Anonymkode: b5d30...009

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg tror på kraften i ord, blikk, berøring og nærvær. Jeg tror på at vi som kvinner kan være med å løfte, støtte og styrke menn – ikke ved å være svake eller underdanige, men ved å stå trygt i oss selv og samtidig velge å se dere for det dere er og det dere kan bli.

For jeg har sett det – hvordan en mann vokser når han blir sett. Når han merker at noen har tro på ham, ikke fordi han må prestere noe, men fordi han i seg selv er verdt noe. Jeg har sett skuldre senke seg, øyne bli tryggere, og smil som kommer litt lettere, når han får kjenne på at han er nok. Akkurat som han er.

Jeg vil være den som heier, som lytter uten å dømme, som minner deg på hva du bærer på av styrke og verdi – når du kanskje har glemt det selv. Jeg vil kunne si: “Jeg ser hva du kjemper med, og jeg står her med deg. Du trenger ikke skjule deg. Du er sterk, også i det sårbare.”

Det handler ikke om å gjøre mannen avhengig av meg – men å være en trygg havn, et sted han får senke garden, uten å miste verdighet. En kvinne kan være en brikke i oppbyggingen av en manns selvtillit – ikke som en løsning på alt, men som en påminnelse om hvem han er skapt til å være.

Og i det samspillet, i den vekselvirkningen, skjer det noe vakkert: vi vokser begge. Han blir mer seg selv, og jeg får være vitne til den veksten. Det er et privilegium. Det er kjærlighet i praksis.

Anonymkode: b5d30...009

Helt enig.

Har sett hvordan min skadeskutte fine mann blomstre etter vi ble sammen. Endelig noen som ser hva han egentlig mener og er, og som støtter han. Han har sagt det selv, på sin måte også, at han føler seg mye tryggere nå. Det er godt å kunne utgjøre en forskjell. Han gjør det samme for meg.

Anonymkode: 9a972...42f

[visp]

Jada, har gitt masse bekreftelse. Hva får man tilbake? Noe som ligner det som graves ned etter at utedoen er tømt  

[AnonymBruker]

Jeg trodde at denne gjensidigheten var en selvfølge i et parforhold som begge investerer i ?

Ellers blir vel det en skjevhet som ikke er bærekraftig. 

Anonymkode: e15f3...6d1

[AnonymBruker]

Enig, men så må mannen mestre å gi tilsvarende tilbake også. Jeg har virkelig opplevd hvor mye det du skriver om betyr for menn ja, men jeg har også opplevd at det da ble forventet at jeg bare skulle øse på med slikt, nærmest for å kompensere for absolutt alt mannen har opplevd av å ikke få omtanke eller å kunne dele sine tanker og følelser (fordi menn ikke gjør slikt i stor grad i sine vennskap, og oftere ikke vil/klarer dette ovenfor familie i særlig grad), og DET liksom ble min rolle i mannens liv. Ensidig. 

I et godt forhold bør begge gi omtanke, oppmuntring og heie på hverandre. Det er absolutt selvfølgelig for meg å gi dette, men menn med en voldsom sult på slikt, men ikke kloke nok til å skjønne at selv mest lyttevillige og oppmuntrende kvinner går tomme på et enormt behov for slikt, spesielt når det er kun en vei, førte akkurat til at jeg gikk tom ovenfor noen menn. 

Så er det mulig at de konkluderte med at det å dele sine tanker, svakheter, bekymringer og behov for omtanke, støtte og trøst ovenfor en kvinne slår tilbake, ved at kvinnen da mister interesse og respekt. Det var imidlertid aldri problemet, men at dette tydeligvis var så godt at de ville ha mer, og mer og mer og mer, med en slags sult som var sterkere enn å innse at kvinnen også trenger tilsvarende tilbake (og at å fortelle nøyaktig samme historie for tiende gang naturligvis ikke gir nøyaktig samme sterke medfølende respons som første gang man fortalte det). 

Mannen jeg deler livet med har også et veldig behov for å dele, og få støtte, oppmuntring og omtanke, men han skjønner også at jeg ikke er en evighetsmaskin på slik service, ensidig, og at dersom han forteller meg samme historie for tiende gang må det være for å utdype noe ved historien, eller en refleksjon ved den som er verdt å snakke om, og ikke for å bare få enda mer av det samme han fikk første gang han fortalte meg den. Det er en grense for hvor mange ganger man oppriktig kan si "Oi, stakkars deg, dette forstår jeg godt at var vondt for deg.", eller "Så utrolig bra gjort av deg!" når betroelsen bare går på repeat. Uten tillegg, utdyping, ny refleksjon eller noen som helst andre årsaker til å gjenta enn å få mer av en respons som var oppriktig første gang, forståelse 3-4 gang, undring 4-7 gang, oppgitt 7- 10 gang og til irritasjon videre. 

Om menn tror vi kvinner er mer tålmodig med evighetshakking for å få sympati oss kvinner mellom er det feil. Man kommer ikke til 10 ganger nøyaktig det samme, uten ny utdypning eller ny refleksjon, ovenfor venninner før man får klar beskjed om å "snap out of it".

At det du skriver om er viktig er jeg likevel veldig enig angående. Det er veldig viktig å støtte, oppmuntre og heie på HVERANDRE. Annet gir ikke et godt forhold. 

Anonymkode: 040fe...0a9

[AnonymBruker]

Mener du være grei mot din egen mann?

Grei mot folk inkludert menn?

Eller hobbypsykolog for alle ensomme karer? Det siste kan fort få dem forelsket og fortvilet.

Å være der for sin egen kjæreste er en selvfølge, og noe kvinner trenger like mye som menn. 

Anonymkode: 7d7e5...416

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Mener du være grei mot din egen mann?

Grei mot folk inkludert menn?

Eller hobbypsykolog for alle ensomme karer? Det siste kan fort få dem forelsket og fortvilet.

Å være der for sin egen kjæreste er en selvfølge, og noe kvinner trenger like mye som menn. 

Anonymkode: 7d7e5...416

Jeg vet ikke hva TS mener, men oppfatter at det hun skriver er basert på egenerfaring og da handler det vel om hennes mann, samtidig som at det er et velment råd til andre kvinner om at ikke alle menn er håpløse. De er mennesker som også vokser og utvikler seg ved å bli sett og satt pris på av en kvinne som bryr seg om dem 

Anonymkode: b5d30...009

[AnonymBruker]

For meg er det en selvfølge, at man skal bygge hverandre opp i et forhold. 

Anonymkode: 04a62...4cb

[AnonymBruker]

Jeg er for at man gjensidig skal støtte hverandre like mye (sånn har mannen min og jeg det), men kvinner har ikke omsorgsansvar for voksne menn. Nei, nei og atter nei.

Anonymkode: 01589...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er for at man gjensidig skal støtte hverandre like mye (sånn har mannen min og jeg det), men kvinner har ikke omsorgsansvar for voksne menn. Nei, nei og atter nei.

Anonymkode: 01589...e69

Nå var det vel ikke omsorgsansvar TS mente?🤔

Det var i hvert fall ikke slik jeg oppfattet henne. Det handler vel mer om å se mannens styrker og svakheter og likevel vise han at man er der for han.

Anonymkode: b5d30...009

[AnonymBruker]

Dette er jo en selvfølgelig, men det er også en selvfølge at det går begge veier. 

Anonymkode: 1536d...88d

[AnonymBruker]

Flott hovedinnlegg. Svarene på KG: «joda, men…»

Anonymkode: e513b...d04

[AnonymBruker]

Er ikke særlig revolusjonerende dette.

Både jeg og forloveden har hatt våre historier som gjorde oss litt usikre på om vi orket å investere hjerte og sjel i hverandre.

Men da vi møttes så ble vi solgt og hadde ikke en sjanse. Vi er begge åpne og ærlige så vi bestemte oss for å stå med hjertet i hånden og gi alt.

Vi ble hverandres anker, klippe og hjem.

Og det viktigste for oss er å støtte hverandre og bygge hverandre opp. Vi er bestevenner, partnere og elskere.

Vi kan være uenige og krangle, men med krangling mener jeg diskusjoner. Vi snakker aldri stygt eller nedsettende til hverandre. Og om vi ikke klarer å bli enige eller kjenner vi bare går i ring så avslutter vi og prater om det når vi er roligere og har fått reflektert litt 

 

Anonymkode: 92437...de0

[AnonymBruker]

Er ikke dette helt normalt mellom to mennesker som elsker hverandre? 

Kvinner er da generelt flinke til å heie på partneren sin. Det er ikke unormalt at kvinner setter sine behov og karriere til side for å heie fram mannen og hans muligheter for suksess.

Anonymkode: c5d0f...acf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Er ikke dette helt normalt mellom to mennesker som elsker hverandre? 

Anonymkode: c5d0f...acf

Her på KG er det nok mange som ikke har så mye kjærlighet for partneren og/eller ikke mottar så mye kjærlighet.

Bevissthet rundt hvordan man spiller hverandre «bra», og en ranke rundt at en og samme person kan være «bra» i en relasjon og «dårlig» i en annen tror jeg er bra.

Forøvrig møter jeg en gang i blant mennesker som framstår som enestående raus og som ser andre mennesker. Det er en utrolig attraktiv egenskap - jeg vil ha sånne mennesker i livet mitt. Jeg er ikke så flink til det selv.

Anonymkode: e513b...d04

[AnonymBruker]

Det er da en selvfølge, at man er der for hverandre, ser hverandre og støtter hverandre.

Uten dette, er man ikke et par spør du meg.

Anonymkode: de7f8...d1a

[AnonymBruker]

Dette ble for klissete for meg.

Anonymkode: 2e629...c74

[AnonymBruker]

Hvordan nøyaktig gir dere mannen bekreftelse? 

Anonymkode: 0cf6c...b6c

[AnonymBruker]

At slike selvfølgeligheter må påpekes er egentlig bare trist, men det er nok desverre en del som trenger å høre det 

Anonymkode: fcd1c...437

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvordan nøyaktig gir dere mannen bekreftelse? 

Anonymkode: 0cf6c...b6c

Litt samme jeg også lurer på. 
Klarer liksom ikke å se på hvilken måte kona skal «gi meg bekreftelse» sånn helt konkret🤷🏼‍♂️

Syntes dette ble veldig luftig og lite konkret.

Anonymkode: c4f2c...1e1