Kjæresten min vil at jeg skal føle lik ansvar for hans barn, som om de var mine egne.

[k4ren]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en kjæreste som er alenefar. 

Jeg deltar som om barna var mine egne, når jeg er hos ham. I hverfall så langt det går. 

Jeg mener det er best jeg tar en rolle mer som en venn, og tar ikke en disiplinær rolle og vil ikke tvinge de. Mener de skal velge selv om de kommer til meg og er der og passer på at de for eksempel ikke skader seg. 

Noen ganger hender det at han vil jeg skal være mer som de var mine egne. Han kan lempe en av de på fanger mitt, eller sier du må jo se til at de ikke gjør sånn og slik og være sjefen. Når jeg prøver det, blir det bare skriking og de nekter. Jeg syns ikke det er min oppgave akkurat nå, vi begynner bare så vidt å bli kjent. 

I tillegg mener han at vi nå har felles økonomi, derfor må jeg bringe det barna trenger. 

Jeg har ikke selv barn, derfor er der ikke enkelt for meg og han skjønner tydeligvis ikke at jeg kan når som helst dra hjem. Hjemme har jeg ro og ingen forpliktelser. Jeg har ikke særlig erfaring med barn, og syns det er vanskelig. 

Vet at i barnehagen for eksempel, så har de sikkert nye lærere hyppig og er sikkert vant til nye fjes, men hjemme vil de jo helst være med far og jeg tenker det er helt greit at jeg bare er en ekstra og må vente på at de blir kjent med meg. Så jeg blir ikke sur av at de plutselig ikke aksepterer meg. De aksepterer meg av og til og der føles bra. 

Er det vanlig å kreve at man opptar straks morsrollen? Når man er med en aleneforeldre, eller er dette litt spesielt? 

Jeg kan heller ikke få barn, så jeg vil aldri kunne være i en situasjon, der jeg fullstendig føler dette er min familie. 

Hva er egentlig vanlig i en slik situasjon? 

 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

Dere bor ikke sammen? 

1. Da har han jo ingen rett til å karre til seg noen felles økonomi?

2. Synes nå det var litt tidlig av han å la barna treffe kjæreste før det er blitt så seriøst som samboere.

Sier ikke det er noe galt med han eller forholdet, men hvorfor har han det så travelt?

[AnonymBruker]

Dette hørtes veldig frekt ut fra hans side. Hvorfor skal du betale for hans barn? Det kan han og moren gjøre. Absolutt ikke ditt ansvar å verken lære de opp eller betale for de. Det er ikke normalt, nei.

Anonymkode: e9201...290

[AnonymBruker]

Jeg blir litt bekymret for barna. Skjønner får gjerne vil ha stabilitet og være familie, men han utsetter jo potensielt barna for brudd. Og ved å få deg inn i en morsrolle svikter han barna sine. Skal de miste "mor" på nytt om du går da? 

Og det er ikke noe som heter felles økonomi når dere har vært sammen så kort og han har barn. Hvis du flytter sammen med ham må du for all del ikke gi han tilgang til din konto, men opprette en felles konto dere overfører til etter en rettferdig nøkkel.

 

Anonymkode: caeae...fe2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg blir litt bekymret for barna. Skjønner får gjerne vil ha stabilitet og være familie, men han utsetter jo potensielt barna for brudd. Og ved å få deg inn i en morsrolle svikter han barna sine. Skal de miste "mor" på nytt om du går da? 

Og det er ikke noe som heter felles økonomi når dere har vært sammen så kort og han har barn. Hvis du flytter sammen med ham må du for all del ikke gi han tilgang til din konto, men opprette en felles konto dere overfører til etter en rettferdig nøkkel.

 

Anonymkode: caeae...fe2

Det er jo det de kommer til å gjøre da. 😥

Anonymkode: 7d1ab...d9a

[Snublefot62]

Dere er så vidt kjent og barna ble dratt med ALT for tidlig.

Han kan ikke diktere om dere skal ha felles økonomi eller ikke. Det må dere bli enige om. Og du bør si nei.

Dere må ta tiden til hjelp og barna må bli kjent med deg.

Jeg er enig i at dersom dere flytter sammen så bør du være forberedt på å ta en del av oppdragerrollen, grensesettingen og være en voksen for barna - men det bør ligge laaaaaangt frem i tid.

Det er mange røde flagg her og jeg ville ha stilt spørsmål med motivasjonen hans.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en kjæreste som er alenefar. 

Jeg deltar som om barna var mine egne, når jeg er hos ham. I hverfall så langt det går. 

Jeg mener det er best jeg tar en rolle mer som en venn, og tar ikke en disiplinær rolle og vil ikke tvinge de. Mener de skal velge selv om de kommer til meg og er der og passer på at de for eksempel ikke skader seg. 

Noen ganger hender det at han vil jeg skal være mer som de var mine egne. Han kan lempe en av de på fanger mitt, eller sier du må jo se til at de ikke gjør sånn og slik og være sjefen. Når jeg prøver det, blir det bare skriking og de nekter. Jeg syns ikke det er min oppgave akkurat nå, vi begynner bare så vidt å bli kjent. 

I tillegg mener han at vi nå har felles økonomi, derfor må jeg bringe det barna trenger. 

Jeg har ikke selv barn, derfor er der ikke enkelt for meg og han skjønner tydeligvis ikke at jeg kan når som helst dra hjem. Hjemme har jeg ro og ingen forpliktelser. Jeg har ikke særlig erfaring med barn, og syns det er vanskelig. 

Vet at i barnehagen for eksempel, så har de sikkert nye lærere hyppig og er sikkert vant til nye fjes, men hjemme vil de jo helst være med far og jeg tenker det er helt greit at jeg bare er en ekstra og må vente på at de blir kjent med meg. Så jeg blir ikke sur av at de plutselig ikke aksepterer meg. De aksepterer meg av og til og der føles bra. 

Er det vanlig å kreve at man opptar straks morsrollen? Når man er med en aleneforeldre, eller er dette litt spesielt? 

Jeg kan heller ikke få barn, så jeg vil aldri kunne være i en situasjon, der jeg fullstendig føler dette er min familie. 

Hva er egentlig vanlig i en slik situasjon? 

 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

Dette er jo helt merkelig, dere bor ikke sammen, da skal dere IKKE ha felles økonomi, hvem kom på den ideen? Etter at dere har flyttet sammen, kan du ta en morsrolle for barna, men ikke før, vær venn med dem og bygg et godt forhold til dem hvis du ser at dette forholdet er kommet for å bli. 

Anonymkode: e8c21...86f

[AnonymBruker]

Hvorfor i alle dager har dere felles økonomi når dere ikke bor sammen engang?

Anonymkode: d25f1...bda

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor i alle dager har dere felles økonomi når dere ikke bor sammen engang?

Anonymkode: d25f1...bda

De har ikke det. Han vil at de skal ha det

[AnonymBruker]

Han er ond, og vil utnytte deg. Han vil ha gratis hushjelp og barnepasser. I tillegg vil han stjele pengene dine.

Anonymkode: b96e8...0cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvor lenge må man egentlig kjenne hverandre før barn introduseres? 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

Det vil variere fra person til person.

Vi introduserte barna våre etter et par mnd og hadde vinterferie sammen like etter.

Men vi er godt voksne og hadde en ærlig og åpen dialog fra starten av mht både barneoppdragelse, verdier, livssyn og økonomi.

Ikke minst hva vi forventet av hverandre som partnere, foreldre og bestevenner i tillegg til å være elskere.

Vi "adopterte" hverandres barn veldig raskt fordi det føltes naturlig.

Nå er vi forlovet, har kjøpt hus sammen og har slått sammen noe av økonomien. 

I tillegg har vi samboerkontrakt og testamenter på plass i tilfelle brudd/død.

Anonymkode: f4844...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Høres ut som han er ute etter en betalende barnevakt.

Anonymkode: bc86f...6d0

Enig.

Anonymkode: b078f...761

[AnonymBruker]

Du kommer til å slite deg ut til han finner en yngre dame (gjerne fra Asia) og bytter deg ut. 

Anonymkode: b078f...761

[AnonymBruker]

Altså, min mann fungerer som far for barnet jeg fikk før jeg møtte han. Men han gikk jo ikke direkte inn og påtok seg farsrollen. Det kom gradvis og naturlig over tid. Vi møttes da jenta mi var fire år, flyttet sammen da hun var seks år. Og det var først etter vi flyttet sammen at han begynte å påta seg en ordentlig foreldrerolle, og da også gradvis.

Det er jo ikke bra for barna å få kastet på seg en ny forelder på dagen, det vil jo skape mer trøbbel enn noe annet. Tilknytning må bygges opp over tid.

Når det er sagt, så er jeg glad i uttrykket "it takes a village to raise a child", og jeg lar venner, tanter og onkler være med på å "oppdra" og ta vare på barna mine. Det vil si at de kan si fra om ting som ikke er greit (på en ordentlig måte), veilede dem mtp riktig oppførsel, kose og gi omsorg, ordne med mat osv. Men ikke som en forelder. Det er noe annet. 

 

Anonymkode: 44a4b...576

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det som er kjedelig er at jeg skjønner han enser hvor mye jeg egentlig vil ha egne barn... blir lett til at jeg spanderer for eksempel. 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

Få egne barn med en annen mann, fortrinnesvis en som ikke allerede har barn, men om du absolutt må det, i hvert fall en som tar ansvar for sine egne særkullsbarn.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Her er det så mange røde flagg. Så kom deg vekk. Han er en elendig far, som ønsker å utnytte deg økonomisk, og som barnevakt. Hva får du ut av dette forholdet? 
 

Han kommer til å bruke deg for alt du er verdt, men egne barn får du nok ikke med han. 

Anonymkode: 18a9e...f71

Joda, han impregnerer henne nok ved første anledning sånn at hun blir fanget og ikk lenger kan velge å bare dra og kutte all kontakt med ham. 

k4ren skrev (14 timer siden):

Dere bor ikke sammen? 

1. Da har han jo ingen rett til å karre til seg noen felles økonomi?

2. Synes nå det var litt tidlig av han å la barna treffe kjæreste før det er blitt så seriøst som samboere.

Sier ikke det er noe galt med han eller forholdet, men hvorfor har han det så travelt?

Det er vel litt vanskelig å vente med å introdusere barna for ny kjæreste før de er blitt samboere? Skal ungene komme hjem fra skolen en dag og SURPRISE! her er den nye stemoren deres et menneske dere aldri før har møtt - nå bor hun her med oss!

Anonymkode: eaef4...c7f

[k4ren]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Få egne barn med en annen mann, fortrinnesvis en som ikke allerede har barn, men om du absolutt må det, i hvert fall en som tar ansvar for sine egne særkullsbarn.

Joda, han impregnerer henne nok ved første anledning sånn at hun blir fanget og ikk lenger kan velge å bare dra og kutte all kontakt med ham. 

Det er vel litt vanskelig å vente med å introdusere barna for ny kjæreste før de er blitt samboere? Skal ungene komme hjem fra skolen en dag og SURPRISE! her er den nye stemoren deres et menneske dere aldri før har møtt - nå bor hun her med oss!

Anonymkode: eaef4...c7f

Ja mente kanskje fram til man planlegger samboerskap, og introdusere dem og vente litt med å gjennomføre. Jeg vet ikke fasit, men 4 måneder??

[fru Alving]

Tenk deg om ts, disse barna blir ikke borte.

Mitt råd til deg er å finne deg en mann uten barn som du kan starte en fremtid med.

[AnonymBruker]

Er uansett sykt at han mener en han har datet noen mnd skal betale for hans barn.

Hadde løpt motsatt vei.

Anonymkode: f4844...d57

[AnonymBruker]

Dette er en litt ekkel type som er ute etter å utnytte deg som barnevakt og minibank  

Det er ingen skam i å hoppe av skipet før det går ned. Der ville jeg gjort her. 

Om du på sikt flytter sammen med noen som har barn og selv ønsker å bidra, så er saken annerledes. Jeg har aldri forventet at min mann skal betale klær og utstyr for mitt særkullsbarn. Han velger selv å gjøre det.

Anonymkode: e0e32...4e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dette er en litt ekkel type som er ute etter å utnytte deg som barnevakt og minibank  

Det er ingen skam i å hoppe av skipet før det går ned. Der ville jeg gjort her. 

Om du på sikt flytter sammen med noen som har barn og selv ønsker å bidra, så er saken annerledes. Jeg har aldri forventet at min mann skal betale klær og utstyr for mitt særkullsbarn. Han velger selv å gjøre det.

Anonymkode: e0e32...4e9

Jupp.

Her har vi særkullsbarn og vi ble enige om hvordan vi ville ha det økonomiske.

Vi har en felleskonto som er dedikert til barna/familieaktiviteter.

Utover det betaler vi prosentvis etter inntekt mht faste kostnader og mat.

Vi betaler foreløpig fritidsaktiviteter, klær, AKS etc hver for oss, men vi slår oss nok mer og mer sammen med tiden.

Anonymkode: f4844...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jupp.

Her har vi særkullsbarn og vi ble enige om hvordan vi ville ha det økonomiske.

Vi har en felleskonto som er dedikert til barna/familieaktiviteter.

Utover det betaler vi prosentvis etter inntekt mht faste kostnader og mat.

Vi betaler foreløpig fritidsaktiviteter, klær, AKS etc hver for oss, men vi slår oss nok mer og mer sammen med tiden.

Anonymkode: f4844...d57

Problemet her med prosentvis betaling etter inntekt ville vært at jeg betaler 80%

 

Ts

Anonymkode: 7d1ab...d9a