Kjæresten min vil at jeg skal føle lik ansvar for hans barn, som om de var mine egne.

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som er alenefar. 

Jeg deltar som om barna var mine egne, når jeg er hos ham. I hverfall så langt det går. 

Jeg mener det er best jeg tar en rolle mer som en venn, og tar ikke en disiplinær rolle og vil ikke tvinge de. Mener de skal velge selv om de kommer til meg og er der og passer på at de for eksempel ikke skader seg. 

Noen ganger hender det at han vil jeg skal være mer som de var mine egne. Han kan lempe en av de på fanger mitt, eller sier du må jo se til at de ikke gjør sånn og slik og være sjefen. Når jeg prøver det, blir det bare skriking og de nekter. Jeg syns ikke det er min oppgave akkurat nå, vi begynner bare så vidt å bli kjent. 

I tillegg mener han at vi nå har felles økonomi, derfor må jeg bringe det barna trenger. 

Jeg har ikke selv barn, derfor er der ikke enkelt for meg og han skjønner tydeligvis ikke at jeg kan når som helst dra hjem. Hjemme har jeg ro og ingen forpliktelser. Jeg har ikke særlig erfaring med barn, og syns det er vanskelig. 

Vet at i barnehagen for eksempel, så har de sikkert nye lærere hyppig og er sikkert vant til nye fjes, men hjemme vil de jo helst være med far og jeg tenker det er helt greit at jeg bare er en ekstra og må vente på at de blir kjent med meg. Så jeg blir ikke sur av at de plutselig ikke aksepterer meg. De aksepterer meg av og til og der føles bra. 

Er det vanlig å kreve at man opptar straks morsrollen? Når man er med en aleneforeldre, eller er dette litt spesielt? 

Jeg kan heller ikke få barn, så jeg vil aldri kunne være i en situasjon, der jeg fullstendig føler dette er min familie. 

Hva er egentlig vanlig i en slik situasjon? 

 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

[Fighter83]

Bor dere sammen? Tolker det dit hen at du ikke gjør det og da er jo felles økonomi totalt uaktuelt. 

Har han barna 100 ? Altså ingen mor til barna i det heletatt? 

Endret 18. mai av Fighter83

[BobbySocks]

Haha, han prøver slippe unna ansvaret sitt. Sett ned foten. 

[AnonymBruker]

Høres ut som han er ute etter en betalende barnevakt.

Anonymkode: bc86f...6d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Høres ut som han er ute etter en betalende barnevakt.

Anonymkode: bc86f...6d0

For meg høres det ut som om han drømmer om et normalt familieliv. Han har ikke automatisk onde baktanker selv om han er mann.

Anonymkode: 8d08b...fcb

[AnonymBruker]

Han vil ha deg som barnevakt. En han kan utnytte. Jeg hadde styrt unna. 
 

Anonymkode: 4036d...3d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For meg høres det ut som om han drømmer om et normalt familieliv. Han har ikke automatisk onde baktanker selv om han er mann.

Anonymkode: 8d08b...fcb

Som krever at hun betaler for hans barn når de ikke engang bor sammen😅 

 

Anonymkode: 4036d...3d2

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For meg høres det ut som om han drømmer om et normalt familieliv. Han har ikke automatisk onde baktanker selv om han er mann.

Anonymkode: 8d08b...fcb

Enig, men han har for stort hastverk.

Jeg synes holdningen din er veldig bra!! Ta den tiden dere alle trenger. Og du skal selvsagt ikke betale for hans barn. Det tenker jeg du må være veldig tydelig på.

[AnonymBruker]

Du må kjenne etter selv hva som føles greit for deg og sette grenser deretter. 
Jeg synes dine tanker virker fornuftige. Du kan ikke ta oppdragerrollen før du har en nær og trygg relasjon til barna.

 

Anonymkode: f6ed2...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Er det vanlig å kreve at man opptar straks morsrollen? Når man er med en aleneforeldre, eller er dette litt spesielt? 

Jeg kan heller ikke få barn, så jeg vil aldri kunne være i en situasjon, der jeg fullstendig føler dette er min familie. 

Hva er egentlig vanlig i en slik situasjon? 

Anonymkode: 7d1ab...d9a

Han kan ikke kreve noe som helst av deg. Han kan ha ønsker og forventninger til en kjæreste og hvis dere ikke klarer å møte hverandre så kan han gå.

For meg høres det ut som om ting har gått litt fort (?) og dere burde ha vært kjærester litt lengre, men jeg forstår at det er vanskelig om han er alenefar.

Anonymkode: 228a6...5da

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere kjent hverandre? Dette er jo ikke normal oppførsel. Har han hatt tidligere kjærester også? hvor gamle er barna og har han de 100%?

Anonymkode: 79e81...8de

[AnonymBruker]

Nei. Sett ned foten og sett grenser. Om du kommer inn og skal bestemme så vil de fort mislike deg. Annerledes når dere bor sammen og er blitt godt kjent, men da har man gjerne investert mye i å etablere gode relasjoner. 

Hans barn, hans ansvar.

Anonymkode: 43cf7...8dc

[AnonymBruker]

Røm, ts. Høres ut som den type aleneforelder (de finnes både mannlige og kvinnelige av typen) som mest er ute etter å finne noen de kan dele utgiftene, arbeidet og ansvaret med. En barnevakt som ikke bare er gratis, men faktisk betaler for personens avkom. Løøøøp…

Anonymkode: eaef4...c7f

[GammelKaktus]

Dette er det man kaller en ræva mann, løp motsatt vei.

Felles økonomi og du skal skaffe det barna trenger, altså hva slags taper er dette...?

[AnonymBruker]

Min kjæreste har to mindre barn og jeg har to store. Vi bor ikke sammen men har vært på noen turer sammen.

Jeg visste det ville kreve en del av forholdet vårt å bli sammen med en med små barn og en barnemor som ikke alltid gjør ting lett (slutt lenge før vi møttes).

Jeg har vært tydelig på at jeg ikke er noen «stemor» men en voksen som er i livet dems og opptatt av at vi en trygg ramme når vi er samme alle seks.

Anonymkode: f81de...a09

[AnonymBruker]

Så hva tror vi grunnen til at det ble slutt mellom han og barnas mor? Jeg ville veddet på at han ikke bidro noe særlig. Hun hadde regien, og nå som han står alene med ansvaret synes han er det er urettferdig. Hvorfor skal ikke dere dele minst 50/50 på barneoppdragelse og økonomi liksom.

Han er ubrukelig. Forbli særboere! 

Noe sier meg at dere er et nytt par

Anonymkode: f4944...b32

[AnonymBruker]

Fighter83 skrev (20 minutter siden):

Bor dere sammen? Tolker det dit hen at du ikke gjør det og da er jo felles økonomi totalt uaktuelt. 

Har han barna 100 ? Altså ingen mor til barna i det heletatt? 

Moren er ikke i bildet. 

Jeg syns egentlig han er flink som tar ansvar for barna. 

Det er komplisert. 

Vi har kjent hverandre i et halvt år. Jeg traff barna et par måneder siden. 

Jeg bor mye hos ham, men vi har ikke flyttet sammen.

Anonymkode: 7d1ab...d9a

[AnonymBruker]

Og..hvor lenge har dere vært sammen? Høres ut som om han er helt på bærtur. Om dere hadde vært sammen i mer enn ett år allerede, og allerede begynt å snakke om å flytte sammen, ja da hadde dere kanskje kunnet hatt noen slike samtaler om hva som kommer til å bli fremtiden. Men nå?

Høres ut som om han prøver å snike seg unna foreldreansvaret..

Jeg droppet en mann for ett års tid siden fordi han snakket slik som kjæresten din. Han inviterte meg på camping-"date" med han og barnet hans på 11 år etter å ha kjent ham i bare noen uker. 

Ikke lenge etter ble han sammen med en annen kvinne, og i følge venner ble hun "hushjelp og mamma" rimelig kjapt. Da han etterhvert ikke ville være i forhold med henne mer så klagde han plutselig på at "det er så vanskelig nå, for hun har hjulpet meg så mye og datteren min ar jo blitt så godt kjent med henne" -eh ja, det sr jo det du kan opp til da mann, synes ikke synd på deg, men synes litt synd på datteren som har en slik pappa, han tenkte mer på seg selv enn datteren.. 

Er glad for min egen del for at magefølelsen ga meg noen tegn for å si det sånn! 

Anonymkode: 8b86f...2ab

[AnonymBruker]

Hvorfor oversetter du teksten direkte fra engelsk? 

Anonymkode: f25be...822

[AnonymBruker]

Du skal ikke betale noe som helst for hans barn, med mindre du ønsker å spandere. Dere kan ikke ha felles økonomi når han har to barn. Du er en, han er tre. Han skal stå for 3/4 av matbudsjett så lenge barna bor fast hos dere. Han skal betale alt av utstyr til barna. Det er hans barn, ikke dine. Du bestemmer hvor mye du skal være involvert, og du virker fornuftig i dine holdninger. 

Anonymkode: 5c33d...fad