Føler meg kvalt i forholdet, gjøre det slutt?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er skilt med tre barn og har en kjæreste som bor her når jeg har barnefri og iblant når barna er her også, og jeg holder på å bli enormt sliten av det.

Det er mye godt mellom oss, mange felles interesser og mye å snakke om. Men han vil rett og slett at vi skal være sammen hele tiden. I de barnefrie ukene blir han enormt skuffet og furter hvis jeg avtaler noe med andre, for det er å ta av vår dyrebare tid sammen. I barneukene begrenser det sosiale seg selv, så konsekvensen er at jeg veldig sjelden treffer venner. Selv har han venner, men har lite behov for å treffe dem. Det andre problemet er at jeg ikke har alenetid i det hele tatt. Enten skal vi ha kvalitetstid sammen, eller han er der ofte også når jeg er med barna, og han føles som femte hjul på vogna. Han klarer liksom ikke å forstå at jeg ikke har tid til å konsentrere meg om ham når jeg etter jobb holder med fritidsaktiviteter, lekser og kvalitetstid med det eldste barnet (tenåring) til jeg legger meg. Han kan sukke melodramatisk «Så lite nærhet!», sittende på kjøkkenet mens den ene ungen vil ha hjelp til å finne joggesko og den andre må jages opp av senga, liksom.

Legg til at han liker å planlegge og derfor kan si ting som «På lørdag tenkte jeg at vi skulle x og på søndag x». I blant sier jeg at denne helga vil jeg ikke planlegge noe som helst, men ofte blir jeg med.

Han vil vi skal bli samboere på heltid, for meg er det ikke snakk om. Jeg drømmer om å gjøre det slutt, bare for å kunne ha ettermiddager hvor jeg sitter alene i stua uten at noen skravler og hvor jeg kan ta en glass vin med en venninne uten at det blir furtefest hjemme. Og jeg har problemer med å ta det opp fordi jeg vet hvor mye dramatikk han vil gjøre ut av det, han er ikke typen til å gå stille i dørene. Alternativt kan forholdet bestå, men det er om han skjønner at dette er helt utmattende for meg, men det kommer ikke til å skje, for hvordan kan man bli sliten av å ha det hyggelig sammen?

Jeg trenger rett og slett hjelp.

Anonymkode: c8c69...a2c

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: cb7d9...049

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg fikk ikke til å balansere forhold, barn og egentid så jeg jeg måtte gjøre det slutt. 

Anonymkode: 995b2...275

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvorfor er du sammen med han?

Anonymkode: cb7d9...049

Fordi det er veldig hyggelig når jeg er opplagt og har tid. Vi har god kjemi, spennende samtaler, morsomme hobbyer, bra sex. Han ville vært perfekt om han ikke var så intens.

Anonymkode: c8c69...a2c

[AnonymBruker]

Uff! Forstår godt at du ikke orker.

Bidrar han i det hele tatt som voksen overfor barna? 

Ta praten ute et sted, og uten at han er på overnatting.  ikke hjemme hos deg. 
 

Anonymkode: ef55b...0e5

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (På 18.5.2025 den 17.14):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Er skilt med tre barn og har en kjæreste som bor her når jeg har barnefri og iblant når barna er her også, og jeg holder på å bli enormt sliten av det.

Det er mye godt mellom oss, mange felles interesser og mye å snakke om. Men han vil rett og slett at vi skal være sammen hele tiden. I de barnefrie ukene blir han enormt skuffet og furter hvis jeg avtaler noe med andre, for det er å ta av vår dyrebare tid sammen. I barneukene begrenser det sosiale seg selv, så konsekvensen er at jeg veldig sjelden treffer venner. Selv har han venner, men har lite behov for å treffe dem. Det andre problemet er at jeg ikke har alenetid i det hele tatt. Enten skal vi ha kvalitetstid sammen, eller han er der ofte også når jeg er med barna, og han føles som femte hjul på vogna. Han klarer liksom ikke å forstå at jeg ikke har tid til å konsentrere meg om ham når jeg etter jobb holder med fritidsaktiviteter, lekser og kvalitetstid med det eldste barnet (tenåring) til jeg legger meg. Han kan sukke melodramatisk «Så lite nærhet!», sittende på kjøkkenet mens den ene ungen vil ha hjelp til å finne joggesko og den andre må jages opp av senga, liksom.

Legg til at han liker å planlegge og derfor kan si ting som «På lørdag tenkte jeg at vi skulle x og på søndag x». I blant sier jeg at denne helga vil jeg ikke planlegge noe som helst, men ofte blir jeg med.

Han vil vi skal bli samboere på heltid, for meg er det ikke snakk om. Jeg drømmer om å gjøre det slutt, bare for å kunne ha ettermiddager hvor jeg sitter alene i stua uten at noen skravler og hvor jeg kan ta en glass vin med en venninne uten at det blir furtefest hjemme. Og jeg har problemer med å ta det opp fordi jeg vet hvor mye dramatikk han vil gjøre ut av det, han er ikke typen til å gå stille i dørene. Alternativt kan forholdet bestå, men det er om han skjønner at dette er helt utmattende for meg, men det kommer ikke til å skje, for hvordan kan man bli sliten av å ha det hyggelig sammen?

Jeg trenger rett og slett hjelp.

Anonymkode: c8c69...a2c

Så konfliktsky kan du ikke være. Sett grenser for deg selv. Vær tydelig og ikke vinglete med hva du vil/ønsker for deg og dine barn. Situasjonen blir verre om du ikke sier ifra og avslutter forholdet. Dere kan heller møtes nå og da. Inntil en av dere treffer noen dere vil være med hele tiden. Det kalles kjærlighet.

Endret 19. mai av Rødstrupa

[AnonymBruker]

Dump ham

Anonymkode: f47e0...e06

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært kjærester? Han høres nesten nyforelska ut.

Anonymkode: 900da...db6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvor lenge har dere vært kjærester? Han høres nesten nyforelska ut.

Anonymkode: 900da...db6

I tre år.

Anonymkode: c8c69...a2c

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt, høres veldig slitsomt ut. Jeg har faktisk tenkt at om det blir slutt mellom meg og mannen så vil jeg ikke ha noen ny kjæreste, nettopp fordi jeg er så avhengig av alenetid 😄

Dere må jo nesten ta praten og finne ut om dere er kompatible når dere er så forskjellige - han får energi av å være sammen hele tiden og vil planlegge alt, mens du er avhengig av space og å ta ting mer på sparket. Hadde han vært en forståelsesfull fyr kunne det kanskje gått med felles innsats og respekt for hverandres behov, men han høres ærlig talt ikke ut som den typen.

Anonymkode: 2885d...e96

[AnonymBruker]

Skjønner godt at det er slitsomt...

Men ta praten. Si at du ønsker mer enn noe å være sammen med ham, men at du ikke orker reaksjonene hans på at du har et helt normalt liv med andre folk, og også alene. Si at heretter forventer du at du kan avtale ting med andre - eller ha en kveld helt alene - uten at han blir sur og lei seg for det. Funker ikke det, så må du avslutte forholdet selv om det ikke er det du ønsker, du ønsker bare å ha litt av alt i livet ditt.

Skjønner han ikke tegninga, så får han klare seg uten deg. Vil han faktisk være sammen med deg, så gir han deg det du trenger uten å furte!

Anonymkode: 776ac...b3a

[Egenskap]

Når du har gjort det slutt, da må du samtidig tenke på hva du skal forvente ved neste kjæreste? 

Håper du er sterk nok til å si det er over. 

Du må rett og slett prioritere, og du har en prioriteringsliste å forholde deg til. 

[AnonymBruker]

Høres enkelt og greit ut som om du ikke har tid og overskudd til å ha en kjæreste. Og det er jo helt greit. Kanskje det passer bedre når ungene er eldre. Det er en tid for alt 

Anonymkode: 23db9...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Høres enkelt og greit ut som om du ikke har tid og overskudd til å ha en kjæreste. Og det er jo helt greit. Kanskje det passer bedre når ungene er eldre. Det er en tid for alt 

Anonymkode: 23db9...693

Nei, ærlig talt.

Jeg elsker forloveden min og han meg. Men vi har da begge forståelse for at vi trenger rom til å ha våre egne liv og ha et liv utenfor hjemmet.

Hverdagene er ikke så mye tid til kvalitetstid. Det er opp tidlig, få barna på skolen, jobb, trening, husarbeid, fritidsaktiviteter, bursdager, lekser osv.

Når kvelden kommer blir det ofte en serie før vi legger oss etter ungene er i koma.

Helgene dedikeres som oftest til barna. Vi sitter gjerne på Jumpyard etc i café delen og drikker kaffe 😜😅 Ellers er det lazertag, svømmehall, tur, kino etc.

Om vi da en sjelden gang hadde ønsket å møte venner en ettermiddag/kveld hadde vi oppfordret hverandre til det med glede. 

Å ha en partner som furter om ikke universet omhandlet han hadde drept alt av følelser for min del.

Å si høyt "Å så lite nærhet" mens en styrer med barna hadde fått meg til å tilte. Jeg har barn. Trenger ikke en til, men en partner.

 

 

Anonymkode: 95a35...835

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Høres enkelt og greit ut som om du ikke har tid og overskudd til å ha en kjæreste. Og det er jo helt greit. Kanskje det passer bedre når ungene er eldre. Det er en tid for alt 

Anonymkode: 23db9...693

💯

Anonymkode: 6a32c...830

[BobbySocks]

Men har du snakket med han? Og la han furte! Dra ut med venner, om han sitter hjemme å surker får det bli hans problem. 

[AnonymBruker]

Jeg har lest uttrykket klistremerkebaby her inne, men du har en klistremerkekjæreste.

Det er en vesentlig forskjell for en baby er avhengig av deg, men en voksen mann må kunne klare seg på egenhånd noe denne kjæresten ikke er interessert i for da begynner han å sutre som en baby.

Du har gjort en forståelig tabbe i nyforelsketperioden og sluppet ham for tett på og nå vil han ikke bare ha lillefingeren, men hele hånda - alltid.

Det som kan skje nå når du har mannet deg opp til å ta praten, er at han later som han forstår, holder seg vekke ei helg og to og en kveld og tre og så gnager han seg innpå igjen sakte men sikkert. 

Hvis du virkelig har fått nok og ikke vil ha det slik i livet ditt, må du være sterk og gjøre det slutt, helt slutt.

Ta med lærdommen inn i et eventuelt nytt forhold, hold hardt på særboerprinsippet og finn en som ikke setter seg på ryggen din som en klegg og som biter hvis du prøver å vifte ham vekk.

Det finnes menn som har forståelse for at vi er ulike med ulike behov og som har selvstendige interesser og hobbyer. 

Anonymkode: 97aa1...7e0

[AnonymBruker]

Ta en ordentlig prat med han. Funker ikke det, så gjør det slutt. Det kommer bare til å bli verre hvis du ikke gjør noe. Jeg hadde blitt gal selv.

Anonymkode: 948bf...4d4

[AnonymBruker]

Har denne mannen barn selv ? 
Han er litt umoden når det gjelder forståelsen av hva det vil si å være skilt og ha barn. 
Det er heller ikke alle skilte foreldre som skjønner hva som kreves av dem  når det gjelder å inngå nye forhold. 
Å være særboer inntil barna er store er det mest fornuftige, men da er en avhengig av å ha en partner som forstår det og er voksen nok til å akseptere det. 

Anonymkode: 48163...dc3

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en slik mann for mange år siden. Det ble aldri bedre, det ble bare verre og verre.

Det var ikke før flere år etter jeg hadde gått fra ham at jeg begynte å innse hvor utrolig manipulerende han i praksis faktisk var.

Den kommentaren din kjæreste kommer med foran barna, ts, det er manipulering av deg. Men verre er det at det også er en form for manipulering som nesten bikker over i psykisk vold mot dine barn. For foran barna sier han i praksis at de er årsaken til og har skylden for at han ikke får det han vil. At barna snakker med deg, ts, om ting som er viktige for barn, det er uvesentlig for din kjæreste, for han sier til dine barn (uten å si det direkte) at de ikke bør kreve noen som helst oppmerksomhet fra deg, dine barn bør ikke høres eller synes og i hvert fall ikke frata ham den oppmerksomheten og tiden han vil ha av deg.

Fortsetter du dette forholdet så vil dine barn ta skade av det.

Å forsøke å endre ham eller forsøke å få ham til å forstå, det hadde jeg ikke kastet bort tid på. Denne kjæresten din har problemer som HAN må ta tak i før han kan bli en fungerende kjærest, han har problemer som han må bli bevisst og så bearbeide. Det vil trolig ta veldig lang tid - og det vil skje kun om han innser at han trenger behandling og kun om han er motivert for å følge opp behandlingen. Du og han har allerede et så usunt mønster i dette forholdet at du ikke bør kaste bort mer tid på det, for du har ikke bare dine barn å ta hensyn til, men også dine barn som bør være din førsteprioritet!

Anonymkode: 53fb7...dc3