De verste ting moren min gjorde under min oppvekst...

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet på skolen. Utstøtt som " rar"  var alene hvert friminutt, noen ganger terrorisert og seksuelt trakassert. 

Min mor hørte ikke på meg og snudde det til å være min feil, jeg fikk beskjed fra moren min om å endre meg, sånn at de ville like meg bedre. 

Jeg " endret" meg prøvde å slå sexuelle vitser, sånn som populær jentene gjorde, endret musikksmak, kjøpte kule klær med penger jeg tjente fra sommerjobben...

Ingenting endret seg. Jeg ble "slaven/bitchen" til guttegjeng og jentegjengen, kun for å overleve. 

Lærerene var ingen steds å se...

Det å be meg endre meg... gi meg skylden for mobbingen har blitt et grunnproblem i mitt liv. Fordi jeg har funnet meg i så mye negativt, grenser har jeg ikke hatt, fordi alt negativt andre gjør mot meg er jo selvsagt tegn på at jeg må endre meg. 

Som forelder, har jeg tatt parti med mine barn hvis de har blitt mobbet, men ikke bra nok. Jeg har tenkt det er lite man kan gjøre... jeg fikk jo selv aldri hjelp fra skolen. 

Jeg orket ikke ta opp kamper. Skolen så ut til å ikke bry seg om hva mobberene gjorde, kun tilby hjelp til mobbe offer med psykolog. Psykologen til  min datter, syns skolen gjorde for lite for å stoppe mobbing, til og med tok sider med mobberene. 

For at barnet mitt ikke skulle måtte ha angst når hun gikk på do på skolen, fordi medelever dunket på do- døren og ropte skjellsord, fikk hun tilbud om å gå på do ved lærerværelset. 

Ganske ille at problemet fikses slik. Istedet for at lærerene viser tilstedeværelse på slike utsatte steder. 

Poenget er at jeg ikke har noe annen unnskyldning for å ikke ta opp en ordentlig kamp mot mobberene til min datter enn at jeg ikke tenkte det ville hjelpe noe. 

Og alt stammer fra at jeg selv ble opplært i ungdommen at når jeg blir mobbet, er det meg det er noe galt meg. 

Please, aldri gjør dette hvis barnet ditt blir mobbet. Ta opp kampen. 

Anonymkode: 45e91...402

[AnonymBruker]

Mhm. Så du er på en måte fritatt grunnet din bakgrunn, men du har ingen tanker om bakgrunn for din mors væremåte?

Anonymkode: 5ff0d...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Mhm. Så du er på en måte fritatt grunnet din bakgrunn, men du har ingen tanker om bakgrunn for din mors væremåte?

Anonymkode: 5ff0d...da7

Det er ikke derfor jeg skriver dette. 

Ment mer som, noe å være obs på. Det er ikke så enkelt å se det selv når en har hatt dårlige rollemodeller. 

Anonymkode: 45e91...402

[Phoenix Heart]

Det verste var at hun ikke skilte seg fra min far. 

[Humas]

Min mor kunne ikke snakke om personlige ting og ikke følelser, hun bare begynte å snakke om noe annet, evt bakte boller så ‘spiste vi’ bort ubehaget.. Først da jeg ble godt voksen så jeg sammenhengen. Hun hadde det vanskelig i oppveksten og har ikke lært å forstå følelser. Jeg har selv vært emosjonelt utilgjengelig, og klarte dermed aldri å få nært forhold til noen mann, først etter flere tiår har jeg godtatt å være sammen en som er litt utilgjengelig. Men nå forstårbjegbibdet minste både ham og meg. Vil aldri være han foruten. Men livet ble masse jobb, masse alkohol og dertil dårlige forhold og andre håpløse mestringsstrategier. Ikke blitt barn heller, skjønte liksom ikke ‘vitsen’ med barn..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er ikke derfor jeg skriver dette. 

Ment mer som, noe å være obs på. Det er ikke så enkelt å se det selv når en har hatt dårlige rollemodeller. 

Anonymkode: 45e91...402

Og skolen, skolen er jo der alt dette skjer. De er alltid fritatt, for å lukke øynene til det som skjer....

Anonymkode: 45e91...402

[AprilLudgate]

Kanskje jeg misforstod noe her:

Er essensen at din datter nå opplever mobbing - og du forklarer din manglende respons på dette med egen barndom?

Eller leste jeg helt feil? 

[AnonymBruker]

Min mamma var ikke perfekt. Jeg savnet støtte og tilstedeværelse. I voksen alder har jeg skjønt at hun hun hadde sitt i en verden hvor en alenemamma ikke var vanlig. I dag ser jeg hva hun kjempet. 

Anonymkode: d7e16...e62

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (7 minutter siden):

Kanskje jeg misforstod noe her:

Er essensen at din datter nå opplever mobbing - og du forklarer din manglende respons på dette med egen barndom?

Eller leste jeg helt feil? 

Selvsagt har jeg respondert, men tok ikke opp større kamp. På den tidenkunne man heller ikke bytte skole. Dette var noe lærerene visste at skjer. De gjorde likevel lite. Stortsett fikk den som ble mobbet skylden.. slik som på min tid. Min datter er voksen nå, hun skylder ikke på meg. Men skolen ja. 

Anonymkode: 45e91...402

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Selvsagt har jeg respondert, men tok ikke opp større kamp. På den tidenkunne man heller ikke bytte skole. Dette var noe lærerene visste at skjer. De gjorde likevel lite. Stortsett fikk den som ble mobbet skylden.. slik som på min tid. Min datter er voksen nå, hun skylder ikke på meg. Men skolen ja. 

Anonymkode: 45e91...402

Ja, jeg skjønner det er vanskelig.

I klassen vår sluttet søskenet til storesøsken som ble mobbet fordi de valgte å flytte.

Selvsagt ikke så enkelt om man bor et sted hvor det er milelangt mellom skoler/jobbmarked osv. 

[AnonymBruker]

Jeg ble utsatt for grov omsorgssvikt og hadde null forbilder.

Barnevernsunge siden fødsel og kasteball i systemet.

Ingen så meg eller klarte å sette seg inn i hvorfor jeg var sint og utagerende.

Jeg er nå mamma og kjemper for barna mine med nebb og klør. Jeg er en av de mødrene som gir barna mine alt de trenger både mht rettigheter, emosjonelt og pedagogisk. 

Ja, jeg hadde en føkka barndom. Men jeg er voksen nå og barna mine skal få alt jeg ikke hadde. En trygg omsorgsperson som vil kjempe og slåss for dem uansett.

Anonymkode: 3d586...1f6

[AnonymBruker]

Jeg ble mobbet, men mine foreldre gjorde absolutt ingenting for å forbedre situasjonen min. Jeg tigget om å starte på en annen skole, men det var null gehør. Var suicidal allerede som 12-åring, utviklet anoreksi som 14-åring, og var generelt deprimert gjennom hele oppveksten. 

Da jeg selv fikk barn bestemte jeg meg for at "it ends with me". Den mobbingen jeg gikk gjennomgå skulle mine barn slippe. Men dessverre; min førstefødte var en stille og forsiktig gutt, ble plukket på og utfryst av de andre guttene i barnehagen. Byttet barnehage et par ganger, men han var jo likevel en lett gutt å "gå på". Da han begynte i 1.klasse sa jeg klart og tydelig til ham: "Om noen noensinne rører deg på en vond måte, f eks slår eller dytter deg i bakken, tar du igjen. Og da tar du igjen såpass hardt at ingen rører deg igjen." Det gikk ikke så lenge før en av de verste bøllene på hans trinn prøvde seg. Etter et par fysiske provokasjoner klabbet sønnen min til denne bølla rett i ansiktet, og jeg fikk streng telefon fra sosiallærer. Sa rett til henne: "Så bra han sto opp for seg selv, da slipper han kanskje å bli boksesekk resten av skoletiden". Hun ble kraftig provosert på meg, mens jeg var superstolt av det lille aspeløvet som endelig satte seg i respekt. I dag er han elevrådsformann på ungdomsskolen, godt likt blant medelever og lærere, og den lille gutten er en 192 høy og godt trent 16-åring. Ingen rørte ham etter hendelsen i 1.klasse, og det tror jeg er grunnet responsen hans den gang. Jada jada, peace and love og "vi må ikke slå hverandre", men noen bøller trenger å få et tilsvar i hvert fall én gang i livet. 

Anonymkode: a2920...b0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble mobbet, men mine foreldre gjorde absolutt ingenting for å forbedre situasjonen min. Jeg tigget om å starte på en annen skole, men det var null gehør. Var suicidal allerede som 12-åring, utviklet anoreksi som 14-åring, og var generelt deprimert gjennom hele oppveksten. 

Da jeg selv fikk barn bestemte jeg meg for at "it ends with me". Den mobbingen jeg gikk gjennomgå skulle mine barn slippe. Men dessverre; min førstefødte var en stille og forsiktig gutt, ble plukket på og utfryst av de andre guttene i barnehagen. Byttet barnehage et par ganger, men han var jo likevel en lett gutt å "gå på". Da han begynte i 1.klasse sa jeg klart og tydelig til ham: "Om noen noensinne rører deg på en vond måte, f eks slår eller dytter deg i bakken, tar du igjen. Og da tar du igjen såpass hardt at ingen rører deg igjen." Det gikk ikke så lenge før en av de verste bøllene på hans trinn prøvde seg. Etter et par fysiske provokasjoner klabbet sønnen min til denne bølla rett i ansiktet, og jeg fikk streng telefon fra sosiallærer. Sa rett til henne: "Så bra han sto opp for seg selv, da slipper han kanskje å bli boksesekk resten av skoletiden". Hun ble kraftig provosert på meg, mens jeg var superstolt av det lille aspeløvet som endelig satte seg i respekt. I dag er han elevrådsformann på ungdomsskolen, godt likt blant medelever og lærere, og den lille gutten er en 192 høy og godt trent 16-åring. Ingen rørte ham etter hendelsen i 1.klasse, og det tror jeg er grunnet responsen hans den gang. Jada jada, peace and love og "vi må ikke slå hverandre", men noen bøller trenger å få et tilsvar i hvert fall én gang i livet. 

Anonymkode: a2920...b0a

Datteren min sparket en gutt der det gjør han mest vondt, når hun ble holdt nede...gjett hvem fikk skylden. Min datter. 

Anonymkode: 45e91...402