Tispe som går i hannhund.

[AnonymBruker]

Vi har en tispe og en hannhund. Tispen har et snev av ressursforsvar i forhold til mat, men kun ovenfor den andre hunden ikke for mennesker. Nå i det siste så har hun begynt å “vokte” litt på hvor hannhunden går i huset, og dersom hun ligger og sover når han går forbi så kan hun fyke opp og kjefte på han, det er bare mye lyd/knurring men ikke noe biting. Hannhunden er eldst av de to, og han har lav energi og går overens med alt og alle. Når dette skjer så korrigerer jeg alltid, men er det noen som har gode råd her?

Anonymkode: bc5a6...b39

[AnonymBruker]

Hvor gammel er tispa? Når hadde hun løpetid sist?

Korrigering ved ressursforsvar er sjeldent hjelpsomt, og kan ofte gjøre det verre. En korrigering kan ikke endre de underliggende følelsene, kun atferd. Men når den atferden er et resultat av sterke instinkter (som ressursforsvar), så blir det nytteløst å endre en atferd gjennom korrigeringer. Og fordi en korrigering er ubehagelig (ingen liker å få 'kjeft'), så vil hunden assosiere ubehaget med den andre hunden nærvær I tillegg til behovet for å ressursforsvare plassen. Derfor blir intensiteten på ressursforsvaret verre.

Først må man innse at hunder har rett til å forsvare plassen sin fra andre hunder. Det er en ressurs, og om de ikke ønsker at andre hunder kommer bort når de ligger på plassen, så er det helt greit.

Men, man vil ikke at de skal uttrykke seg sterkere enn nødvendig (et blikk/kroppsspråk skal være nok til å fortelle den andre hunden i huset om å holde seg unna), og man vil ikke at rekkeviddet skal spre seg langt fra plassen. Den andre hunden bør kunne vandre forbi uten at det blir en reaksjon.

Det betyr at man må øke toleransen til hunden ved å få de til å føle seg tryggere. Man gjør de tryggere ved å bygge positive assosiasjoner til den andre hundens nærvær. For eksempel, når den andre hunden begynner å gå forbi plassen som ressursforsvaret, får tispa en "bra" og en godbit (før hun rekker å reagere). Da lærer tispa at gode ting skjer når den andre hunden vandrer forbi, og toleransen går opp. 

Den yngste hunden min har noe ressursforsvar av plass. Det er helt ok, spesielt fordi den eldre hunden faktisk kan finne på å sende et "jeg har litt lyst på plassen din" blikk som er så subtilt at bare andre hunder og jeg som eier faktisk klarer å se det. Hunden er såpass rolig og snill at det er lett å tenke at det er den knurrende hunden som er problemet. Ofte er det ikke det.

Derfor, om den eldste hunden presser seg litt for nært plassen den yngste ligger, så gir jeg beskjed til den eldste om å gå vekk. Da slipper jeg at ressursforsvaret til den yngste hunden over tid vokser og intensifiseres til det punktet hvor andre hunder ikke engang kan vandre forbi.

Anonymkode: 6d5ca...f71

[AnonymBruker]

Takk for gode tips👌🏼 Hannhunden har nok blikk mot f.eks. en liggeplass som kan være utløsende faktor. Det er ikke alltid at det blir “bråk”, så jeg skal bli flinkere til å lese hannhunden framover, jeg har selvsagt hatt mest fokus på tispen. Det er verst rundt løpetid, noe jeg anser som naturlig. Jeg korrigerer ikke med noen form for straff, men stopper det med at jeg krever området med min tilstedeværelse.  Dersom noe har høy verdi for hannhunden så gir han beskjed til tispen, og da innfinner hun seg uten noe problem.

Anonymkode: bc5a6...b39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Takk for gode tips👌🏼 Hannhunden har nok blikk mot f.eks. en liggeplass som kan være utløsende faktor. Det er ikke alltid at det blir “bråk”, så jeg skal bli flinkere til å lese hannhunden framover, jeg har selvsagt hatt mest fokus på tispen. Det er verst rundt løpetid, noe jeg anser som naturlig. Jeg korrigerer ikke med noen form for straff, men stopper det med at jeg krever området med min tilstedeværelse.  Dersom noe har høy verdi for hannhunden så gir han beskjed til tispen, og da innfinner hun seg uten noe problem.

Anonymkode: bc5a6...b39

Korrigering, som å kreve området med din tilstedeværelse, er å tilføre ubehag. Sosial press er ubehag for hunder. Det kan være effektivt i mange situasjoner å korrigere ved streng stemme, blokkere med kroppen etc, men med ressursforsvar kan det virke mot sin hensikt fordi hunden får bekreftet at den har rett i å frykte at ressursen kanskje blir tatt fra den.

Det beste er å over lengre tid hindre at tispa får mulighet til å forsvare ressursen ved å passe på at hannhunden ikke går bort til henne/stirrer på henne når hun ligger på plassen sin. I tillegg kan du som tidligere nevnt, trene på å øke toleransenivået hennes. Tren gjerne motbetinging (Google motbetinging) hvor tispa får ros og belønning når hannhunden går forbi. Noen kan kanskje leie hannhunden frem og tilbake (på god avstand i starten), slik at man får trent under kontrollerte forhold.

Det vil sannsynligvis ikke gå helt vekk, men man bør få kunne minske intensiteten på reaksjonen hennes, og minske rekkeviddet på hvor nært hannhunden kan bevege seg forbi uten at hun reagerer. 

Anonymkode: 6d5ca...f71

[AnonymBruker]

Stort sett så går det fint og de lever sammen helt fredelig, så det er bare av og til at hun reagerer mot han, da gjerne når hun er sliten (f.eks. etter trening/tur). Det er f.eks. ingen problem at de sitter ved siden av hverandre og får godbiter. Tispen har god motor, men har lett for å gå høyt i stress. Hun fungerer fint ellers, konkurrerer i lydighet og forholder seg til andre hunder hele tiden uten problem - men liker ikke at de kommer helt inntil hun (typ kroppskontakt).

Anonymkode: bc5a6...b39

[Myrmica]

Slik blir det av og til her mellom tispa og hannhunden (han er eldst, og ganske rolig av seg). Det tar seg ofte opp rundt løpetid, og en stund etterpå da hun ofte får en mild grad av innbilt svangerskap. Da tåler hun nesten ingen ting fra hannhunden, får en veldig stor intimitetssone når det gjelder han, og kjefter bare han kommer inn i samme rom (og det går jo ikke, de skal få lov å være i stua samtidig 😅). 

Jeg snakker rolig til henne og sier at det er greit, han får lov til å eksistere. Jeg går gjerne bort og betrygger henne (hun tolererer meg helt oppi seg), og samtidig inviterer jeg han nærmere. Så lenge jeg er i mellom så går det greit, og så lenge jeg holder meg rolig så roer hun seg fort, og så er alt ok igjen. 

Så tar både jeg og hannhunden hensyn til at hun trenger litt ekstra space i blant. Her får hun lov til å føle det hun føler, og uttrykke det hun mener, uten at det fører til at hun styrer hele showet. 

Mine kan også vise litt ressursforsvar overfor hverandre, men det tenker jeg er helt naturlig blant hunder. Jeg løser det ved å fôre dem i hvert sitt rom, og gi godbiter/tyggebein med litt avstand i mellom. Da føler de ikke behov for forsvar, og vi unngår hele problemstillingen. 

Endret 19. mai av Myrmica

[AnonymBruker]

Mine to er helt like. Han er en dorsk, eldre mann som aldri har vært hissig på noe eller noen, men som heller ikke eier respekt på en måte. Eller skjønner intimsoner. Tispen har hatt episoder der hun har vært dårlig (infeksjon, huggorm) og vil da få føle seg trygg på sitt område. Hun liker å ligge helt ved meg/ inntil, men uten at noen klapper henne eller henger over. Jeg gjør det komfortabelt for henne selvfølgelig når hun er syk, og det synes han jo ser riktig så trivelig ut. Han kan fint finne på å nesten sette seg på henne 🙈

Dette har ført til at hun nå vokter ting mer enn før og det ble noen episoder der hun fløy etter ham med mye lyd, uten å bite. Jeg måtte jo skille dem/ stoppe henne og da husker hun at hun fikk "kjeft" i sånn situasjon. Det gjør henne usikker, så neste gang det skjer kjefter hun mens hun samtidig nesten desperat søker blikkontakt med meg. Jeg kjefter ikke,  bare betrygger henne. Skryter hvis hun lar ham passere, skryter når hun passerer ham. Klapper begge, men lar henne beholde sin trygge omkrets hvis han kommer bort når hun skal slappe av/ kose seg. Nå har det ikke vært episoder på lang, lang tid, men jeg har lært meg å lese bedre når det kan skje også, og får stoppet det/ distrahert før det skjer. 

Anonymkode: cefc8...b9e