Hvordan takle min mor?

[agendasensi]

Hei!

Lurer på om det finnes andre som har hatt lignende problemer, evt. med forslag til problemløsning.

Jeg er for tiden student.

Da jeg studerer langt hjemmeifra, blir antall besøk i året få, men besøkenes opphold i drøyeste laget.

Problemet er at kjemien mellom min mor og meg blir dårligere og dårligere.

Jeg liker ikke lenger den personen hun er.

Hun legger seg opp i de minste små bagateller og har alltid en mening om naboen eller andre vi kjenner.

Hun prioriterer sine egne hobbyer framfor å holde huset i orden, og utrykker til stadighet hvor sliten hun er.

Jeg synes det er greit å ta i et tak når jeg først er hjemme, men føler at dette blir sett på som en selvfølge og en mulighet til å unslippe ennå mer husarbeid.

Jeg har prøvd å snakke med henne om det, men det resulterer kun i krangler.

Min far har forståelse for situasjonen, men mener jeg må jobbe mer med meg selv.

Svar mottas med takk!

[Gjest baby-E]

Hun prioriterer sine egne hobbyer framfor å holde huset i orden, og utrykker til stadighet hvor sliten hun er.

←

jeg syns det er bra jeg at hun tar seg tid til hobbyer. Er pappa`n din flink til å hjelpe til med husarbeid da?

Ang at hun alltid har en mening om naboen eller andre dere kjenner...så er det vel bare noen som er slik...

Når jeg er hjemme hos min mor, er det også en selvfølge at jeg skal hjelpe til med husarbeidet. Noen annet syns jeg er urimelig..

[Gjest Bodillen]

Hm... Minner om min søster og min niese for tiden... Og begge beklager seg til meg...

Problemet er nok at dere befinner dere i en slags mellomfase. Det er vanskelig å definere rollene deres, og det skaper konflikter.

Du er i ferd med å løsrive deg. Det er praktisk å komme hjem i ferier, og hvor skulle du eller tilbringe den tiden?

Hvordan du tilbringer tiden hos moren din er jo det store spørsmålet. Du har ferie, vil slappe av, være uavhengig osv.

Hun har begynt å venne seg til tilværelsen uten barn og forpliktelser, hun vil også være uavhengig. Det er antagelig her det krasjer?

Min søster synes det er kjempekoselig når datteren kommer hjem på ferie fra studiene. Hun gleder seg til å tilbringe tid med henne, men opplever veldig ofte at datteren er mer interessert i så mye annet. For søsteren min oppleves det som at hun kommer hjem, dumper fra seg bagasjen, spiser med moren hvis det passer henne, drar ut og treffer venner, farter rundt når det passer, og at hun det meste går på hennes premisser. Også irriterer hun seg over alt rotet og skittentøyet som ligger i kjølvannet...

Niesen min på sin side irriterer seg over at moren aldri kan slutte å kreve av henne. Hun er jo voksen og fri! Hun ser ikke at hennes opphold i feriene faktisk gjør noe med morens hverdag. Hun har ikke forståelse for at det er greit å si ifra hvis man ikke har tenkt å spise middag "hjemme", hvis man blir borte om natta, hvis man tenker å låne bilen om kvelden osv.

Klart søsteren min har problemer med å gi slipp på oppdragerrollen overfor sin voksne datter. Men skal min niese forvente å bli behandlet som en voksen, er hun også nødt til å vaske tøyet sitt selv, i steden for å la det ligge utover hele gulvet på badet. Og hun må lære seg å gjøre avtaler om når hun har tenkt å tilbringe tid i morens hjem. Hjelpe til å lage middag hvis hun skal spise der. Rydde inn brødet etter frokosten.

Denne mellomfasen som voksne barn og foreldre befinner seg i kan være opphav til mange unødvendige konflikter. Det beste er å ta dem ved roten, snakke saklig og rolig om det som er problematisk, og ellers vise hensyn og respektere hverandres behov.

[Bobeline]

Jeg har også et litt anstrengt forhold til min mor. Vi er ferdig emd den fasen hvor jeg har blitt "voksen" og hvor vi måtte bli kjent med hverandre på nytt. Hun har ikke forandret seg på andre måter annet enn at hun er blitt et menneske med behov, som jeg ikke la merke til da jeg var barn.

Vi går bare hverandre på nervene. Vi har begge støv på hjernen, så husarbeid er intet problem, og regler som å si fra hvor vi er eller hvor vi skal spise har vi aldri hatt, noensinne. Problemet vårt er at vi tåler ikke stemmen til hverandre. Hver gang jeg sier noe, spør hun opp igjen noen få minutter etterpå. Jeg må gjerne jenta noe fem ganger og nevne at jeg har sagt noe flere ganger før det legger seg på minnet hennes. Og jeg før vondt bare jeg hører stemmen hennes, og venter på maset.

Slik innlegget kan tolkes; at moren fremfor vanlig husarbeid bruker mer tid på hobbyer, og lar hjemmet forfalle. Å ha noen som maser om bagateller eller bryr seg for mye om hva naboen gjør, kan være slitsomme å høre på. Og jeg tror den eneste måten å gjøre noe med dette på er ved å snakke sammen. Da er det lurt å ikke si noe på en anklagende måte, eller legge ord i munne på hverandre, slik at det oppstår samtaler der en part føler seg angrepet av den andre.

Elers kan det kanskje være lurt å høre på de andre svarene og oppføre seg og gjøre de småtingene, som klesvask og rydde opp etter seg, slik vi gjør hjemme hos oss selv når vi er på besøk hos foreldre. Og å kan moren gjøre som hun vil med sitt hjem slik hun og far har det der.

[Gjest Gjest]

Hei!

Lurer på om det finnes andre som har hatt lignende problemer, evt. med forslag til problemløsning.

Jeg er for tiden student.

Da jeg studerer langt hjemmeifra, blir antall besøk i året få, men besøkenes opphold i drøyeste laget.

Problemet er at kjemien mellom min mor og meg blir dårligere og dårligere.

Jeg liker ikke lenger den personen hun er.

Hun legger seg opp i de minste små bagateller og har alltid en mening om naboen eller andre vi kjenner.

Hun prioriterer sine egne hobbyer framfor å holde huset i orden, og utrykker til stadighet hvor sliten hun er.

Jeg synes det er greit å ta i et tak når jeg først er hjemme, men føler at dette blir sett på som en selvfølge og en mulighet til å unslippe ennå mer husarbeid.

Jeg har prøvd å snakke med henne om det, men det resulterer kun i krangler.

Min far har forståelse for situasjonen, men mener jeg må jobbe mer med meg selv.

Svar mottas med takk!

←

du kan hinte om at du synes det er ubehagelig. Om hennes meninger om alle og at det blir stilt forventninger til deg da du er hjemme.

Er hun frisk? siden hun stadig er sliten og lar husarbeidet flyte?

ofte kan klar tale være en god ide.

[agendasensi]

du kan hinte om at du synes det er ubehagelig. Om hennes meninger om alle og at det blir stilt forventninger til deg da du er hjemme.

Er hun frisk? siden hun stadig er sliten og lar husarbeidet flyte?

ofte kan klar tale være en god ide.

Hun begynner nok å bli gammel, med tilhørende "alderdomssykdommer", er nok hovedårsaken til at hun er sliten.

Jeg hjelper gjerne til, har aldri vært et problem, da jeg liker å ha det ryddig rundt meg.

Ikke lar jeg klærne mine ligge og slenge heller, men når jeg først er hjemme vasker jeg både mine egne og klærne til resten av familien.

Føler meg som en hushjelp.

Fikk skjenn her om dagen for at jeg ikke hadde ryddet på kjøkkenet, problemet var at det ikke var mitt rot som lå der.

Jeg forklarte at jeg gjerne skulle ha gjort det, men at jeg ikke hadde tid før jeg dro hjemmeifra den morgenen, og at rotet som lå der ikke var mitt.

Som svar tilbake fikk jeg beskjed om at jeg ble sur for en hver irettesettelse.

Jeg har en søster som fortsatt bor hjemme, og hun hjelper så og si ikke til, men det blir heller ikke forventet av henne. Hun er voksen nok til å hjelpe til, men får aldri skjenn for ikke å trå til i hjemmet.

Jeg har prøvd å snakke saklig om det et titalls ganger, men det blir bare oppfattet som kritikk uansett hvor lite anklagende jeg prøver å formulere saken.

[Gjest Bodillen]

Hun begynner nok å bli gammel, med tilhørende "alderdomssykdommer", er nok hovedårsaken til at hun er sliten.

Jeg hjelper gjerne til, har aldri vært et problem, da jeg liker å ha det ryddig rundt meg.

Ikke lar jeg klærne mine ligge og slenge heller, men når jeg først er hjemme vasker jeg både mine egne og klærne til resten av familien.

Føler meg som en hushjelp.

Fikk skjenn her om dagen for at jeg ikke hadde ryddet på kjøkkenet, problemet var at det ikke var mitt rot som lå der.

Jeg forklarte at jeg gjerne skulle ha gjort det, men at jeg ikke hadde tid før jeg dro hjemmeifra den morgenen, og at rotet som lå der ikke var mitt.

Som svar tilbake fikk jeg beskjed om at jeg ble sur for en hver irettesettelse.

Jeg har en søster som fortsatt bor hjemme, og hun hjelper så og si ikke til, men det blir heller ikke forventet av henne. Hun er voksen nok til å hjelpe til, men får aldri skjenn for ikke å trå til i hjemmet.

Jeg har prøvd å snakke saklig om det et titalls ganger, men det blir bare oppfattet som kritikk uansett hvor lite anklagende jeg prøver å formulere saken.

←

Nå høres det ikke lenger ut som min søster og hennes datter...

Kanskje moren din sliter med ting du ikke vet om? Virker jo som hun er veldig irritabel, da - og vanskelig å tilfredsstille. Blir jo trist for deg å komme hjem hvis det skal være sånn...

Kanskje dere kunne sette dere ned og snakke ut om hvilke forventinger dere egentlig har til hverandre, og hva som skal gjelde når du er hjemme?

[Gjest Gjest]

Problemet er at kjemien mellom min mor og meg blir dårligere og dårligere.

Jeg liker ikke lenger den personen hun er.

←

Jeg kjenner meg så godt igjen... om det er en trøst... Man er faktisk ikke nødt til å like sine foreldre - eller egen familie.. Men man er nødt til å respektere, dem for det de er og står for, som mennesker har alle krav på respekt..

Ut over det har jeg minimalt med kontakt med min mor fordi hun er som du beskriver - en som går under huden på meg, en jeg aldri hadde tolerert i min vennekrets - en jeg ikke ville omgås om jeg kunne velge..

Jeg liker ikke usannheter som brukes til egen fordel, jeg liker ikke at andre forventes å stå parat for egen vinning, jeg liker ikke baksnakking eller ytringer om hvermansen som er slik eller sånn, jeg liker ikke måten hun behandler min far, jeg liker ikke hennes late holdninger til alt som ikke kommer under betegnelsen moro, jeg hater at det er skittent der i forhold til normalstandard fordi hun ikke orker vaske, jeg klarer ikke høre på all klagingen og sytingen om hvordan alle andre er, politikere, leger, naboer, venner, famile...... det finnes ikke det mennesket av kjøtt og blod som er godt nok til å møte hennes standard - bortsett fra henne... Og jeg har så vidt begynt... hun er en skikkelig egoist..

Glemmer barnebarnas fødselsdag, barnas dager likeså - og så "kjøper" hun seg god samvittighet med "søppelleker" fra Nille til max 20 kr........ Det flyter over av slike ødelagte saker som er mer til frustrasjon enn glede.... Men som gir henne god samvittighet..

Noen råder deg til å ymte frempå, vel - jeg har gitt opp jeg.. Blåste ut min mening for lang tid tilbake og etter det har vi kun vært i samme rom av respekt for de andre i vår familie..

Jeg kommer aldri til å tilgi alle de episoder i min oppvekst hvor jeg eller andre har lidt under hennes egoisme - ei heller glemme, og det må hun leve med hver dag nå som jeg har sagt ifra.. Ikke at det ser ut til å plage henne, men jeg har i allefall sagt mitt nå og så får hun velge hvordan hun vil gjøre det fra den dagen og fremover.. Hun vet hvor jeg står, hva jeg står for osv... Så nå er det opp til henne....

Jeg har det godt med meg selv, min familie har det godt uten alle nykkene hennes..

Hva du skal gjøre kan jeg ikke si deg, annet enna t du må følge ditt eget hjerte og det du føler er riktig for deg.....