Ensomhetsfølelse på 17. mai

[AnonymBruker]

Jeg følte meg skikkelig alene i dag, og den føles enda.  Det er så sårt. Jeg er vant å være i en liten familie. Men nå er begge foreldrene mine syke og jeg har småbarn selv. Skulle på skolen med barna mine etter feiring med mannen sin lille familie . Det ble bare jeg og min sønn som dro på skolen, resten så jeg hadde med seg venner og familie, men vi to liksom satt alene på benkene. Ensomhetsfølelsen min ble bare større og større. Jeg føler meg så alene og sårbar. Og at folk så det også. Flere som har følt det slik? Er det bare meg som er overfølsom? Og hva har dere tenkt hvis en mor kommer alene med sønnen sin på skolen ved slike tilstelninger. Mulig jeg overtenker. Neste gang skal jeg ihverfall ha med mannen min.

Anonymkode: b291b...cb0

[AnonymBruker]

Har du ikke truffet de andre foreldrene før, i klassen til din sønn? Du kunne pratet med dem?

Anonymkode: 5c7f9...8e1

[AnonymBruker]

Hei og gratulerer med dagen ☺️🇳🇴

 

Hva var det som gjorde at kun du dro? Hvorfor ble ikke mannen din med? 

 

Vi pleier å ha frokost med venner før tog. Det var utrolig nok jeg som tok initiativ til å starte den tradisjonen for mange år siden. Utrolig nok, for det er jo ikke så lett. Men jeg gjorde det. Vi inviterer på rundgang. 
 

Kanskje du skal snakke med mannen din og høre om dere skal bli kjent med noen og legge en plan for det. Det er mye lettere når barna er små. Inviter på playdate. Inviter med foreldrene. Server kaffe og mat. Hvis kjemien stemmer både blant de små og de store, så ta det derfra. Vennskap kommer ikke av seg selv. Man må by på 🥰. 
 

Hvis dere er veldig usosiale og introverte, så gjør det likevel. Det er ikke farlig å bli sliten. ☺️
 

 

Anonymkode: dcf2e...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei og gratulerer med dagen ☺️🇳🇴

 

Hva var det som gjorde at kun du dro? Hvorfor ble ikke mannen din med? 

 

Vi pleier å ha frokost med venner før tog. Det var utrolig nok jeg som tok initiativ til å starte den tradisjonen for mange år siden. Utrolig nok, for det er jo ikke så lett. Men jeg gjorde det. Vi inviterer på rundgang. 
 

Kanskje du skal snakke med mannen din og høre om dere skal bli kjent med noen og legge en plan for det. Det er mye lettere når barna er små. Inviter på playdate. Inviter med foreldrene. Server kaffe og mat. Hvis kjemien stemmer både blant de små og de store, så ta det derfra. Vennskap kommer ikke av seg selv. Man må by på 🥰. 
 

Hvis dere er veldig usosiale og introverte, så gjør det likevel. Det er ikke farlig å bli sliten. ☺️
 

 

Anonymkode: dcf2e...d5d

Minstemann ble sliten, ble derfor hjemme. 

Anonymkode: b291b...cb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du ikke truffet de andre foreldrene før, i klassen til din sønn? Du kunne pratet med dem?

Anonymkode: 5c7f9...8e1

De går ikke på skolen ennå, begynnes snart. Noen av foreldrene virket ikke interesserte og de jeg så som jeg kunne kanskje snakket litt med satt mye lengre borte enn meg.

Anonymkode: b291b...cb0

[makkapakka]

17 mai er blitt en dag der familien treffes og er sammen, iallefall i vårt område. Ikke en dag andre har tid eller inkluderer, har hørt det fra andre steder også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg følte meg skikkelig alene i dag, og den føles enda.  Det er så sårt. Jeg er vant å være i en liten familie. Men nå er begge foreldrene mine syke og jeg har småbarn selv. Skulle på skolen med barna mine etter feiring med mannen sin lille familie . Det ble bare jeg og min sønn som dro på skolen, resten så jeg hadde med seg venner og familie, men vi to liksom satt alene på benkene. Ensomhetsfølelsen min ble bare større og større. Jeg føler meg så alene og sårbar. Og at folk så det også. Flere som har følt det slik? Er det bare meg som er overfølsom? Og hva har dere tenkt hvis en mor kommer alene med sønnen sin på skolen ved slike tilstelninger. Mulig jeg overtenker. Neste gang skal jeg ihverfall ha med mannen min.

Anonymkode: b291b...cb0

Ja, du er nok litt overfølsom her, ja. Tenk på de som ikke har noen og er helt alene på sånne dager som dette? Du hadde jo først vært hos svigers og så på skolen med sønnen din! 

Anonymkode: 6ad9b...285

[AnonymBruker]

Flowers skrev (1 minutt siden):

Får noen ufølsomme mennesker dere er! dette er ei mor som har hatt en tøft nok dag. Så kommer alt dette om venner og omgangskrets på 17. mai. 

Det er jo også noe med innstillingen da. Jeg var alene på skolen med mine barnehagebarn. Gikk bort til og snakket med folk jeg kjente igjen fra barnehagen, alle var hyggelig. Jeg vet jo at vi ikke er venner på privaten, men det går likevel an å slå av en prat her og der. Med små barn har man gjerne nok med å følge med på dem også. Kan aldri tenke meg at noen brukte en kalori på å lure på hvorfor jeg var alene med ungene.

Anonymkode: ddd42...c43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg følte meg skikkelig alene i dag, og den føles enda.  Det er så sårt. Jeg er vant å være i en liten familie. Men nå er begge foreldrene mine syke og jeg har småbarn selv. Skulle på skolen med barna mine etter feiring med mannen sin lille familie . Det ble bare jeg og min sønn som dro på skolen, resten så jeg hadde med seg venner og familie, men vi to liksom satt alene på benkene. Ensomhetsfølelsen min ble bare større og større. Jeg føler meg så alene og sårbar. Og at folk så det også. Flere som har følt det slik? Er det bare meg som er overfølsom? Og hva har dere tenkt hvis en mor kommer alene med sønnen sin på skolen ved slike tilstelninger. Mulig jeg overtenker. Neste gang skal jeg ihverfall ha med mannen min.

Anonymkode: b291b...cb0

Helt ærlig? Det kan jeg ikke forstå! 

1. Du har mann ( dere måtte dele dere)

2. Du har barn. Du er ALDRI alene

De jeg synes synd i er de uten barn,uten venner,uten familie!! Altså de som ikke har noen. Virkelig.

 

Jeg har 3 barn. INGEN familie utenom.  En fantastisk kjæreste som i år er bortreist. (Jobb).

Jeg kosa meg helt alene denne dagen. Laget boller, solet meg,leste bok,strikket.

Barna flagrer ut med venner. 

Alternativt hadde jeg ikke kuttet ut min fæle dysfunksjonelle mor osv hadde jeg vært "tvunget" møtt de og hatt hovedverk når jeg kim hjem. Ikke alle har mange. Har allikevel aldri følt meg ensom.

Anonymkode: d0af8...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg følte meg skikkelig alene i dag, og den føles enda.  Det er så sårt. Jeg er vant å være i en liten familie. Men nå er begge foreldrene mine syke og jeg har småbarn selv. Skulle på skolen med barna mine etter feiring med mannen sin lille familie . Det ble bare jeg og min sønn som dro på skolen, resten så jeg hadde med seg venner og familie, men vi to liksom satt alene på benkene. Ensomhetsfølelsen min ble bare større og større. Jeg føler meg så alene og sårbar. Og at folk så det også. Flere som har følt det slik? Er det bare meg som er overfølsom? Og hva har dere tenkt hvis en mor kommer alene med sønnen sin på skolen ved slike tilstelninger. Mulig jeg overtenker. Neste gang skal jeg ihverfall ha med mannen min.

Anonymkode: b291b...cb0

Det er ikke sunt å dra i sammenhenger der man ikke har relasjoner i gruppa, uansett anledning. 

Jeg har erfart det i en kjent det samme i en kjent kirke i Norge, og den opplevelsen skal jeg iallfall ikke få gjenta seg igjen. 

Det viktigste for deg er å på forhånd sende sms til noen du kjenner om dere kan dra sammen, uansett sammenheng, da har du noen der å drodle med. 

Anonymkode: a97bc...5d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ja, du er nok litt overfølsom her, ja. Tenk på de som ikke har noen og er helt alene på sånne dager som dette? Du hadde jo først vært hos svigers og så på skolen med sønnen din! 

Anonymkode: 6ad9b...285

Ja ,hun bør gå inn i seg selv. Finnes de som ikke har en sjel. Ikke et eneste menneske i hele verden. Til nød en hund eller katt. De har jeg vondt av! Spesielt i julen.

Anonymkode: d0af8...e7a

[Gjest babbo]

Følte meg veldig ensom da jeg skulle kjøre mamma hjem og så langbord i en nabohage med masse voksne og barn 🥲 vi var 4 stk, men hadde det koslig, skulle ønske jeg også kunne hatt det sånn. 

Vanskelig når andre venner med barn skal feire med sin familie. 

Glad dagen er over.

[AnonymBruker]

Jeg var ofte alene med sønnen min på 17.mai feiring. 

Tenker ikke på folk som bare er to, eller alene, som stakkarslige eller noe annet negativt. De som er ute og deltar, tenker jeg alltid at koser seg og har en fin feiring med sitt og sine, uansett om de er mange eller få. 

Likevel har jeg følt det slik som du føler det. Tror kanskje jeg følte meg utenfor fordi vi ikke hadde noen klare tradisjoner. Jeg er gift med en utenlandsk mann som ikke hadde noe forhold til 17.mai og har ikke vokst opp med at storfamilien samlet seg. Jeg følte ofte slike dager ble et slags antiklimaks. Alle gleder seg så voldsomt, og for mange skjer det så mye, men da vi var ferdig på skoleplassen, var det akkurat som en vanlig dag hjemme. Det føles nok trist når man vet at mange samler seg og er sosial. Dette følte jeg på til tross for at jeg er introvert og egentlig synes det blir styrete med store samlinger. Av en eller annen grunn føler man seg likevel utenfor, selv om det er selvvalgt. 

I år hadde vi ingen planer, ungene er store, gjør sine egne greier og jeg føler dette har vært den beste 17.mai på lang tid. Jeg har sett 17.mai sendingen og alle Facebookoppdateringene uten en klump i magen. Bare sett med glede på alle som har kost seg, mens jeg har kost meg infernalsk med å ikke skulle noe. Ikke stresset med frokost, lunch, pynting eller finstasen. Alle kjører sitt eget løp. 

Jeg fikser middag (grillmat) nå i kveldingen til de som vil ha og så fortsetter jeg feiringen med å slappe av med Eurovision ❤️

Anonymkode: a8a61...d87

[megda]

I dag fikk jeg litt flashback til perioden med covid da jeg som en av veldig få som gikk uten munnbind på det verste. 

Jeg var på vei til trening og var den eneste i klær som ikke var et festantrekk. man skiller seg jo veldig ut i mengden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Helt ærlig? Det kan jeg ikke forstå! 

1. Du har mann ( dere måtte dele dere)

2. Du har barn. Du er ALDRI alene

De jeg synes synd i er de uten barn,uten venner,uten familie!! Altså de som ikke har noen. Virkelig.

 

Jeg har 3 barn. INGEN familie utenom.  En fantastisk kjæreste som i år er bortreist. (Jobb).

Jeg kosa meg helt alene denne dagen. Laget boller, solet meg,leste bok,strikket.

Barna flagrer ut med venner. 

Alternativt hadde jeg ikke kuttet ut min fæle dysfunksjonelle mor osv hadde jeg vært "tvunget" møtt de og hatt hovedverk når jeg kim hjem. Ikke alle har mange. Har allikevel aldri følt meg ensom.

Anonymkode: d0af8...e7a

Man kan da føle seg ensom med mann og tre barn. Jeg føler meg veldig ensom på 17 mai når jeg bare feirer med kjernefamilien. Skulle gjerne hatt flere venner og familie i nærheten. 

Anonymkode: 3f5cf...1bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Helt ærlig? Det kan jeg ikke forstå! 

1. Du har mann ( dere måtte dele dere)

2. Du har barn. Du er ALDRI alene

De jeg synes synd i er de uten barn,uten venner,uten familie!! Altså de som ikke har noen. Virkelig.

 

Jeg har 3 barn. INGEN familie utenom.  En fantastisk kjæreste som i år er bortreist. (Jobb).

Jeg kosa meg helt alene denne dagen. Laget boller, solet meg,leste bok,strikket.

Barna flagrer ut med venner. 

Alternativt hadde jeg ikke kuttet ut min fæle dysfunksjonelle mor osv hadde jeg vært "tvunget" møtt de og hatt hovedverk når jeg kim hjem. Ikke alle har mange. Har allikevel aldri følt meg ensom.

Anonymkode: d0af8...e7a

Bra for deg. Men ts følte det hun følte idag og det er en del av livet det også. 

Anonymkode: e7f3b...957

[AnonymBruker]

Forstår deg så godt! Jeg føler meg ofte litt ensom og til overs på sånne arrangementer til tross for at jeg kjenner en del. Sender over en klem♥️

Anonymkode: a1e0f...73e

[Smascha]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Man kan da føle seg ensom med mann og tre barn. Jeg føler meg veldig ensom på 17 mai når jeg bare feirer med kjernefamilien. Skulle gjerne hatt flere venner og familie i nærheten. 

Anonymkode: 3f5cf...1bd

Ja, det er heilt sant at kjensla av einsemd er relativ.

Mange føler seg einsame i ei gruppe og med storfamilien, andre føler seg ikkje einsame om dei er mutt putt aleine dagar i strekk. 

❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja, du er nok litt overfølsom her, ja. Tenk på de som ikke har noen og er helt alene på sånne dager som dette? Du hadde jo først vært hos svigers og så på skolen med sønnen din! 

Anonymkode: 6ad9b...285

🙄

Anonymkode: 440f3...5e2

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt ensomhetsfølelsen på 17.mai. I år har jeg kjent veldig på det selv. Rives nesten i stykker av ensomhet og gleder meg til dagen er over. Det blir lettere når sønnen din begynner på skolen, da vil du kjenne flere av de andre som deltar.

Anonymkode: c2938...1d0