Nok en dag å føle seg idiotisk

[AnonymBruker]

Nok en dag jeg ikke klarer å unngå å sammenligne meg med andre. 

Jeg har så lyst til å være utadvent og skravle med alle jeg vet hvem er. 

Nok en dag jeg ikke er det. Jeg klarer ikke det. Jeg er stikk motsatt og føler meg dårlig. Har to barn i 2. Og 3. Klasse. Jeg snakker med ett par foreldre og er på hils på flere. Men føler meg helt idiot som ikke går bort til noen og ikke bare snakker med flere. 

Jeg er den som bare sier hei og går videre. Snakker med svært svært få. Ser det er mange (i mitt hodet: alle) som snakker og har sin gjeng. Jeg er så pysete og tar ikke initiativ, føler meg så teit og er redd jeg ikke finner på noe å si så unngår det. 

Hvor mye har dette å si for barnas del? Må man være veldig sosial med foreldrene? 

Jeg orker ikke svar med at jeg ikke burde hatt barn når jeg har nok med meg selv og ja jeg må bare presse meg. Men det er ikke så lett, men noen ganger går det noe bedre. Ikke i dag. 

Er det noen som kjenner seg igjen? Hvordan har det gått med barna? Vi inviterer (og barna) andre barn. Har stort sett noen barn innom her 2-7 dager i uka. På sommeren nærmere 7 enn 2. 

Presser meg til både mamma kvelder, juleavslutning og alt som er. Men når jeg er så avvikende så hjelper det jo ikke at jeg bare er tilstede.. 

Anonymkode: e31c4...bd9

[AnonymBruker]

Uff. Det er ikke lett. Høres ut som det går bra med barna da. 
 

kanskje by på kaffe inn i mellom når foreldre henter, så blir du litt mer kjent med foreldrene. Kanskje det blir lettere da. Trenger ikke være noe opplegg. Bare kaffe. 

Anonymkode: 50288...15d

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen. 

Jeg kan ikke si at jeg opplever at dette har gått utover barna mine på noen som helst måte.

Det kommer seg litt etter hvert, du kjenner fortsatt ikke foreldrene så godt, men det kan utvikle seg etter hvert. Det er helt sikkert andre foreldre som føler på det samme. 

Du er jo veldig flink som presser deg på mammakvelder og alt som er, jeg hadde droppet det. Det kommer seg nok etter hvert. Når de mest ekstroverte/de som drar i gang opplever at du til stadighet stiller opp, så vil de nok bli flinkere å inkludere deg mer etter hvert, om du ønsker det. Det er bare til å fortsette å være delaktig slik du har vært. 

Anonymkode: 55a66...1be

[AnonymBruker]

Det er nok veldig mange som har det akkurat sånn som deg. Tror ikke dette er et uvanlig fenomen. Så da sitter man der da, og føler at "alle andre" er så sosiale og får det til.. Men det er ikke sannheten. Andre har sikkert sett på deg i dag og tenkt akkurat det du tenker om andre som skravler med folk. Vi er likere enn man tror. 

Anonymkode: 08301...c57

[AnonymBruker]

Jeg tenker at så lenge ungene dine er sosiale med andre barn og du er på hils og småsnakk med andre foreldre av og til så går det helt fint. Du er jo ikke helt folkesky, ikke stress med det. 

Anonymkode: de1f3...5b2

[AnonymBruker]

Du er ikke alene. Jeg er akkurat likedan. Jeg tvinger meg til å snakke med folk men blir gående mye alene for det tar så mye energi å tvinge meg selv til å være sosial. Hadde jeg ikke hatt barn så hadde jeg vørt hjemme hele tiden utenom jobb. Barna lider ingen nød da, for jeg setter dem forsn meg selv. Er med på alt av fester, avslutninger, 17 mai tog, de har med venner hjem, spiller fotball og er på alle turneringer etc så tror de har det bra. Jeg lider i stillhet 😅

Anonymkode: 58eaa...5e0

[Anononyma]

Høres ut som mannen min, bortsett fra at han ikke prater med andre foreldre fordi han mener det er kjedelig 😅 Jeg er en sånn som prater med alt med puls så har skikkelig vanskelig for å forstå hvorfor enkelte bare nikker og skyndter seg forbi. Men, alle er jo forskjellig. Er vel ingen grunn til at barna skulle ta skade, du lar jo dem ha besøk og leke med sine venner 😊

[AnonymBruker]

Om du hadde vært i min krets oj jeg hadde sett deg i dag så ville jeg stått og lurt på hvorfor du ikke liker meg og ikke vil snakke med meg . Hva har jeg gjort galt? Er jeg ikke bra nok?  😄. Tenk litt på det. Det er lov å by på noen høffelighetsfraser før man går videre i alle fall 

Anonymkode: c8255...9e7

[AnonymBruker]

Klarer ikke tørrprate med noen, folk som snakker for mye er som regel veldig tomme i hodet. Rødt flagg. 

Anonymkode: 42c8d...47b

[AnonymBruker]

Tenker det er sunt å ikke like tvangsprat. Barna dine er sosiale, og vil bli sine egne personer med tiden. Kanskje blir de som deg, kanskje blir de utadvendt. 

Anonymkode: fd609...e38

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg for jeg er lik, tilstelninger er et mareritt for meg. Jeg har aldri vært pratsom av meg, men heldigvis er min sønn blitt stikk motsatt 😅 som 20 åring er han en sosial fyr som er veldig god til å bli kjent med andre og småprate.

Anonymkode: 7c20b...66b

[AnonymBruker]

Tror det er veldig vanlig, føler det på akkurat samme måte. Slår av noen høflighetsfraser da, og har noen få foreldre jeg kan snakke litt lenger med. Men sliter helt ærlig med at når jeg ikke kjenner folk så blir samtalene så overfladiske og krever mye av meg. Du er ikke alene og tror det er veldig mange som kjenner på det! Kanskje du har sett meg i dag i en samtale med en av foreldrene der samtalen flyter bedre, og jeg har sett deg slå av en prat med noen. Og begge har tenkt at alle andre står og skravler hele tiden og koser seg. Tipper det er ca 50/50 jeg 😂 Piner meg gjennom det.

Anonymkode: 692b4...429

[AnonymBruker]

Det har enormt mye å si at du møter opp og er positiv, for barnas del. Mine foreldre HATET alt av sosiale arrangementer med skole. Til det punktet at vi barna gruet oss til å fortelle om feks foreldremøte. 

Vi barna har slitt mye sosialt, fordi vi rett og slett ble holdt ganske isolert og ikke lærte sosiale koder. (som feks i selskaper, hvordan være på besøk osv)

Å være en sosial forelder har definitivt fordeler. Barna tar mye etter foreldre, og utadevnte gjør det bedre på feks jobbmarkedet enn innadvente, til tross for dårligere kompetanse ellers.

Men trenger man å gjøre alt perfekt? Ingen er perfekte, og det er også en viktig lærdom. Og det viktigste er å vise interesse for det som skjer rundt barnet, feks møte opp på det som skjer 17 mai. 

Anonymkode: 2ec42...8f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tror det er veldig vanlig, føler det på akkurat samme måte. Slår av noen høflighetsfraser da, og har noen få foreldre jeg kan snakke litt lenger med. Men sliter helt ærlig med at når jeg ikke kjenner folk så blir samtalene så overfladiske og krever mye av meg. Du er ikke alene og tror det er veldig mange som kjenner på det! Kanskje du har sett meg i dag i en samtale med en av foreldrene der samtalen flyter bedre, og jeg har sett deg slå av en prat med noen. Og begge har tenkt at alle andre står og skravler hele tiden og koser seg. Tipper det er ca 50/50 jeg 😂 Piner meg gjennom det.

Anonymkode: 692b4...429

Jeg er ikke ts, men tenkte akkurat det samme 😆 Det var så deilig å komme hjem, ta av seg bunaden og bare slappe av som den introverte jeg er. Ligger nå og grubler på om noen syns jeg  virket enten overlegen eller dum, når noen prøvde å småprate med meg.. Det blir bare altfor mye folk og ting som skjer samtidig for meg. 

Anonymkode: 6b0d5...621

[visp]

De fleste er jo sånn  Hva har man å prate om da? Oj, den kaka var god. Huff, håper ikke det blir regn... ser litt truende ut. Ja, nå er nok barna slitne. Blablabla  

[Gnå]

Går det an å se seg ut en eller et par stykker du føler deg litt tryggere på, og prøve å bli kjent med dem? Da har du jo i alle fall noen. 

Og du, du er ikke alene. Men man legger kanskje ikke like godt merke til de som ikke tar mye plass. Det virker jo som om du klarer det aller mest "nødvendige" for å fremstå som normalt høflig, og da tror jeg helt ærlig ikke bryr seg så mye. De er jo opptatt med å skravle

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Klarer ikke tørrprate med noen, folk som snakker for mye er som regel veldig tomme i hodet. Rødt flagg. 

Anonymkode: 42c8d...47b

Eller så tar de på seg ansvaret med det sosiale og gjør en innsats for tilstedeværelsen. Du har aldri vært dem, sjangsen for at de skravler like mye der inne, er jo der. 

Er jo litt ureflektert å anta så sterkt, dem som tenker mye går til og fra, hva om, hva om.

Anonymkode: 2ff3b...804

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Om du hadde vært i min krets oj jeg hadde sett deg i dag så ville jeg stått og lurt på hvorfor du ikke liker meg og ikke vil snakke med meg . Hva har jeg gjort galt? Er jeg ikke bra nok?  😄. Tenk litt på det. Det er lov å by på noen høffelighetsfraser før man går videre i alle fall 

Anonymkode: c8255...9e7

Å si hei og gratulerer med dagen er ikke høflig nok?

Jeg er som ts, synes det sosiale er vanskelig, vondt å begynne å snakke til folk. Lov å by på høflighets fraser ja, det har jeg faktisk lyst å gjøre, men jeg går å tenker at JEG ikke er bra nok, i tillegg til at jeg er introvert. Du får det til å høres ut som om ts er uhøflig og det inntrykket har jeg hvertfall ikke!

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det har enormt mye å si at du møter opp og er positiv, for barnas del. Mine foreldre HATET alt av sosiale arrangementer med skole. Til det punktet at vi barna gruet oss til å fortelle om feks foreldremøte. 

Vi barna har slitt mye sosialt, fordi vi rett og slett ble holdt ganske isolert og ikke lærte sosiale koder. (som feks i selskaper, hvordan være på besøk osv)

Å være en sosial forelder har definitivt fordeler. Barna tar mye etter foreldre, og utadevnte gjør det bedre på feks jobbmarkedet enn innadvente, til tross for dårligere kompetanse ellers.

Men trenger man å gjøre alt perfekt? Ingen er perfekte, og det er også en viktig lærdom. Og det viktigste er å vise interesse for det som skjer rundt barnet, feks møte opp på det som skjer 17 mai. 

Anonymkode: 2ec42...8f7

Sånne var mine foreldre og. De kom ikke på noe.

Jeg møter opp på alt jeg kan for barnas del. Tar det som øving, eller nesten eksponerings terapi for meg og. 

Anonymkode: 357eb...2f6

[AnonymBruker]

visp skrev (1 minutt siden):

De fleste er jo sånn  Hva har man å prate om da? Oj, den kaka var god. Huff, håper ikke det blir regn... ser litt truende ut. Ja, nå er nok barna slitne. Blablabla  

Men det er jo sånne samtaler man må ha før man blir kjent! Man kan ikke starte rett på "dype og ordentlige" samtaler med fremmede. 

Jeg er innflytter og ny foreldre i barnehagen. Jeg er egentlig veldig glad i å snakke med folk og er blid og hilser på alle de andre foreldrene (og tørrprater), men opplever at mange bare nikker og går videre. Jeg er ikke så utadvendt at jeg bare hopper inn i en gruppe med andre foreldre, men føler jeg søker mye kontakt likevel. Skjønner at mange ofte er sjenerte og derfor virker avvisende, men jeg føler meg også dum! 😅 Er helt sikker på at du blir kjent med flere hvis du prøver å snakke litt mer enn bare hei! 

Anonymkode: 25521...f7f

[hvaduikkeser]

Jeg har null interesse av å smalltalke med folk på skolen. Har familien min der, mannen og barna. Yngste er veldig sjenert og holder seg med meg hele tiden, så har nok med han.