Har akkurat innsett at kjæresten ikke er forelsket i meg 😟

[AnonymBruker]

Og det gjør så vondt. Vi har vært sammen i et år, og han har vært helt super. Brukt masse tid sammen, ingen usikkerhet eller lignende.
 

Men mens vi snakker om planer fremover, skjønner jeg i løpet av samtalen at han har ikke har forelsket seg i meg. Han har ikke falt for meg eller er betatt engang tror jeg. Han er sammen med meg fordi det er et godt valg her og nå, fordi vi er en veldig god match seksuelt, og fordi jeg har mange «gode kvaliteter». 
 

Han har ikke skjønt at jeg har skjønt det. Eller egentlig vet jeg ikke om han skjønner det selv. Om han kanskje ikke tenker at det mangler. Men jeg er knust. Fullstendig 🥺 Det er vel ikke noe håp at det kommer etter så lang tid? Jeg har holdt igjen meg selv fordi han har vært så tilbakeholden med å uttrykke følelser etc. Så jeg har tenkt jeg må bremse meg og vente litt på at han følger på. Og nå skjønner jeg at han hoppet av der for lenge siden. Men han vil fortsatt leve med meg. Jeg vet ikke om det er noe jeg klarer 🥺 Jeg trodde faktisk jeg klarte å gi han sommerfugler i magen eller noe sånt, og det å skjønne at det gjør jeg ikke, det er bare forferdelig 😔

Anonymkode: c5af3...f2e

[SPOCA]

Da er han ikke den rette for deg, rett og slett. Og jeg skjønner veldig godt det er vondt, men vil du virkelig bare bli tatt til takke med? Samtidig tenker jeg at du må være ærlig med ham, kanskje han holder tilbake, slik du har gjort? Uansett, hvis han egentlig ikke har følelser for deg, så må du spørre deg selv om det er dette du vil leve med.

[Amy71]

Hva sa han som gjorde at du fikk de tankene?

[AnonymBruker]

Kan det være at han bare ikke er noe flink til å uttrykke seg? Hvordan kan du være helt sikker hvis du ikke har spurt?

Hvis det stemmer ville jeg gått. Hadde ikke klart å leve godt med det. Men vær sikker først! Sender styrke!

Anonymkode: 5cc39...246

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Og det gjør så vondt. Vi har vært sammen i et år, og han har vært helt super. Brukt masse tid sammen, ingen usikkerhet eller lignende.
 

Men mens vi snakker om planer fremover, skjønner jeg i løpet av samtalen at han har ikke har forelsket seg i meg. Han har ikke falt for meg eller er betatt engang tror jeg. Han er sammen med meg fordi det er et godt valg her og nå, fordi vi er en veldig god match seksuelt, og fordi jeg har mange «gode kvaliteter». 
 

Han har ikke skjønt at jeg har skjønt det. Eller egentlig vet jeg ikke om han skjønner det selv. Om han kanskje ikke tenker at det mangler. Men jeg er knust. Fullstendig 🥺 Det er vel ikke noe håp at det kommer etter så lang tid? Jeg har holdt igjen meg selv fordi han har vært så tilbakeholden med å uttrykke følelser etc. Så jeg har tenkt jeg må bremse meg og vente litt på at han følger på. Og nå skjønner jeg at han hoppet av der for lenge siden. Men han vil fortsatt leve med meg. Jeg vet ikke om det er noe jeg klarer 🥺 Jeg trodde faktisk jeg klarte å gi han sommerfugler i magen eller noe sånt, og det å skjønne at det gjør jeg ikke, det er bare forferdelig 😔

Anonymkode: c5af3...f2e

Så vanskelig situasjon 💞

Tenker du å ta en prat med han om at dette er viktig for deg og at du nå må slippe han fri for å slippe/unngå mer smerter for din egen del? Handler jo om å ivareta dine egne behov.

[AnonymBruker]

Dette KAN være tilfellet, ellers KAN det være du som.fullstendig overanalyserer og overdramatiserer helt normale uttrykk av en som kanskje er mer logisk anlagt i stedet for å være følelsesmessig styrt. 

Umulig å vite hvilken av de, med mindre du kan gi oss sitateksempler for å drøfte videre. 

Anonymkode: ea1ef...bf2

[AnonymBruker]

Hva er problemet? Kjærlighet er den kjemiske prosessen som oppstår når alle de egenskapene du nevner er på plass.

Anonymkode: 22e02...4f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og det gjør så vondt. Vi har vært sammen i et år, og han har vært helt super. Brukt masse tid sammen, ingen usikkerhet eller lignende.
 

Men mens vi snakker om planer fremover, skjønner jeg i løpet av samtalen at han har ikke har forelsket seg i meg. Han har ikke falt for meg eller er betatt engang tror jeg. Han er sammen med meg fordi det er et godt valg her og nå, fordi vi er en veldig god match seksuelt, og fordi jeg har mange «gode kvaliteter». 
 

Han har ikke skjønt at jeg har skjønt det. Eller egentlig vet jeg ikke om han skjønner det selv. Om han kanskje ikke tenker at det mangler. Men jeg er knust. Fullstendig 🥺 Det er vel ikke noe håp at det kommer etter så lang tid? Jeg har holdt igjen meg selv fordi han har vært så tilbakeholden med å uttrykke følelser etc. Så jeg har tenkt jeg må bremse meg og vente litt på at han følger på. Og nå skjønner jeg at han hoppet av der for lenge siden. Men han vil fortsatt leve med meg. Jeg vet ikke om det er noe jeg klarer 🥺 Jeg trodde faktisk jeg klarte å gi han sommerfugler i magen eller noe sånt, og det å skjønne at det gjør jeg ikke, det er bare forferdelig 😔

Anonymkode: c5af3...f2e

Kjæresten min levde med eksen i 15 år, han var aldri forelsket eller betatt. Han ble sammen med henne fordi hun ville ha han, og han ville ha barn. 

Slik ble det. 

Han ble aldri forelsket eller betatt av henne noen sinne. Men han fikk barn. 

Anonymkode: d64a5...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Dette KAN være tilfellet, ellers KAN det være du som.fullstendig overanalyserer og overdramatiserer helt normale uttrykk av en som kanskje er mer logisk anlagt i stedet for å være følelsesmessig styrt. 

Umulig å vite hvilken av de, med mindre du kan gi oss sitateksempler for å drøfte videre. 

Anonymkode: ea1ef...bf2

 

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hva er problemet? Kjærlighet er den kjemiske prosessen som oppstår når alle de egenskapene du nevner er på plass.

Anonymkode: 22e02...4f6

Takk for disse to svarene, det gir litt håp. Jeg vet han er veldig analytisk, noe jeg også er i utgangspunktet, så jeg vet begge har vurdert og tenkt gjennom faktiske forhold som påvirker. Men siden alt det var i «boks» så har jeg latt meg selv falle og forelske meg, mens det virker som han fortsatt leter etter noe som skal vise at vi ikke passer sammen 😟 når skal han slutte med det? For jeg skjønner at når han på et vis er på vakt enda så er det vanskelig å forelske seg, men det burde være på tide nå vel, å slippe opp litt?  
 

Det dere svarer her gir meg tanken om å gi det mer tid i hvert fall. For jeg liker han så godt at jeg vil gjerne leve resten av livet med han 😔 Og ikke som en «hodestups forelska» tankegang, for dette har gått så rolig for seg at jeg var usikker på om jeg skulle fortsette pga manglende gnist i starten av forholdet. Og så kom aldri gnisten, men noe mye dypere, og jeg vil så veldig gjerne gjøre livet hans bedre, jeg synes han fortjener å få være lykkelig og ha det bra, og jeg tror jeg kan oppfylle noe av det.
 

Men jeg tolket samtalen som at han ikke føler noe enda fordi han holder igjen for å se om han finner «noe» som gjør at vi ikke passer sammen. Hadde han forelsket seg eller falt for meg, så hadde vi vel satt en grense snart ved at de tingene vi ikke har oppdaget enda, de er ikke store nok til å være dealbreaker. 

Anonymkode: c5af3...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjæresten min levde med eksen i 15 år, han var aldri forelsket eller betatt. Han ble sammen med henne fordi hun ville ha han, og han ville ha barn. 

Slik ble det. 

Han ble aldri forelsket eller betatt av henne noen sinne. Men han fikk barn. 

Anonymkode: d64a5...482

Dette høres så trist ut. Vet om samme tilfellet med en jeg datet. Han hadde aldri blitt forelsket eller noe, de hadde bare hengt mer og mer sammen, og plutselig var de et par, og så gikk det bare fremover slik uten at han så noe behov for noe annet. 

Anonymkode: c5af3...f2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Dette KAN være tilfellet, ellers KAN det være du som.fullstendig overanalyserer og overdramatiserer helt normale uttrykk av en som kanskje er mer logisk anlagt i stedet for å være følelsesmessig styrt. 

Umulig å vite hvilken av de, med mindre du kan gi oss sitateksempler for å drøfte videre. 

Anonymkode: ea1ef...bf2

Denne. Kunne vært skrevet hyggeligere, men denne!

Man tenker og antar alt for mye uten å vite. At du tenker og tror trenger ikke bety at det er sånn.

Jeg sier spør rett ut. Når disse tankene har satt seg så har du ingenting å tape.

Anonymkode: f5bc7...02e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Dette høres så trist ut. Vet om samme tilfellet med en jeg datet. Han hadde aldri blitt forelsket eller noe, de hadde bare hengt mer og mer sammen, og plutselig var de et par, og så gikk det bare fremover slik uten at han så noe behov for noe annet. 

Anonymkode: c5af3...f2e

Ja jeg synes det er kjempetrist. Både for han som ikke fikk vite hvor bra det kunne være å bli sammen med noen han virkelig elsket og for henne å bli brukt for å fylle et ønske. Jeg vet ikke om hun noen sinne har fått vite det eller har skjønt det selv. Uff....

Anonymkode: d64a5...482

[AnonymBruker]

Sommerfugler i magen betyr at en har angst. Det er ikke nødvendigvis noe positivt. Kanskje for noen. Men denne kollektive idéen om at forelskelse med sommerfugler er det som må til for et godt og intenst parforhold er en illusjon. 

Klart, jeg ville ikke valgt å bli sammen for alltid med noen som ikke kan elske meg, beundre meg, og bli kåt av og giret av meg, men forelsket, hva betyr det en gang? At en i begynnelsen frykter at det ikke skal bli dere? At det er intenst og alt-oppslukende. Alle de forholdene jeg hadde der jeg var forelsket var destruktive. Da jeg møtte ektemannen min var det som å "komme hjem". Og jeg følte meg trygg fra første stund, jeg beundret han, jeg følte meg mer lykkelig enn noen gang, tenkte at dette livet er det jeg vil ha, men jeg har aldri vært forelsket. 

Anonymkode: e43fe...279

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Sommerfugler i magen betyr at en har angst. Det er ikke nødvendigvis noe positivt. Kanskje for noen. Men denne kollektive idéen om at forelskelse med sommerfugler er det som må til for et godt og intenst parforhold er en illusjon. 

Klart, jeg ville ikke valgt å bli sammen for alltid med noen som ikke kan elske meg, beundre meg, og bli kåt av og giret av meg, men forelsket, hva betyr det en gang? At en i begynnelsen frykter at det ikke skal bli dere? At det er intenst og alt-oppslukende. Alle de forholdene jeg hadde der jeg var forelsket var destruktive. Da jeg møtte ektemannen min var det som å "komme hjem". Og jeg følte meg trygg fra første stund, jeg beundret han, jeg følte meg mer lykkelig enn noen gang, tenkte at dette livet er det jeg vil ha, men jeg har aldri vært forelsket. 

Anonymkode: e43fe...279

Jeg har aldri hørt noen bruke "sommerfugler i magen" som en betegnelse for angst. Men heller at man er spent på en god måte. 

Anonymkode: 251e2...54c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og det gjør så vondt. Vi har vært sammen i et år, og han har vært helt super. Brukt masse tid sammen, ingen usikkerhet eller lignende.
 

Men mens vi snakker om planer fremover, skjønner jeg i løpet av samtalen at han har ikke har forelsket seg i meg. Han har ikke falt for meg eller er betatt engang tror jeg. Han er sammen med meg fordi det er et godt valg her og nå, fordi vi er en veldig god match seksuelt, og fordi jeg har mange «gode kvaliteter». 
 

Han har ikke skjønt at jeg har skjønt det. Eller egentlig vet jeg ikke om han skjønner det selv. Om han kanskje ikke tenker at det mangler. Men jeg er knust. Fullstendig 🥺 Det er vel ikke noe håp at det kommer etter så lang tid? Jeg har holdt igjen meg selv fordi han har vært så tilbakeholden med å uttrykke følelser etc. Så jeg har tenkt jeg må bremse meg og vente litt på at han følger på. Og nå skjønner jeg at han hoppet av der for lenge siden. Men han vil fortsatt leve med meg. Jeg vet ikke om det er noe jeg klarer 🥺 Jeg trodde faktisk jeg klarte å gi han sommerfugler i magen eller noe sånt, og det å skjønne at det gjør jeg ikke, det er bare forferdelig 😔

Anonymkode: c5af3...f2e

Så trist, skjønner godt at det føles fælt!

Her følte begge det sånn første gsng vi så hverandre og lengtet til neste gang!

Kanskje det for noen kan bygge seg opp etterhvert, men 1år er lenge så trorndu har rett! Prøv å snakke med han?

 

Anonymkode: 17e74...c5f

[AnonymBruker]

Følelser trenger ikke være en sannhet. Så du bør først og fremst finne ut om de følelses messige tankene som styrer deg er sanne. 

Anonymkode: bd355...401

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

Takk for disse to svarene, det gir litt håp. Jeg vet han er veldig analytisk, noe jeg også er i utgangspunktet, så jeg vet begge har vurdert og tenkt gjennom faktiske forhold som påvirker. Men siden alt det var i «boks» så har jeg latt meg selv falle og forelske meg, mens det virker som han fortsatt leter etter noe som skal vise at vi ikke passer sammen 😟 når skal han slutte med det? For jeg skjønner at når han på et vis er på vakt enda så er det vanskelig å forelske seg, men det burde være på tide nå vel, å slippe opp litt?  
 

Det dere svarer her gir meg tanken om å gi det mer tid i hvert fall. For jeg liker han så godt at jeg vil gjerne leve resten av livet med han 😔 Og ikke som en «hodestups forelska» tankegang, for dette har gått så rolig for seg at jeg var usikker på om jeg skulle fortsette pga manglende gnist i starten av forholdet. Og så kom aldri gnisten, men noe mye dypere, og jeg vil så veldig gjerne gjøre livet hans bedre, jeg synes han fortjener å få være lykkelig og ha det bra, og jeg tror jeg kan oppfylle noe av det.
 

Men jeg tolket samtalen som at han ikke føler noe enda fordi han holder igjen for å se om han finner «noe» som gjør at vi ikke passer sammen. Hadde han forelsket seg eller falt for meg, så hadde vi vel satt en grense snart ved at de tingene vi ikke har oppdaget enda, de er ikke store nok til å være dealbreaker. 

Anonymkode: c5af3...f2e

Det du beskriver nå gjør det sannsynlig å tenke at han enten er det vi på engelsk kaller "emotionally stunted", eller emosjonelt utilgjengelig. Det kan ha med hans tilknytningsstik å gjøre. 

Disse tingene er vonde å leve med hvis du selv lener mer mot utrygg tilknytning, da har du behov for tryggere kjærlighet med mer bekreftelser. 

Anonymkode: ea1ef...bf2

[Nymerïa]

Jeg stoler på din vurdering.

Samtidig så tror jeg ikke du nødvendigvis skal ta dette personlig, det kan være at han er en sånn person som ikke føler kjærlighet for andre. Det trenger ikke ha noe med deg å gjøre.

[Pingvinen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har aldri hørt noen bruke "sommerfugler i magen" som en betegnelse for angst. Men heller at man er spent på en god måte. 

Anonymkode: 251e2...54c

Jeg har hatt både angst og sommerfugler i magen. Men aldri samtidig. Det er virkelig ikke det samme. Sommerfugler i magen er deilig, angst er fælt

[AnonymBruker]

Pingvinen skrev (4 timer siden):

Jeg har hatt både angst og sommerfugler i magen. Men aldri samtidig. Det er virkelig ikke det samme. Sommerfugler i magen er deilig, angst er fælt

Helt enig med deg. 

Anonymkode: d64a5...482