AnonymBruker Skrevet 16. mai #1 Skrevet 16. mai Fortell meg… jeg trenger å realitetsorientere meg selv om at jeg har det i grunn veldig bra. Er du i et dårlig forhold? Fortell meg gjerne om det. Hva savner du mest med å være singel? Anonymkode: c044a...447 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #2 Skrevet 16. mai Nyt tiden du har som singel, jeg var singel helt til jeg var 33 og fant mannen i mitt liv. Jeg hadde det helt supert med å være bare meg og hadde egentlig sett for meg singelliv langt inn i evigheten og det var greit. Hadde en hobby som tok mye tid, venner/sosialt liv og trivdes på jobb, deilig å gjøre akkurat som en sjøl ville. Så traff amors piler, hardt, og jeg har det fantastisk nå også, men på en annen måte. Tenker av og til tilbake og hvor fritt jeg hadde det, uten å ta hensyn til unger og sånt og er glad jeg har de minnene. Det er et ordspill som er slik; "Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det" Lev lett på foten, så går ting av seg selv😊 Anonymkode: 80e5f...a59 2 2 1
carlberner1 Skrevet 16. mai #3 Skrevet 16. mai Heh.. Det å kunne gjøre eller la være med ting på sparket. Det å leve med kortere horisont når det passet meg. Og så å kunne invitere noen hjem, på tur, på hvasomhelst hvis det kom noe på kroken. Det er virkelig the upper hand 🤠 Gjelder litt det samme med familie, ikke minst når foreldre blir eldre og rollen med omsorg snur. 1 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #4 Skrevet 16. mai Jeg er i et veldig bra forhold og ville aldri gått fra min mann. Men jeg savner alenetid. Mannen min er ufør med sosial angst så han går aldri ut noen steder bortsett fra å handle og gjøre småærend. Så jeg har tilnræmet null alenetid. Selv om vi er ganske så samskjørte så er det likevel noe eget med å være helt alene og styre hele dagen selv. Anonymkode: 3c233...c95 1 6 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #5 Skrevet 16. mai Å bruke penger på hobby uten å trenge "godkjenning". Anonymkode: 9e6aa...08a 1 1
Trolltunge Skrevet 16. mai #6 Skrevet 16. mai Jeg er i et generelt godt forhold, men jeg savner likevel en del ting innimellom. Mer alenetid og å kunne prioritere egne ønsker, drømmer og behov uten å bestandig måtte ta hensyn til partner. Det er selvfølgelig for meg at man må ta hensyn til partner angående slikt, og jeg setter selvfølgelig stor pris på at han også gjør det samme, men det forhindrer ikke at innimellom føles dette krevende og til hinder for ting jeg ønsker. Jeg vet jeg er heldig angående å ha funnet ekte og gjensidig kjærlighet, for jeg vet at det er vanskelig ofte, men kan ikke nekte på at jeg innimellom tenker "Hvorfor styrer vi mennesker så ofte med å finne kjærlighet, og fortviler så voldsomt over å ikke finne det, når det å finne kjærlighet er- vanskelig som det også er- ingenting mot hvor krevende det er å beholde alle faktorer i et forhold godt? Kjærlighet er vanskelig å finne, vanskelig å bevare godt og vanskelig å miste. Hvorfor gidder vi?" Men så gidder jeg altså selv også likevel, så NOE ved det må jo gjøre det verdt det. 3 3
AnonymBruker Skrevet 16. mai #7 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (39 minutter siden): Nyt tiden du har som singel, jeg var singel helt til jeg var 33 og fant mannen i mitt liv. Jeg hadde det helt supert med å være bare meg og hadde egentlig sett for meg singelliv langt inn i evigheten og det var greit. Hadde en hobby som tok mye tid, venner/sosialt liv og trivdes på jobb, deilig å gjøre akkurat som en sjøl ville. Så traff amors piler, hardt, og jeg har det fantastisk nå også, men på en annen måte. Tenker av og til tilbake og hvor fritt jeg hadde det, uten å ta hensyn til unger og sånt og er glad jeg har de minnene. Det er et ordspill som er slik; "Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det" Lev lett på foten, så går ting av seg selv😊 Anonymkode: 80e5f...a59 Det siste avsnittet der prøver jeg å leve etter. Jeg har det veldig bra som singel men så kommer det tider som nå (17 mai f.eks.) hvor man føler seg ekstra ensom og alene. Mine barn feirer med pappaen sin og jeg er alene… familien min er ikke en sosial gjeng og gjør aldri noe sammen så høytider og sånne dager er ekstra sårbare… Merker så godt at jeg ikke har noen.. Anonymkode: c044a...447
AnonymBruker Skrevet 16. mai #8 Skrevet 16. mai Bruker pengene mine på akkurat hva jeg vil, når jeg vil. Aldri møtte stå til ansvar for noen, aldri møtte inn gå kompromiss, alltid kunne gjøre akkurat det jeg vil, når jeg vil. Være sosial akkurat når jeg vil, være alene akkurat når jeg vil. Dette alene er plenty av grunner nok for meg til å være singel. Anonymkode: 7b10a...d13 3
AnonymBruker Skrevet 16. mai #9 Skrevet 16. mai Jeg er lykkelig gift og har det veldig fint! Samtidig så ser jeg på single og kjenner et savn om all friheten de har! Om å kunne gjøre det du ønsker, når du ønsker! Nyt det så godt du kan.. og den store kjærligheten dukke kanskje opp når som helst. Jeg syns du skal nyte friheten og være åpen for kjærligheten, men ingen desperasjon. Bare ta det med ro! Ønsker deg alt godt! Hilsen en gift mann. Anonymkode: ae520...68e
AnonymBruker Skrevet 16. mai #10 Skrevet 16. mai Slipper å bli vekt om natta med mas om at jeg puster! Jeg kan snorke og, særlig når jeg er tett slik som i pollensesongen. Ellers hater jeg å være alene. Ingenting av singellivet som tiltaler meg. Skal bare komme over eksen og se om det er noen som vil ha meg. M40. Anonymkode: eb17a...a5f 1 4
AnonymBruker Skrevet 16. mai #11 Skrevet 16. mai AnonymBruker skrev (7 timer siden): Fortell meg… jeg trenger å realitetsorientere meg selv om at jeg har det i grunn veldig bra. Er du i et dårlig forhold? Fortell meg gjerne om det. Hva savner du mest med å være singel? Anonymkode: c044a...447 Absolutt ingen ting. Men! Jeg kan fortelle deg hvorfor. Jeg bor alene. Skal aldri ha samboer igjen. Det beste med å være deltidssingle er faktisk alenetiden. Ingen å krangle med om skittentøy og husarbeid og økonomi. Har egen bolig og egen bil. Bor med typen noen dager i måneden hos han, ellers er jeg alene. Det er en BLESSING å bo alene og ha tid for seg selv. Anonymkode: f28bc...705 3 2 2
AnonymBruker Skrevet 16. mai #13 Skrevet 16. mai Jeg har vært singel så lenge nå at jeg begynner å bli lei av det. Det er stille og rolig rundt meg. Det liker jeg. Ingen som maser på meg, eller spør meg hvor ting er. Anonymkode: 840c1...5e2 1
AnonymBruker Skrevet 16. mai #14 Skrevet 16. mai man slipper å forklare seg og å virke "logisk" for andre. når man er med noen så må man gi det fulle informasjonsbildet, og hvis man utelater noe kan man fort virke litt rar/spesiell eller de fyller ut informasjonsbiten med alskens greier som ikke gavner en selv. Anonymkode: 96eb0...009 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai #15 Skrevet 17. mai Jeg savner å dra på ferie alene. Dra hvor jeg vil når jeg vil og være spontan. Anonymkode: 1a8ab...e7d
AnonymBruker Skrevet 17. mai #16 Skrevet 17. mai Tusen takk for alle svar ❤️ Det hjelper å lese. Spesielt i dag.. jeg ser alle familiene rundt om, går sammen ute,drar hjem sammen. Tilbringer kvelder sammen. Jeg sitter alene å ser på tv… det er vanligvis veldig deilig og jeg er glad i alenetiden min. Men jeg er ensom også… spesielt når barna mine er borte også.. Føler bare «er dette alt?» liksom.. Anonymkode: c044a...447 1 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai #17 Skrevet 17. mai AnonymBruker skrev (På 16.5.2025 den 14.13): Jeg er i et veldig bra forhold og ville aldri gått fra min mann. Men jeg savner alenetid. Mannen min er ufør med sosial angst så han går aldri ut noen steder bortsett fra å handle og gjøre småærend. Så jeg har tilnræmet null alenetid. Selv om vi er ganske så samskjørte så er det likevel noe eget med å være helt alene og styre hele dagen selv. Anonymkode: 3c233...c95 For han selv bør han jobbe med det, hilsen noen som gjør og enderlig føler meg levende. Anonymkode: 68b75...f71 1 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai #18 Skrevet 17. mai Jeg savner å føle meg attraktiv og ettertraktet! Misforstå meg rett, mannen min gir meg komplimenter hele tiden, men jeg savner å flørte, merke at noen er interesserte, usikkerheten, spenningen, den intense forelskelsen og følelsen av å bli våryr ved den minste trigger. Livet er litt vel A4, så hadde jeg vært singel hadde jeg levd litt mindre konformt enn det jeg gjør nå. Anonymkode: 49349...2ed 4 1
AnonymBruker Skrevet 17. mai #19 Skrevet 17. mai Jeg sliter også litt med den av-og-på med unger hver andre uke. Uken med ungene flyr av gårde og det er deilig kaos. Trenger egentlig ikke å gjøre så mye sammen, det er bare godt å ha dem i hus. I stilleuka prøver jeg å holde meg i aktivitet. Jobber litt mer, trener litt mer, og fikser litt mer av de tingene jeg trenger å fikse. I tillegg forsøker jeg å bli med på eventuelle sosiale greier på jobb dersom det tilfeldigvis kommer i aleneuka. Ta vare på deg selv og din mentale tilstand. Gjør ting som får tankene over i positivt lende, og ha det bra med deg selv. Merkedager er jo spesielle. Er barna små så kunne du sett dem i toget eller på skolen? Anonymkode: eb17a...a5f 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai #20 Skrevet 17. mai Lage mat bare når jeg er sulten. Slippe å forholde meg til hans sjalusi. Bruke pengene til bare det jeg vil. Prioritere mine sparemål. Slippe dramaet i familien hans. Slippe å være hans psykolog, sykepleier, motivator og støttekontakt. Slippe å forklare meg for noen. Anonymkode: a972d...9a2 3 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå