Barnet vil ikke gå i tog

[AnonymBruker]

Førsteklassing, aldri gått i tog tidligere. Liker ikke mye lyder og store folkemengder. Respektere at h*n ikke vil, eller ikke la h*n bestemme?

Anonymkode: 3f951...122

[AnonymBruker]

Barnet er et barn. Barnet bestemmer ikke. 

Anonymkode: 4fc36...eb5

[AnonymBruker]

Gått sammen med barnet. Fin øvelse. 

Anonymkode: edf8a...a46

[AnonymBruker]

Tenker at man kan møte opp, prøve å gå noen minutter og så trekkes seg ut. 

Barnet får så mye igjen hvis man prøver litt først. For å unngå det helt hjelper ingen.

Har barn med autisme og vi har gjort alt fra å møte opp, se på klassen/toget på avstand, gått i 2 minutter til å klare å fullføre hele runden 🙂 Barnet følte og føler mestring selv om det bare er 2 minutter.

Anonymkode: 05523...529

[AnonymBruker]

Mine fikk i den alderen ikke bestemme. Vi gikk i tog og slik ble det. Men så visste jeg også at når barnet kom frem og så de andre ungene i klassen så ville barnet ha det veldig kjekt. Hadde jeg visst at det bare ble styr, gråting, trass etc. så ville jeg kanskje valgt noe annet. Jeg vet ikke?

Anonymkode: 01b28...ef2

[Gipetto]

Men hvorfor tvinge barnet i tog? Hva godt kommer ut av det? Ikke alle liker det, og da kan man heller være med på det som skjer etter toget som for eksempel arrangement i en hall. 

[Violetta]

Tenker det er en fin anledning til å lære barnet at man ikke alltid kan gjøre som man vil.

[AnonymBruker]

Jeg synes man bør prøve. Det er viktig å lære barna å også pushe seg selv litt, men da selvsagt på en måte som kan gi dem en god erfaring. Trenger ikke gå hele toget og du kan være med. 

Anonymkode: 03883...3d7

[AnonymBruker]

Gipetto skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor tvinge barnet i tog? Hva godt kommer ut av det? Ikke alle liker det, og da kan man heller være med på det som skjer etter toget som for eksempel arrangement i en hall. 

Jeg har prøvd å oppfordre til å gå hvertfall litt. Hele ruten er nesten 3 km, som jo er ganske langt for små barn. Mest for at barnet skal få tatt del i fellesskapet og hvertfall ha prøvd.

Men er ikke helt for å bruke tvang heller. Hvertfall ikke der det ikke er høyest nødvendig. Barnet får ikke bestemme om det skal gå på skole, men å gå i tog, blir noe annet, hvis du skjønner.

Ts

Anonymkode: 3f951...122

[Gipetto]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har prøvd å oppfordre til å gå hvertfall litt. Hele ruten er nesten 3 km, som jo er ganske langt for små barn. Mest for at barnet skal få tatt del i fellesskapet og hvertfall ha prøvd.

Men er ikke helt for å bruke tvang heller. Hvertfall ikke der det ikke er høyest nødvendig. Barnet får ikke bestemme om det skal gå på skole, men å gå i tog, blir noe annet, hvis du skjønner.

Ts

Anonymkode: 3f951...122

Skjønner hva du mener. Dersom det hadde vært vårt barn hadde ikke vi tvingt henne, men heller kommet med alternativ som å se på og å møte vennene/de fra klassen etter toget. Å bruke tvang for et 17.mai-tog mener jeg er tull, barnet trenger ikke sitte igjen med dårlige minner. 

[AnonymBruker]

Jeg fatter ikke poenget med å tvinge barn til å gå i 17. maitog. 

Mange barn er følsom for lyd, folkemengder, kaos og stress. 

Jeg husker min barndoms 17. maier med gru. Jeg ble tvunget med til toget, og nei, jeg følte ikke "mestring" når jeg sto og holdt meg for ørene og grein hver jævla gang. 

Jeg, som voksen, skyr alt som innebærer folkemengder og lyd som pesten. Jeg går på slike ting KUN når jeg må. Nå har jeg småbarn som vil gå i toget, og da må jeg også gå - men til forskjell fra da jeg var barn, bruker jeg ørepropper. 

Jeg har også med hørselsvern til minstemann på fire, som også er lydsensitiv. Han har lyst til å være med, men ender opp med å grine og holde seg for ørene. Han har det kjekt når han får gå med hørselsvern - bortsett fra når folk skal peke og himle med øynene... 

Anonymkode: 0d36c...601

[AnonymBruker]

Jeg har en førsteklassing som gleder seg, så det er ikke en problemstilling i år. Men ellers vet jeg ikke helt hva jeg tenker. På den ene siden er det i regi av skolen, og det hender man må gjøre ting man ikke liker. F.eks så må man jo bare opp tidlig og til byen med mas og kjas når man er mamma til en førsteklassing. Jeg mislikte 17. mai sterkt som barn, det var virkelig ingen «barnas dag» å gå i barnetog for meg, og jeg var lykkelig den gangen jeg fikk feber 16. mai. Og ut i fra det så kjenner jeg at jeg vet ikke om jeg kommer til å tvinge femåringen når hun begynner i første. Hun ser ut til å ligne meg på dette området. Det er ikke flott med gråtende eller helt stumme barn som stirrer rett frem og ønsker seg langt bort i toget heller. 

Anonymkode: 7ac68...4b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Jeg har prøvd å oppfordre til å gå hvertfall litt. Hele ruten er nesten 3 km, som jo er ganske langt for små barn. Mest for at barnet skal få tatt del i fellesskapet og hvertfall ha prøvd.

Men er ikke helt for å bruke tvang heller. Hvertfall ikke der det ikke er høyest nødvendig. Barnet får ikke bestemme om det skal gå på skole, men å gå i tog, blir noe annet, hvis du skjønner.

Ts

Anonymkode: 3f951...122

Jeg tenker kanskje møte opp til togoppstilling og ta det derfra? Da får barnet et reelt inntrykk av og forståelse for situasjonen, og du får mulighet til å gjøre en vurdering av barnets stressnivå/reelle mulighet til å delta.

Slike arrangement er ikke noe alle har glede av, og det er ikke alle som bør tvinges til det.

Anonymkode: 92e09...dc0

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at barn er barn og at vi voksne bestemmer. Vi ga ikke et valg selvom h*n ikke ville gå i toget. Det ble en miserabel opplevelse og nå 6 år senere er 17 mai fortsatt den værste dagen i hens liv. Takket være opplevelsen h*n hadde første gang.

Anonymkode: f09fa...040

[AnonymBruker]

Barnet bør øve på å gjøre ting det ikke liker. Med mindre det ligger en diagnose til grunn. Man skal gjennom verre ting i livet enn å gå i et tog og rope hurra. Det er viktig å gjøre barn litt tøffere. Så barnet bør i det minste prøve.

Anonymkode: 26643...517

[AnonymBruker]

Jeg også husker toget som noe ekstremt kjedelig og poengløst. I dag, 30 år senere, har jeg ikke endret mening. 😅

Jeg gikk aldri mer enn 5-10 minutter før jeg bare stakk av og gikk tilbake til skolen. Barn i den alderen har en viss autonomi. Man kan ikke tvinge dem til alt.

Anonymkode: a0fd2...d22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg også husker toget som noe ekstremt kjedelig og poengløst. I dag, 30 år senere, har jeg ikke endret mening. 😅

Jeg gikk aldri mer enn 5-10 minutter før jeg bare stakk av og gikk tilbake til skolen. Barn i den alderen har en viss autonomi. Man kan ikke tvinge dem til alt.

Anonymkode: a0fd2...d22

Og jeg husker det å gå i kirka som ekstremt kjedelig og poengløst gjennom barneskolen.

Men det lærte meg likevel enormt mye, og ga en ballast i livet. Til å bare gjennomføre. Ta på meg treningsskoa og løpe en mil, selv når jeg er mentalt utslitt og ikke har lyst overhodet. Gjennomføre et tøft studium, og komme meg på lesesalen og forelesninger, uansett hvor lite lyst jeg hadde. Spare til egenkapital, og komme meg inn på boligmarkedet tidlig, selv om det var forsakelser. Bygge en karriere som har gitt meg enormt mye. Bli i ekteskapet (som er veldig lykkelig, altså), og ikke stikke av ved første bølgedal. 

Slike karaktertrekk bygges allerede som barn. 

 

Anonymkode: 59393...b43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Førsteklassing, aldri gått i tog tidligere. Liker ikke mye lyder og store folkemengder. Respektere at h*n ikke vil, eller ikke la h*n bestemme?

Anonymkode: 3f951...122

Bli med barnet, sørg for at det kan gå med en venn også, planlegg litt for det på forhånd. Gå så angt det går. Ingen skam å hoppe ut av toget hvis det blir krise for en 1.klassing   Men en viktig erfaring. Jeg lar ikke mine slippe ting de gruer seg til som de aldri har gjort før. Da blir jeg med de, så finner vi ut av det sammen. Først når de har prøvd får de lov å t stilling til det, og da kan jeg lytte litt. Mye mine aldri hadde lyst til første gang, som de elsker nå. Første fotballtrening, første klasse-bursdag osv. helt normalt å kjenne på at det kan virke skummelt første gang, men så viktig erfaring å prøve, for tenk om det er kjempegøy?!

Og dere som synes barnetog er poengløst og kjedelig, jeg tror ikke dere har skjønt poenget. For å være helt ærlig.
Barnetogets historie - Det norske kongehus

Veldig mange land feirer nasjonaldag med militærparader, der fokuser et på krigen og uavhengigheten og på historien som var. Det er NYDELIG i Norge å feire nasjonaldagen med BARNETOG, og la barna, fremtidens generasjoner, lære om og føle på tilhørighet, samhold og å feire landet sitt og frihet. Jeg tror det er en kjempeide, og meget mulig en av grunnene til at Norge går relativt godt i forhold til mange andre land i verden. Pluss oljen selvsagt. Men selv med rikdom kommer ansvar for å forvalte den. Langt fra alle land klarer å forvalte rikdom på annen måte enn at den havner i lommene til den som manipulerer mest og rett og slett klarer å være ondest. At vi klarer å ha et system som i stor grad klarer å fordele felles rikdom utover oss alle, starter kanskje helt fra barnebein av da vi trasker i barnetog og lærer å være glade i landet vårt. Å få dette inn i kommende generasjoner er trolig en kjempefordel for oss. 

Så, mine barn får ikke ditche noe barnetog. Rollen de har er mye viktigere enn de vet. Vi stryker skjorter, pynter oss i bunad/festdrakter, hodet flagget høyt hevet og minnes alle de som ofret sine liv for at Norge er et fritt land. Vi voksne tenker nok også mye på de som en dag i fremtiden kan komme til å måtte gjøre det samme... Så om man liker å bo i Norge, om man liker når trygda kommer på konto så man kan dra på shoppingtur, om man liker at sykehuset redder livet ditt uten å sende millionregningen til deg i posten, om du liker å aldri være nervøs for at politiet plutselig kommer og arresterer deg selv eller dine nærmeste, om du liker å bare være trygg, og det verste du har å klage på er udugelige politikere og at du skal vise dem ved neste valg, eller at det ble litt mye (eller lite) snø i år... Så send ungene i barnetog ut barneskolen. Det er et symbol på noe mye viktigere, og i stedet for å kjede dere kan dere tenke litt over disse tingene, så tenker jeg de timene det hele tar lar seg holde ut. Det finnes folk som har gjort mer krevende saker for landet vårt enn å sørge for at unger som ikke vil, går i barnetog.

Ikke alt i Norge er perfekt, men om man skuer ørlite utover landegrensene innser man at vi har det sykt godt. Det er verdt å stille opp for.

 

Anonymkode: 38477...56d

[AnonymBruker]

Vi har aldri tvunget  vårt barn, faktisk har jeg blitt veldig lettet når han ikke ville. Ingen av oss takler ståk, støy og store menneskemengder som det er på 17.mai her (bor i storby). Logistikkmessig er det et mareritt, med null parkering, stappfulle busser osv. Ikke er det mulig å oppdrive så mye som en benk å sette seg på heller, alt er fullt og man må stå i kø for å gjøre noe som helst. (Jeg har vært med tantebarna før jeg fikk barn selv).
 

I år er første året skolen vår ikke tar med barna og går i toget i sentrum, så da arrangeres det lokaltog i stedet for - det er mye bedre spør du meg. Ikke like mange folk, enklere å møte på folk vi kjenner, ikke noe problem å komme seg til/fra eller å få seg en sitteplass. Skal sies at barnet ikke vil gå i toget i år heller, men jeg tenker vi drar bortover, så ombestemmer han seg kanskje når han møter vennene ☺️

Anonymkode: 36d04...65e

[AnonymBruker]

Det er forskjell på å ikke ville fordi det er kjedelig og fordi man er redd.

Redd = da går du sammen med barnet, men det skal selvfølgelig være med! Det vil jo nok egentlig veldig gjerne, og barnet trenger å utfordre seg selv for å oppleve mestring. Du kan bli med som voksen i toget, og en 1. klassing kan fint gå 3 km altså (nei, det er ikke synd på de å gå).

Kjedelig = da får man vurdere hvor mye man skal tvinge. Ut småskolen ville jeg ikke godtatt kjedelig som unnskyldning fra mine, men for en ungdomsskoleelev er det noe annet. Tvinger ikke 13-åringen til slikt nå om han bare skal gå i mengden, men han må bli med til byen og om vi ellers skal noe. Flaggborg i fjor fikk han ikke slippe - samme gjelder flaggborg og flaggheising på morgenen med speideren.

Anonymkode: c1b32...cec