Er en date som må forsørges attraktiv?

[AnonymBruker]

Hvor attraktiv er en person som tjener vesentlig mindre enn deg. Sagt på en annen måte: er du villig til (potensielt) å gifte deg, få barn med og dø sammen med en person som tjener så mye mindre enn deg at du må dekke mye mer enn halvparten av utgifter til ferie, mat, hus etc for å få den levestandarden du ønsker å ha?

Anonymkode: 81eef...9c5

[AnonymBruker]

Økonomi er overhodet ikke viktig for meg. Bare jeg har til salt i grøten så er jeg fornøyd. Det finnes verdier som er viktigere for meg enn det økonomiske.

Kvinne

Anonymkode: 841e1...0b1

[BobbySocks]

Nei.

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og for meg hadde det gått fint hvis vi ellers fungerte veldig fint sammen. 

Det er likevel en forutsetning at hun, slik ting ligger an i dag, lever innenfor de økonomiske rammene hun har. Jeg ville ikke vært interessert i en kvinne som jeg stadig måtte løpe etter og rydde opp i økonomien til, fordi hun levde totalt over evne og var bakpå økonomisk hele tiden. Det hadde både skapt en usikkerhet hos meg, en klump i magen som ville plaget meg over tid, og rett og slett gjort dama mindre attraktiv for meg ved at det gjerne sier en del om både verdier og fungering.

Men jeg, som sitter relativt godt i det inntekts- og formuemessig, kunne absolutt gått inn i et forhold der jeg visste at jeg måtte dra mest av det økonomiske lasset og bekoste det meste annet enn rene nødvendigheter. Yrket hennes og inntekten hennes er knapt en faktor for meg i det hele tatt.

Anonymkode: 53c5c...2d3

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på årsaken. 

Jeg hadde jo hatt større toleranse for lav inntekt om det skyldtes at han feks elsket jobben som barnehageassistent enn om han hadde lav inntekt fordi han var lat, bare daffet rundt og tok på seg odde småjobber her og der. 

Anonymkode: 1e21b...246

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og jeg tjener mer enn min mann. Vi har barn sammen. Vi har diskutert at han reduserer sin stilling for å få mer tid til hus og hjem og barn. Det hadde vært ok for meg. 

Anonymkode: 40ae9...f67

[AnonymBruker]

Overskriften og undersøkelsen din stemmer ikke over ens. Jeg regner ikke det du ramser opp her som forsørgelse. Forsørgelse er at man må betale nødvendigheter. Det er ikke attraktivt. Å betale mer når man tjener mer av ekstrating er greit.

Anonymkode: e6900...278

[AnonymBruker]

Ser ikke på det der som å forsørge en annen. Dersom jeg velger at vi skal ha en livstil som den som tjener minst ikke har mulighet til å ha, så blir det jo en selvfølge at jeg må betale for det. Det er en konsekvens av et valg, og det er bare penger det er snakk om. 

Anonymkode: 67688...292

[AnonymBruker]

Som mann så mener jeg det er greit. Men det kommer an på årsaken. 

Jeg er innstilt på at vi gjør så godt vi kan og deler slik at vi begge får gleder.

Men gold-diggere og alenemødre som bare vil ha noen til å ta ansvar for ungene hennes styrer jeg langt unna. 

Anonymkode: b81ef...48e

[AnonymBruker]

Etter noen erfaringer rikere så er jeg ikke interessert i et forhold hvor maktbalansen er skjev. Trenger ikke å bare ha med økonomi å gjøre - men siden økonomi er spørsmålet her, så er en dame som ikke kan stå på egne bein økonomisk fullstendig uinteressant. 
Når det er sagt spiller det liten rolle om den ene eller andre tjener mer. Så lenge begge vil kunne klare seg helt fint på egenhånd

Anonymkode: eb1d2...0fd

[AnonymBruker]

Syns ikke dette er så svart-hvitt. Det kommer jo an på mange variabler slik som hvor man bor og hvor dyrt det er å bo i den byen, hvor godt man passer sammen, hvordan man tilpasser økonomien sin til inntekten osv osv. Min samboer tjener litt bedre enn meg, og er litt mer nøktern enn meg. Jeg har hatt behov for å sløse litt i starten av forholdet fordi han traff meg på et tidspunkt hvor jeg var fullstendig nedbrutt og ødelagt av mye psykisk mishandling og nedverdigende ting som har skjedd på jobb osv. Jeg har vært nødt til å shoppe litt med sparepengene mine for å kunne komme meg ovenpå og føle meg mer vel. Vi skal kjøpe bolig sammen om 1-2 år og jeg har nå satt shoppestopp for meg selv (unntak: ting jeg absolutt må ha slik som nye sko når de jeg har blir utgåtte etc). Samboeren min har også brukt mye penger tidligere på hobby, men sluttet litt før han møtte meg. Skal nevnes at han var en innesittende gaming-nerd som ikke tok vare på seg selv før jeg traff han, nå peaker han og er superkjekk og sosial. 

Hadde samboeren min tenkt svart-hvitt, så hadde vi aldri blitt sammen eller flyttet sammen, og han hadde endt opp feit, evig singel og deprimert. Han hadde aldri funnet en dame som hadde giddet å «løfte han» slik jeg har gjort. Vi har sett verdier og potensiale for fremtid i hverandre og derfor valgt hverandre. At han var dvask og jeg i kjelleren da vi møttes, hadde ikke noe å si fordi det var ekte kjærlighet, og da blir dette med økonomi bare en enkeltvariabel i vurderingen av den store helheten. 

 

Anonymkode: d1408...c64

[Okapi]

Hvis jeg var tiltrukket av henne fysisk og personlighetsmessig, kunne jeg sikkert vært sammen med en som ikke eide nåla i veggen. Hun forrige jeg var genuint interessert i jobbet ufrivillig deltid i en lavlønnet jobb, og måtte iblant søke om supplerende sosialhjelp. Å kjøpe bolig eller dra på weekendtur til London var bare å glemme, for å si det sånn. Jeg skal ikke si jeg var helt likegyldig til den økonomiske situasjonen hennes, men noen dealbreaker var det heller ikke.

På den annen side er jeg ikke ute etter noen å få barn med, og heller ikke noen partner i DINK AS. Jeg ønsker meg bare en kjæreste, kanskje på sikt en samboer, og det der med økonomi finner man ut av. 

Endret 16. mai av Okapi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Overskriften og undersøkelsen din stemmer ikke over ens. Jeg regner ikke det du ramser opp her som forsørgelse. Forsørgelse er at man må betale nødvendigheter. Det er ikke attraktivt. Å betale mer når man tjener mer av ekstrating er greit.

Anonymkode: e6900...278

Tenker du at mat ikke er nødvendig? Husvære?

Anonymkode: 81eef...9c5

[AnonymBruker]

Nei, damer som forventer å bli spandert på er turn off 

Anonymkode: 39d21...612

[AnonymBruker]

Mitt svar er naturlig nok farget av at jeg har en helt middels inntekt med lite rom for å "trekke lasset". Hadde jeg hatt millioninntekt og han tjente 400 000 så hadde det ikke vært noe problem å betale mer for ferier og mat, f.eks., selv om han i utgangspunktet må være i stand til å forsørge seg selv (prosentvis fordeling etter inntekt er ok). Vi kunne skjevdelt eierskap i bolig slik at begge satt igjen med EK om det ble slutt, og samtidig kunne gå litt opp i pris for å kunne bo komfortabelt.

Det samme går andre veien, han skulle tjent ekstremt godt før jeg ville vært komfortabel med å bli betalt for i enkelte situasjoner, og jeg kunne aldri blitt forsørget fullt ut av mannen. Jeg skjønner at andre velger ulike løsninger. Om kona/mannen jobber i en mindre krevende og dårligere betalt jobb, eller jobber deltid, for at partneres skal kunne satse 100% sin karriere så er det naturlig at de også får ta del i fruktene av dette.

Anonymkode: 35754...c08

[AnonymBruker]

For meg er det uaktuelt å forsørge noen (eller blir forsørget), og lite aktuelt å ha felles økonomi egentlig. Voksne mennesker får betale for seg selv, og tilpasse levesettet til økonomien sin. Om jeg flytter sammen med noen igjen så vil eierbrøk tydelig vise hva den enkelte har bidratt med, og alt annet vil deles i forhold til det. Om vedkommende da ikke har råd til å være med på aktiviteter jeg har lyst til så kan jeg gjøre det med andre. Jeg har datet flere menn som tjener mindre enn meg, så akkurat hva de tjener betyr lite for meg. Men jeg forventer at det har kontroll på økonomien og har en viss levestandard når de er i 40/50 årene. Hvis ikke passer vi neppe sammen i forhold til verdier heller, så det løser seg av seg selv.

Anonymkode: 0489a...7b9

[AnonymBruker]

I datingfasen, nei. Men hadde mannen min, som jeg har vært gift med i 20 år, gått signifikant ned i inntekt hadde jeg selvfølgelig forsørget ham. For jeg elsker ham.

Anonymkode: 1f7af...464

[AnonymBruker]

Jeg er mann. Jeg ser på det som en plikt at jeg jeg jobber for hele familien, ikke bare meg selv. Å forsørge en kvinne som partner ser jeg på som en selvfølge. Bare fint om hun tjener bra, men det er langt ned på listen over ting som betyr noe.

Anonymkode: 68c3e...ab2

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og tjener det tredobbelte av min mann.

Da vi møttes for 15 år siden, hadde han to små barn og bodde i en liten leilighet og hadde trang økonomi.

Sier seg selv at jeg måtte bidra mye økonomisk på alle fronter for at vi skulle ha den levestandarden jeg ønsket. 

Som jeg fortsatt gjør.

Eneste jeg har gjort, er å skrive særeie, ektepakt og eier en større del av huset. Jeg har to voksne barn jeg ønsker å sikre arven til. 

Ellers betaler jeg alt av ferier, restauranter, mat, utgifter osv. Når det er sagt, er han svært fornuftig økonomisk, han betaler og gjør sin del av alt og er en fantastisk attraktiv mann.

Han har sitt han bidrar med på andre måter. 

 

Anonymkode: fb440...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For meg er det uaktuelt å forsørge noen (eller blir forsørget), og lite aktuelt å ha felles økonomi egentlig. Voksne mennesker får betale for seg selv, og tilpasse levesettet til økonomien sin. Om jeg flytter sammen med noen igjen så vil eierbrøk tydelig vise hva den enkelte har bidratt med, og alt annet vil deles i forhold til det. Om vedkommende da ikke har råd til å være med på aktiviteter jeg har lyst til så kan jeg gjøre det med andre. Jeg har datet flere menn som tjener mindre enn meg, så akkurat hva de tjener betyr lite for meg. Men jeg forventer at det har kontroll på økonomien og har en viss levestandard når de er i 40/50 årene. Hvis ikke passer vi neppe sammen i forhold til verdier heller, så det løser seg av seg selv.

Anonymkode: 0489a...7b9

Jeg er mann men jeg liker å spandere på damene, men vil ikke virkelig dele da jeg vel har spart opp verier på livets landevei for ca 16-18 mill og skal arve 15 i løpet av noen år. Men vil aldri reelt dele med en ny partner.

Det kosta meg 5 mill for 10 år siden med eksen da jeg dro lasset økonomisk men siden vi hadde barn sammen hadde ingen store verdier istedet for å ha særeie da vi ikke var gift.

På en måte var det mere sjarmerende når vi ikke hadde nåla i veggen men bare stå på mot istedet for mitt og ditt etc...

På en måte var det mye av sjarmen da var  å kunne ha råd til første bilen en fin barnevogn etc..

Anonymkode: b03ce...2c4