Barn som nekter å ha på pentøy til 17. mai

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å jo da.

Anonymkode: 332c0...8fb

Helt åpenbart ikke,  når ungene har surmulende funnet seg i ting fordi du har sagt "ingen diskusjon". 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg er faktisk ikke så hjelpeløs. Jeg tar også barnet på fanget og tvinger på sko, mens jeg distraherer. Og så, når jeg slipper, så river ungen skoene av igjen. 

Hva tenker du å gjøre da? Hvorfor tar du det for gitt at ungen ikke er i stand til å kle av seg igjen enda raskere enn du klarte tvangspåkle?

Jada, da kan du ta ungen på fanget igjen, gjenta tvangspåkledning av sko - og igjen, i det du slipper fyker skoene til helvete. 

Om og om og om og om og om igjen. 

Nei, jeg lar ikke ungen gå barbeint: alternativet er da at vi ikke går ut. Noe som er dritt for alle. 

Hvorfor går du til angrep og er ufin, i stedet for å bare komme med helt konkrete råd? Hvorfor er du nødt til å rakke ned og være spydig og ekkel? 

 

Anonymkode: 90392...527

Men hvordan kan du leve sånn? Har du ikke jobb du må på? Så hvis barnet ditt ikke vil ha på seg sko a blir dere bare hjemme hele den dagen..utrolig.

Nei, her i huset bestemmer de voksne, og det er ikke noe alternativ å ikke gå ut når vi skal ut. Hvis barnet er så lite at det kaster sko, ja så tar du det bare på armen og bærer det ut etter at du har tatt på skoene. Små barn har ganske kort oppmerksomhetsvindu, så de er lette å distrahere.

Og det går an å bli streng faktisk..,

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt åpenbart ikke,  når ungene har surmulende funnet seg i ting fordi du har sagt "ingen diskusjon". 

Anonymkode: 90392...527

Som jeg har forklart, så begynner oppdragelsen lenge før de forstår «ingen diskusjon». De lærer seg tidlig hvem som bestemmer. Noen ting er bare ikke tema for diskusjon. Barn kan få bestemme en del ting, men ikke helt grunnleggende regler for samkvem.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvordan kan du leve sånn? Har du ikke jobb du må på? Så hvis barnet ditt ikke vil ha på seg sko a blir dere bare hjemme hele den dagen..utrolig.

Nei, her i huset bestemmer de voksne, og det er ikke noe alternativ å ikke gå ut når vi skal ut. Hvis barnet er så lite at det kaster sko, ja så tar du det bare på armen og bærer det ut etter at du har tatt på skoene. Små barn har ganske kort oppmerksomhetsvindu, så de er lette å distrahere.

Og det går an å bli streng faktisk..,

Anonymkode: 332c0...8fb

Altså, når vi skal til barnehagen er det jo bare å ta ungen under armen og gå Det gjør vi selvsagt. 

Men her er det snakk om 17. mai - du kan ikke bære ungen i brannmanngrep i to-tre timer mens toget pågår? 

Jeg hører du sier at de voksne bestemmer, men du klarer jo ikke å konkret si hvordan? Annet enn å si at "det er ikke noe alternativ" - men det løser jo ikke problemet i praksis. 

Ja, med sko kan vi bære ungen, men hva med når det er snakk om bukse, som her? 

DINE barn har kanskje kort oppmerksomhetsvindu og er lett å distrahere. Faller det deg ikke inn at andre unger kan holde på i timesvis....? Om dine unger har trasset i ti minutter og så blitt distrahert og glemt hele greien, er jo ikke det noe stort problem for deg? Da er det jo kjempelett? Men hva om barnet IKKE går lei, eller glemmer hele greien, og IKKE lar seg distrahere? 

Selvsagt går det an å bli streng! Jeg har blitt plenty streng, men hva får deg til å tro at det hjelper? 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor tror du oppdragelsen ikke har startet fra ungen var født? 

Oioi, bærer ungen til bordet, den har jeg aldri hørt før... Hva gjør du når ungen da spretter opp fra stolen og løper fra bordet igjen i det sekundet du slipper? Brukte du seler på ungen til ungen var oppi barneskolealder? 

Hvorfor tror du alle unger "vennes til" å bli bestemt over? 

Hvordan forklarer du at jeg har et barn som godtar "velg mellom de blå og de grønne", som kommer til bordet om enn surmulende, osv? Om jeg er så totalt ubrukelig på å oppdra barn? 

Har du NULL peiling på at unger har medfødt personlighet, og at viljestyrke og temperemant faktisk i stor grad er medfødt, og ikke noe dårlige foreldre påfører ungene sine med mangelfull oppdragelse? 

Jeg gikk på COS-kurs og leste jeg vet ikke hvor mange bøker om oppdragelse allerede før ungen var født. 

Anonymkode: 90392...527

Altså, hvordan tror du de gjør det i en barnehage der de har 15 barn å holde styr på? Tror du alle får velge hvor de vil sitte og spise, eller om de vil ha på seg sko eller ikke?

Du har havnet i en rolle der barnet har blitt sjefen. Det er ikke å gjøre barnet ditt en tjeneste.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som jeg har forklart, så begynner oppdragelsen lenge før de forstår «ingen diskusjon». De lærer seg tidlig hvem som bestemmer. Noen ting er bare ikke tema for diskusjon. Barn kan få bestemme en del ting, men ikke helt grunnleggende regler for samkvem.

Anonymkode: 332c0...8fb

Nei, du har ikke "forklart" noe som helst. Du har kommet med en påstand, uten å på noe som helst vis komme med konkret hvordan du løser den. Du baserer alt på at du bærer ungen bort til bodet én gang, og så sitter ungen der og har "lært seg at du bestemmer": Du har ikke sagt en tøddel om hva som skjer når ungen reiser seg og løper fra bordet i det du slipper. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Altså, når vi skal til barnehagen er det jo bare å ta ungen under armen og gå Det gjør vi selvsagt. 

Men her er det snakk om 17. mai - du kan ikke bære ungen i brannmanngrep i to-tre timer mens toget pågår? 

Jeg hører du sier at de voksne bestemmer, men du klarer jo ikke å konkret si hvordan? Annet enn å si at "det er ikke noe alternativ" - men det løser jo ikke problemet i praksis. 

Ja, med sko kan vi bære ungen, men hva med når det er snakk om bukse, som her? 

DINE barn har kanskje kort oppmerksomhetsvindu og er lett å distrahere. Faller det deg ikke inn at andre unger kan holde på i timesvis....? Om dine unger har trasset i ti minutter og så blitt distrahert og glemt hele greien, er jo ikke det noe stort problem for deg? Da er det jo kjempelett? Men hva om barnet IKKE går lei, eller glemmer hele greien, og IKKE lar seg distrahere? 

Selvsagt går det an å bli streng! Jeg har blitt plenty streng, men hva får deg til å tro at det hjelper? 

Anonymkode: 90392...527

Jeg ser akkurat hvilken type foreldre det er som ikke klarer å holde styr på barna sine. Merkelig nok gjør de barna som de blir fortalt i barnehagen…

Jo da, noen barn kan holde på veldig lenge, men da må foreldrene absolutt ikke gi seg. Det er ikke enkelt å oppdra barn, men det må gjøres.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså, hvordan tror du de gjør det i en barnehage der de har 15 barn å holde styr på? Tror du alle får velge hvor de vil sitte og spise, eller om de vil ha på seg sko eller ikke?

Du har havnet i en rolle der barnet har blitt sjefen. Det er ikke å gjøre barnet ditt en tjeneste.

Anonymkode: 332c0...8fb

I barnehagen oppfører mange unger seg som regel helt annerledes. Der er det en gruppesituasjon, og mange unger gjør det som gruppen gjør. 

Så nei, det er overhodet ikke en sammenlignbar situasjon. Det er det samme med når vi har mange barn samlet hjemme: om de andre ungene setter seg ved bordet, er det langt enklere å få ungen til å gjøre det samme. 

Men til vanlig HAR vi ikke en helt gruppe hjemme, da er vi 1-2 voksne og 1-2 barn. Så da har vi ikke fordel av "gruppesuggesjon". 

Nei, barnet mitt er ikke sjefen. Vi gir som sagt ikke etter: men vi klarer heller ikke å gjennomføre en aktivitet om ungen ikke faktisk tar på seg skoene. Du klarer jo ikke komme med en løsning på det du heller? Så jeg skjønner ikke helt hva du er så dømmende etter? 

Du har ikke kommet med ETT annet svar enn "bær ham med deg" - og ja, det gjør vi når det er snakk om bær ned til bilen, bær til barnehagen, bær i to minutter. Du har ment at "unger blir lett distrahert", noe som kanskje gjelder dine, men IKKE mine. Så hvordan vil du løse om ungen nekter å kle på seg, og IKKE blir "lett distrahert", og du IKKE bare kan ta ungen under armen og bære ham i to-tre timer mens du samtidig passer på et annet søsken? 

Anonymkode: 90392...527

[Guttemamma0912]

Er det du eller ungen som bestemmer? Joggebukse hører ingen sted hjemme på 17. mai, så enkelt er det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, du har ikke "forklart" noe som helst. Du har kommet med en påstand, uten å på noe som helst vis komme med konkret hvordan du løser den. Du baserer alt på at du bærer ungen bort til bodet én gang, og så sitter ungen der og har "lært seg at du bestemmer": Du har ikke sagt en tøddel om hva som skjer når ungen reiser seg og løper fra bordet i det du slipper. 

Anonymkode: 90392...527

Aha, nå skjønner jeg hvorfor du sliter. Du tror det holder med en gang. Nei, tvert i mot. Man må være konsekvent. Det serveres ikke mat andre steder enn ved bordet. Man kan aldri gi seg. Det er mye jobb å oppdra små barn, men det er nå en gang jobben din som forelder.

 

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser akkurat hvilken type foreldre det er som ikke klarer å holde styr på barna sine. Merkelig nok gjør de barna som de blir fortalt i barnehagen…

Jo da, noen barn kan holde på veldig lenge, men da må foreldrene absolutt ikke gi seg. Det er ikke enkelt å oppdra barn, men det må gjøres.

Anonymkode: 332c0...8fb

Ja, i barnehagen er det noe som heter "gruppesuggesjon". Ungene oppfører seg annerledes fordi de tilpasser seg en gruppe. 

Jeg har sagt fryktelig mange ganger at vi ikke gir oss, så hvorfor ymter du om at det er det vi gjør? 

Anonymkode: 90392...527

[Iso1]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er barnas dag ❤️

Anonymkode: 029ee...b66

Det er det absolutt ikke. De går i tog, men det betyr ikke barnas dag. Barnas dag er den 6. oktober, de får holde seg til det. 17.mai er alles dag. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

I barnehagen oppfører mange unger seg som regel helt annerledes. Der er det en gruppesituasjon, og mange unger gjør det som gruppen gjør. 

Så nei, det er overhodet ikke en sammenlignbar situasjon. Det er det samme med når vi har mange barn samlet hjemme: om de andre ungene setter seg ved bordet, er det langt enklere å få ungen til å gjøre det samme. 

Men til vanlig HAR vi ikke en helt gruppe hjemme, da er vi 1-2 voksne og 1-2 barn. Så da har vi ikke fordel av "gruppesuggesjon". 

Nei, barnet mitt er ikke sjefen. Vi gir som sagt ikke etter: men vi klarer heller ikke å gjennomføre en aktivitet om ungen ikke faktisk tar på seg skoene. Du klarer jo ikke komme med en løsning på det du heller? Så jeg skjønner ikke helt hva du er så dømmende etter? 

Du har ikke kommet med ETT annet svar enn "bær ham med deg" - og ja, det gjør vi når det er snakk om bær ned til bilen, bær til barnehagen, bær i to minutter. Du har ment at "unger blir lett distrahert", noe som kanskje gjelder dine, men IKKE mine. Så hvordan vil du løse om ungen nekter å kle på seg, og IKKE blir "lett distrahert", og du IKKE bare kan ta ungen under armen og bære ham i to-tre timer mens du samtidig passer på et annet søsken? 

Anonymkode: 90392...527

Jo, familien er en gruppe. Men hvis far ikke gidder å sitte ved bordet og mor deler ut brødskiver foran TV, så kan det sikkert bli sånn.

Bud en er jo at barnet kun får mat når han eller hun sitter ved bordet. Aldri andre steder. Så må jo måltidene være hyggelige, og noe man gleder seg til. Og så begynner man i det små når barna er små. Da kan de få gå i fra etter å ha spist litt.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Som jeg har forklart, så begynner oppdragelsen lenge før de forstår «ingen diskusjon». De lærer seg tidlig hvem som bestemmer. Noen ting er bare ikke tema for diskusjon. Barn kan få bestemme en del ting, men ikke helt grunnleggende regler for samkvem.

Anonymkode: 332c0...8fb

Men det er ikke alle som har militærdisiplin som 1. prioritet bare for å lure på ungen til å ta på det foreldrene synes er fint og se til at barnet hvertfall ikke klager. Det er mange som også synes at barnas mening er viktig og at barnet har sin egen integritet og ikke kan overkjøres med en damptromle hver gang man skal kle på seg. Dette høres jo ut som rene naziskolen a la 1938. 

Og ja, jeg er enig i at barn ikke kan bestemme alt, men å nekte «penklær» fordi det er ubehagelig og med den konsekvensen at ungen hater hele 17 mai og bare husker den forbanna dressen og de vonde skoa man ikke kunne leke i - det er ikke verdt det. At du synes det er pent betyr ikke at barnet er enig. Å gå uten sko eller vinterjakke i tjue blå er noe annet - da kan barnet faktisk skade seg.

Hvem sin estetiske sans er det som er så viktig at du overkjører barnets egne tanker og ideer? Din egen? Naboens? Dømmer de deg om barnet kommer i svart joggebukse? Og dømmer du andre hvis barn kommer i svart joggebukse? Da synes jeg du skal ta et oppgjør med egne holdninger og hvor mange andre som skal betale prisen for at du skal få ro i hjernen din. 

Anonymkode: 60ed7...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, du har ikke "forklart" noe som helst. Du har kommet med en påstand, uten å på noe som helst vis komme med konkret hvordan du løser den. Du baserer alt på at du bærer ungen bort til bodet én gang, og så sitter ungen der og har "lært seg at du bestemmer": Du har ikke sagt en tøddel om hva som skjer når ungen reiser seg og løper fra bordet i det du slipper. 

Anonymkode: 90392...527

Hvis barnet ikke gjør som du sier, så er det jo fordi det har merket at du er veik og ettergivende. Gjør barnet og samfunnet en tjeneste, og oppdra det før skolestart. Lær barnet at det absolutt ikke kan få viljen sin hele tiden. Ikke vær redd for å være streng. Bruk få ord når du gir beskjeder. "Du skal sitte der", "Du må vente", "Nei, det får du ikke lov til". Minst mulig snikk-snakk.

Anonymkode: dbdc0...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jo, familien er en gruppe. Men hvis far ikke gidder å sitte ved bordet og mor deler ut brødskiver foran TV, så kan det sikkert bli sånn.

Bud en er jo at barnet kun får mat når han eller hun sitter ved bordet. Aldri andre steder. Så må jo måltidene være hyggelige, og noe man gleder seg til. Og så begynner man i det små når barna er små. Da kan de få gå i fra etter å ha spist litt.

Anonymkode: 332c0...8fb

Her sitter hele familien ved bordet. Vi har alltid spist ved bordet. Vi har alltid hatt fokus på at måltid skal være hyggelige. Barnet får kun mat andre steder enn ved bordet når vi er ute på tur, og har "piknik". 

Vi HAR gjort alt det du skriver, skjønner du.. Og da barna var små, var ikke dette noe særlig problem. Her kom ene ungen i "den lille tenåringsfasen" som seks-åring - noe som er vanlig, og DA kom dette med "nekte å komme til bordet" for alvor. 

Anonymkode: 90392...527

[Iso1]

Guttemamma0912 skrev (2 minutter siden):

Er det du eller ungen som bestemmer? Joggebukse hører ingen sted hjemme på 17. mai, så enkelt er det. 

Er ikke så veldig farlig med en joggebukse hvis det er det eneste ungen trives i og ikke går i annet. Min bror går kun i joggebukser og tskjorter uansett. Plager ingen. Og han er fornøyd og blir med ut. Er vel bedre det enn noe annet?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvis barnet ikke gjør som du sier, så er det jo fordi det har merket at du er veik og ettergivende. Gjør barnet og samfunnet en tjeneste, og oppdra det før skolestart. Lær barnet at det absolutt ikke kan få viljen sin hele tiden. Ikke vær redd for å være streng. Bruk få ord når du gir beskjeder. "Du skal sitte der", "Du må vente", "Nei, det får du ikke lov til". Minst mulig snikk-snakk.

Anonymkode: dbdc0...86b

Men hjelpe meg... 

HVORDAN helt konkret? 

Barnet vårt FÅR ikke viljen sin hele tiden - som jeg har sagt gang på gang på gang på gang på gang: vi GIR ikke etter. Hvorfor i alle dager maser du om det? 

Vi HAR vært streng - og sagt at altså, det hjelper ikke. 

Hvorfor tror du vi snikk-snakker? Det gjør vi ikke. "Vi sitter ved bordet og spiser", "Vi må ha sko på ute", osv. 

Det er helt latterlig å bastant tyte om at det er veike og ettergivende foreldre om ungen er viljesterk. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis barnet ikke gjør som du sier, så er det jo fordi det har merket at du er veik og ettergivende. Gjør barnet og samfunnet en tjeneste, og oppdra det før skolestart. Lær barnet at det absolutt ikke kan få viljen sin hele tiden. Ikke vær redd for å være streng. Bruk få ord når du gir beskjeder. "Du skal sitte der", "Du må vente", "Nei, det får du ikke lov til". Minst mulig snikk-snakk.

Anonymkode: dbdc0...86b

Men det er ikke svaret på det du blir spurt om. Hva gjør du når barnet nekter? Sier «ta den på»? Og når det sier nei, hva gjør du da? Tvinger den på? Hva gjør du når ungen flår den av etterpå? Tvinger den på igjen? Bærer en hylende unge rundt i trusa hele dagen?  Man kan ikke spole tilbake til barnet var nyfødt, hva gjør du da? 

Og tror du virkelig at det å være streng hele veien betyr at barna aldri får en egen vilje og er uenig med deg? Hvis det er slik hadde jeg faktisk vært bekymra for hvordan barna dine har det. En del av det å bli større er å bli selvstendig og danne sin egen mening. Å være underkuet hele barndommen og aldri få lov å mene noe eget er ikke en god start på livet.

Anonymkode: 60ed7...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men det er ikke svaret på det du blir spurt om. Hva gjør du når barnet nekter? Sier «ta den på»? Og når det sier nei, hva gjør du da? Tvinger den på? Hva gjør du når ungen flår den av etterpå? Tvinger den på igjen? Bærer en hylende unge rundt i trusa hele dagen?  Man kan ikke spole tilbake til barnet var nyfødt, hva gjør du da? 

Og tror du virkelig at det å være streng hele veien betyr at barna aldri får en egen vilje og er uenig med deg? Hvis det er slik hadde jeg faktisk vært bekymra for hvordan barna dine har det. En del av det å bli større er å bli selvstendig og danne sin egen mening. Å være underkuet hele barndommen og aldri få lov å mene noe eget er ikke en god start på livet.

Anonymkode: 60ed7...ff6

Selvfølgelig skal de ikke være underkuet hele livet. Men det er de voksne som bestemmer over de viktige tingene. Klær, sko, bordskikk, oppføre seg pent, snakke med innestemme, behandle andre pent, at vi har høytidsdager som f.eks 17. mai og julaften der det er spesielle skikker osv. Bordskikk lærer man jo barnet fra det begynner med fast føde. Eller, noen lar jo småbarn løpe rundt med mat i handa, eller spise i sofaen, men da har man jo på en måte bedt om problemet selv. Et barn som ikke får mat om han ikke kommer til spisebordet og oppfører seg pent, vil selvfølgelig lære etter en stund.

Anonymkode: dbdc0...86b