Barn som nekter å ha på pentøy til 17. mai

[AnonymBruker]

Herlighet så mange sure folk det var i denne tråden. Hva bryr det dere om en syvåring har på seg en pen joggebukse på 17. mai? 

Anonymkode: c2c95...311

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

På nasjonaldagen pynter man seg, med mindre planen er å være hjemme alene. På tide å være voksen - det er du som bestemmer hva 1.klassingen skal ha på seg!

Anonymkode: c2b3e...dae

Spar meg for den nedlatende tonen … ærlig talt! 🤣 Forstår ikke at man får seg til å skrive sånt, - voksent! 

Anonymkode: 98b7d...6d5

[Rosa Dartle]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Herlighet så mange sure folk det var i denne tråden. Hva bryr det dere om en syvåring har på seg en pen joggebukse på 17. mai? 

Anonymkode: c2c95...311

Mitt innlegg er ikke myntet på alle andre altså. Jeg legger meg ikke oppi hva andre tar på sine barn, jeg bare forteller hva som har funket hos oss siden vi også har hatt en del diskusjoner om klær.

Jeg tenker at litt gi og ta funker. Hvis man ikke vil at barnet skal gå i joggebukse, ha maks to valgmuligheter i den alderen. Men av det man selg synes er ok. For noen er det joggebukse, og for andre er det bunad. Noen synes sikkert at det vi tar på våre barn ikke er fint nok også, og at han burde hatt bunad eller dress. Men jeg synes ikke det er noe must.

I år har de f.eks fått valget mellom en linbukse og en chinos. Lyseblå eller hvit skjorte. Nye joggesko som tas i bruk til hverdagsbruk etter 17. mai. Det vokste jeg opp med selv 😄Vi kjøper verken dress eller pensko til gutta. Blir brukt så få ganger at det føles bortkastet og lite miljøvennlig i tillegg til at de trenger sko og tøy som funker til sekkeløp, potetløp og til å gå lenge i tog, så vi kjøper tøy og sko som også kan brukes i bursdager og andre lignende anledninger. 

Endret 16. mai av Rosa Dartle

[AnonymBruker]

Da vi skulle gifte oss sendte jeg far og sønn for å kjøpe finskjorte til guttungen. Det var dagen før, så ikke så mye tid for å fikse om de skulle gjøre bomkjøp, så jeg instruerte far grundig i hva han skulle se etter. 

Min sønn, 3 år gammel, hadde på seg den fineste skjorta han noensinne hadde sett, i foreldrenes bryllup. Det var en stripete t-skjorte med Peppa gris og gravemaskin. Og han var så ekstremt fornøyd med seg selv den dagen! Hva faren tenkte på som gikk med på det vet jeg ikke, men guttungen smiler pent på alle bilder for han har verdens fineste skjorte 🤭

Det er ikke alle kamper man trenger å ta. Unger må lære seg at man pynter seg til enkelte anledninger, men hva som er «fint» er øyet som ser. Svart joggebukse og skjorte er da virkelig ikke et problem! 

Anonymkode: d9a03...cb6

[AnonymBruker]

Jeg ser flere barn (og voksne) i helt hverdagslige klær, både joggebukser,joggesko og allværsjakker, hver eneste 17.mai. Jeg synes at folk som dømmer mennesker for dette burde skamme seg. Samtidig mener jeg at det bør bety minimalt for voksne folk å bli dømt av slik mennesker,da det er disse som er de virkelige ressurssvake folkene - de mangler mentale og menneskelige ressurser. 

Dømmende mennesker er det laveste som finnes, ironisk nok. 

Anonymkode: e5537...4d0

[AnonymBruker]

Rosa Dartle skrev (6 minutter siden):

Mitt innlegg er ikke myntet på alle andre altså. Jeg legger meg ikke oppi hva andre tar på sine barn, jeg bare forteller hva som har funnet hos oss siden vi også har hatt en del diskusjoner om klær.

Jeg tenker at litt gi og ta funker. Hvis man ikke vil at barnet skal gå i joggebukse, ha maks to valgmuligheter i den alderen. Men av det man selg synes er ok. For noen er det joggebukse, og for andre er det bunad. Noen synes sikkert at det vi tar på våre barn ikke er fint nok også, og at han burde hatt bunad eller dress. Men jeg synes ikke det er noe must.

I år har de f.eks fått valget mellom en linbukse og en chinos. Lyseblå eller hvit skjorte. Nye joggesko som tas i bruk til hverdagsbruk etter 17. mai. Det vokste jeg opp med selv 😄Vi kjøper verken dress eller pensko til gutta. Blir brukt så få ganger at det føles bortkastet og lite miljøvennlig i tillegg til at de trenger sko og tøy som funker til sekkeløp, potetløp og til å gå lenge i tog, så vi kjøper tøy og sko som også kan brukes i bursdager og andre lignende anledninger. 

Det var ikke deg jeg skrev kommentaren til ☺️

Jeg har helt samme filosofi som deg. Klærne som er nye til 17. blir brukt til hverdags senere. Vi hadde et år hvor det måtte bli en pen joggedress fra Gullkorn på guttungen. Jeg ville ikke bli stående med en unge som nektet å kle på seg på 17. mai. I år ønsker han pen bukse og hvit skjorte. De utvikler seg.

Anonymkode: c2c95...311

[AnonymBruker]

Jeg hater joggebukse, er så lite happy når barna mine tar den på på vanlihe skoledager. Hadde aldri skjedd at de hadde fått tatt det på på 17 mai. Men nå har jeg 2 jenter som likte å ha på kjole da de var mindre, så de ønsket alltid å ha på bunad.

Hadde sikkert tenkt annerlede hvis jeg hadde hatt gutt som nektet å pynte seg.

 

Anonymkode: ae056...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Da vi skulle gifte oss sendte jeg far og sønn for å kjøpe finskjorte til guttungen. Det var dagen før, så ikke så mye tid for å fikse om de skulle gjøre bomkjøp, så jeg instruerte far grundig i hva han skulle se etter. 

Min sønn, 3 år gammel, hadde på seg den fineste skjorta han noensinne hadde sett, i foreldrenes bryllup. Det var en stripete t-skjorte med Peppa gris og gravemaskin. Og han var så ekstremt fornøyd med seg selv den dagen! Hva faren tenkte på som gikk med på det vet jeg ikke, men guttungen smiler pent på alle bilder for han har verdens fineste skjorte 🤭

Det er ikke alle kamper man trenger å ta. Unger må lære seg at man pynter seg til enkelte anledninger, men hva som er «fint» er øyet som ser. Svart joggebukse og skjorte er da virkelig ikke et problem! 

Anonymkode: d9a03...cb6

Fantastisk! Elsker det🤩 Perfekte historien å fortelle i bryllupet eller i konfirmasjonen.

Jeg hatet selv å bli tvangspyntet som liten og det handlet mye om forventningene rundt … en skuffet mamma, og trass fra min side og stress… Jeg mistrivdes på 17. mai feiringer og jul da jeg var liten, men likte å pynte meg når jeg kunne styre det selv  … Det ble folk av meg, selv om jeg virkelig hatet alle sånne tilstelninger som barn. Så det er sikkert noe av grunnen til at jeg ikke er like rigid når det gjelder tøy med mitt eget barn da jeg ønsker at han skal kose seg mye mer enn hva jeg gjorde som liten. Jeg så for det meste ulykkelig ut på bilder fra de settingene som barn- nydelig kledd men i full protest helt frem til tenårene. Etter å ha tvunget på han festdrakt fra han var liten innså jeg vel at det ikke var verdt det. (Da jeg så mønstret gå igjen) 😅

Anonymkode: 98b7d...6d5

[AnonymBruker]

Her går de i alt mulig, det viktigste jeg har erkjent etter 6 barn, er att det var rent,komfortabelt, nystrøkent og innafor tålegrenser til ungene,- att vi alle kommer frem til ett kompromiss. 

Fine med unger som ikke er stivpyntet i peneste stasen 17 mai, er att dei faktisk får lekt og sølt is og får styre på, uten att ei hysterisk mor springer etter og er livredd for arvebunaden til poden, ungene slipper å stå i givakt, livredde for å grise seg til, og 17 mai burde jo handle mer om å kose seg, enn redsel for å miste ei sølje eller grise på findressen

Nå er minstemann 14, og jeg har omsider fått ett OK til dress 17 mai, nå har han LYST til å pynte seg, han er ferdig med is og sekkeløp, nå vil han vise seg frem litt. Og mor er selvsagt veldig glad for det, men årene i sort joggebukse og skjorte gikk helt fint de og, så får andre bare grøsse over ståa. 

Anonymkode: 0e9b4...5e4

[AnonymBruker]

Jeg hadde barn som ofte nektet noe annet enn joggebukse. Så han hadde svarte nye joggebukser på 17.mai de årene noe annet var uaktuelt. Jeg har enkelte bilder av han med dress og chinos også, så det gikk iblant 😄 Uansett, han var et barns om syntes at 17.mai var overveldende og vanskelig nok som det er, da var det ikke nødvendig at han skulle være ukomfortabel allerede før vi kom oss ut døra. Det er ikke nødvendig å være så rigid at man setter barna i en posisjon for å mislykkes allerede før dagen starter (hvis barnet virkelig synes det er fysisk ubehagelig med andre typer bukser). 

Anonymkode: 370ef...f1b

[AnonymBruker]

Her kjøpte jeg myke penbukser, skjorter og gensere. 

Ellers går alle tre guttene alltid i jogge klær. 

Men noen barn er høysensitive for visse materialer og stofftyper. Så hadde jeg sett et barn med helt ny joggebukse mens foreldrene var pyntet, så hadde jeg tenkt at barnet var høysensitiv.

Men utover det bryr jeg meg lite om hva folk går kledd i.

 

Anonymkode: 6b3a6...784

[AnonymBruker]

Man får kjøpt helt myke dressbukser som er som joggebukser og man får kjøpt myke chinos og linbukser. Så om barnet er taktilt overfølsomt, så kan du gå for noe sånt. Barn som låser seg helt av stivt tøy er ofte sensitive for det taktile og ikke vrange. Da tilrettelegger man. Det betyr ikke i at man driter i barneoppdragelsen og respekt for landet på 17. mai, men at man altså finner gode alternativer. Jeg synes ikke joggebukse og t shirt er gode alternativer på en slik dag, når det finnes svært mykt tøy som ser mer ut som pentøy. Jeg har selv et barn med autisme, så kjenner godt til disse tingene. Tiltettelegger og tilpasser etter behov, samtidig som vi jobber med sosiale normer 

Anonymkode: b8489...16b

[AnonymBruker]

Som mor til en «sånn» sønn har jeg bare dette å si: det viktigste er at han er med. 
 

Da han var liten kledde jeg ham i penbukser og festdrakt og skjorter. Men etter hvert som han vokste til ble det vanskelig med klær både tilhverdags og fest. Viste seg i tenårene at han hadde autisme og ekstreme sensoriske utfordringer med f.eks klær. Og med den vitenen trakk han seg heller unna enn å delta. Nå er det kun èn type bukse som fungerer, og den har vi mange av. En av dem legger jeg unna til penbruk, og det samme gjelder også en av de godtatte t-skjortene og hettegenserne. I år har han sagt at han blir med på feiringen, og med rene klær, nye sko og nyvasket jakke tenker jeg han er akkurat passe pent kledd til å bli med på den feiringa vi skal ha. 

Anonymkode: 5b25f...086

[BobbySocks]

Altså. De som vil pynte ungene pynter ungene og de som har unger som nekter, de tar på joggebukse. Det viktigste er at alle har det kjekt, og vis man vil bruke dagen på å se ned på de med joggebukse, så får man da vel bare holde på.. 

[AnonymBruker]

Jeg var slik da jeg var barn 10-12 år.   Jeg har tenkt på det i ettertid. Det var nok trange til å ha på jenteklær, kjole eller skjørt som gjorde det. Var alltid misunneleg på jentene som fikk bruke fine kjoler.

Anonymkode: c640c...864

[AnonymBruker]

Dere som mener at "du som voksen bestemmer", hvordan gjør dere dette i praksis? Det høres ut som om dere har "enkle" barn, som kanskje sutrer litt, men så gjør som de får beskjed om? 

Her er spesielt eldstemann ekstremt viljesterk, og nå 7 år, og om han blånekter, så blir det til at da får vi ikke gått, og 17. mai blir ødelagt for hele familien. Da hadde en voksen måttet være hjemme med ham, og 17. mai ville vært skikkelig, skikkelig dritt. 

Jeg ser ikke helt poenget i å være så ekstremt rigid og vanskelig. 

Barn skal lære seg å sette grenser også. Jeg synes det er rart at vi både skal lære barna å sette grenser, ta egne valg, stå opp for seg selv, ikke gjøre som "alle andre" bare fordi "alle andre" gjør noe - men på 17 mai, DA skal  man kle seg som "alle andre" selv om man ikke vil..? Hvor er logikken? 

Jeg som voksen nekter å gå med vonde sko på 17. mai. Selv om "alle andre" synes det er heeelt grusomt å gå med joggesko. Jeg er så ferdig med å få stemningen ødelagt av å ha skitvondt i beina, ikke orke å gå lenger enn jeg absolutt må fordi bunadskoene er tortur. Og nå nekter jeg faktisk å gå med bunaden også om det er så varmt at det å sulle omkring i en ullstakk er tortur. 

Her er det meldt 25 grader i morgen, og jeg skal gå i en normalt pen sommerkjole og de peneste joggeskoene mine. 17. mai innebærer MYE gåing for oss, gå til skolen, gå i tog, gå omkring på skoleområdet, gå hjem igjen, gå til bussen, stå på bussen, gå rundt i byen, stå på bussen hjem igjen, gå hjem, osv.. Det blir fort over 20 000 skritt på den dagen, og det gjør jeg bare ikke i vonde sko. Jeg skal kose meg, det er viktigere enn å "se pen ut" i andres øyne. 

Samme med ungene mine: det viktigste er faktisk at de koser seg, ikke at de er stivpyntet. De skal hoppe sekkeløp, løpe potetløp, sykle, herje, klatre i trær, spise is og pølse med ketchup, og DET er det viktige. 

17. mai hauses opp som barnas dag - er det da rett at de skal ha det ubehagelig....? 

Jada, det er viktig å lære ungene normal folkeskikk. Men jeg er faktisk riv ruskende uenig i at "kleskode" som innebærer personlig ubehag, og hvor "pent" er definert av noen andre, er viktig. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

Viktigste er at de er med ut og deltar tenker jeg. En ny svart joggebukse og en myk skjorte med en 17 mai sløyfe burde være pent nok til bunads- og pyntegeriljaen 🙃

Min mot tvang meg til å gå med klær hun valgte som hun mente var pyntet nok ut barneskolen. Jeg ville gå i det jeg synes var kult (likt det de fleste andre barna gikk i). Det var styr hvert år og jeg følte meg overpyntet og teit (har sett bilder og jeg var mye mer pyntet enn alle andre). Men mor hadde vansker med å kontrollere følelser og temperament og var vel redd for hva de andre foreldrene synes. Så da ble det alltid en stor krangel på morgenen om at jeg ødela 17 mai og var en utakknemlig dritt, og visa endte med at jeg gikk med det hun ville.

Vi har ikke det beste forholdet nå for å si det sånn. Så prøv å ikke legge dine bekymringer over å bli dømt over på barnet, det er mye de skal lære men ikke alt er så himmla viktig alltid. Om det er chinos eller ny joggebukse på 17 mai på et lite barn er ikke viktig. 

Anonymkode: e1775...5c6

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en mor som absolutt mente at på på 17 Mai så MÅ man ha fin klær, hvis ikke kunne man nare holde seg hjemme, er nå 38 og hater denne dagen som pesten pågrunn av tvang i barndommen. 

Jeg tenker så lenge klærne er hele og rene så må det nå være bra. Skal unger måtte tvinges inn i klær de ikke er komfortabel i så skaper det negative følelser for denne dagen. Er det ikke viktigere at barna er fornøyde og har det koslig? 

Anonymkode: e1a10...51e

[Uanonym bruker]

Jeg tror det er lurt å ha regler om at ved noen anledninger (17. mai, bursdager, jul osv.) så er det penklær som gjelder. Hvis barnet får lov å gå med joggebukser ved slike anledninger, vil det trolig bli vanskeligere å innføre penklær når barnet blir eldre, enn hvis man brukte penklær fra starten.

Hvis han får lov til å gå i joggebukse nå, når skal du innføre penklær?

Jeg bryr meg ikke sånn voldsomt om jeg ser en 1. klassing i joggebukser (hender jo man ser voksne som totalt bommer på skikk og bruk også), men tror det er bra for barna å lære tidlig at det finnes uskrevne regler på dette området, det er en del av oppdragelsen.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis barnet får lov å gå med joggebukser ved slike anledninger, vil det trolig bli vanskeligere å innføre penklær når barnet blir eldre, enn hvis man brukte penklær fra starten.

Tenker rett og slett dette ikke stemmer. Når man begynner å bli tenåring/sent tenårene og bry seg litt mer om klær og det å passe inn så er det plutselig mer stas med dress og kjoler. Tror det skjer ganske naturlig. I alle fall som jeg ser tenåringer nå, og da jeg var det begynte de rundt meg å pynte seg av egen vilje etter rundt vgs.

Anonymkode: e1775...5c6