Barn som nekter å ha på pentøy til 17. mai

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og hva gjør du om dette ikke virker? 

Jeg har et sånt barn der vi har prøvd ALLE tips, og ingen av dem virker. 

Forberede KAN virke, å la barnet være med å kjøpe kan virke, men vet du, veldig ofte så gjør det ikke det. 

Og hva tenker du foreldre skal gjøre da? Når de HAR forberedt, de HAR latt barnet delta i prosessen, de HAR fremsnakket 17 mai og pynting, osv? 

Jeg har en unge hvor flere av disse triksene faktisk ganske ofte funker. 

Og så har jeg en unge hvor det overhodet ikke funker i det hele tatt.

Jada, dette kan virke på en god del barn, men det er faktisk veldig langt ifra alle! Det er så utrolig lett for dere som har barn som er "lette" og reagerer positivt på alle disse "ekspert-tipsene" å sitte der med nesen i sky og komme med pekefinger og anklage oss som ikke har sånne barn for å gjøre det feil, men altså, prøv en dag i våre sko. 

Jeg var sånn selv som barn, men det var i "gamledager" da det var helt ok med trusler og fysisk straff. De "virkemidlene" har vi heldigvis ikke nå. 

Anonymkode: 90392...527

Vet du, unger det ikke er mulig å 'standardpynte' får ha på seg helt, rent og gjerne nytt (om ikke det også er umulig - been there, done that). Våre unger har også rett til å feire nasjonaldagen. Vi ere en nasjon vi med, vi små nevroutypiske hypersensible en alen lange. 

Aksept og inkludering gjelder også på høytidsdager!

Anonymkode: 820d1...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Hvem har sagt at man må ha stive, trange, ukomfortable klær? Hvem har sagt at man må ha dress, bunad eller kjole? Ja, vi lever i 2025, og det er et enormt utvalg med behagelige, fine klær som er et par hakk mer pyntet enn joggebukse og t-skjorte.

Anonymkode: dbdc0...86b

Det hjelper lite at utvalget er enormt når kun én av de mangfoldige joggebuksene i butikkene sitter komfortabelt. Ikke akkurat kjempekult å handle joggebukser i herreavdelingen til en 14 år gammel jente, men det eneste reelle alternativet er at hun går naken, så...

Anonymkode: 820d1...291

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg vil heller at barnet mitt får en fin feiring og husker 17 mai som noe gøy enn å bli tvangspyntet og føler seg ukomfortabel/rar hele dagen. Så ja, så antrekket er rent og helt så kan de det. Også er det noen barn som liker å pynte seg. 

Det er jo veldig typisk at de som ble tvunget til å gå med pynteting de ikke liker foretrekker å ikke pynte seg i det hele tatt så fort de får valget også.

Tvangspynting er jo bare en ting foreldre gjør fordi de er redd for hva andre tenker om deres familie. Ellers hadde neppe mødre landet over stått og kranglet med småbarn om antrekk på morgenen hver 17 mai. 

Anonymkode: e1775...5c6

Det handler om skikk og bruk, noe som er nyttig å lære som barn. På samme måte som f.eks. bordskikk, høflighet (men skjønner at det tydeligvis er utdatert blant mange her inne). Ellers kan man havne oppi mange pinlige situasjoner som voksen.

Jeg har aldri trengt å krangle med ungene mine om hva de skal ha på seg på 17. mai og lignende anledninger, fordi jeg alltid har hatt klare forventninger om at det er penklær som gjelder. De har fått velge mellom alternativer (jeg tenker f.eks. ikke at ungene MÅ ha på seg bunad hvis de ikke liker det, eller at jenter MÅ gå med kjole), men vet at joggebukser, treningsklær o.l. ikke er blant alternativene.

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har DU et konkret tips til hvordan du helt konkret har fått ungene til å gå med det du bestemmer, uten at de bare vrenger det av seg det sekunder du slipper? 

Eller har du unger som ikke er veldig viljesterke? Eller har du bare avlyst 17. mai om de har nektet? 

Jeg blir så oppgitt av alle sånne "ungene får ikke bestemme!!", etterfulgt av null konkrete løsninger på problemet. "Si at de skal" funker kanskje på noen få unger, men veldig langt ifra på andre. 

At det var "null problem" for deg, betyr jo overhodet ikke at andre familier ville fått 17. mai helt ødelagt om de skulle være anale på kleskoden. 

Her nekter vi ungene å gå med shorts på vinteren - men da er ofte eneste løsningen at de ikke får gå ut, og at en voksen da heller ikke får gå ut. 

Anonymkode: 90392...527

For veldig mange (ikke alle!) som har barn som er vanskelige på den måten du beskriver, kommer det av at barna hele livet har fått bestemme mye. Ofte merker ikke foreldrene det selv en gang. Klart det er forskjell på unger, men det er også forskjell på foreldre... Og mange foreldre i dag sliter med å ta avgjørelser og bestemme over barna.

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (27 minutter siden):

Det handler om skikk og bruk, noe som er nyttig å lære som barn. På samme måte som f.eks. bordskikk, høflighet (men skjønner at det tydeligvis er utdatert blant mange her inne). Ellers kan man havne oppi mange pinlige situasjoner som voksen.

Jeg har aldri trengt å krangle med ungene mine om hva de skal ha på seg på 17. mai og lignende anledninger, fordi jeg alltid har hatt klare forventninger om at det er penklær som gjelder. De har fått velge mellom alternativer (jeg tenker f.eks. ikke at ungene MÅ ha på seg bunad hvis de ikke liker det, eller at jenter MÅ gå med kjole), men vet at joggebukser, treningsklær o.l. ikke er blant alternativene.

For veldig mange (ikke alle!) som har barn som er vanskelige på den måten du beskriver, kommer det av at barna hele livet har fått bestemme mye. Ofte merker ikke foreldrene det selv en gang. Klart det er forskjell på unger, men det er også forskjell på foreldre... Og mange foreldre i dag sliter med å ta avgjørelser og bestemme over barna.

Herregud så nedlatende og selvgodt... 

DU har ikke trengt å krangle med ungene fordi ungene dine ikke er viljesterke. 

Og nei: det er faktisk ikke sånn at flesteparten av viljesterke barn alltid har fått bestemme. 

Det er så ufattelig enkelt for deg å sitte på din høye hest og komme med nedlatende dømming om at det er de andre foreldrene sine feil, og DU har ikke disse problemene fordi DU har gjort alt rett - og personligheten til barnet ditt har ingenting med det å gjøre, alt er DIN personlige fortjeneste fordi DU er så ufattelig mye flinkere enn oss andre. 

En av de beste "barneoppdragelsesbøkene" jeg har lest (og tro meg: jeg har lest MANGE!!), tar opp nettopp dette: på mange barn virker ikke dette! Forfatteren selv sier at hun mange ganger endte opp med å måtte gi opp etter å ha prøvd alle triksene i sin egen bok, fordi ingen av dem virket på hennes viljesterke barn. 

Har du ikke et viljesterkt barn, aner du virkelig ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Herregud så nedlatende og selvgodt... 

DU har ikke trengt å krangle med ungene fordi ungene dine ikke er viljesterke. 

Og nei: det er faktisk ikke sånn at flesteparten av viljesterke barn alltid har fått bestemme. 

Det er så ufattelig enkelt for deg å sitte på din høye hest og komme med nedlatende dømming om at det er de andre foreldrene sine feil, og DU har ikke disse problemene fordi DU har gjort alt rett - og personligheten til barnet ditt har ingenting med det å gjøre, alt er DIN personlige fortjeneste fordi DU er så ufattelig mye flinkere enn oss andre. 

En av de beste "barneoppdragelsesbøkene" jeg har lest (og tro meg: jeg har lest MANGE!!), tar opp nettopp dette: på mange barn virker ikke dette! Forfatteren selv sier at hun mange ganger endte opp med å måtte gi opp etter å ha prøvd alle triksene i sin egen bok, fordi ingen av dem virket på hennes viljesterke barn. 

Har du ikke et viljesterkt barn, aner du virkelig ikke hva du snakker om. 

Anonymkode: 90392...527

De fleste har «viljesterke» barn. Men det handler om klare forventninger, om det å inngå i et fellesskap. Alt kan faktisk ikke handle om hva det enkelte barnet har lyst til å ha på seg eller spise eller gjøre til enhver tid. Noen ting er ikke oppe til debatt. Og noen kamper må man faktisk ta som voksne. Vi spiser mat ved bordet, vi takker for gaver, vi pusser tenner, vi går til legen, vi hilser på nye mennesker - og vi pynter oss når det er fest. 

Er det ingen diskusjon, så er det ingen diskusjon. På festdager pynter vi oss alle sammen. «Se, dette skal pappa ha på seg. Du skal få maken sløyfe på jakka som pappa har».

Så får de oppleve at de får gode tilbakemeldinger fra andre «såå fin du er!» og de føler seg som en del av fellesskapet av festpyntede mennesker. Men hvis foreldrene ikke synes det er viktig, så tar de heller ikke jobben med å lære barna det.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De fleste har «viljesterke» barn. Men det handler om klare forventninger, om det å inngå i et fellesskap. Alt kan faktisk ikke handle om hva det enkelte barnet har lyst til å ha på seg eller spise eller gjøre til enhver tid. Noen ting er ikke oppe til debatt. Og noen kamper må man faktisk ta som voksne. Vi spiser mat ved bordet, vi takker for gaver, vi pusser tenner, vi går til legen, vi hilser på nye mennesker - og vi pynter oss når det er fest. 

Er det ingen diskusjon, så er det ingen diskusjon. På festdager pynter vi oss alle sammen. «Se, dette skal pappa ha på seg. Du skal få maken sløyfe på jakka som pappa har».

Så får de oppleve at de får gode tilbakemeldinger fra andre «såå fin du er!» og de føler seg som en del av fellesskapet av festpyntede mennesker. Men hvis foreldrene ikke synes det er viktig, så tar de heller ikke jobben med å lære barna det.

Anonymkode: 332c0...8fb

Nei, men igjen: HVORDAN!! gjør du det? 

Helt seriøst: Hvordan, helt dønn konkret, hadde du løst det om ungen din nektet å kle på seg antrekket? Det holder ikke å bare si "null diskusjon", for altså, du kan jo SI det, men det betyr ikke at det er det som skjer. 

Hvordan tvinger du en syv-åring til å sitte ved bordet? Bærer du ham bort og binder ham til stolen? Hva gjør du, helt konkret, om ungen nekter å komme? 

Du later til å tro at alle unger faktisk gjør som de får beskjed om, fordi du har bestemt at det er "ingen diskusjojn"? Vi diskuterer heller ikke, men det betyr ikke at ungene faktisk gjør som de får beskjed om. 

Hva gjør du når du har prøvd "alt", og ungen fremedeles ikke kler på seg, eller kommer til bordet? Hva, helt konkret? Ikke bare "du bestemmer", for jada, du kan mene at du bestemmer til du blir blå i trynet, det endrer ikke det faktum at ungen ofte ikke GJØR det du bestemmer. 

Det er akkurat din holdning som er helt håpløs. Denne bastante troen på at det er bare å "bestemme", og så skjer det. Snakk kan løse alt. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men hva har du gjort om ungene har nektet å ta på seg de tingene de har fått velge mellom? 

Å gi valg fungerer nemlig langt ifra på alle det heller. Mange unger reagerer nemlig med å nekte alternativene de blir tilbudt. 

Vi har også prøvd "valg". Og det har igjen resultert i en unge som blånekter alternativene, og vi har endt opp med å ikke gå ut. 

Så hvordan tenker du du ville grepet det an om ungen din blånektet de alternativene du ga? "Vil du ha de blå eller grønne skoene?" "NEIIIII INGEN SKOOOO" etterfulgt av sko som ble hevet veggimellom? Hva helt konkret ville du gjort da?

Anonymkode: 90392...527

Er du virkelig så hjelpeløs? Mener du i fullt alvor at barnet skal gå barbent på 17. mai?

Selvsagt ville jeg aldri godtatt at barnet kastet sko veggimellom. Jeg hadde tatt barnet på fanget og tatt på barnet sko. Mens jeg distraherte barnet med å snakke om noe annet. Det er faktisk ikke så vanskelig hvis man bare er bestemt.

Høres ut som noen her inne er redde for å ta voksenrollen.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei, men igjen: HVORDAN!! gjør du det? 

Helt seriøst: Hvordan, helt dønn konkret, hadde du løst det om ungen din nektet å kle på seg antrekket? Det holder ikke å bare si "null diskusjon", for altså, du kan jo SI det, men det betyr ikke at det er det som skjer. 

Hvordan tvinger du en syv-åring til å sitte ved bordet? Bærer du ham bort og binder ham til stolen? Hva gjør du, helt konkret, om ungen nekter å komme? 

Du later til å tro at alle unger faktisk gjør som de får beskjed om, fordi du har bestemt at det er "ingen diskusjojn"? Vi diskuterer heller ikke, men det betyr ikke at ungene faktisk gjør som de får beskjed om. 

Hva gjør du når du har prøvd "alt", og ungen fremedeles ikke kler på seg, eller kommer til bordet? Hva, helt konkret? Ikke bare "du bestemmer", for jada, du kan mene at du bestemmer til du blir blå i trynet, det endrer ikke det faktum at ungen ofte ikke GJØR det du bestemmer. 

Det er akkurat din holdning som er helt håpløs. Denne bastante troen på at det er bare å "bestemme", og så skjer det. Snakk kan løse alt. 

Anonymkode: 90392...527

Helt konkret; jeg begynner selvsagt ikke oppdragelsen når de er syv år! Innen den tid skal de vær oppdratt til å høre på foreldre. Og ja, mindre barn bæres til bordet, og de blir kledd på av foreldre. Slik at de vennes til at det er vi som bestemmer sånne ting.

Hvis du har barn som ikke har respekt for deg i det hele tatt så har du antakelig ikke lagt ned nok innsats tidlig nok.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er du virkelig så hjelpeløs? Mener du i fullt alvor at barnet skal gå barbent på 17. mai?

Selvsagt ville jeg aldri godtatt at barnet kastet sko veggimellom. Jeg hadde tatt barnet på fanget og tatt på barnet sko. Mens jeg distraherte barnet med å snakke om noe annet. Det er faktisk ikke så vanskelig hvis man bare er bestemt.

Høres ut som noen her inne er redde for å ta voksenrollen.

Anonymkode: 332c0...8fb

Nei, jeg er faktisk ikke så hjelpeløs. Jeg tar også barnet på fanget og tvinger på sko, mens jeg distraherer. Og så, når jeg slipper, så river ungen skoene av igjen. 

Hva tenker du å gjøre da? Hvorfor tar du det for gitt at ungen ikke er i stand til å kle av seg igjen enda raskere enn du klarte tvangspåkle?

Jada, da kan du ta ungen på fanget igjen, gjenta tvangspåkledning av sko - og igjen, i det du slipper fyker skoene til helvete. 

Om og om og om og om og om igjen. 

Nei, jeg lar ikke ungen gå barbeint: alternativet er da at vi ikke går ut. Noe som er dritt for alle. 

Hvorfor går du til angrep og er ufin, i stedet for å bare komme med helt konkrete råd? Hvorfor er du nødt til å rakke ned og være spydig og ekkel? 

 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, men igjen: HVORDAN!! gjør du det? 

Helt seriøst: Hvordan, helt dønn konkret, hadde du løst det om ungen din nektet å kle på seg antrekket? Det holder ikke å bare si "null diskusjon", for altså, du kan jo SI det, men det betyr ikke at det er det som skjer. 

Hvordan tvinger du en syv-åring til å sitte ved bordet? Bærer du ham bort og binder ham til stolen? Hva gjør du, helt konkret, om ungen nekter å komme? 

Du later til å tro at alle unger faktisk gjør som de får beskjed om, fordi du har bestemt at det er "ingen diskusjojn"? Vi diskuterer heller ikke, men det betyr ikke at ungene faktisk gjør som de får beskjed om. 

Hva gjør du når du har prøvd "alt", og ungen fremedeles ikke kler på seg, eller kommer til bordet? Hva, helt konkret? Ikke bare "du bestemmer", for jada, du kan mene at du bestemmer til du blir blå i trynet, det endrer ikke det faktum at ungen ofte ikke GJØR det du bestemmer. 

Det er akkurat din holdning som er helt håpløs. Denne bastante troen på at det er bare å "bestemme", og så skjer det. Snakk kan løse alt. 

Anonymkode: 90392...527

Man lar dem skjønne fra første stund at det er foreldre som bestemmer "alt" hjemme. Da kommer det ikke som et sjokk på dem når de er fire år. La dem evt furte, men stå på ditt. Gir du opp annenhver gang, så har du tapt. Det er bra for barn å ha foreldre som er sterke. De skal forholde seg til at lærere bestemmer, at arbeidsgivere bestemmer osv. Den der vil ikke-greia må plukkes av dem tidlig.

Anonymkode: dbdc0...86b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt konkret; jeg begynner selvsagt ikke oppdragelsen når de er syv år! Innen den tid skal de vær oppdratt til å høre på foreldre. Og ja, mindre barn bæres til bordet, og de blir kledd på av foreldre. Slik at de vennes til at det er vi som bestemmer sånne ting.

Hvis du har barn som ikke har respekt for deg i det hele tatt så har du antakelig ikke lagt ned nok innsats tidlig nok.

Anonymkode: 332c0...8fb

Helt konkret; de viljesterke sjuåringene er ikke blitt viljesterke som sjuåringer, og enkelte unger slutter ikke å opponere samme hvor mange ganger de erfarer at det ikke virker - tvert imot.

Du har rett og slett ikke erfart et virkelig viljesterkt barn. 

Anonymkode: 820d1...291

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt konkret; jeg begynner selvsagt ikke oppdragelsen når de er syv år! Innen den tid skal de vær oppdratt til å høre på foreldre. Og ja, mindre barn bæres til bordet, og de blir kledd på av foreldre. Slik at de vennes til at det er vi som bestemmer sånne ting.

Hvis du har barn som ikke har respekt for deg i det hele tatt så har du antakelig ikke lagt ned nok innsats tidlig nok.

Anonymkode: 332c0...8fb

Hvorfor tror du oppdragelsen ikke har startet fra ungen var født? 

Oioi, bærer ungen til bordet, den har jeg aldri hørt før... Hva gjør du når ungen da spretter opp fra stolen og løper fra bordet igjen i det sekundet du slipper? Brukte du seler på ungen til ungen var oppi barneskolealder? 

Hvorfor tror du alle unger "vennes til" å bli bestemt over? 

Hvordan forklarer du at jeg har et barn som godtar "velg mellom de blå og de grønne", som kommer til bordet om enn surmulende, osv? Om jeg er så totalt ubrukelig på å oppdra barn? 

Har du NULL peiling på at unger har medfødt personlighet, og at viljestyrke og temperemant faktisk i stor grad er medfødt, og ikke noe dårlige foreldre påfører ungene sine med mangelfull oppdragelse? 

Jeg gikk på COS-kurs og leste jeg vet ikke hvor mange bøker om oppdragelse allerede før ungen var født. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Helt konkret; de viljesterke sjuåringene er ikke blitt viljesterke som sjuåringer, og enkelte unger slutter ikke å opponere samme hvor mange ganger de erfarer at det ikke virker - tvert imot.

Du har rett og slett ikke erfart et virkelig viljesterkt barn. 

Anonymkode: 820d1...291

Å jo da.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man lar dem skjønne fra første stund at det er foreldre som bestemmer "alt" hjemme. Da kommer det ikke som et sjokk på dem når de er fire år. La dem evt furte, men stå på ditt. Gir du opp annenhver gang, så har du tapt. Det er bra for barn å ha foreldre som er sterke. De skal forholde seg til at lærere bestemmer, at arbeidsgivere bestemmer osv. Den der vil ikke-greia må plukkes av dem tidlig.

Anonymkode: dbdc0...86b

Ja men igjen: hvordan? 

HVORDAN , som i helt konkret, er det du lar dem skjønne fra første stund at det er foreldrene som bestemmer?

Hvorfor tror du at vi gir opp? Som sagt: her har det aldri komt på tale å la dem gå ut uten sko når det kaldt, eller la dem få feire bursdag uten å invitere hele avdelingen i barnehagen, eller la dem få is på butikken når det ikke var planen. Vi har aldri gitt etter. Det vi derimot har endt opp med, er at da må vi bare avlyse, og så får de ikke gå - og da får ikke vi voksne det heller. 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å jo da.

Anonymkode: 332c0...8fb

Helt åpenbart ikke,  når ungene har surmulende funnet seg i ting fordi du har sagt "ingen diskusjon". 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, jeg er faktisk ikke så hjelpeløs. Jeg tar også barnet på fanget og tvinger på sko, mens jeg distraherer. Og så, når jeg slipper, så river ungen skoene av igjen. 

Hva tenker du å gjøre da? Hvorfor tar du det for gitt at ungen ikke er i stand til å kle av seg igjen enda raskere enn du klarte tvangspåkle?

Jada, da kan du ta ungen på fanget igjen, gjenta tvangspåkledning av sko - og igjen, i det du slipper fyker skoene til helvete. 

Om og om og om og om og om igjen. 

Nei, jeg lar ikke ungen gå barbeint: alternativet er da at vi ikke går ut. Noe som er dritt for alle. 

Hvorfor går du til angrep og er ufin, i stedet for å bare komme med helt konkrete råd? Hvorfor er du nødt til å rakke ned og være spydig og ekkel? 

 

Anonymkode: 90392...527

Men hvordan kan du leve sånn? Har du ikke jobb du må på? Så hvis barnet ditt ikke vil ha på seg sko a blir dere bare hjemme hele den dagen..utrolig.

Nei, her i huset bestemmer de voksne, og det er ikke noe alternativ å ikke gå ut når vi skal ut. Hvis barnet er så lite at det kaster sko, ja så tar du det bare på armen og bærer det ut etter at du har tatt på skoene. Små barn har ganske kort oppmerksomhetsvindu, så de er lette å distrahere.

Og det går an å bli streng faktisk..,

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Helt åpenbart ikke,  når ungene har surmulende funnet seg i ting fordi du har sagt "ingen diskusjon". 

Anonymkode: 90392...527

Som jeg har forklart, så begynner oppdragelsen lenge før de forstår «ingen diskusjon». De lærer seg tidlig hvem som bestemmer. Noen ting er bare ikke tema for diskusjon. Barn kan få bestemme en del ting, men ikke helt grunnleggende regler for samkvem.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvordan kan du leve sånn? Har du ikke jobb du må på? Så hvis barnet ditt ikke vil ha på seg sko a blir dere bare hjemme hele den dagen..utrolig.

Nei, her i huset bestemmer de voksne, og det er ikke noe alternativ å ikke gå ut når vi skal ut. Hvis barnet er så lite at det kaster sko, ja så tar du det bare på armen og bærer det ut etter at du har tatt på skoene. Små barn har ganske kort oppmerksomhetsvindu, så de er lette å distrahere.

Og det går an å bli streng faktisk..,

Anonymkode: 332c0...8fb

Altså, når vi skal til barnehagen er det jo bare å ta ungen under armen og gå Det gjør vi selvsagt. 

Men her er det snakk om 17. mai - du kan ikke bære ungen i brannmanngrep i to-tre timer mens toget pågår? 

Jeg hører du sier at de voksne bestemmer, men du klarer jo ikke å konkret si hvordan? Annet enn å si at "det er ikke noe alternativ" - men det løser jo ikke problemet i praksis. 

Ja, med sko kan vi bære ungen, men hva med når det er snakk om bukse, som her? 

DINE barn har kanskje kort oppmerksomhetsvindu og er lett å distrahere. Faller det deg ikke inn at andre unger kan holde på i timesvis....? Om dine unger har trasset i ti minutter og så blitt distrahert og glemt hele greien, er jo ikke det noe stort problem for deg? Da er det jo kjempelett? Men hva om barnet IKKE går lei, eller glemmer hele greien, og IKKE lar seg distrahere? 

Selvsagt går det an å bli streng! Jeg har blitt plenty streng, men hva får deg til å tro at det hjelper? 

Anonymkode: 90392...527

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor tror du oppdragelsen ikke har startet fra ungen var født? 

Oioi, bærer ungen til bordet, den har jeg aldri hørt før... Hva gjør du når ungen da spretter opp fra stolen og løper fra bordet igjen i det sekundet du slipper? Brukte du seler på ungen til ungen var oppi barneskolealder? 

Hvorfor tror du alle unger "vennes til" å bli bestemt over? 

Hvordan forklarer du at jeg har et barn som godtar "velg mellom de blå og de grønne", som kommer til bordet om enn surmulende, osv? Om jeg er så totalt ubrukelig på å oppdra barn? 

Har du NULL peiling på at unger har medfødt personlighet, og at viljestyrke og temperemant faktisk i stor grad er medfødt, og ikke noe dårlige foreldre påfører ungene sine med mangelfull oppdragelse? 

Jeg gikk på COS-kurs og leste jeg vet ikke hvor mange bøker om oppdragelse allerede før ungen var født. 

Anonymkode: 90392...527

Altså, hvordan tror du de gjør det i en barnehage der de har 15 barn å holde styr på? Tror du alle får velge hvor de vil sitte og spise, eller om de vil ha på seg sko eller ikke?

Du har havnet i en rolle der barnet har blitt sjefen. Det er ikke å gjøre barnet ditt en tjeneste.

Anonymkode: 332c0...8fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Som jeg har forklart, så begynner oppdragelsen lenge før de forstår «ingen diskusjon». De lærer seg tidlig hvem som bestemmer. Noen ting er bare ikke tema for diskusjon. Barn kan få bestemme en del ting, men ikke helt grunnleggende regler for samkvem.

Anonymkode: 332c0...8fb

Nei, du har ikke "forklart" noe som helst. Du har kommet med en påstand, uten å på noe som helst vis komme med konkret hvordan du løser den. Du baserer alt på at du bærer ungen bort til bodet én gang, og så sitter ungen der og har "lært seg at du bestemmer": Du har ikke sagt en tøddel om hva som skjer når ungen reiser seg og løper fra bordet i det du slipper. 

Anonymkode: 90392...527