Dårlig gjort å skjule for mannen at jeg søker ny jobb?

[AnonymBruker]

Han vet at jeg har litt lyst til å skifte beite. Og jeg har fortalt om noen stillinger jeg har søkt, men som jeg ikke har fått. Har vært sånn i et par år nå.

 Jeg føler meg mislykket når jeg ikke får jobber jeg søker på, så nå skal jeg bare si det hvis jeg kommer langt i prosessen og jeg kanskje kan få jobben. Nå har jeg søkt en jobb som jeg skal på førstegangsintervju på. Har ikke sagt noe til mannen. Men hvis jeg kommer videre, forteller jeg at jeg har søkt. 
 

Er dette på en måte å gå bak hans rygg? Det vil ikke påvirke ham at jeg byttet jobb, annet enn at jeg blir gladere og får høyere lønn.

 Hadde dere blitt fornærmet hvis dere fikk vite at partner har unnlatt å dekke sånt ber dere?

Anonymkode: d5d30...61e

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke nødvendigvis delt alle stillinger jeg har søkt på, men ville delt at jeg skal på intervju. Vil jo dele den gleden og forventningen med ham.

Anonymkode: 1028d...002

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han vet at jeg har litt lyst til å skifte beite. Og jeg har fortalt om noen stillinger jeg har søkt, men som jeg ikke har fått. Har vært sånn i et par år nå.

 Jeg føler meg mislykket når jeg ikke får jobber jeg søker på, så nå skal jeg bare si det hvis jeg kommer langt i prosessen og jeg kanskje kan få jobben. Nå har jeg søkt en jobb som jeg skal på førstegangsintervju på. Har ikke sagt noe til mannen. Men hvis jeg kommer videre, forteller jeg at jeg har søkt. 
 

Er dette på en måte å gå bak hans rygg? Det vil ikke påvirke ham at jeg byttet jobb, annet enn at jeg blir gladere og får høyere lønn.

 Hadde dere blitt fornærmet hvis dere fikk vite at partner har unnlatt å dekke sånt ber dere?

Anonymkode: d5d30...61e

Nei jeg hadde ikke blitt fornærmet.

Vi bytter beite, prosjekter etc hele tiden. Vi snakker nesten aldri om jobb hjemme. Jeg aner knapt hva samboeren min jobber med for å si det sånn. Vet ærlig talt ikke hvor mye hun tjener heller. Kun omtrentlig🤷🏼‍♂️

Jeg skjønner når jeg skriver dette at jobb tar utrolig liten plass i livene våre😂

Anonymkode: 9b469...ec3

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke følt det slik om det var en prosess over lang tid. Jeg hadde jo forstått at det var tungt med forventningene og at det blir tungt når det blir flere avslag. 
Hadde det vært meg hadde jeg nok fortalt at jeg ikke kom til å snakke om jobbsøkingen framover fordi det var litt tungt å ha forventninger. 

Anonymkode: 10aa3...d34

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt, det er stressende med jobbsøking, og jeg blir mer stresset av at andre enn meg har forventninger til hvordan det skal gå. Sist jeg var på jobbjakt så var ikke samboerne min hjemme på noen uker grunnet sin jobb, og for meg gikk det bedre enn på lenge på jobbintervju, fordi jeg bare kunne ta hensyn til meg selv, og slapp å svare på «gruer du deg?» og andre teite spørsmål. Endte med å få jobben. 

Anonymkode: d3758...500

[Uanonym bruker]

Om man er i en jobbsøkerprosess og partneren vet det, trenger man jo ikke akkurat opplyse partner om absolutt alle stillinger man har søkt på. Men jeg synes det er litt rart å ikke dele at man skal på intervju. Er det sånn at du føler at mannen din ser ned på deg når du ikke får en jobb du har søkt på?

Endret 15. mai av Uanonym bruker

[AnonymBruker]

Er det ikke nå du hadde trengt støtte og omsorg? Jeg synes det er fint å dele skuffelse med mannen min. Han er min hurragjeng mer enn noen andre

Anonymkode: 6c4bc...397

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han vet at jeg har litt lyst til å skifte beite. Og jeg har fortalt om noen stillinger jeg har søkt, men som jeg ikke har fått. Har vært sånn i et par år nå.

 Jeg føler meg mislykket når jeg ikke får jobber jeg søker på, så nå skal jeg bare si det hvis jeg kommer langt i prosessen og jeg kanskje kan få jobben. Nå har jeg søkt en jobb som jeg skal på førstegangsintervju på. Har ikke sagt noe til mannen. Men hvis jeg kommer videre, forteller jeg at jeg har søkt. 
 

Er dette på en måte å gå bak hans rygg? Det vil ikke påvirke ham at jeg byttet jobb, annet enn at jeg blir gladere og får høyere lønn.

 Hadde dere blitt fornærmet hvis dere fikk vite at partner har unnlatt å dekke sånt ber dere?

Anonymkode: d5d30...61e

Nei. Med mindre jobben var svært ugunstig ifht arb tider så hadde ikke jeg blitt sur for det

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det ikke nå du hadde trengt støtte og omsorg? Jeg synes det er fint å dele skuffelse med mannen min. Han er min hurragjeng mer enn noen andre

Anonymkode: 6c4bc...397

Jeg er litt overtroisk på sånt. Tenker at om jeg forteller NOEN at jeg har søkt på en jobb, så jinxer jeg det og jeg får ikke jobben

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare fortelle ham at du tar ham med inn i prosessen når det er noe å fortelle eller ønsker hans synspunkter? Og naturlig nok bør du involvere ham dersom dine valg påvirker hans hverdag også. Eks. dersom ny jobb krever mye reising, mer ukurante arbeidstider e.l.

Anonymkode: d9a30...599

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt veldig lei meg hvis partneren min holdt på med en sånn prosess uten å gi meg noen som helst beskjed, men et førstegangsintervju hadde jeg vel latt passere.

Hadde nok likevel tenkt at det var litt pussig og litt leit å bli holdt utenfor. Jeg hadde fullt ut respektert det hvis hun (jeg er mann) ikke ville at jeg skulle spørre og grave og følge opp hele veien, at det heller bare medførte større nedtur hvis det ikke gikk eller en følelse av større press. Men jeg hadde nå ventet at hun stolte såpass på meg at hun fortalte dette tidlig og ga meg beskjed om å ikke gjøre en big deal ut av det.

Jeg synes ikke du lurer ham, akkurat, og så lenge du gir ham beskjed før noe faktisk avgjøres tilgis det sikkert. Men jeg hadde tenkt at det var leit å ikke få vite om det tidlig, det hadde jeg.

Anonymkode: 074a9...fa7

[AnonymBruker]

Det er ikke å gå bak ryggen hans, i det hele tatt. Det er litt opp til deg om du trenger støtten og heiagjengen i forkant, eller ønsker å bære det selv. Og innimellom kan det jo bli litt slitsomt om slikt dominerer mye i forholdet.

Jeg synes alt rundt øvelseskjøring og lappen var tungt. Det var jo slitsomt for kjæresten å alltid måtte være sjåfør. Og samtidig være samtalepartner og backing hver gang jeg gruet meg til noe. Så da det nærmet seg oppkjøring holdt jeg faktisk helt stille om det. Kjørte opp, og stod. Det var en helt fantastisk nyhet å fortelle på den måten. Han ble bare veldig glad han også, og så på det som en positiv overraskelse. 

Jeg er også en person som kan trenge å være alene om å lade opp til slikt. At det på en måte ikke er en del av samtalene og hverdagen, en noe jeg bare har inne i meg. Jeg hater spørsmål om hvordan det går, og lykkeønskninger, og alt slik. 

Anonymkode: f88ca...cab

[AnonymBruker]

Jeg er mer av typen som ville ønsket å finne ut av hvorfor jeg føler meg mislykket, og så ha snakket med mannen min om både det og jobbsøkerprosessen. 

Anonymkode: 2dd75...1c7

[Liljerød]

Dersom jeg visste at min partner var i en jobbsøkerprosess, hadde jeg hatt full forståelse dersom han ønsket å ikke gi så mange detaljer om hver enkelt jobb før det ble mer alvor ut av det.

Noen ønsker støtte hele veien, andre ikke. Vi er forskjellige der.

Derimot om han hadde plutselig søkt og fått ny jobb ville jeg nok ha reagert litt om han ikke hadde involert meg i at han tenkte på det.

[SPOCA]

Jeg hadde sett på det som at partneren min hadde noe å skjule, og begynt å lure på hva annet han hadde å skjule. Sånt er vi åpne om, tenker det handler om fortrolighet mellom oss. Hvis vi ikke kan være fortrolige om slikt, så er det ganske dødfødt. Jeg hadde sett på det som et slags svik, for å være ærlig.