Kollega med cluster B personligsforstyrrelse?

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som jeg mistenker har blandet personlighetsforstyrrelse, med trekk fra narsissisme og hysterisk. Ja, jeg vet, det er en uting at alt skal ha en diagnose, men ved dette tilfelle er det så utrolig mye som skurrer, og mange varselsignaler. 
 

Alle ekser personen har hatt, har vært narsissister. På den gamle arbeidsplassen ble hen utsatt for alvorlig mobbing og utestengelse og det endte mer arbeidstvist. Personen er sykelig opptatt av eget utseende, oppsøker stadig komplimenter og bekreftelser. Personen er en lystløgner, og har blitt tatt i løgn flere ganger, hen gjør som hen har lyst på jobb, uten å ta hensyn til rutiner eller arbeidsgivers retningslinjer. Personen blir ekstremt lett fornærmet og paranoid og oppfatter alt som angrep, og har null selvinnsikt. Denne ene personen har klart å ødelegge et helt team mtp. arbeidsmiljøet, etter hen startet hos oss. Om samtalen ikke dreier seg om hen, så har hen null interesse, det eksisterer ikke genuin sympati eller empati. 
 

Noen her som har hatt lignende opplevelse med kollega? Hvordan forholder man seg til det? 
Hele arbeidsmiljøet vårt har blitt ødelagt, og det er to andre ansatte som har sagt opp pga denne ene personen. 
 

Jeg kjenner jeg gruer meg mer og mer til å gå på jobb, jeg leter etter noe nytt selv, men hva gjør jeg i mellomtiden frem til jeg finner noe annet? 

Anonymkode: 971aa...2db

[AnonymBruker]

Lite å få gjort. Ikke provoser personen, evt bytt jobb.

Anonymkode: c89db...14b

[AnonymBruker]

Har det sånn selv. Men nedsiden er at man blir så stressa og sliten av alt styret, at det er et ork å søke jobb.. 

Anonymkode: 661ea...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har en kollega som jeg mistenker har blandet personlighetsforstyrrelse, med trekk fra narsissisme og hysterisk. Ja, jeg vet, det er en uting at alt skal ha en diagnose, men ved dette tilfelle er det så utrolig mye som skurrer, og mange varselsignaler. 
 

Alle ekser personen har hatt, har vært narsissister. På den gamle arbeidsplassen ble hen utsatt for alvorlig mobbing og utestengelse og det endte mer arbeidstvist. Personen er sykelig opptatt av eget utseende, oppsøker stadig komplimenter og bekreftelser. Personen er en lystløgner, og har blitt tatt i løgn flere ganger, hen gjør som hen har lyst på jobb, uten å ta hensyn til rutiner eller arbeidsgivers retningslinjer. Personen blir ekstremt lett fornærmet og paranoid og oppfatter alt som angrep, og har null selvinnsikt. Denne ene personen har klart å ødelegge et helt team mtp. arbeidsmiljøet, etter hen startet hos oss. Om samtalen ikke dreier seg om hen, så har hen null interesse, det eksisterer ikke genuin sympati eller empati. 
 

Noen her som har hatt lignende opplevelse med kollega? Hvordan forholder man seg til det? 
Hele arbeidsmiljøet vårt har blitt ødelagt, og det er to andre ansatte som har sagt opp pga denne ene personen. 
 

Jeg kjenner jeg gruer meg mer og mer til å gå på jobb, jeg leter etter noe nytt selv, men hva gjør jeg i mellomtiden frem til jeg finner noe annet? 

Anonymkode: 971aa...2db

Vi har en hos oss som passer til beskrivelsen til punkt og prikke.

Da vedkommende begynte å snakke om at alle andre var slemme (eksene, foreldrene, samfunnet, etc) så visste jeg at det bare var et tidsspørsmål før jeg var den slemme. Og jada, da jeg ikke orket å høre på vedkommendes klagesang, ble jeg beskyldt for det ene og det andre. Leder toet sine hender, sa at de ikke visste hvem de skulle tro på. 

Jeg også grudde meg hver eneste dag til å dra på jobb, på grunn av denne ene personen. Jeg forsøkte å få hjelp hos leder, men endte opp som den slemme, siden jeg var den som sa noe. 

For meg ble løsningen å blokkere ut denne personen ved å dykke ned i mitt eget arbeid og la vedkommende steke i sitt eget fett. Etter noe tid, skjedde det små ting. Mest sannsynlig sa noen andre fra om det samme, og leder innså hvor problemet satt. Andre sluttet, og tror de også sa fra. Og nå tror jeg at denne personen også kommer til å slutte.

Så altså, full fokus på egen jobb og gjør en sinnsyk bra innsats som ingen kan ta deg på. Det er mitt beste råd. 

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

Det er omlag 1% av befolkningen som er narsissister. Sjansen for å treffe på en er altså svært liten

Anonymkode: 91fbb...72f

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er omlag 1% av befolkningen som er narsissister. Sjansen for å treffe på en er altså svært liten

Anonymkode: 91fbb...72f

1 % er nå ikke så lite akkurat. 

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt en slik seg. Mistenker at du jobber samme sted.. Trenger ikke være fullblods narsissist for å ha sånne trekk. 

Anonymkode: f2405...de5

[AnonymBruker]

Ta det med sjefen og verneombud/tillitsvalgt.  Lite vi på kvinneguiden får gjort med dette, egentlig. 

Anonymkode: 89e70...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er omlag 1% av befolkningen som er narsissister. Sjansen for å treffe på en er altså svært liten

Anonymkode: 91fbb...72f

Vet du hvorfor det er så få? Fordi narsissistene er de siste til å oppsøke hjelp, det er jo alle andre det er noe galt med. Så den prosenten er ekstremt misvisende. Selv psykologer sier jo at det mest sannsynlig er en svært underrepresentert diagnose. 

Anonymkode: 971aa...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ta det med sjefen og verneombud/tillitsvalgt.  Lite vi på kvinneguiden får gjort med dette, egentlig. 

Anonymkode: 89e70...cbd

Forstår at det ikke er noe kg kan gjøre, men er ute etter råd på hvordan andre har overlevd situasjonen, hvis de har opplevd lignende selv. Er jo uansett svært lite både leder og tillitsvalgt får gjort, må jo bare ta personen i feil, melde avvik og håpe at det blir nok til skriftlige advarsler. 

Anonymkode: 971aa...2db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er omlag 1% av befolkningen som er narsissister. Sjansen for å treffe på en er altså svært liten

Anonymkode: 91fbb...72f

1 av 100 er ganske mange.

Men om du kjenner bare 50 mennesker i ditt liv, så er jeg enig. 

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

Har også en kollega som nok har diverse personlighetsforstyrrelser, men ikke samme som din kollega, TS. Det er et galehus til tider, faktisk har det nesten endt i dødsfall (og vedkommende skyldte selvsagt på alle andre!). Fint lite å få gjort, dessverre. Det er ulempen med sterkt stillingsvern - de gangene noen faktisk virkelig burde bli sagt opp, er det fryktelig vanskelig, og særlig når diverse sykemeldinger blandes inn i miksen. 
Det jeg/vi har gjort, er å distansere oss fra vedkommende så mye som mulig. Ingen samarbeid eller felles oppgaver, for vi VET at lang erfaring at ting ikke blir gjort og at det er masse løgner. Dette er godt dokumentert, og ledelsen vet hvordan ståa er. Vanlig høflighet når man møtes i gangen (sjelden, siden vedkommende nesten alltid er enten sykmeldt eller på et hjemmekontor - ikke autorisert). Prøver å se på det som en slags underholdning. Og prøver å ikke tenke på alt det ekstraarbeidet vi andre må gjøre fordi hen ikke leverer på sine oppgaver. 

Anonymkode: cf7b9...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Forstår at det ikke er noe kg kan gjøre, men er ute etter råd på hvordan andre har overlevd situasjonen, hvis de har opplevd lignende selv. Er jo uansett svært lite både leder og tillitsvalgt får gjort, må jo bare ta personen i feil, melde avvik og håpe at det blir nok til skriftlige advarsler. 

Anonymkode: 971aa...2db

Det var jeg som svarte deg over her.

Jeg forsøkte det du sier her, å ta personen i feil og melde fra om avvik, men det smalt bare tilbake på meg. Jeg ble sett på som slem og ute etter å ta vedkommende. Gjett hvem som satt og så nusselig ut med tårer på kinnene, liksom.

Dette er hva vedkommende ønsker at du skal gjøre, for at de skal fremstå som søt og liten og at du skal fremstå som slem og ute etter å ta andre.

Det beste er å ikke reagere i det hele tatt. Kun fokusere på egen jobb. 

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Forstår at det ikke er noe kg kan gjøre, men er ute etter råd på hvordan andre har overlevd situasjonen, hvis de har opplevd lignende selv. Er jo uansett svært lite både leder og tillitsvalgt får gjort, må jo bare ta personen i feil, melde avvik og håpe at det blir nok til skriftlige advarsler. 

Anonymkode: 971aa...2db

Problemet er at det skjer ikke nødvendigvis så mye etter skriftlige advarsler heller. Men ja, dette er i hovedsak det dere kan gjøre. Dette, og å nekte å samarbeide med vedkommende. 

Anonymkode: cf7b9...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

siden vedkommende nesten alltid er enten sykmeldt eller på et hjemmekontor

Ja, den er faktisk veldig typisk. Dette er ofte mennesker som ALDRI er syke og ALDRI har fravær. 

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ja, den er faktisk veldig typisk. Dette er ofte mennesker som ALDRI er syke og ALDRI har fravær. 

Anonymkode: 0980a...564

Ser at jeg leste helt feil nå.

Hos oss er det motsatt, omtrent aldri fravær, omtrent aldri hjemmekontor, alltid tilstede.

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Fint lite å få gjort, dessverre. Det er ulempen med sterkt stillingsvern - de gangene noen faktisk virkelig burde bli sagt opp, er det fryktelig vanskelig, og særlig når diverse sykemeldinger blandes inn i miksen. 

Det er av og til mulig å omplassere, gi så tett oppfølging at den andre ikke orker å bli værende, eller andre tiltak som fungerer. Men så klart, det er lite fristende når man vet at forrige arbeidsforhold endte med rettslige tvister. 

Anonymkode: 0980a...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser at jeg leste helt feil nå.

Hos oss er det motsatt, omtrent aldri fravær, omtrent aldri hjemmekontor, alltid tilstede.

Anonymkode: 0980a...564

Åja, nå forstår jeg. Jeg ble litt forvirret av den forrige meldingen. Tross alt er det bedre for alle oss andre med sykmeldinger og ulovlig hjemmekontor, så jeg føler med deg. 
Og hvis noen synes jeg virker ufølsom: Dette kommer etter år med konflikter med ALLE, godt dokumenterte løgner, godt dokumentert at vedkommende faktisk ikke gjør jobben, offentlige utskjellinger, generelt elendig behandling av mange kolleger, klager fra brukere, nesten-dødsfall + andre alvorlige HMS-brudd også, økonomiske misligheter +++. 

Anonymkode: cf7b9...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Det er omlag 1% av befolkningen som er narsissister. Sjansen for å treffe på en er altså svært liten

Anonymkode: 91fbb...72f

Tror du må lære deg prosentregning. 1 prosent er faktisk ganske mange. 2 fulle busser = en narsissist, 1 full togvogn = 1 narsissist. 

Det er ikke narsissistene jeg frykter på en arbeidsplass, det er feminististene og venstresiden. 

De som ekskluderer mer enn de inkluderer, de som tror de har høyere moral enn andre, de som sprer hat i stedet for samhold, de som bruker statistikk for bevisst å snakke ned enkelte grupper i samfunnet m. M. 

Anonymkode: 2f19c...b75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er av og til mulig å omplassere, gi så tett oppfølging at den andre ikke orker å bli værende, eller andre tiltak som fungerer. Men så klart, det er lite fristende når man vet at forrige arbeidsforhold endte med rettslige tvister. 

Anonymkode: 0980a...564

Omplassering ble forsøkt, men fungerte av ulike årsaker ikke. Ledelsen evner tydeligvis ikke å gi så tett oppfølging at vedkommende ikke klarer mer. Og det blir jo vanskelig å finne en ny jobb når man har driti seg så kraftig ut på nåværende jobb (og også på tidligere arbeidsplasser, har vi etter hvert funnet ut), så da blir jo vedkommende værende siden man ikke finner seg noen ny jobb. 

Anonymkode: cf7b9...4a3