AnonymBruker Skrevet 15. mai #1 Skrevet 15. mai Samboer og jeg har vært sammen i seks år. Helt fra vi begynte å date, gjorde jeg det klart at jeg ønsket å gifte meg, og at jeg ikke så på samboerskap som like forpliktende. Han hadde ingen sterke meninger verken for eller imot ekteskap, og da ga jeg det en sjanse. Nå derimot sier han at han ikke kommer til å gifte seg noen gang. Jeg sa at da kan jeg ikke fortsette relasjonen. Nå er det masse drama og forsøk på å overtale meg til å fortsette å være samboere. Vi bor i mitt hus, så han må ut i tilfellet brudd. Hvordan håndterer man dette? Anonymkode: 79779...579 5
AnonymBruker Skrevet 15. mai #2 Skrevet 15. mai Du kommer aldri til å bli gift hvis du skal være så skjør. Kun tøffe damer blir gift. De som synes synd på mannen og pjusker og sier hjerterått, de blir ikke gift. For hvorfor skulle man gifte seg med en skjør person? Anonymkode: bead6...263 6
AnonymBruker Skrevet 15. mai #3 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Du kommer aldri til å bli gift hvis du skal være så skjør. Kun tøffe damer blir gift. De som synes synd på mannen og pjusker og sier hjerterått, de blir ikke gift. For hvorfor skulle man gifte seg med en skjør person? Anonymkode: bead6...263 Det besvarte ikke mitt spørsmål. TS Anonymkode: 79779...579 22 4
AnonymBruker Skrevet 15. mai #4 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Det besvarte ikke mitt spørsmål. TS Anonymkode: 79779...579 Jo. Du bør stille hardt mot hard og tøffe deg opp, hvis du ønsker å faktisk bli gift. Anonymkode: bead6...263 4 5
Kygos Skrevet 15. mai #5 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Samboer og jeg har vært sammen i seks år. Helt fra vi begynte å date, gjorde jeg det klart at jeg ønsket å gifte meg, og at jeg ikke så på samboerskap som like forpliktende. Han hadde ingen sterke meninger verken for eller imot ekteskap, og da ga jeg det en sjanse. Nå derimot sier han at han ikke kommer til å gifte seg noen gang. Jeg sa at da kan jeg ikke fortsette relasjonen. Nå er det masse drama og forsøk på å overtale meg til å fortsette å være samboere. Vi bor i mitt hus, så han må ut i tilfellet brudd. Hvordan håndterer man dette? Anonymkode: 79779...579 Men fremsatte du det som et krav fra start? Og er det viktigste for deg å være gift, eller å være sammen med en god mann? Det høres ut som at dette bunner ut i underliggende usikkerhet fra din side, da du synes å frykte å bli forlatt hvis du ikke er gift. Du bør se litt innover. 15 3
Ulven Skrevet 15. mai #6 Skrevet 15. mai Nei det er ikke hjerterått. Du satte premissene for forholdet da dere ble sammen, noe han godtok, og han ønsker nå ikke å forholde seg til disse. Da må han jo ta konsekvensene slik det er med det meste vi gjør i livet. Hvis han betaler husleie må han ha en viss oppsigelsestid, så det er greit å komme i gang med prosessen med en gang. 20 16
AnonymBruker Skrevet 15. mai #7 Skrevet 15. mai Kygos skrev (Akkurat nå): Men fremsatte du det som et krav fra start? Og er det viktigste for deg å være gift, eller å være sammen med en god mann? Det høres ut som at dette bunner ut i underliggende usikkerhet fra din side, da du synes å frykte å bli forlatt hvis du ikke er gift. Du bør se litt innover. Glemte å nevne i hovedinnlegget at jeg IKKE ønsker KG-brukernes forsøk på å overtale meg til å fortsette å være samboer. Det er jeg ikke interessert i, og det har ingenting å gjøre med usikkerhet. Jeg er ikke redd for å bli forlatt, og jeg har heller aldri blitt forlatt før. Anonymkode: 79779...579 9 3 4
AnonymBruker Skrevet 15. mai #8 Skrevet 15. mai Ulven skrev (1 minutt siden): Nei det er ikke hjerterått. Du satte premissene for forholdet da dere ble sammen, noe han godtok, og han ønsker nå ikke å forholde seg til disse. Da må han jo ta konsekvensene slik det er med det meste vi gjør i livet. Hvis han betaler husleie må han ha en viss oppsigelsestid, så det er greit å komme i gang med prosessen med en gang. Han betaler ikke husleie, vi har felles økonomi. TS Anonymkode: 79779...579
AnonymBruker Skrevet 15. mai #9 Skrevet 15. mai Nei, det er ikke hjerterått. Du har vært tydelig på dette fra starten, og han visste hva han gikk til. Det er han som sier at han ikke vil gifte seg. Da må han ta konsekvensen av at du ikke vil fortsette å være i relasjon til han ugift. Anonymkode: 34859...279 10 7
AnonymBruker Skrevet 15. mai #10 Skrevet 15. mai Nei, det er ikke hjerterått. Du har vært tydelig på at du ønsker å bli gift. Hvis han ikke vil gifte seg, er han ikke den rette. Anonymkode: db4cc...80e 9 8
AnonymBruker Skrevet 15. mai #11 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Glemte å nevne i hovedinnlegget at jeg IKKE ønsker KG-brukernes forsøk på å overtale meg til å fortsette å være samboer. Det er jeg ikke interessert i, og det har ingenting å gjøre med usikkerhet. Jeg er ikke redd for å bli forlatt, og jeg har heller aldri blitt forlatt før. Anonymkode: 79779...579 Så hva er det du lurer på? Det er slutt, han må ut, men du må nesten gi ham litt tid til å finne seg noe annet. Anonymkode: 46782...342 8 9
AprilLudgate Skrevet 15. mai #12 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Det besvarte ikke mitt spørsmål. TS Anonymkode: 79779...579 På et vis er jo relasjonen allerede fucked om det står mellom å tvinge gjennom ekteskap eller ingenting. Klarte dere å ha en samtale om dette uten full konflikt? Det virker ikke helt som noen av dere er villig til å inmgå noe kompromiss her - og da stiller en relasjon dårlig uansett. 14 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #13 Skrevet 15. mai Jeg regner med du har spurt han HVORFOR han ikke vil gifte seg? Jeg har alltid ønsket å gifte meg, men mye av grunnen er tryggheten ift det økonomiske hvis noe skulle skje med en av oss (vi har barn da). Anonymkode: d7ace...23f 4 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #15 Skrevet 15. mai Altså, jeg forstår ikke helt logikken din for å være helt ærlig. Det er faktisk ikke mer «forpliktende « å være gift enn å være samboere. Det virker som at du ønsker en trygghet her som du dessverre aldri vil kunne få. Jeg kjenner folk som har vært gift i mange år som har vært utro og skilt seg, og jeg kjenner mange som er samboere på 30 året som har det helt fantastisk med hverandre. Hva hvis du ender opp alene da ingen ønsker å gifte seg? Jeg hadde aldri ønsket å gifte meg, og i hvertfall ikke om jeg følte et «press» fra noen. Folk er forskjellige. Anonymkode: b255e...c04 17 2
AnonymBruker Skrevet 15. mai #16 Skrevet 15. mai AprilLudgate skrev (2 minutter siden): På et vis er jo relasjonen allerede fucked om det står mellom å tvinge gjennom ekteskap eller ingenting. Klarte dere å ha en samtale om dette uten full konflikt? Det virker ikke helt som noen av dere er villig til å inmgå noe kompromiss her - og da stiller en relasjon dårlig uansett. Det finnes ingen kompromiss mellom å være gift og å være ugift. Anonymkode: 79779...579 9 3
AnonymBruker Skrevet 15. mai #17 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Jeg regner med du har spurt han HVORFOR han ikke vil gifte seg? Jeg har alltid ønsket å gifte meg, men mye av grunnen er tryggheten ift det økonomiske hvis noe skulle skje med en av oss (vi har barn da). Anonymkode: d7ace...23f Har spurt, han vil bare ikke. Han gir ingen annen grunn. Anonymkode: 79779...579 6
AnonymBruker Skrevet 15. mai #18 Skrevet 15. mai Ærlig talt, så et giftermål er viktigere enn kjærlighet og hvordan han er som partner? For noen prinsessenykker! Anonymkode: b0481...010 16 7
AnonymBruker Skrevet 15. mai #19 Skrevet 15. mai AprilLudgate skrev (2 minutter siden): På et vis er jo relasjonen allerede fucked om det står mellom å tvinge gjennom ekteskap eller ingenting. Det er en tankefeil som jeg ser ofte her inne. Kvinner argumenterer for å være mindre bastant og at mannen må lese tankene hennes, være enig med henne, ellers gjelder det ikke, osv. Mens menn velger helt motsatt kvinnetype av dette, hun som er i stand til å sette foten ned, si fra om ting, være tøff. Menn vil gifte seg med den siste typen dame, men ikke med den første. Ikke oppfordre hverandre til å bli mindre tøff. Anonymkode: bead6...263 1 1
AnonymBruker Skrevet 15. mai #20 Skrevet 15. mai AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Altså, jeg forstår ikke helt logikken din for å være helt ærlig. Det er faktisk ikke mer «forpliktende « å være gift enn å være samboere. Det virker som at du ønsker en trygghet her som du dessverre aldri vil kunne få. Jeg kjenner folk som har vært gift i mange år som har vært utro og skilt seg, og jeg kjenner mange som er samboere på 30 året som har det helt fantastisk med hverandre. Hva hvis du ender opp alene da ingen ønsker å gifte seg? Jeg hadde aldri ønsket å gifte meg, og i hvertfall ikke om jeg følte et «press» fra noen. Folk er forskjellige. Anonymkode: b255e...c04 Igjen, jeg ønsker ingen reklame eller agitasjon for samboerskap. Hva du kjenner eller ikke kjenner, betyr ingenting for meg. Det er heller ikke noe problem for meg å leve alene. Du oppfører deg akkurat som samboeren min - forherliger samboerskap og agiterer. Dere må forstå at folk er forskjellige, og at man ikke går inn i en relasjon med en plan om å endre partneren. TS Anonymkode: 79779...579 13 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå