Utestenging, jentedrama

[AnonymBruker]

Det har vert en del styr mellom jentegruppa i klassen til min 13 åring. Jeg har måttet ta tak og lærerne har måttet flytte om på elever fordi min datter ikke spiste på skolen i en periode. Datteren min sier at de er slemme, utestenger og ignorerer hun. Prøver jeg å snakke med de andre foreldrene så har ikke barna deres gjort noe som helst. Jeg har bedt de spørre barna sine om hva min datter har gjort mot dem, som gjør at de oppfører seg så dårlig. Men har ikke fått noe som helst slags tilbakemelding på det heller. Hadde det vert en forklaring, at min datter hadde gjort de andre noe, så hadde jeg forstått/kunne hjulpet til.. 

For 14 dager siden så var vi i bursdag til en av disse jentene sin storesøster som vi er faddere på. Da den jenta som er i samme klasse som vår jente kom ned i stuen, sa min datter "hei", mens den andre jenta satte seg i en stol rett fremfor min datter og så sur ut. Hjemme hos de, i ett selskap.

Foreldrene sa ingenting på dette. Min datter satt hos meg under hele selskapet og ville at jeg skulle bli med om hun skulle hente seg kake/mat, noe hun vanligvis alltid gjør på egenhånd.

Jeg vurderte å snakke med de i etterkant, men føler at jeg har gjort det såå mange ganger uten hell.

Jeg har spurt datteren min mange ganger om hva grunnen for dette er, men hun sier at hun ikke vet og ikke skjønner hvorfor hun er sånn...

Hvordan går jeg videre nå? Skal jeg bare la det gå? kanskje ordner det seg?

Anonymkode: f5c66...027

[AnonymBruker]

Tror du gjør det verre i alle fall… Har dere mulighet til å bytte skole?

Anonymkode: 6ec89...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tror du gjør det verre i alle fall… Har dere mulighet til å bytte skole?

Anonymkode: 6ec89...9ec

Nei, det tror jeg blir vanskelig..

Anonymkode: f5c66...027

[AnonymBruker]

Bytt skole 

Anonymkode: 6db5d...448

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at du blander deg litt for mye.. De må prøve å finne ut av ting selv i denne alderen, og la det gå seg til.

For det svinger enormt, hele tiden, klikker her, uvenner der, så tilbake. Men om mamma begynner å ringe rundt, kreve flytting mellom klasser, og alt slikt, så blir man "den sære" på mer permanent basis. 

Anonymkode: 5430c...3ed

[AnonymBruker]

Snakk med henne om å få venner i andre klasser, på fritidsaktiviteter etc. Det finnes andre unger enn bare de i klassen 

Anonymkode: 97b7d...c4d

[AnonymBruker]

Får vondt i magen av å lese dette, gruer meg til eldstemann blir tenåring på bakgrunn av dette.

Anonymkode: 898ce...156

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg får inntrykk av at du blander deg litt for mye.. De må prøve å finne ut av ting selv i denne alderen, og la det gå seg til.

For det svinger enormt, hele tiden, klikker her, uvenner der, så tilbake. Men om mamma begynner å ringe rundt, kreve flytting mellom klasser, og alt slikt, så blir man "den sære" på mer permanent basis. 

Anonymkode: 5430c...3ed

Dette er jeg så totalt uenig i. Mobbing og utestenging skal det være nulltoleranse for, og sløve voksne som lar det skure og gå gjør problemet mye verre. Det som trengs er tydelige voksne som slår i bordet. Snakker av erfaring. 

[AnonymBruker]

Kjære trådstarter. Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Dette fikk meg til å tenke tilbake da jeg var i samme situasjon og la ut en tråd på Kvinneguiden. Som du ser av tråden, ordnet det seg, og min datter er idag 17, går på VGS og er en lykkelig ungdom i samme vennegjeng som jeg skrev hun ble tatt opp i.

 

Anonymkode: bb62f...ba6

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det har vert en del styr mellom jentegruppa i klassen til min 13 åring. Jeg har måttet ta tak og lærerne har måttet flytte om på elever fordi min datter ikke spiste på skolen i en periode. Datteren min sier at de er slemme, utestenger og ignorerer hun. Prøver jeg å snakke med de andre foreldrene så har ikke barna deres gjort noe som helst. Jeg har bedt de spørre barna sine om hva min datter har gjort mot dem, som gjør at de oppfører seg så dårlig. Men har ikke fått noe som helst slags tilbakemelding på det heller. Hadde det vert en forklaring, at min datter hadde gjort de andre noe, så hadde jeg forstått/kunne hjulpet til.. 

For 14 dager siden så var vi i bursdag til en av disse jentene sin storesøster som vi er faddere på. Da den jenta som er i samme klasse som vår jente kom ned i stuen, sa min datter "hei", mens den andre jenta satte seg i en stol rett fremfor min datter og så sur ut. Hjemme hos de, i ett selskap.

Foreldrene sa ingenting på dette. Min datter satt hos meg under hele selskapet og ville at jeg skulle bli med om hun skulle hente seg kake/mat, noe hun vanligvis alltid gjør på egenhånd.

Jeg vurderte å snakke med de i etterkant, men føler at jeg har gjort det såå mange ganger uten hell.

Jeg har spurt datteren min mange ganger om hva grunnen for dette er, men hun sier at hun ikke vet og ikke skjønner hvorfor hun er sånn...

Hvordan går jeg videre nå? Skal jeg bare la det gå? kanskje ordner det seg?

Anonymkode: f5c66...027

Dette er ren mobbing og ikke greit. Det er ikke normalt å ikke svare når en klassekamerat sier hei. Veldig vanskelig når man ikke får noen respons hos de andre foreldrene. 

[AnonymBruker]

Du får nok ikke gjort så mye med dette i den alderen der, en kan ikke påtvinge barn være sammen med noen når de bikker en viss alder. Mange jente gjenger er dessverre sånn som utestenger og baksnakker. Alltid vært mange grupperinger blant jenter her vi bor også. Men er hun 13 så skal hun begynne på ungdomsskolen til høsten? Eller er dette 8.klasse såde blir 14 i år?

 

Anonymkode: 804cc...17a

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (5 minutter siden):

Dette er jeg så totalt uenig i. Mobbing og utestenging skal det være nulltoleranse for, og sløve voksne som lar det skure og gå gjør problemet mye verre. Det som trengs er tydelige voksne som slår i bordet. Snakker av erfaring. 

Du må klare å skille mellom de naturlige gnisningene og grupperingene som er her og der, og svinger over tid. Enkelte mødre slenger ut "mobbekortet" alt for tidlig. Ringer og styrer og ordner på, krever svar, fra foreldre og skole. Og evner ikke at det er de selv som til slutt er årsaken til problemene. 

Anonymkode: 5430c...3ed

[AnonymBruker]

Har disse jentene inkludert din datter INTERNETT tilgang via mobil/pc/nettbrett? Om så, kanskje problemet eller svaret på hvorfor de oppfører seg sånn der.

Ville absolutt sjekket dette.

 

Sånn uten om det, så tenker jeg at du må ikke blande deg på en måte som gjør det vanskeligere for din datter, det du skriver i HI er allerede ganske invaderende, og ja man skal ha null toleranse for mobbing, men dessverre så gjør du vondt bare verre. Når man er tenåring så må man også få lov til å bestemme selv hvem man henger mye med og ikke, og foreldrene burde ikke lenger gripe inn i hvem som får lov til å bli med på "leken". 

Har ikke din datter andre jenter og være med? Det er jo ikke noe gøy å prøve å henge med jenter som ganske tydelig ikke vil være venn? 

 

 

Jentedrama gir seg sjeldent, vet om 50-60 åringer som fortsatt holder på med baksnakking og utestenginger, for å så "slippe" de andre inn igjen, for å så slenge drit igjen. Altså the shit is never ending. Derav er det bedre å lære seg å se sin verdi og finne seg mennesker som faktisk vil være venn med deg andre plasser 

Anonymkode: 57f35...6b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har disse jentene inkludert din datter INTERNETT tilgang via mobil/pc/nettbrett? Om så, kanskje problemet eller svaret på hvorfor de oppfører seg sånn der.

Ville absolutt sjekket dette.

 

Sånn uten om det, så tenker jeg at du må ikke blande deg på en måte som gjør det vanskeligere for din datter, det du skriver i HI er allerede ganske invaderende, og ja man skal ha null toleranse for mobbing, men dessverre så gjør du vondt bare verre. Når man er tenåring så må man også få lov til å bestemme selv hvem man henger mye med og ikke, og foreldrene burde ikke lenger gripe inn i hvem som får lov til å bli med på "leken". 

Har ikke din datter andre jenter og være med? Det er jo ikke noe gøy å prøve å henge med jenter som ganske tydelig ikke vil være venn? 

 

 

Jentedrama gir seg sjeldent, vet om 50-60 åringer som fortsatt holder på med baksnakking og utestenginger, for å så "slippe" de andre inn igjen, for å så slenge drit igjen. Altså the shit is never ending. Derav er det bedre å lære seg å se sin verdi og finne seg mennesker som faktisk vil være venn med deg andre plasser 

Anonymkode: 57f35...6b0

Så sant! Har vært mye drama i datters klasse, men altså flere av mødrene er jo ikke noe bedre, så ikke rart døtrene tar etter. 

Anonymkode: 898ce...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Har disse jentene inkludert din datter INTERNETT tilgang via mobil/pc/nettbrett? Om så, kanskje problemet eller svaret på hvorfor de oppfører seg sånn der.

Ville absolutt sjekket dette.

 

Sånn uten om det, så tenker jeg at du må ikke blande deg på en måte som gjør det vanskeligere for din datter, det du skriver i HI er allerede ganske invaderende, og ja man skal ha null toleranse for mobbing, men dessverre så gjør du vondt bare verre. Når man er tenåring så må man også få lov til å bestemme selv hvem man henger mye med og ikke, og foreldrene burde ikke lenger gripe inn i hvem som får lov til å bli med på "leken". 

Har ikke din datter andre jenter og være med? Det er jo ikke noe gøy å prøve å henge med jenter som ganske tydelig ikke vil være venn? 

 

 

Jentedrama gir seg sjeldent, vet om 50-60 åringer som fortsatt holder på med baksnakking og utestenginger, for å så "slippe" de andre inn igjen, for å så slenge drit igjen. Altså the shit is never ending. Derav er det bedre å lære seg å se sin verdi og finne seg mennesker som faktisk vil være venn med deg andre plasser 

Anonymkode: 57f35...6b0

Alle har internett. har sjekket min datters jevnlig og finner ikke noe der. 

Hun har heldigvis andre venner og fritidsaktiviteter og jeg forteller henne daglig at hun ikke skal bry seg om disse jentene. Jeg forklarer at de fleste jentene som var dritt da jeg vokste opp fortsatt er det og er veldig lite populære i det lille lokalsamfunnet vårt. De fleste av de har verke kjæreste eller noe særlig med venninner den dag i dag. 

Men når det er så ille at en jente får sitte slik hjemme i deres eget selskap får meg til å stusse. Jeg hadde aldri godtatt dette mot besøket vårt hjemme hos oss, uansett. 

Blir siste gang vi drar i selskap dit og fadderbarnet mottar vipps heretter  

Anonymkode: f5c66...027

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Alle har internett. har sjekket min datters jevnlig og finner ikke noe der. 

Dette er veldig enkelt å skjule, det er hemmelige grupper overalt - så her ville jeg vært skeptisk. 

bare sånn rask opplysning NB!!!! sier ikke at din datter er med i slike grupper som akkurat artiklene viser til, men samme prinsipp, og det er ikke sikkert din datter er medlem, men de andre jentene, og de har funnet en hakkekylling:

https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/Kjpg6/skolebarn-mobbes-paa-anonyme-instagram-kontoer

https://www.nrk.no/nordland/_-alle-vi-kjenner-har-to-profiler-pa-instagram-1.12022375

https://www.nrk.no/nyheter/hemmelig-instagram-nettverk-1.14760157

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/xl/pa-snapchat-fant-hun-ungdommens-hemmelig-narkotikaverden-1.14764550

https://www.nrk.no/dokumentar/xl/trigger-warning-1.14716227

 

 

Anonymkode: 57f35...6b0

[AnonymBruker]

Datteren min er på samme alder og slet i starten på året (8. kl) med å finne sine folk. De gamle vennene ville bare henge med hverandre, og de nye i klassen hadde egne venner de var mest med. Hun var nok litt umoden, ikke så interessert i gutter og sminke som de andre, samtidig som hun er smart og oppegående, hun har en storesøster å ta etter.

Det har sakte men sikkert gått seg til, og nå ser jeg henne knapt. Et par av de gamle vennene (de hun går i klasse med) kom tilbake, hun har blitt kjent med et par nye fra andre skoler via via, og noen av guttene er også med. De er en liten gjeng som henger på skolen eller hjemme hos hverandre.  Jeg savner henne litt, det løsnet så brått, men så lenge det ikke går utover skolen får de holde på. Hun har blitt en liten dame, jeg må følge med så hun ikke bikker over i iver på å holde på de nye vennene,

Anonymkode: 27983...759

[AnonymBruker]

Har en datter som er litt eldre enn din. Vi hadde også noe greier i klassen, og vi fikk ikke tak på hva det egentlig var. Både vi, lege og helsesøster prøvde å grave i det uten hell. Når hun endelig åpnet seg, viste det seg at det hadde pågått mobbing i lengre tid. I perioder styggere enn andre. I ettertid har vi lurt på om dette er noe vi burde forstått, men jeg vet egentlig ikke hva vi skulle sett det på.

Dette kom frem i sommerferien. Når skolen startet opp begynte hun direkte på ny skole. Dagen etter hun åpnet seg hadde vi megler på besøk, og et par måneder senere var huset solgt og vi hadde flyttet.

Har aldri angret på valget vi tok. Skulle gjerne vist tidligere, så hadde vi gjort tiltak tidligere.

I dag har hun det kjempe bra, har mange venner, både i klassen, i parallell klasser og på laget.

Anonymkode: cfc76...119

[AnonymBruker]

Vanskelig å vite eksakt hva som skjer utifra så lite informasjon.
Slik det fremstår er jeg enig i at du som mor kanskje har gjort dette til en større greie enn det trenger å være.
Når du stadig maser på barnet om hvorfor hun er alene og de andre slemme, så bekrefter du jo hver gang både at hun er alene og at de andre er slemme. Selv om du kanskje ikke vet bakgrunnen for noe av det som skjer. Og da planter du i hennes hode at hun er alene, at de er slemme, og at dette ikke finnes normalt. Samtidig er det med bytte av venner og å gå inn og ut av klikker og gjenger i ungdommen veldig veldig normalt, og noe de fleste av oss kan huske tilbake til at skjedde. Uten av man trenger å ta på vei for det hele tiden. Mine foreldre bare trøstet meg hvis jeg var lei meg, fortalte meg at snart er ting annereldes, og at det kommer til å gå bra. De ringte ikke rundt og klaget til andre foreldre, de sa seg aldri enige i at vennene mine (som jeg da hatet selvsagt) hadde vært slemme, de bare trøstet fordi jeg var lei meg. Så gikk det noen dager også ordnet ting seg.  Det er allerede litt drama blant 9-åringene her også (jenter), men jeg gjør som mine foreldre. Jeg støtter, jeg sier at det ikke er lett å vokse opp, men at alle finner sin vei. Min datter liker godt at jeg sier at dette kommer til å gå bra. Noen ganger, hvis hun spør konkret om råd, kan jeg lufte noen ideer om håndtering av ting. Men ikke før hun spør. Jeg har aldri sagt til andre foreldre at "ungen din har gjort ditt og datt". Hittil har ingen gjort noe ulovlig, eller noe så galt at det er verdt å snakke om. At noen er sure, noen blikker, noen slenger med leppa og bruker kallenavn, det lærer jeg jenta mi å tåle. Jeg lærer henne også at det føles dritt, og at hun ikke trenger bli en slik selv. Ting funker, hun har god selvitllit, hun tør å være den som står opp for venner om andre oppfører seg dårlig, og lærer har kjempegode tilbakemeldinger om hvordan hun håndterer ting. Hun lar ikke alt gå inn på seg. Det hadde hun gjort hvis jeg gjorde det! Hvis jeg lagdre drama hver gang noen hadde himlet med øynene til henne, hadde hun lært at det er verdt å ta på vei for. Men livet er fullt av rare folk, men må bare lære seg å la ting prelle av. Så blir det jo krise når bestevenner etterhvert skal brytes opp osv, det blir jo sorg. Men så kommer nye venner i stedet. Om man er snill og grei og ikke lager drama, kommer det alltid gode folk din vei   Så jeg startet denne strategien i bhg. Lære henne at man må tåle at andre oppfører seg rart, det har ingen betydning for hvem man er. Det sier absolutt mest om den andre. 

Poenget er bare: vi lærer barna våre å tåle, eller å ikke tåle. Du har muligens, i god tro og godt ment, lært din datter at alt som sies og gjøres skal tas personlig og at det krever reaksjon. Men ofte er det beste å bare la ting gå. Til en viss grense selvsagt. Men at ungdommene må finne ut av det sosiale er jo helt normalt. Å miste venner, og å få venner. Å føle seg ensom i tiden imellom. Men er man seg selv, vil man alltid finne folk som seg selv etterhvert. Noen har de fra barnehagen, andre finner de ikke før som voksne, rett og slett fordi man kanskje er mer moden og voksen enn andre. Det er mange partyløver jeg ikke har klart å opprettholde vennskap med, fordi våre interesser har vært ekstremt ulike. Bedre å kose meg hjemme alene enn å være drita på ubetydelige partys syntes jeg. Etterhvert ble det venner av samme mening, masse filmkvelder og kos. Den andre gjengen fikk bare holde på. Jeg fant mine folk. Støtten fra foreldre, å alltid være elsket hjemme, alltid noen der som ville finne på noe og hadde tid til meg når verden gikk imot, det var nok nøkkelen til at jeg kunne være kresen og ikke trengte å være desperat etter folk.

Anonymkode: 19d53...772

[AnonymBruker]

Når jenta ikke hilser selv om dere sitter ved samme bord i selskap, og foreldrene hennes ikke korrigerer, er det ikke sikkert du kommet noen vei med å snakke med dem.

Jeg hadde sagt til mitt barn at jeg la merke til hvor uhøflig den jenta var i selskapet, og at jeg er glad for at mitt barn vet å oppføre seg høflig i selskap. Det er heldigvis ikke ditt og datteren sitts problem å oppdra denne tidligere venninna, men fint at datteren din vet at hun er sett. 

Hadde dette vært ei grei jente hadde jeg sagt til foreldrene hennes at jeg la merke til at jenta deres ikke hilste, og lurt på om det var noe galt med henne. Det kan jo være noe hun strever med om dagen. Men dersom dette er ei uhøflig jente hadde jeg tenkt det var like greit at de ikke var venninner. 

 

Anonymkode: abf84...79d