Er alt fantastisk i forholdet ditt, eller noe du går rundt og ønsker var annerledes?

[AnonymBruker]

Er alt fint og flott, eller er det én eller flere ting du virkelig håper vil endre seg? 

Tror du at du vil kunne være lykkelig i forholdet for bestandig hvis det forblir helt uendret?

Anonymkode: 0f276...155

[AnonymBruker]

Er altids noen småting, men ikke noe som vil ødelegge forholdet over tid.

Et forhold består ikke altid av lykkelig og gode dager. Men når de dårlige dagene kommer så veit man at det går bra. At vi som par kommer sterkere ut av det.

Hvert sammen i 8 år og håper på at det blir livet ut 🙂

Anonymkode: 2c26b...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er altids noen småting, men ikke noe som vil ødelegge forholdet over tid.

Et forhold består ikke altid av lykkelig og gode dager. Men når de dårlige dagene kommer så veit man at det går bra. At vi som par kommer sterkere ut av det.

Hvert sammen i 8 år og håper på at det blir livet ut 🙂

Anonymkode: 2c26b...070

Tenkte på om det var noe konkret som man håper endrer seg, enten med partneren eller med dynamikken, ikke at alle dager er like fantastiske.

Anonymkode: 0f276...155

[AnonymBruker]

Min kjære sa etter to år i forholdet at han aldri hadde vært forelsket i meg. Det er nå tre år siden. Vi bor sammen nå, han gjør alt for meg (kaffe på sengen, henter ting for meg som jeg kunne ha hentet selv, prioriterer å være med meg og tilbringe så mye tid han kan sammen med meg, lager middag, vasker opp, kysser meg, stryker på meg, har sagt at nå er han forelsket, at han er glad i meg. Men…. Noe ble ødelagt for alltid da han sa det den gangen. Jeg føler virkelig at vi parret så godt sammen, har det så fint sammen og at han virkelig er glad i meg.

 Men jeg vil alltid føle meg som den kvinnen som i kjærlighetsfilmer ikke er hovedpersonen, den kvinnen mannen er gal etter og drømmer om, men hun han er sammen med i starten av filmen, og som vi vet fra starten av at han ikke egentlig elsker…..😥😥😥

Anonymkode: 38f5d...ca6

[AnonymBruker]

Skulle ønske han ikke var så snill og rolig HELE TIDEN 😅 

Men jeg klager ikke. Han er fantastisk.

Anonymkode: 3736e...f2f

[AnonymBruker]

Jeg skulle ønske jeg aldri gikk tilbake til han etter han var utro og var med flere damer mens jeg satt igjen og hadde det helt jævlig. Han har null dårlig samvittighet for det han gjorde og alt han sa til meg. Jeg angrer meg for at jeg ikke var sterk nok og sa «nei takk» da han kom krypende tilbake. Han har ikke endret seg en pøkk og tenker kun på seg selv. Vi har barn, så jeg kan ikke bare få igjen.

Anonymkode: 4bb8a...f32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skulle ønske jeg aldri gikk tilbake til han etter han var utro og var med flere damer mens jeg satt igjen og hadde det helt jævlig. Han har null dårlig samvittighet for det han gjorde og alt han sa til meg. Jeg angrer meg for at jeg ikke var sterk nok og sa «nei takk» da han kom krypende tilbake. Han har ikke endret seg en pøkk og tenker kun på seg selv. Vi har barn, så jeg kan ikke bare få igjen.

Anonymkode: 4bb8a...f32

*gå

Anonymkode: 4bb8a...f32

[Roci]

Som AB...070 skriver, så er det jo alltids småting, men ingen ting jeg går og venter på eller håper skal endre seg. Jeg kunne alltids ha ønsket at han var litt mer ryddig av seg, men jeg visste jo hvordan han var da vi flyttet sammen   Om jeg forventer at det skal skje noe på den fronten, er det faktisk jeg som må si fra, det er urealistisk å tro at det skal skje av seg selv  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min kjære sa etter to år i forholdet at han aldri hadde vært forelsket i meg. Det er nå tre år siden. Vi bor sammen nå, han gjør alt for meg (kaffe på sengen, henter ting for meg som jeg kunne ha hentet selv, prioriterer å være med meg og tilbringe så mye tid han kan sammen med meg, lager middag, vasker opp, kysser meg, stryker på meg, har sagt at nå er han forelsket, at han er glad i meg. Men…. Noe ble ødelagt for alltid da han sa det den gangen. Jeg føler virkelig at vi parret så godt sammen, har det så fint sammen og at han virkelig er glad i meg.

 Men jeg vil alltid føle meg som den kvinnen som i kjærlighetsfilmer ikke er hovedpersonen, den kvinnen mannen er gal etter og drømmer om, men hun han er sammen med i starten av filmen, og som vi vet fra starten av at han ikke egentlig elsker…..😥😥😥

Anonymkode: 38f5d...ca6

Kan det hende at kjæresten din har et veldig opphøyd bilde av hva det vil si å være forelsket? At det må være like sterke følelser som da han var tenåring, for eksempel? Jeg vil tro han har vært/er forelsket i deg, men at han er det på en mer rasjonell måte. Han har jo valgt deg. Min mann forguder meg ikke, men har har valgt meg og elsker meg. Han har aldri uttrykt at jeg er magisk eller noe sånt, men jeg vet at livet hans ble mye bedre da han møtte meg. Og det må jo være verdt veldig mye.

Anonymkode: f9331...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan det hende at kjæresten din har et veldig opphøyd bilde av hva det vil si å være forelsket? At det må være like sterke følelser som da han var tenåring, for eksempel? Jeg vil tro han har vært/er forelsket i deg, men at han er det på en mer rasjonell måte. Han har jo valgt deg. Min mann forguder meg ikke, men har har valgt meg og elsker meg. Han har aldri uttrykt at jeg er magisk eller noe sånt, men jeg vet at livet hans ble mye bedre da han møtte meg. Og det må jo være verdt veldig mye.

Anonymkode: f9331...1c6

Ja, det er jo det jeg tror og håper og som er grunnen til at jeg blir i forholdet.

Anonymkode: 38f5d...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Min kjære sa etter to år i forholdet at han aldri hadde vært forelsket i meg. Det er nå tre år siden. Vi bor sammen nå, han gjør alt for meg (kaffe på sengen, henter ting for meg som jeg kunne ha hentet selv, prioriterer å være med meg og tilbringe så mye tid han kan sammen med meg, lager middag, vasker opp, kysser meg, stryker på meg, har sagt at nå er han forelsket, at han er glad i meg. Men…. Noe ble ødelagt for alltid da han sa det den gangen. Jeg føler virkelig at vi parret så godt sammen, har det så fint sammen og at han virkelig er glad i meg.

 Men jeg vil alltid føle meg som den kvinnen som i kjærlighetsfilmer ikke er hovedpersonen, den kvinnen mannen er gal etter og drømmer om, men hun han er sammen med i starten av filmen, og som vi vet fra starten av at han ikke egentlig elsker…..😥😥😥

Anonymkode: 38f5d...ca6

Du har altså en mann som virker til å varte deg opp som en bortskjemt prinsesse, som sier at han er glad i deg, han er forelsket, men det du velger å henge deg opp i er at han sa at han ikke var forelsket i deg den gangen for flere år siden? Hva i all verden?
 

Dette fremstår for meg som et deg-problem. 

Anonymkode: 15311...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Min kjære sa etter to år i forholdet at han aldri hadde vært forelsket i meg. Det er nå tre år siden. Vi bor sammen nå, han gjør alt for meg (kaffe på sengen, henter ting for meg som jeg kunne ha hentet selv, prioriterer å være med meg og tilbringe så mye tid han kan sammen med meg, lager middag, vasker opp, kysser meg, stryker på meg, har sagt at nå er han forelsket, at han er glad i meg. Men…. Noe ble ødelagt for alltid da han sa det den gangen. Jeg føler virkelig at vi parret så godt sammen, har det så fint sammen og at han virkelig er glad i meg.

 Men jeg vil alltid føle meg som den kvinnen som i kjærlighetsfilmer ikke er hovedpersonen, den kvinnen mannen er gal etter og drømmer om, men hun han er sammen med i starten av filmen, og som vi vet fra starten av at han ikke egentlig elsker…..😥😥😥

Anonymkode: 38f5d...ca6

Jeg opplevde det samme med en eks. Det såret meg så inderlig. Kommer aldri til å glemme det. Selv om man ikke føler på den stormende forelskelsen, så trenger man ikke å si det.

Anonymkode: 7f487...d4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Er alt fint og flott, eller er det én eller flere ting du virkelig håper vil endre seg? 

Tror du at du vil kunne være lykkelig i forholdet for bestandig hvis det forblir helt uendret?

Anonymkode: 0f276...155

Det er alltids småting som kunne vært annerledes (bedre, sett med mine øyne😎), men ingenting jeg tenker at må forandre seg for at det skal fortsette å være oss.
 

Jeg har heller ikke troen på at jeg skal måtte forandre eller «forbedre» partneren min i særlig grad for å tilpasse de meg. At man skal måtte dressere de for å passe seg selv. Hvis det ikke handler om åpenbare uvaner, så er jo disse tingene også en del av hver de er og deres personlighet, og det var den jeg falt for eller? Er (potensiell) partner tydelig i utakt med meg, så betyr det kanskje at vi ikke er en god match likevel..? 

Anonymkode: 15311...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg opplevde det samme med en eks. Det såret meg så inderlig. Kommer aldri til å glemme det. Selv om man ikke føler på den stormende forelskelsen, så trenger man ikke å si det.

Anonymkode: 7f487...d4e

Hvordan fikk du vite at han ikke var forelsket i deg? 

Anonymkode: 15311...1f7

[AnonymBruker]

Vært sammen i 17 år. Har opplevd mye på godt og vondt. Hadde skilt oss om det ikke var for at livene våre er fullstendig fastlåst og fastlimt mtp barn, økonomi osv. Han tenner meg ikke på noen som helst måte lenger. Vi har utviklet oss i ulike retninger. Hatt pliktsex i ti år da han ellers hadde forlatt meg. Alt av statistikk og forskning viser at de fleste barn tar signifikant skade av samlivsbrudd hos foreldrene, og vi hadde tatt flere millioner kroner pga en bolig som er så godt som umulig å selge i dagens marked. 

Anonymkode: 513c9...bbb

[AnonymBruker]

Gamingen hans helt klart. Vi har vært sammen i 2 år, men bor ikke sammen. Han er student, har en 6 år gammel sønn og tilbringer ca 3 kvelder i uken sammen med meg. Likevel klarer han å få inn opp i 30 timer med gaming i uken (også de ukene han har sønnen). Jeg synes det er helt forkastelig, og vurderer å gå om ikke noe skjer.

Anonymkode: e71b2...4df

[MariaIsabel]

Det er selvsagt noen småting som kan irritere litt, som at han glemmer å lukke skapdører (kjøleskapdøra klarer han heldigvis), og at han stadig "rydder", men glemmer hvor han har lagt ting, men jeg kan leve godt med at han aldri bedrer seg på slikt. 

Det er ingenting jeg misliker som virkelig er viktig for meg.

Han er en meget god mann, far, elsker, og alt. Han er den klassiske høye, mørke mannen som alle vil ha, han er bestevenn med foreldrene mine, han har tatt til seg sønnen min som jeg hadde fra før av som sin egen, han har forståelse for at jeg er redusert i perioder pga kroniske tilstander, og han tar da alt av husarbeid og ungene ved siden av full jobb uten å klage et sekund. Han liker å feste, og er da typisk festens midtpunkt (på en bra måte), men det er ikke mer enn maks 5 ganger i året, og han foretrekker å ha meg med. Han blir da full, men ikke sørpe, og er fremdeles rimelig fornuftig selv om han slår ut håret. Han er en sånn som alle vil være venn med, i begge kjønn, alle aldere, og i alle samfunnslag. Han er morsom, og litt klovn, men også stabil og seriøs. Han er omsorgsfull, både mot meg og alle han bryr seg om, men han er ikke dumsnill eller pushover. Han er ikke redd for å si kraftig ifra om noe er feil, enten det er for ham selv eller andre. Han har en god karriere, og er opptatt av jobben sin, men setter likevel familien først. Han støtter også meg i mine mål og drømmer, og han anser det ikke som en trussel mot manndommen hans om jeg forbigår ham i inntekt. Han flørter ikke med andre, og om noen prøver, gjør han det tydelig (men på en høflig måte) at han er lykkelig gift. Han har venner som respekterer meg og vårt ekteskap, og som bryr seg om meg og ungene våre også. Han gjør småting hver eneste dag for å vise at han ikke tar meg for gitt, og han sluttet aldri å gjøre det han gjorde i starten for å få meg. Han er tryggheten min, klippen min, bestevennen min, og det beste mennesket jeg har møtt. Jeg kan leve med åpne skapdører.

Endret 15. mai av MariaIsabel

[AnonymBruker]

Vi er veldig fornøyde etter 8 år. Vi har våre diskusjoner men det løser vi der og da, i det minste i løpet av noen timer. Vi gikk i terapi 2. året sammen fordi vi kranglet lite effektivt og hensynsfullt. Perapien ordna heldigvis det, så nå er voldsomme krangler blitt konstruktive diskusjoner. Er ytterst sjeldet vi kommer dit at vi må rote i den såkalte "verktøykassen".

 

Anonymkode: 8902d...98c

[AnonymBruker]

Jeg har mistet all sexlyst (hormonelt) og skulle ønske jeg klarte å ordne det. Vi har likevel mye nærhet og jeg håper det bedrer seg med tiden igjen. Han har (etter tidligere traumer) litt mer behov for bekreftelse enn meg, så jeg kan glemme å si hvor verdsatt han er. Det gjør aldri han. Han hadde hentet månen til meg om han kunne og sier bare fine ting til meg. Har egentlig ingenting jeg kan ønske meg annerledes fra ham, han er en diger engel av en mann 💗 Men ting å ta tak i selv har jeg for at ting skal være optimalt. 

Anonymkode: 0da29...76b

[Trolltunge]

Nei alt er absolutt ikke fantastisk bestandig, og det tror jeg ikke er mulig heller, med to viljesterke individer, som ikke er uten temperament noen av oss, og som begge kan trenge klare beskjeder fra den andre når vi trekker ting litt langt etter eget fokus. Vi har imidlertid levd sammen lenge,  har utviklet stor aksept for at vi er noe ulike, og tåler at det å være ulike braker sammen innimellom. Vi har en tillit til at begge ønsker å fungere godt sammen, og rydde opp i det som krasjer. 

Det er lite nytt og spennende ved det som er utfordringer mellom oss. Det er mer de samme tingene om igjen og om igjen. Det gjør at man blir lei av det innimellom, men det medfører også at vi begge vet at dette ikke er en stor krise, men noe vi har taklet mange ganger, og egentlig akseptert som noe vi vet vi må jobbe med igjen og igjen. 

Jeg tror jeg ville bli ulykkelig i forholdet om det ikke lenger ble rom for å feile. Om han ble perfekt og ikke jeg hadde det også blitt vanskeligere. Jeg vet at jeg ikke er perfekt, og trenger å kunne feile. Jeg klarer ikke å være helt perfekt bestandig, så greit at han heller ikke er det. Det er også en balanse.