Hvor mye krangling, sur stemning, mangel dialog osv er vanlig i et ekteskap?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg vil gjerne vite hvordan «klimaet» normalt er i familien. La oss si en familie på 4 med 2 tenåringer. Gift 10-20 år osv, standard A4 familie..

- Hvor ofte har dere en «bra dag»

- Hvor ofte er det dårlig stemning, krangling, hakking på hverandre osv?

- Hvor ofte oppstår det respektløs dialog med nedsettende, stygg kommunikasjon mellom mor og far med barn tilstede? 
 

Hadde tenkt å skrive mer, men er så sliten nå. Føler hele familien går i oppløsning. Jeg har foreslåttt fvk, parterapi, at vi setter av tid og snakker sammen vi to voksne. Det er ikke tegn til interesse for å løse opp flokene. Dette har pågått over flere år, og jeg er sliten, lei og så skuffa. Jeg føler føler at jeg og ekteskapet ikke er verdt noe lenger. Virker nesten som at hun har gitt opp og bare venter på at jeg skal ta initiativet. All form for intimitet er slutt, vi snakker ikke godt sammen når vi voksne er alene. Alt føles fremmed. Vi er bare i samme rom? Det er et par tre uker siden sist jeg tok opp dette og sa vi må finne ut av det, og fikk til svar at hun ikke orket å snakke om det. Hun har gått helt i lås..
 

Så på en god dag så har vi en «nøytral» stemning og derfra går det bare nedover til de dagene med åpen krangling, stygge ord, sinne og aggresjon og nedlatende oppførsel. 
 

Hva gjør jeg videre?

Anonymkode: 69990...e74

[AnonymBruker]

Huff, det hørtes bra ut. Jeg tenker at i et ekteskap skal man forvente at man setter pris på hverandre, arbeider sammen og ønsker hverandre vel. Perioder utenom dette hender vel, men det blir sett på som forbigående dårlig periode man jobber seg ut av.

 

 

- Hvor ofte har dere en «bra dag»

Vi har nøytral eller bra dag stort sett hver dag. Nøytral vil si slitne voksne som ikke har overskudd til å tilbringe tid sammen, men driver med sine egne ting på kvelden.

 

 

- Hvor ofte er det dårlig stemning, krangling, hakking på hverandre osv?

Nesten aldri. 1-2 krangler i året som vi løser dagen etterpå. 

 

 

 

- Hvor ofte oppstår det respektløs dialog med nedsettende, stygg kommunikasjon mellom mor og far med barn tilstede? 

Har hendt et par ganger, i unntakstilstand. 

 

 

Vi er to voksne med en 3-åring. Gift i 10 år. 

Anonymkode: 16021...ac4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Huff, det hørtes bra ut. Jeg tenker at i et ekteskap skal man forvente at man setter pris på hverandre, arbeider sammen og ønsker hverandre vel. Perioder utenom dette hender vel, men det blir sett på som forbigående dårlig periode man jobber seg ut av.

 

 

- Hvor ofte har dere en «bra dag»

Vi har nøytral eller bra dag stort sett hver dag. Nøytral vil si slitne voksne som ikke har overskudd til å tilbringe tid sammen, men driver med sine egne ting på kvelden.

 

 

- Hvor ofte er det dårlig stemning, krangling, hakking på hverandre osv?

Nesten aldri. 1-2 krangler i året som vi løser dagen etterpå. 

 

 

 

- Hvor ofte oppstår det respektløs dialog med nedsettende, stygg kommunikasjon mellom mor og far med barn tilstede? 

Har hendt et par ganger, i unntakstilstand. 

 

 

Vi er to voksne med en 3-åring. Gift i 10 år. 

Anonymkode: 16021...ac4

Det hørtes ikke bra ut *

Anonymkode: 16021...ac4

[Angelheart2]

Litt usikker på hvilke svar du vil ha her? Spørsmålet i overskriften er hvor vanlig det er å ha det slik, mens du til slutt i innlegget spør hva du gjør videre. 
Dette er ikke en vanlig hverdag i vår familie, i alle fall, og jeg hadde ikke taklet å ha det slik.
Vet ikke hvor vanlig det er, men det skal jo helt klart ikke være slik, så dere må gjøre noe. Syns du har startet helt riktig med å be om at dere kan prate. Dersom hun ikke vil så er jo FVK en veldig fin plass å få hjelp fra videre. Ville kanskje tatt en telefon dit og bedt om råd, de er veldig vant med at det kun er en part som ønsker hjelp, så de kan gi deg råd om hvordan du kan komme i gang med denne prosessen. 

[AnonymBruker]

Hver dag er en god, fin eller bra dag.

Vi krangler eller hakker ikke. Vi kan diskutere, men det er alltid god stemning.

 

- Hvor ofte oppstår det respektløs dialog med nedsettende, stygg kommunikasjon mellom mor og far med barn tilstede? ALDRI! selvfølgelig aldri, ikke uten barn heller.

Anonymkode: 65735...323

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei.

Jeg vil gjerne vite hvordan «klimaet» normalt er i familien. La oss si en familie på 4 med 2 tenåringer. Gift 10-20 år osv, standard A4 familie..

- Hvor ofte har dere en «bra dag»

- Hvor ofte er det dårlig stemning, krangling, hakking på hverandre osv?

- Hvor ofte oppstår det respektløs dialog med nedsettende, stygg kommunikasjon mellom mor og far med barn tilstede? 
 

Hadde tenkt å skrive mer, men er så sliten nå. Føler hele familien går i oppløsning. Jeg har foreslåttt fvk, parterapi, at vi setter av tid og snakker sammen vi to voksne. Det er ikke tegn til interesse for å løse opp flokene. Dette har pågått over flere år, og jeg er sliten, lei og så skuffa. Jeg føler føler at jeg og ekteskapet ikke er verdt noe lenger. Virker nesten som at hun har gitt opp og bare venter på at jeg skal ta initiativet. All form for intimitet er slutt, vi snakker ikke godt sammen når vi voksne er alene. Alt føles fremmed. Vi er bare i samme rom? Det er et par tre uker siden sist jeg tok opp dette og sa vi må finne ut av det, og fikk til svar at hun ikke orket å snakke om det. Hun har gått helt i lås..
 

Så på en god dag så har vi en «nøytral» stemning og derfra går det bare nedover til de dagene med åpen krangling, stygge ord, sinne og aggresjon og nedlatende oppførsel. 
 

Hva gjør jeg videre?

Anonymkode: 69990...e74

Hva er grunnproblemet? Og du bør for øl del ikke begynne å ta opp dette rett før alle mødre i Norges land skal opp til eksamen i 17-Mai planlegging. Da fremstår du jo som helt uten forståelse for all innsats. Og det bringer oss videre til neste spørsmål; 

 

Samarbeider dere om arbeidsoppgaver? 
sånn nå før 17.Mai for å bruke det som eksempel; 

-Har du invitert gjester eller er det dere? 

-har du oversikt over hva som skal skje? Har du spurt henne hvilke oppgaver hun tar seg av eller tar du det for gitt at det 3.skiftet er ene og alene hennes ansvar? 
Hva serverer dere? Har du strøket skjorte, kjøpt fløte, bakt, vasket huset. Holdt det strøkent. Funnet frem flagg og alt det der? Blomster; du har kanskje tatt ansvar for det på vei hjem fra jobb? 
 

Arbeidsfordeling utenfor hjemmet? Hvem jobber mest, er det likt? 
møter du henne med en kopp kaffe, ferdig middag har dere klare betaler eller er det du som er den som vasker kjøleskapet hver lørdags formiddag? Hvem står i det der logistiske .

begynn med å reflektere over disse tingene så skal jeg svare deg

Anonymkode: c5d6d...fe3

[AnonymBruker]

Ellers kan man gjette på at hun ikke vil snakke fordi hun forventer at du «skal skjønne selv» eller? 

Så hva er det du ikke ser? 

Anonymkode: c5d6d...fe3

[Isambard]

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva er grunnproblemet? Og du bør for øl del ikke begynne å ta opp dette rett før alle mødre i Norges land skal opp til eksamen i 17-Mai planlegging. Da fremstår du jo som helt uten forståelse for all innsats. Og det bringer oss videre til neste spørsmål; 

 

Samarbeider dere om arbeidsoppgaver? 
sånn nå før 17.Mai for å bruke det som eksempel; 

-Har du invitert gjester eller er det dere? 

-har du oversikt over hva som skal skje? Har du spurt henne hvilke oppgaver hun tar seg av eller tar du det for gitt at det 3.skiftet er ene og alene hennes ansvar? 
Hva serverer dere? Har du strøket skjorte, kjøpt fløte, bakt, vasket huset. Holdt det strøkent. Funnet frem flagg og alt det der? Blomster; du har kanskje tatt ansvar for det på vei hjem fra jobb? 
 

Arbeidsfordeling utenfor hjemmet? Hvem jobber mest, er det likt? 
møter du henne med en kopp kaffe, ferdig middag har dere klare betaler eller er det du som er den som vasker kjøleskapet hver lørdags formiddag? Hvem står i det der logistiske .

begynn med å reflektere over disse tingene så skal jeg svare deg

Anonymkode: c5d6d...fe3

Det du nevner er INGEN unnskyldning for hennes oppførsel uansett om det stemmer eller ikke.

Jeg tenker TS bør gå fra henne hvis hun ikke blir med i parterapi.

Endret 15. mai av Isambard

[AnonymBruker]

Hun venter nok bare på at du skal ta initiativ til skilsmisse, så kan hun fortelle alle hvor fæl du er som forlater familien og henne. 

Anonymkode: 9203b...2f6

[AnonymBruker]

Jeg er ts..

Du har rett, jeg vet ikke helt hva slags svar meg vil ha, men bra tips FVK kan snakke med meg alene..

Jeg har levd med nervene på utsiden alt for lenge. Jeg er sliten, redd og kort i lunten. Jeg har det best når jeg er alene/uten henne, og det er en så vond erkjennelse..

Jeg snakket med henne om dette med følelser, og hun vil ikke en gang snakke om det. Så jeg får ikke neo respons eller feedback fra henne på hva hun føler eller vil videre. Hun bare legger lokk på alt og da vet jeg ikke om hun vil skilles eller om hun har det like vondt som meg. Når jeg spør sånn «dagligdags» så sier hun at hun hsr det ok. Det rare er at hun ikke en eneste gang har spurt meg hvordan jeg har det, hva jeg tenker ellr vil. Så; når jeg snakker med henne om ting jeg savner og trenger så bare stopper dialogen. Jeg tenker jo at det normale ville vørt å møte dialogen og mine tanker, eller evt noen dager etterpå følge opp med å spørre hvordan det gåt med oss / meg osv…, men ikke et eneste ord. Kun dialog med barna, eller «logstikken»….

Anonymkode: 69990...e74

[AnonymBruker]

Her har vi det omtrent likt som dere, ts. Vi har vært gift i 16 år, to barn på mellomtrinnet. Han har alltid hatt temperament, men det har de siste årene utviklet seg til et sinne både mot meg og ungene som jeg kjenner vi kanskje ikke bør leve med. Jeg «sjekker» alltid humøret hans når han kommer hjem fra jobb. Her er det heller ingen intimitet, kanskje en klem hver 14. dag; han mistet all lyst for 7-8 år siden. Han er ikke villig til å oppsøke hjelp, verken sexolog eller noen form for parterapi. Våre gode dager er også nøytrale hverdager, men selv om den starter ok vet jeg aldri når det kan blåse opp, det kan skje for de minste ting. Jeg forsøker alt jeg kan å forholde meg nøytral/rolig/trekke meg unna situasjonen, men jeg kan oppleve noen ganger at han blir så urimelig, f.eks. ovenfor ungene, at jeg ikke kan forholde meg passiv for ungenes del. Jeg stiller meg ofte de samme spørsmålene som deg, hva gjør jeg nå. Det siste året har jeg lekt med tanken på hvordan det ville vært å bo alene, og en skilsmisse er ikke så fremmed for meg nå, selv om det er absolutt siste utvei. 

Anonymkode: 42bd0...3b6

[AnonymBruker]

Vi hadde det også slik og jeg tryglet om parterapi i mange år. Han var generelt negativ til meg, dårlig stemning, følte ikke han likte meg i det hele tatt.

Viste seg at han var utro. Når han ble tatt var det ikke måte på hvor mye han lovte gull og grønne skoger.

Valgte å tilgi mot parterapi resten av livet og at han skulle oppsøke psykolog for å jobbe med seg selv. Han godtok det.

3 år etter og forandringen er total. Vi har det endelig bra sammen, dog kommer jeg aldri til å glemme utroskapen. 
 

Anonymkode: 3917c...ce6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Så på en god dag så har vi en «nøytral» stemning og derfra går det bare nedover til de dagene med åpen krangling, stygge ord, sinne og aggresjon og nedlatende oppførsel. 
 

Hva gjør jeg videre?

Familieterapeut. Man blir fort blind hva som skjer inni huset. Dere trenger en nøytral person med kompetanse til å se hele bildet. Kontakt din kommunens Barne- og Familietjeneste og høre hva de kan tilby.

Anonymkode: 06289...383

[AnonymBruker]

Flere jeg kjenner, inkl meg selv, har og har hatt det delvis om deg. Noen ble skilt, andre holdt ut. De fleste som holdt ut har fått det bedre nå. Men din kone virker spesielt krevende, i og med at hun ikke er mulig å ha en dialog med i det hele tatt, antakelig har lite selvinnsikt og ikke sier unnskyld, og at såkalt gode dager bare er nøytrale. Selv i våre kjipeste perioder hadde vi flere gode enn dårlige dager der man husket hvorfor man var sammen. Så forholdet ditt virker relativt dødt. Om hun ikke vil prøve parterapi, for så at hun kanskje får litt selvinnsikt (og du kanskje forstår hvor hun er), hadde jeg gått.

Anonymkode: ef37b...e43

[AnonymBruker]

På en vanlig hverdag samarbeider vi godt om å komme oss gjennom dagen. Intet negativt språk mot hverandre, men heller ikke særlig med ros. En klem eller et kyss eller to blir det som regel tid til. På en god dag blir det tid til å sitte/ligge sammen, være nær hverandre, prate om annet enn tidsklemma, og å si fine ord til hverandre. Vi har tre tenåringer i hus, og de har aldri hørt oss heve stemmene mot hverandre. 

Anonymkode: 489b1...5ab

[AnonymBruker]

Det er interessant å høre at barna ikke har hørt de voksne heve stemmen til hverandre. Hos oss skjer det på ukentlig basis. Dette handler også om personlighet og temperement,  en jeg har i lang tid jobbet for å få andre hjemme til å forstå at nedsettende, negativ, dømmende og kritiserende dialog er ødeleggende.

Anonymkode: 69990...e74

[AnonymBruker]

Problemet vårt er at vi krangler for lite. Det gjør at vi ikke får belyst frustrasjon, etablert rimelige grenser etc. Det holdt i 20 år men har knaket veldig i sammenføyningene de siste årene når forholdet av helt andre årsaker har blitt testet.

Anonymkode: a8ba9...cbc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Det er interessant å høre at barna ikke har hørt de voksne heve stemmen til hverandre. Hos oss skjer det på ukentlig basis. Dette handler også om personlighet og temperement,  en jeg har i lang tid jobbet for å få andre hjemme til å forstå at nedsettende, negativ, dømmende og kritiserende dialog er ødeleggende.

Anonymkode: 69990...e74

Ja, det er vel ingen tvil om at respektfulle samtaler om uenigheter er bedre enn drittslenging og høyrøstede diskusjoner. Men jeg skjønner også at man må være to for å få til de gode samtalene når man er uenige om noe. Går det an å snakke sammen om hvordan man ønsker det en dag i fredstid?
 

Her er det ofte vanskelig å få ungdommen til å beholde et akseptabelt lydnivå når de synes vi voksne er teite. Da har det hendt at de har klart å lokke oss voksne til å heve stemmene mot dem, men det hjelper ingen ting. Når slikt skjer, samtaler vi alltid om det etterpå, og vi blir sammen enige om at det er bedre å snakke med hyggelig stemme. Det virker faktisk å hjelpe, med unntak av en sjelden gang når hormonene til ungdommene flyr i været og ingen ting annet enn litt tid og rom kan få dem til å roe seg.

Lykke til med å skape mer harmoniske hjemmeforhold. Håper du lykkes! 

Anonymkode: 489b1...5ab

[AnonymBruker]

Vil si de fleste dager er "bra dager". Noen helt ok, noen veldig bra. Gleder meg skikkelig til helg nå, vet den blir fin. Vondt er det bare om vi eller en av oss opplever noe vondt uten i fra, som et nederlag på skole/jobb, dødsfall, og slikt. 

Det kan være litt dårlig stemning om det er en uenighet om prioriteringer, eller misforståelse. Men vi prater godt. Er en familie som fortsetter å prate til vi finner ut av ting. Det er aldri hakking, og veldig sjeldent noe som kan minne om krangling, men noen opphetede diskusjoner, ja. 

Aldri mellom oss, heller ikke når vi er alene, respektløs dialog, nedsettende/stygg kommunikasjon. Det har jeg aldri opplevd gjennom hele forholdet. Og vi tar en skikkelig prat om tenåringshormoner gjør at noen prøver å tøye grensene litt. 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er interessant å høre at barna ikke har hørt de voksne heve stemmen til hverandre. Hos oss skjer det på ukentlig basis. Dette handler også om personlighet og temperement,  en jeg har i lang tid jobbet for å få andre hjemme til å forstå at nedsettende, negativ, dømmende og kritiserende dialog er ødeleggende.

Anonymkode: 69990...e74

Forhøyede stemmer har de hørt. Bilkjøring i utlandet, for eksempel "jeg sa høyre!", "jeg forstod det ikke slik", "hva med å følge med selv?" Men ikke i form av skriking, eller stygge ord. 

Anonymkode: 21d90...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Problemet vårt er at vi krangler for lite. Det gjør at vi ikke får belyst frustrasjon, etablert rimelige grenser etc. Det holdt i 20 år men har knaket veldig i sammenføyningene de siste årene når forholdet av helt andre årsaker har blitt testet.

Anonymkode: a8ba9...cbc

Man trenger ikke å krangle for å få ut frustrasjon. 

Vi kjente i går at stressnivået var litt høyt, at planleggingen inn mot helgen var for dårlig, vi har vært på reise begge to, så ting er litt bakpå hjemme. Vi forstod også (uten å si det) at vi var for slitne til å være konstruktive. Jeg spurte han "når må du på jobb i morgen"; han svarte "må reise senest 9". Mellom oss er det i praksis en avtale om å sette oss ned og snakke rolig gjennom ting, etter en god natts søvn. Det var ett tema som ble litt opphetet, men kom raskt til enighet likevel. Og kl 9 dro han mot jobb, og jeg føler alt er på stell igjen. 

Anonymkode: 21d90...ae5