Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er lærer (adjunkt) på barneskolen og skal straks begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det siste jeg vil er å bli utbrent, spesielt nå som jeg er tobarnsmor og har så mye på hjemmebane. Min mann er veldig flink med ungene og tar sin del av arbeidsbyrden hjemme. Utfordringen min er at lærerjobben blir altomfattende og at jeg praktisk talt er på jobb hele tiden etter at Teams ble innført. Jeg tenker på jobben hele tiden og det går utover hvor tilstede jeg er for barna mine hjemme. Dette plager meg veldig, men jeg greier ikke å legge vekk jobben. På sikt er jeg redd for at dette tærer såpass på meg psykisk at jeg blir utbrent. 
 

Neste skoleår er jeg ikke kontaktlærer og håper på at det skal lette arbeidsbyrden noe. Men samtidig er jeg redd for at jeg blir pålagt de samme oppgavene likevel. Jeg har en tendens til å si ja til mer enn det jeg bør, det vet ledelsen på min arbeidsplass og de utnytter det. 
 

Har dere noen tips til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 73356...59c

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er lærer (adjunkt) på barneskolen og skal straks begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det siste jeg vil er å bli utbrent, spesielt nå som jeg er tobarnsmor og har så mye på hjemmebane. Min mann er veldig flink med ungene og tar sin del av arbeidsbyrden hjemme. Utfordringen min er at lærerjobben blir altomfattende og at jeg praktisk talt er på jobb hele tiden etter at Teams ble innført. Jeg tenker på jobben hele tiden og det går utover hvor tilstede jeg er for barna mine hjemme. Dette plager meg veldig, men jeg greier ikke å legge vekk jobben. På sikt er jeg redd for at dette tærer såpass på meg psykisk at jeg blir utbrent. 
 

Neste skoleår er jeg ikke kontaktlærer og håper på at det skal lette arbeidsbyrden noe. Men samtidig er jeg redd for at jeg blir pålagt de samme oppgavene likevel. Jeg har en tendens til å si ja til mer enn det jeg bør, det vet ledelsen på min arbeidsplass og de utnytter det. 
 

Har dere noen tips til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 73356...59c

Du er kanskje en altfor snill/ ettergivende person som må sette mer grenser for deg selv. Virker sånn ut fra hva du skriver. 

Har du/dere råd til å gå ned i stillingsprosent? Jeg vet ikke hvilke muligheter lærere har for dette. Men husk at livet er mer enn jobb, og at svært få tenker tilbake "jeg skulle jobbet mer" når de er blitt gamle. Tiden med familie, unger og hjemmekos osv. er dyrebart ☀️🌸💜

Anonymkode: a0bd5...6c6

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Si nei.

Øve på å legge fra deg tankene om jobb når du kommer hjem.

Gå turer og lufte hodet.

Passe på å få gode pauser både på jobb og på fritiden. Dette er spesielt viktig hvis du er introvert. 

Anonymkode: 4c76d...aca

  • Liker 8
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er lærer (adjunkt) på barneskolen og skal straks begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det siste jeg vil er å bli utbrent, spesielt nå som jeg er tobarnsmor og har så mye på hjemmebane. Min mann er veldig flink med ungene og tar sin del av arbeidsbyrden hjemme. Utfordringen min er at lærerjobben blir altomfattende og at jeg praktisk talt er på jobb hele tiden etter at Teams ble innført. Jeg tenker på jobben hele tiden og det går utover hvor tilstede jeg er for barna mine hjemme. Dette plager meg veldig, men jeg greier ikke å legge vekk jobben. På sikt er jeg redd for at dette tærer såpass på meg psykisk at jeg blir utbrent. 
 

Neste skoleår er jeg ikke kontaktlærer og håper på at det skal lette arbeidsbyrden noe. Men samtidig er jeg redd for at jeg blir pålagt de samme oppgavene likevel. Jeg har en tendens til å si ja til mer enn det jeg bør, det vet ledelsen på min arbeidsplass og de utnytter det. 
 

Har dere noen tips til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 73356...59c

Kvifor er du på Teams på ettermiddagane/kveldane? 

Anonymkode: 074f2...d4b

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har teams og epost på mobilen, men jeg har ingen varsler på. Det hjelper meg. 

Anonymkode: 3eeb0...6bf

  • Liker 1
Skrevet

Det viktigste nå er å sette grenser. Slå av Teams etter arbeidstid og ikke svar på alt med en gang.

Mannen din høres veldig god ut. Bruk støtten hans, og husk at han også trenger nærhet og bekreftelse. Det styrker dere begge ❤️

Neste skoleår må du tørre å si nei. Du skal ikke bære alt. Velg deg selv litt oftere, du fortjener det 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Lat som du er mann.

Anonymkode: 51f25...51b

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har en tendens til å si ja til mer enn det jeg bør, det vet ledelsen på min arbeidsplass og de utnytter det. 

Svaret ditt ligger her.

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Tenk også på hva du gjør utenfor jobb, da det er totalbelastningen som gjør at du kan gå i veggen.

Som oftest er det jobben som får skylda, men jeg tør påstå at om du tar på deg mange verv som feks: styreformann i borettslaget, trener for fotballaget til guttungen, lokal politiker etc. Så kan like gjerne noe av dette være det som får begeret til å renne over.

Anonymkode: 4c6e7...7bf

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kvifor er du på Teams på ettermiddagane/kveldane? 

Anonymkode: 074f2...d4b

Jeg tar med meg iPaden hjem og hører varsler fra Teams tikke inn, og da greier jeg ikke å la være å svare på dem.

Anonymkode: 73356...59c

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Tenk også på hva du gjør utenfor jobb, da det er totalbelastningen som gjør at du kan gå i veggen.

Som oftest er det jobben som får skylda, men jeg tør påstå at om du tar på deg mange verv som feks: styreformann i borettslaget, trener for fotballaget til guttungen, lokal politiker etc. Så kan like gjerne noe av dette være det som får begeret til å renne over.

Anonymkode: 4c6e7...7bf

Jeg gjør dessverre ingenting utenom jobben. Kunne ønske jeg hadde krefter til å være foreldrekontakt i barnehagen eller noe sånt, men det har jeg ikke. 

Anonymkode: 73356...59c

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Du er kanskje en altfor snill/ ettergivende person som må sette mer grenser for deg selv. Virker sånn ut fra hva du skriver. 

Har du/dere råd til å gå ned i stillingsprosent? Jeg vet ikke hvilke muligheter lærere har for dette. Men husk at livet er mer enn jobb, og at svært få tenker tilbake "jeg skulle jobbet mer" når de er blitt gamle. Tiden med familie, unger og hjemmekos osv. er dyrebart ☀️🌸💜

Anonymkode: a0bd5...6c6

Jeg har tidligere jobbet 80% ett halvt år, følte ikke at det var mindre belastende. Tvert i mot så var det nesten verre enn å jobbe 100%, det betydde i praksis at jeg hadde 4 dager på å utføre 5 dagers arbeid. Jeg kommer ikke til å gjøre det igjen. 

Anonymkode: 73356...59c

  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tar med meg iPaden hjem og hører varsler fra Teams tikke inn, og da greier jeg ikke å la være å svare på dem.

Anonymkode: 73356...59c

Ikke ta med deg ipad hjem. Eller skru den av til ungene er i seng.

Om du skal jobbe med planlegging, så gjør du det før du drar på jobb.

Eventuelt at du bruker privat pc til dette.

Anonymkode: 68903...3e4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg skal jobbe 80% et år etter foreldrepermisjon. Er ikke kontaktlærer så kan koble helt ut den ene fridagen. 

Anonymkode: e751d...bd7

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg er lærer (adjunkt) på barneskolen og skal straks begynne å jobbe igjen etter foreldrepermisjon. Det siste jeg vil er å bli utbrent, spesielt nå som jeg er tobarnsmor og har så mye på hjemmebane. Min mann er veldig flink med ungene og tar sin del av arbeidsbyrden hjemme. Utfordringen min er at lærerjobben blir altomfattende og at jeg praktisk talt er på jobb hele tiden etter at Teams ble innført. Jeg tenker på jobben hele tiden og det går utover hvor tilstede jeg er for barna mine hjemme. Dette plager meg veldig, men jeg greier ikke å legge vekk jobben. På sikt er jeg redd for at dette tærer såpass på meg psykisk at jeg blir utbrent. 
 

Neste skoleår er jeg ikke kontaktlærer og håper på at det skal lette arbeidsbyrden noe. Men samtidig er jeg redd for at jeg blir pålagt de samme oppgavene likevel. Jeg har en tendens til å si ja til mer enn det jeg bør, det vet ledelsen på min arbeidsplass og de utnytter det. 
 

Har dere noen tips til hva jeg bør gjøre?

Anonymkode: 73356...59c

Tenk mindre på jobben. Gjør det du er betalt for å gjøre. Si oftere nei om det er ting du får spørsmål om men ikke er pålagt til

Endret av Maleficenta
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette er hardt men med omtanke:

DU må ta deg sammen. DU må sette grenser. Det er banalt enkelt å sette iPad på lydløs eller stille inn på ikke forstyrr når du ikke er på jobb, og så må heller DU jobbe med deg selv at den dermed heller ikke skal sees på utenfor jobb. 

DU må si nei til oppgaver som ikke er dine. DU må sette grenser. Om du ikke klarer å gjøre det for deg selv så gjør det for jobben din og barna dine. Det kommer nemlig ingen ting godt ut verken for jobb eller barn om du blir utbrent. 

Et helt konkret tips? Legg innlegget ditt inn i ChatGPT og be den være en slags coach som hjelper deg igjennom dette, gir deg tips til hva du kan svare og strukturerer litt for deg. 

Anonymkode: 54510...c12

  • Liker 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Skru av varsler med lyd på på teams. Det er veldig enkelt. 

Anonymkode: 42726...02b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg byttet skole. 

For meg var det løsningen. Ikke fordi den nye skolen var annerledes enn den forrige, men fordi jeg kunne starte på ny - og da som en mindre pliktoppfyllende ansatt enn jeg hadde vært..

Jeg gjør alt jeg skal, og sikkert mer til, og jeg får strålende tilbakemeldinger, men jeg gjør vesentlig mindre enn jeg gjorde før.

Anonymkode: 58f1d...904

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Appen Tankevirus brukes som behandling for folk som er utbrente. Ingenting i veien med å lære seg teknikkene før det smeller. 

Anonymkode: 42726...02b

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Husker lærererinnen til barnet , ble mye flinkere til å sette grenser for seg selv , fra hun startet til slutten av barneskolen. Fra å si ja til alt og svare døgnet rundt, til å bli tydelig på når hun svarte på meldinger og hvilke oppgaver/ansvar hun ikke kunne ta på seg. Enkelt å forholde seg for alle 

Anonymkode: 87d5e...582

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...