Psykisk syk 17- åring

[AnonymBruker]

Hun startet til psykolog for 2 år siden, og siden har det bare blitt verre. Kan selvsagt ikke utelukke at dette hadde skjedd uansett.

Hun har fått mindre og mindre kontakt med venner, nå er det ingenting. Psykologen har sagt hun burde slutte på skolen (hun gikk Helse og oppvekst), og legen har gitt henne sykemelding fra jobben hun hadde ved siden av. 

Nå tilbringer hun dagen inne på rommet sitt, og har ingen rundt seg. 
 

Føler jeg som mor har prøvd alt! Hun vil ikke snakke med meg om dette, sier at hun føler det holder med lege og psykologtimene. Likevel går det bare nedover, og jeg kan ikke hjelpe for å stille spørsmålstegn ved oppfølgingen hun får. 
 

Hva kan jeg gjøre? 
 

Hilsen bunnfortvilet mamma.

Anonymkode: 96411...d64

[AnonymBruker]

Hvis hun faktisk til en viss grad klarte gå på skole eller jobb før psykologen sykemeldte henne, fremstår det som litt besynderlig at psykologen har gått til det skrittet.

Veldig sjeldent blir man noe bedre av isolasjon og ingen gjøremål i løpet av en dag. 

Anonymkode: 78cf3...1d1

[AnonymBruker]

først hvilken for for psykisk sykdom snakker vi om? Og så, hvorfor tror du at legen og psykologen har dårlig oppfølging? Til sist, hva er din holdning til psykisk sykdom? 

Anonymkode: a88df...87f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun startet til psykolog for 2 år siden, og siden har det bare blitt verre. Kan selvsagt ikke utelukke at dette hadde skjedd uansett.

Hun har fått mindre og mindre kontakt med venner, nå er det ingenting. Psykologen har sagt hun burde slutte på skolen (hun gikk Helse og oppvekst), og legen har gitt henne sykemelding fra jobben hun hadde ved siden av. 

Nå tilbringer hun dagen inne på rommet sitt, og har ingen rundt seg. 
 

Føler jeg som mor har prøvd alt! Hun vil ikke snakke med meg om dette, sier at hun føler det holder med lege og psykologtimene. Likevel går det bare nedover, og jeg kan ikke hjelpe for å stille spørsmålstegn ved oppfølgingen hun får. 
 

Hva kan jeg gjøre? 
 

Hilsen bunnfortvilet mamma.

Anonymkode: 96411...d64

Er andre fysiske årsaker utelukket? Finnes fysiske sykdommer som desverre blir behandlet som psykiske og da blir man jo evt bare verre eller ihvertfall ikke bedre av psykolog. 

Anonymkode: a6be7...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun startet til psykolog for 2 år siden, og siden har det bare blitt verre. Kan selvsagt ikke utelukke at dette hadde skjedd uansett.

Hun har fått mindre og mindre kontakt med venner, nå er det ingenting. Psykologen har sagt hun burde slutte på skolen (hun gikk Helse og oppvekst), og legen har gitt henne sykemelding fra jobben hun hadde ved siden av. 

Nå tilbringer hun dagen inne på rommet sitt, og har ingen rundt seg. 
 

Føler jeg som mor har prøvd alt! Hun vil ikke snakke med meg om dette, sier at hun føler det holder med lege og psykologtimene. Likevel går det bare nedover, og jeg kan ikke hjelpe for å stille spørsmålstegn ved oppfølgingen hun får. 
 

Hva kan jeg gjøre? 
 

Hilsen bunnfortvilet mamma.

Anonymkode: 96411...d64

Har en jente som er like gammel og tok ett friår på vgs pga "sykdommer/psykdommer". Hun er med oss på tur innimellom, vi cruiser, øvelseskjører, prøver å treffe noen kusiner i familien , og av og til går hun ut med venner, men stortsett hjemme, og liker best rommet sitt. Ser film eller brettspill med oss innimellom.Hun er klar for vgs igjen,dvs hun vet jo at hun må få seg utdannelse for å få en jobb hun ønsker. For henne var dette året godt, etter angst og div andre ting. Hun har hatt oss rundt seg om hun har trengt det men og trekt seg tilbake på rommet når det blir for mye.

Kan fint snakke om noe men hun er også sånn som din som helst ikke vil snakke om noe. Vil være i fred om noen prøver å komme innpå henne!

Å mase vil nok ikke hjelpe, men å la hun ligge der hele tiden alene vil nok gjøre vondt verre.

Har en jente som har en venninne som sliter, og hun har prøvd å treffe henne, ta hun med ut, gå tur,byen osv mangen ganger, men hun venninnen avlyser hele tiden,i siste liten, når min omtrent står klar på busstoppet og venter. Kanskje hun er litt sånn? Hun vil prøve men så blir det for tungt? Eller vil hun ikke i det hele tatt?Kanskje bup kan være.til mer hjelp en en vanlig psykolog? evt helsesøster?

Kanskje en liten dytt fra foreldre til å prøve å være med en venn eller to om hun har noen gode?

Vil hun begynne på vgs eller bestemt seg for å ikke begynne i det hele tatt? Tror kanskje dere må være litt strengere  vet det er vanskelig, og redd for å dytte for hardt, men prøv? Det er en tung situasjon å stå i, tror kanskje jeg ville prøvd å oppsøke hjelp andre plasser enn den psykologen om den gjør det verre! Evt kanskje fått en time hos den psykologen? og spørre om råd feks? De har taushetsplikt men generelle råd feks.

Anonymkode: 8305c...622

[AnonymBruker]

Hva er det som gjør at til tross for to år med behandling så blir hun bare verre?? 

Jeg kunne også ha stilt spørsmålstegn med behandleren utfra den informasjonen som er gitt så langt. 

Anonymkode: 793ff...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis hun faktisk til en viss grad klarte gå på skole eller jobb før psykologen sykemeldte henne, fremstår det som litt besynderlig at psykologen har gått til det skrittet.

Veldig sjeldent blir man noe bedre av isolasjon og ingen gjøremål i løpet av en dag. 

Anonymkode: 78cf3...1d1

Det er ganske vanlig at man har en «pustepause» fra skole eller arbeid når man går i behandling, og det handler mye om at man skal la de få pusterom til å kun fokusere på behandling. Å gå i terapi er krevende, og krever at de er tilstede. For noen kan det også være vanskelig å sjonglere flere ting samtidig.

Se på terapi som en treningsøkt. Du må hjem og restituere og øve mellom timene.

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva er det som gjør at til tross for to år med behandling så blir hun bare verre?? 

Jeg kunne også ha stilt spørsmålstegn med behandleren utfra den informasjonen som er gitt så langt. 

Anonymkode: 793ff...17d

Det trenger ikke å være noe galt med behandleren. Vi har ingen bakgrunnsinfo som sier noe om situasjonen hennes. Jeg vil påstå at det er ganske vanlig å bli verre etter at man har gjennomført en behandling, og det er en grunn for at man har en såkalt «stabiliseringsfase». Hvis det er snakk om traumer, så må man jo igjennom hele følelsesregistret på nytt - og det trigger både hodet og kropp. Samtidig så kan man bli verre hvis det er feil behandlingsform eller hvis man blir behandlet uten å være stabil nok.

Anonymkode: 34ade...e68

[AnonymBruker]

Hun MÅ ha rutiner i hverdagen. Stå opp til samme tid. Gjøre noen faste gjøremål og aktiviteter. F.eks. vaske eget soverom hver mandag, vaske badet hver tirsdag, klesvask onsdag og lørdag, lage middag tre dager i uken, gå tur med hunden hver dag klokken 11, og positive aktiviteter som å skrive dagbok, male, lese, danse, sykle en tur osv.

 

Snakket du selv med psykologen om anbefalte at hun sluttet på skolen, eller har du bare fått beskjeden fra datteren?

Kan hun begynne på skolen igjen på deltid til høsten? Hvilke fag liker hun best? Det er mulig å få til en avtale med skolen om å f.eks. kun delta på programfagene. Det viktigste er å delta i friminuttet. 

Anonymkode: 101f9...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hun startet til psykolog for 2 år siden, og siden har det bare blitt verre. Kan selvsagt ikke utelukke at dette hadde skjedd uansett.

Hun har fått mindre og mindre kontakt med venner, nå er det ingenting. Psykologen har sagt hun burde slutte på skolen (hun gikk Helse og oppvekst), og legen har gitt henne sykemelding fra jobben hun hadde ved siden av. 

Nå tilbringer hun dagen inne på rommet sitt, og har ingen rundt seg. 
 

Føler jeg som mor har prøvd alt! Hun vil ikke snakke med meg om dette, sier at hun føler det holder med lege og psykologtimene. Likevel går det bare nedover, og jeg kan ikke hjelpe for å stille spørsmålstegn ved oppfølgingen hun får. 
 

Hva kan jeg gjøre? 
 

Hilsen bunnfortvilet mamma.

Anonymkode: 96411...d64

Du kan ikke gjøre noe, utover å vise at du bryr deg uten å blande deg. Hun er nesten voksen. 

Anonymkode: d439a...8c2