Gravid med nåleangst

[AnonymBruker]

TS igjen her.

Tusen takk for alle svar, og spesielt til dere som prøver å betrygge. Merker likevel at denne tråden ikke hjalp så veldig i panikken som kom etter positiv test, og at det ser mørkt ut. 

Til dere som tror jeg troller, så kan jeg si at denne graviditeten ikke var planlagt. Jeg går også til psykolog nettopp for å prøve å jobbe meg gjennom fobien etter jeg ble alvorlig syk og på randen til innleggelse, hvor jeg gråt meg vekk fra sikkert 20 nålestikk. Utrolig takknemlig for forståelsen jeg fikk fra sykepleierne og legene da. Jeg er også i midten av 30-årene, så det er ikke «bare» å ta abort nå, for så og modnes. Ikke det at en abort er et enkelt valg uansett.
Jeg har hatt et håp om at barneønsket skulle trumfe frykten fra jeg var rundt 20, men det har ikke skjedd på disse årene. Applaus til dere som klarte det, men jeg er ikke kommet dit.

Jeg håper at jeg møter på en flink jordmor som tar fobien på alvor, og som kan hjelpe meg med veien videre om det blir abort eller ikke. 

Anonymkode: 948ac...58b

[AnonymBruker]

Samme situasjon her med første, tok en blodprøve i svangerskapet for å sjekke blodtype, sykdommer og vitaminstatus. Var ikke lett, men fikk det til med mye hjelp. Aldri hatt noen andre nåler i svangerskap/fødsel, født hjemme og. Men du velger jo alt helt selv. 

Anonymkode: 02bba...042

[AnonymBruker]

Du kan ta Sobril før prøvetaking. Ikke noe dokumentasjon på at det har skadelige effekter så tidlig i svangerskapet. Det bør unngås, men legen din får gjøre en vurdering på risiko i ditt tilfelle 

Anonymkode: 134e4...92e

[AnonymBruker]

Du kan ta Sobril før prøvetaking. Ikke noe dokumentasjon på at det har skadelige effekter så tidlig i svangerskapet. Det bør unngås, men legen din får gjøre en vurdering på risiko i ditt tilfelle 

Anonymkode: 134e4...92e

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har ekstremt nåleangst og har ikke tatt blodprøver på mange år. 

Jeg tok blodprøve når jeg var i fødsel sist😂 

 

Men når det er sagt så er det mye mindre vondt når man er gravid pga vannet i kroppen blant annet. Jeg satt med genser foran ansiktet.

Jeg er ekstremt glad for at jeg tok blodprøver i tide denne gangen. Jeg endte med å måtte få blodoverføring og jern intravenøst pga HB på 7,1 etter siste fødsel.

Informer de som tar blodprøve om at du er redd, for meg er det bedre å sitte enn å ligge og be om å få en av de beste de har. Gjerne en med erfaring med blodprøvetaking på barn, da er de ekstra forsiktige.

 

Bit tenner sammen og gjør det! Det er viktig å vite om du evt må ta jerntilskudd og blodtype dersom det skulle skje deg noe❤️

Anonymkode: 816b5...aa3

[AnonymBruker]

Har også skrekk for sprøyter, men mest blodprøve. Det er bare en eller to ganger man MÅ ta det i svangerskapet: ved kontroll i uke 12 og eventuelt ved glukosetest om du er over 35 eller overvektig. Men det kan jo selvsagt oppstå andre komplikasjoner i svangerskapet der du må ta blodprøve for å følge opp din og barnets helse. 

For min del må jeg alltid være mentalt forberedt på å ta blodprøve. Jeg ber alltid sykepleier om å senke stolen slik at jeg ligger, i tilfelle besvimelse. I tillegg ser jeg alltid vekk og jeg fokuserer på noe annet eller klyper meg selv i hånda. Som regel ønsker sykepleieren også at jeg ligger en stund etterpå, til svimmelheten gir seg. Det som er verst for meg er når jeg kjenner nåla tydelig, ikke det å se blodet. 

Ellers trenger man egentlig ingen stikk under selve fødselen. Epidural er selvsagt noe man velger selv, veneflon trenger man ikke ved normal fødsel og oksytosinsprøyte kan man også takke nei til med mindre det er helt nødvendig.

Anonymkode: 7ac3a...692

[AnonymBruker]

Jupp. Jeg hadde helt ekstremt angst. Tok aldri blodprøver eller lot noen røre meg. Selv når jeg holdt på å dø etter en bilulykke. 
Men hvem skulle tro svangerskapet fjernet frykten.. var bare nødt for babyen og etter det så kom nr 2, ble flere blodprøver og den dag i dag er angsten borte! 

Anonymkode: e5dda...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får ta en prat med legen om alternativene, men er det tilfellet så har jeg en helt grusom abort å se frem til.

Anonymkode: 948ac...58b

Du tror abort nødvendigvis gjør at du ikke trenger sprøyter? Jeg måtte i narkose med intravenøst i begge armene. Fikk også morfin i låret med sprøyte… 

Anonymkode: 99eca...75a

[AnonymBruker]

Jeg har også en voldsom fobi mot nåler og hadde akkurat samme problem som deg da jeg ble gravid TS. Jeg fikk masse hjelp og forståelse. Jeg tok den obligatoriske blodprøven for å sjekke for sykdommer og blodtype. Dette var veldig krevende for meg og helt forferdelig, men det gikk på et vis med bedøvelseskrem, god tid og forståelse. Jeg gikk også til bioingeniører og ikke en tilfeldig helsesekretær. Det er kun de beste av de beste som slipper til. Stikk i fingeren ble aldri gjort under svangerskapet, fordi jeg ikke maktet. 
 

jeg gikk også til tett oppføring under svangerskapet for å planlegge fødsel. Det endte med at jeg fikk satt PVK veldig tidlig i forløpet, slik at denne var på plass hvis noe akutt skulle oppstå for det var mitt største mareritt. Denne ble satt av anestesi og igjen med bedøvelse, god tid og forståelse. Fødselen dro ut i tid, jeg måtte ha drypp og endte til slutt på operasjonsbordet, men jeg sluttet aldri å bry meg som flere her nevner. Det ble forslått epidural flere ganger, men det var helt 100% uaktuelt for meg. Det hadde rett og slett ikke vært mulig, da måtte de ha tjoret meg fast i så fall. På grunn av PVKen som ble satt tidlig i forløpet under kontrollerte forhold, slapp jeg unna meg to stikk gjennom hele svangerskap og fødsel. 
 

Når det gjelder vaksinering av barn, så har jeg aldri kunnet tatt meg av det. Angsten er for stor, så den jobben fikk far. Jeg satt på venterommet og var klar med puppen. 

Anonymkode: 44608...471

[AnonymBruker]

Føler så med deg! Første graviditeten ble min eksponerings terapi og nå er jeg ikke like redd nåler. Anbefaler deg å kjøpe Embla bedøvelses plaster på apoteket. Funker døds bra! Kjenner nesten ingenting når de tar blod prøve. På føden blir man så dopa ned at man ikke får med seg at de setter nåler inn

Anonymkode: 66d43...b51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Føler så med deg! Første graviditeten ble min eksponerings terapi og nå er jeg ikke like redd nåler. Anbefaler deg å kjøpe Embla bedøvelses plaster på apoteket. Funker døds bra! Kjenner nesten ingenting når de tar blod prøve. På føden blir man så dopa ned at man ikke får med seg at de setter nåler inn

Anonymkode: 66d43...b51

Dette stemmer ikke med min erfaring, selv etter 24 timer med drypprier var jeg i høybererskap og ikke snakk om at noen kunne ha stukket meg uten at jeg fikk det med meg.. 

Anonymkode: 44608...471

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS igjen her.

Tusen takk for alle svar, og spesielt til dere som prøver å betrygge. Merker likevel at denne tråden ikke hjalp så veldig i panikken som kom etter positiv test, og at det ser mørkt ut. 

Til dere som tror jeg troller, så kan jeg si at denne graviditeten ikke var planlagt. Jeg går også til psykolog nettopp for å prøve å jobbe meg gjennom fobien etter jeg ble alvorlig syk og på randen til innleggelse, hvor jeg gråt meg vekk fra sikkert 20 nålestikk. Utrolig takknemlig for forståelsen jeg fikk fra sykepleierne og legene da. Jeg er også i midten av 30-årene, så det er ikke «bare» å ta abort nå, for så og modnes. Ikke det at en abort er et enkelt valg uansett.
Jeg har hatt et håp om at barneønsket skulle trumfe frykten fra jeg var rundt 20, men det har ikke skjedd på disse årene. Applaus til dere som klarte det, men jeg er ikke kommet dit.

Jeg håper at jeg møter på en flink jordmor som tar fobien på alvor, og som kan hjelpe meg med veien videre om det blir abort eller ikke. 

Anonymkode: 948ac...58b

Troller eller ei. Du er ikke kapabel til å ta vare på et barn hvis du er SÅ psykisk syk som du selv fremstiller deg. Hvos du ikke klarer å kommer over deg selv, vil du vel kanskje ikke få den nødvendige omsorgstrangen som er så viktig.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg skjønner at det selvfølgelig er lurt å ta prøven, men er det helt nødvendig for et trygt svangerskap? Om man havner i en situasjon med blodoverføring (som er svært sjelden) så har de prosedyrer for dette.

Jeg vet allerede med 100% sikkerhet at jeg er rhesus positiv (som er den delen av blodtypen min de sjekker i forbindelse med graviditet) og at det derfor ikke er nødvendig med oppfølging i forhold til dette.

Anonymkode: 948ac...58b

De må ha dokumentasjon, holder ikke at du sier du har ditt eller datt.

Anonymkode: deb67...856

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (6 timer siden):

Troller eller ei. Du er ikke kapabel til å ta vare på et barn hvis du er SÅ psykisk syk som du selv fremstiller deg. Hvos du ikke klarer å kommer over deg selv, vil du vel kanskje ikke få den nødvendige omsorgstrangen som er så viktig.

Jeg synes det er unødvendig å skrive så slemme kommentarer til ts. Hun har helt tydelig en utrolig sterk angst mot nåler, som jeg selv sliter med å forstå, siden jeg ikke har det slik selv. Men angst er jo stort sett noe irrasjonelt. Det er dårlig gjort å dra inn omsorgstrang. Hun kan fungere helt fint i alle andre situasjoner enn de som innebærer nåler. La heller psykologen ta seg av slike problemstillinger. Det finnes mange mødre der ute med andre angstlidelser, som er mer fremtredende i dagliglivet enn angst mot nåler.

Anonymkode: d9066...6ef

[AnonymBruker]

Rotemor skrev (10 timer siden):

Troller eller ei. Du er ikke kapabel til å ta vare på et barn hvis du er SÅ psykisk syk som du selv fremstiller deg. Hvos du ikke klarer å kommer over deg selv, vil du vel kanskje ikke få den nødvendige omsorgstrangen som er så viktig.

Jeg tror nok ikke hun troller. Har selv like sterk angst mot blodprøver. 

Anonymkode: 134e4...92e

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg tror nok ikke hun troller. Har selv like sterk angst mot blodprøver. 

Anonymkode: 134e4...92e

Det er synd. Du får ta deg sammen du også.

[AnonymBruker]

Jeg har sprøyteskrekk, men ikke i like stor grad som deg. Flott at du går i terapi for dette. Det som hjelper meg er å prøve å tenke rasjonelt (i "fredstid", altså før man står i en situasjon hvor det er nødvendig med sprøytestikk). Sier til meg selv at det kun stikkes dersom det er nødvendig, at det kan være farlig for både meg og baby om de ikke får gjort sine undersøkelser, at det ikke er farlig selvom det er skummelt osv. 

Noen ganger må man gjennom ting man har en ubegrunnet frykt for, og nå i graviditet og kanskje under fødsel må du nettopp dette. Dette er jo for å passe på at både du og baby har det bra. Du kan sette barnets liv og helse i fare ved å nekte å ta feks blodprøver dersom helsepersonell mener det er nødvendig. 

Jeg vil ikke si at min sprøyteskrekk ble kurert da jeg fikk kreft og måtte ta blodprøver flere ganger i måneden + cellegift. Men hva skulle jeg gjøre da? Nekte å ta imot behandling fordi jeg var redd sprøyter? Samme under fødsel, jeg fikk komplikasjoner som førte til at jeg måtte gjennom veldig mange sprøytestikk. Dette ble jo gjort for å redde livet mitt, og etterpå for å se at kroppen responderte på behandlingen som ble gitt. 

Du kan be om at du ikke skal være "prøvekanin" for studenter og uerfarne pga ekstrem sprøyteskrekk. Kanskje det kan være lurt med en prat med fødeavdelingen på forhånd slik at dette kan skrives i journalen din. Hør med jordmor i kommunen. 

Anonymkode: a6568...748

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Får ta en prat med legen om alternativene, men er det tilfellet så har jeg en helt grusom abort å se frem til.

Anonymkode: 948ac...58b

Og det kan godt hende du må stikkes under abort også. 

Anonymkode: df1d3...ebc

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg synes det er unødvendig å skrive så slemme kommentarer til ts. Hun har helt tydelig en utrolig sterk angst mot nåler, som jeg selv sliter med å forstå, siden jeg ikke har det slik selv. Men angst er jo stort sett noe irrasjonelt. Det er dårlig gjort å dra inn omsorgstrang. Hun kan fungere helt fint i alle andre situasjoner enn de som innebærer nåler. La heller psykologen ta seg av slike problemstillinger. Det finnes mange mødre der ute med andre angstlidelser, som er mer fremtredende i dagliglivet enn angst mot nåler.

Anonymkode: d9066...6ef

Slem?Er du 11?
 Nei, det handler om å holde på det rasjonelle og ikke gi etter for egen frykt. Når man «truer» med abort, så er man ikke mye moden!

Endret 15. mai av Rotemor

[tesla123]

Rotemor skrev (1 time siden):

Slem?Er du 11?
 Nei, det handler om å holde på det rasjonelle og ikke gi etter for egen frykt. Når man «truer» med abort, så er man ikke mye moden!

Omsorg og irrasjonell angst for noe har jo virkelig ingen sammenheng! Det handler jo ikke om å true om abort som at det er en enkel utvei, men fordi man har havnet i en situasjon man ikke tror man er i stand til å makte. Det er i så fall en mer moden avgjørelse enn å gå gjennom et svangerskap uten oppfølging.

TS har forhåpentligvis mer empati enn deg. Det er en viktigere egenskap når man setter et barn til verden, enn om man har en fobi eller ikke.

Jeg forstår TS godt, og dette er en av mange grunner til hvorfor jeg har valgt å ikke få egne barn. Håper det kan forskes mer på kvinnehelse, så blant annet graviditet og fødsel kanskje ikke blir like belastende i fremtiden.