Gravid med nåleangst

[AnonymBruker]

Jeg var veldig redd for sprøyter før jeg ble gravid. Når jeg måte ta stivkrampe i forbindelse med jobb så ble jeg så svimmel at jeg trodde jeg skulle svime av. Når jeg gikk gravid så ble jeg overrasket, mange sprøyter og blodprøver men det var ikke vondt. Forventet vondt stikk og samme følelse jeg alltid hadde hatt, men det var annerledes og ikke vondt lenger. Under fødsel hadde jeg både epidural og en sprøyte i ryggen før akutt keisersnitt. Igjen, ingen av delene var noe jeg tenkte over og riene var så vonde at jeg brydde meg ikke om nåler eller stikk. 

Når ungen var ute gikk det 1-2 mnd også var nåler og blodprøver veldig skummelt og vondt igjen. Vet ikke om det var hormoner eller noe annet, men føltes som jeg hadde mindre sensitiv hud/kropp mot nåler eller noe sånt under graviditet.

Anonymkode: a8640...1a8

[tulla23]

Jeg hadde det likt deg. Livredd sprøyter! Klarer ikke se det på tv heller! Men så fikk jeg svangerskapsforgiftning og da stakk de flere ganger om dagen! Jeg ble vekt på morgenen av at labben kom for å stikke. Og da ble jeg kurert 🤗 Så mitt råd er faktisk å utsette deg for det mest mulig 😅 Som alle lærebøker sier 😅

[AnonymBruker]

tulla23 skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde det likt deg. Livredd sprøyter! Klarer ikke se det på tv heller! Men så fikk jeg svangerskapsforgiftning og da stakk de flere ganger om dagen! Jeg ble vekt på morgenen av at labben kom for å stikke. Og da ble jeg kurert 🤗 Så mitt råd er faktisk å utsette deg for det mest mulig 😅 Som alle lærebøker sier 😅

Jeg fikk også svangerskapsforgiftning, og dermed en enorm mengde stikk. Kurerte desverre ikke min angst for sprøyter, men jeg ble gravid for andre gang likevell. Bare å bite tennene sammen.

Anonymkode: 65438...5d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men vet du hva mannen din er da? Om han er rhesus negativ så kan babyen bli det også. Jeg er -, og min man er +. Ett av barna våre ble + så jeg måtte ha 2 ekstra sprøyter i låret pga det.

Anonymkode: 65438...5d6

Man må ikke ha sprøyte om baby er negativ og man selv er positiv, det er bare et problem når det er omvendt.

Anonymkode: d9066...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men vet du hva mannen din er da? Om han er rhesus negativ så kan babyen bli det også. Jeg er -, og min man er +. Ett av barna våre ble + så jeg måtte ha 2 ekstra sprøyter i låret pga det.

Anonymkode: 65438...5d6

Han er + han også. Jeg har oversikt over begge mine foreldre og samboer.

Anonymkode: 948ac...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er + han også. Jeg har oversikt over begge mine foreldre og samboer.

Anonymkode: 948ac...58b

Det har ikke noe å si. Det blir nok både blodprøver og veneflon

Anonymkode: 4e0e8...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hadde tidligere sprøyteskrekk, men graviditeten fungerte som eksponeringsterapi, har ikke hatt problemer med nåler etter det. Samtidig forsvant tannlegeskrekken.

Hva med nåler er det du er redd for? Smerten, tanken på at noe fremmed går inn i kroppen, å se at de tapper blod..? Har du forsøkt hypnoterapi?

Anonymkode: 76757...a3f

Så fint at det hjalp for deg. For meg gjør det bare at jeg dessverre tenker at jeg ikke har annet valg enn abort.

Det er noe veldig unaturlig med at en nål skal stikkes inn i kroppen vår. Det er tanken på hva den ødelegger på vei inn. Ved blodprøve så er det tanken på at den suger ut blodet fra årene mine. Også er det ubehaget etterpå. For meg er det ikke bare et sekund, men flere uker etterpå fordi jeg vet hva som skjedde på akkurat det stedet, og det grøsser i hele kroppen bare av tanken. Er selvfølgelig redd for stikket, men det er sammensatt. Ikke redd for smerten da denne er veldig liten sammenlignet med mye annet.

Anonymkode: 948ac...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det har ikke noe å si. Det blir nok både blodprøver og veneflon

Anonymkode: 4e0e8...b9e

Får ta en prat med legen om alternativene, men er det tilfellet så har jeg en helt grusom abort å se frem til.

Anonymkode: 948ac...58b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Får ta en prat med legen om alternativene, men er det tilfellet så har jeg en helt grusom abort å se frem til.

Anonymkode: 948ac...58b

Det er uforsvarlig å føde uten blodtyping/antistoffer

Anonymkode: 4e0e8...b9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det noen her som har kommet seg gjennom et svangerskap uten å bli stukket? Jeg har ekstrem fobi for blodprøver. Stikk i fingeren er like ille. Går hos psykolog for dette, men det hjelper lite når jeg faktisk kommer opp i situasjonen. Da får jeg fullstendig panikk og nekter. Hittil i livet har jeg overlevd ved å nekte. De har alltid funnet alternative løsninger, eller at jeg rett å slett må holde ut sykdomsforløpet. Nå er jeg blitt gravid, og er usikker på om jeg vil beholde grunnet denne angsten. Har enda ikke kontaktet legen om dette.

Jeg vet jeg er rhesus + (pga foreldre), har ingen helseplager, spiser utrolig sunt og føler meg fin ellers. Hatt samme partner i snart 10 år, så risiko for syfilis, hepatitt osv er forsvinnende liten. Derfor klarer jeg ikke se at blodprøve er absolutt nødvendig hvis man følger opp på alt annet.

Om jeg skulle kommet meg gjennom svangerskapet uten stikk, så er jeg også livredd for nåler i forbindelse med fødsel, og lurer på om det er mulig å få noen medikamenter som gjør at jeg er bevisstløs om noe slikt må tas.

Noen her som kan komme med betryggende ord eller sine erfaringer om alternativer og hensyn som kan tas for oss med en altoppslukende angst for dette?

Vil legge til at barnet er svært ønsket av begge parter, men det kommer ikke til å gå bra om jeg havner i en situasjon hvor jeg må bli stukket.

Anonymkode: 948ac...58b

Jeg vil se den legen som lar deg gå igjennom et svangerskap uten blodprøver. Jeg vil og se den fødeavdelingen som gjør deg bevisstløs for å få i deg legemidler eller gjøre nødvendige prosedyrer. 
Tråden er så vanvittig, at jeg betviler dens validitet. 

Anonymkode: d4e70...8ed

[Rotemor]

For ikke så lenge siden måtte man tåle ting man ikke likte, eller var redd for. Jeg skjønner at det for noen fører til traumer. Men det er likevel traumeopplevelser man mestrer og lever greit med.

Altfor mange fórer negative tanker og assosiasjoner unødvendig. Uttrykket «get over it» er ofte mer effektivt som egenterapi. Det handler ofte om å bestemme seg, trekke pusten og telle til 10.

[AnonymBruker]

Uten serologisvar blir du behandlet som smittebærer og alt av prosedyrer det innebærer, og barnet må få vaksiner etter fødsel (hepatitt B)

Er du virkelig mye mer verdt enn en baby?

Anonymkode: 92684...fdd

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så fint at det hjalp for deg. For meg gjør det bare at jeg dessverre tenker at jeg ikke har annet valg enn abort.

Det er noe veldig unaturlig med at en nål skal stikkes inn i kroppen vår. Det er tanken på hva den ødelegger på vei inn. Ved blodprøve så er det tanken på at den suger ut blodet fra årene mine. Også er det ubehaget etterpå. For meg er det ikke bare et sekund, men flere uker etterpå fordi jeg vet hva som skjedde på akkurat det stedet, og det grøsser i hele kroppen bare av tanken. Er selvfølgelig redd for stikket, men det er sammensatt. Ikke redd for smerten da denne er veldig liten sammenlignet med mye annet.

Anonymkode: 948ac...58b

Du er ikke moden nok til å føde barn.  Vent til du blir ordentlig voksen dersom abort er enklere for deg.

[AnonymBruker]

Jeg har svimt av og kastet opp når det kommer til alt av sprøyter, blodprøver osv hele livet. Var vel bare litt blodprøver under graviditeten, og det mente jeg at jeg bare måtte finne meg i, men under fødsel ble det noen stikk - kunne ikke brydd meg mindre da, var opptatt av helt andre ting da. Men etter fødselen ble jeg nærmest immun, og bryr meg minimalt, om noe, nå.

Det går fint!

Anonymkode: ff0af...08a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det er noe helt annet. Da er ikke fokuset på selve sprøyta, men å betrygge barnet. Dessuten vil barnet ha en far også.

Anonymkode: 948ac...58b

Det sier du nå ja, men babyens første vaksiner kan være blytunge for foreldrene også, selv for oss uten sprøyteskrekk. Man sitter der med det mest dyrebare man har som skal få sprøyte, og som reagerer med hylgråt verre enn du har hørt før, uten sjans til å forstå hva som foregår. Man klarer ikke sette seg helt inni det før man faktisk har fått barn, for de følelsene man kjenner på er helt nede på instinktnivå, og i tillegg er man gjerne godt påvirket av hormoner også.

Synes du bør prøve å bruke graviditeten som eksponeringsterapi, for det er ganske viktig altså. Noen ting må man bare presse seg gjennom.

 

Anonymkode: 10a7a...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Uten serologisvar blir du behandlet som smittebærer og alt av prosedyrer det innebærer, og barnet må få vaksiner etter fødsel (hepatitt B)

Er du virkelig mye mer verdt enn en baby?

Anonymkode: 92684...fdd

Uansett hva ts gjør eller ikke gjør, ingen leger eller sykehus lar ts gå gjennom et svangerskap eller en fødsel uten nødvendige blodprøver. 

Jeg mener helt bestemt at ts driver og tuller med dette temaet. 
TS bør jo passe seg vel, så hun ikke får en sykdom der hun må stikke seg selv flere ganger for dagen eller for uken. 
 

Anonymkode: d4e70...8ed

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Så fint at det hjalp for deg. For meg gjør det bare at jeg dessverre tenker at jeg ikke har annet valg enn abort.

Det er noe veldig unaturlig med at en nål skal stikkes inn i kroppen vår. Det er tanken på hva den ødelegger på vei inn. Ved blodprøve så er det tanken på at den suger ut blodet fra årene mine. Også er det ubehaget etterpå. For meg er det ikke bare et sekund, men flere uker etterpå fordi jeg vet hva som skjedde på akkurat det stedet, og det grøsser i hele kroppen bare av tanken. Er selvfølgelig redd for stikket, men det er sammensatt. Ikke redd for smerten da denne er veldig liten sammenlignet med mye annet.

Anonymkode: 948ac...58b

Ok..nå er jeg litt stygg i språket..men om du er så redd for sprøyter..og du faktisk vurderer abort istedenfor å ta sprøyte..burde du kanskje ikke få barn.

 

[AnonymBruker]

Jeg hadde også sprøyteskrekk og blodprøver var det verste. Etterhvert måtte jeg ta så mange blodprøver at det til slutt ble ganske uproblematisk. Jeg blir fortsatt kvalm og svimmel, men svimer ikke eller kaster opp lengre. Når jeg tenker meg om var kanskje alle veneflonene det verste🤮 All eksponeringen hjalp.

Anonymkode: f33ae...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Får ta en prat med legen om alternativene, men er det tilfellet så har jeg en helt grusom abort å se frem til.

Anonymkode: 948ac...58b

En medikamentell abort er ikke i alle tilfeller 100% vellykket. Dersom det f.eks er mistanke om rester etterpå må du nok ta blodprøver for å måle hcg. Og om du ender opp med utskrapning i narkose slipper du heller ikke unna nåler.

Så veldig dumt å ta abort bare for å slippe unna en liten blodprøve, når det kanskje er forgjeves uansett.

Du burde kanskje tenkt igjennom dette før du valgte å bli gravid.

Anonymkode: 4423c...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Så fint at det hjalp for deg. For meg gjør det bare at jeg dessverre tenker at jeg ikke har annet valg enn abort.

Det er noe veldig unaturlig med at en nål skal stikkes inn i kroppen vår. Det er tanken på hva den ødelegger på vei inn. Ved blodprøve så er det tanken på at den suger ut blodet fra årene mine. Også er det ubehaget etterpå. For meg er det ikke bare et sekund, men flere uker etterpå fordi jeg vet hva som skjedde på akkurat det stedet, og det grøsser i hele kroppen bare av tanken. Er selvfølgelig redd for stikket, men det er sammensatt. Ikke redd for smerten da denne er veldig liten sammenlignet med mye annet.

Anonymkode: 948ac...58b

Hvis du går til det skrittet å tar abort. Går igjennom en medisinsk abort som kanskje ender med utskrapning, da blir det sprøytestikk.

Velger du å beholde får du mest sannsynlig en veneflon under fødselen. Selvom du er frisk og rask og svangerskapet har gått uten komplikasjoner, kan du fortsatt ende med keisersnitt. Da blir det flere stikk.

Anonymkode: bef58...8b1