Jeg er SÅ lei av at mannen hele tiden sier «barna klarer seg selv de».

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er for at han er drittlei når de var små og trengte mye hjelp og pass, men jeg er faktisk ikke enig i det han sier. De får til svært mye selv, men jeg mener de fortsatt må følges med, at de trenger hjelp til å se over lekser, at de legger seg. Kanskje trenger de av og til at vi sitter litt på sengekanten og snakker litt og har litt egentid.. 

Hva mener dere er rett alder for at de «klarer seg selv»..? 
De er på ungdomsskolen og slutten av barneskole..

Anonymkode: 7811b...c03

[AnonymBruker]

Begge har rett! Barna er store nok til å klare mye selv. MEN, det er et ganske viktig men, de skal fremdeles ikke ha eneansvar for alle gjøremål de fysisk er i stand til å få til selv. De trenger fremdeles støtte, hjelp, å vite at noen er der for dem. 

Anonymkode: dcade...468

[AnonymBruker]

Veldig viktig å være der for barna også ett småbarnsfasen. Nei de klarer seg ikke selv, de trenger fortsatt oss foreldre. 

Anonymkode: dc6d7...23c

[AnonymBruker]

Jeg satt ikke på sengekanten til ungdomsskolebarna altså, da satt vi sofaen eller ved kjøkkenbordet liksom, fra de var sånn 10 år var de ikke så gira på mas når de skulle legge seg egentlig så jeg er enig med far, det virker som om du duller litt mye.. gi barna ansvar de føler mesting over og vær der om de ikke mestrer og gi støtte og veiledning tenker jeg er en god greie.. 

Anonymkode: 5fbe9...451

[AnonymBruker]

Og så har du de som er så overbeskyttende at de gjør barna så avhengig av sine foreldre at de ikke kan ta en eneste selvstendig beslutning før de har blitt 40 og er så lite mentalt robuste at de faller sammen for den minste ting. 

 

Anonymkode: 10a33...560

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når barna vokser til, så skal de klare mer og mer av det praktiske. Samtidig skal man fortsatt følge de opp, også følelsesmessig... Tenker at det er nesten mer oppfølging nå med skole og ungdomstid enn når de var små, på en helt annen måte. Føler nesten de trenger mer støtte og råd nå, enn før. Og ja, de skal bli selvstendige mennesker med egne valg, men det er noe med det å diskutere, reflektere sammen og veilede de til å stå stødig i valgene sine, også der de kanskje tok en dårlig beslutning. 

Ungdomsskoleeleven her i huset har feks ansvar for å gjøre leksene selv (og be om evt hjelp), men jeg følger fortsatt med, leser lekseplanen og spør om konkrete lekser.  Det følges jo opp.. Og han må fortsatt få en påminnelse om at det nå er leggetid. Han vil fortsatt ha en nattaklem.. 

Anonymkode: 958dd...2c9

[Mandagsunge]

Tenåringar treng ikkje foreldre på sengekanten og på eit tidspunkt må dei faktisk lære å gjere leksene sjølv. 

[AnonymBruker]

Hva legger han i å klare seg selv da? Har han bare tenkt å sameksistere med de uten interaksjon?

Ja de klarer mye selv i den alderen. Det er jo nå dere må sette inn støtet for å hjelpe dem å legge til rette for voksenlivet. Lære dem om økonomi, ansvar og det mer avanserte sosiale, hjelpe dem å finne riktig utdanning osv. Dere må jo fortsatt ha mye med dem å gjøre, snakke masse, inkludere de i "voksenting". Hvis mannen din nå mener han er ferdig med oppfølgingen og skal ha fri til de flytter ut så har han misforstått noe vesentlig. De trenger kanskje ikke at dere sitter ved sengekanten, men for all del, kanskje det fører til nære øyeblikk og deling av informasjon dere ellers ikke ville fått?

Jeg ble overlatt til meg selv rundt 12-årsalderen, og jeg måtte lære meg selv å være voksen. Det var virkelig ikke noe hyggelig.

Anonymkode: 9c786...999

[AnonymBruker]

Jeg tror det er veldig lurt å passe på å snakke og lytte når barna er i den alderen. Det vil forebygge mye hvis de har støtte og dere har god innsikt i livet deres.

Anonymkode: 2334d...9c5

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det er veldig lurt å passe på å snakke og lytte når barna er i den alderen. Det vil forebygge mye hvis de har støtte og dere har god innsikt i livet deres.

Anonymkode: 2334d...9c5

Enig . Det er kanskje spesielt i tenårene at de trenger interesserte og engasjerte foreldre . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

*snipp*

Jeg ble overlatt til meg selv rundt 12-årsalderen, og jeg måtte lære meg selv å være voksen. Det var virkelig ikke noe hyggelig.

Anonymkode: 9c786...999

Jeg og, noen år tidligere. Kunne jeg knyte sko og smøre brødskive så måtte jeg klare meg selv. Det gikk ikke så kjempebra nei… 

Anonymkode: dcade...468

[AnonymBruker]

Men er dette noe han sier til deg eller andre og du tenker at du er uenig fordi du gjør jo disse tingene men han ser ikke det?

Eller er det slik at han ikke ønsker å gjøre noe for eller med barna og argumentet er at "de klarer seg selv nå"?

Synes at barn og voksne vil trenge en viss grad av hjelp fra foreldre hele livet nesten jeg da men tilpasset alder. På vgs fikk jeg hjelp til å lese til prøver hvis jeg ba om det. Som 16-18-åring fikk hjelp til å lære å kjøre bil. Nå er jeg voksen og får hjelp hvis jeg lurer på hvordan jeg gjør noe praktisk hjemme jeg ikke har gjort før, eller hjelp med pass av barna.

Det er jo også normalt at man gjør ting sammen som familie og følger opp barnas aktiviteter. Ikke fordi de ikke klarer seg selv men fordi det er vanlig og fint for alle å tilbringe tid sammen. Aktiviteter og skole har vel og litt krav om dugnad og slikt som man trenger å følge opp, som ikke barna selv kan ta fordi det er forventet at foreldrene gjør det.

Anonymkode: 27174...ad8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og så har du de som er så overbeskyttende at de gjør barna så avhengig av sine foreldre at de ikke kan ta en eneste selvstendig beslutning før de har blitt 40 og er så lite mentalt robuste at de faller sammen for den minste ting. 

 

Anonymkode: 10a33...560

Slik som 17 åringen som fikk «jeg reiser alene» hjelp av foreldrene på flyplassen i en tråd jeg nettopp leste. (håper ingen kjente så ham, bare pinlig)

Anonymkode: 1417f...3a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vet ikke om det er for at han er drittlei når de var små og trengte mye hjelp og pass, men jeg er faktisk ikke enig i det han sier. De får til svært mye selv, men jeg mener de fortsatt må følges med, at de trenger hjelp til å se over lekser, at de legger seg. Kanskje trenger de av og til at vi sitter litt på sengekanten og snakker litt og har litt egentid.. 

Hva mener dere er rett alder for at de «klarer seg selv»..? 
De er på ungdomsskolen og slutten av barneskole..

Anonymkode: 7811b...c03

Veldig induviduelt. Har barn/ungdom med diagnoser, en klarer seg fint og den andre må ha mye hjelp, påminning osv.

Menn mener ofte de skal klare det selv for da slipper de å ta i ett tak, eller så står mor og ordner det som vanlig i mange forhold..

Anonymkode: 54d13...c40

[AnonymBruker]

Det er ganske lett for meg å oppdage hvem i vennegjengen til barna mine(12 og 14) som bare har blitt «sluppet» når de bikker den alderen hvor de klarer det meste praktiske selv. Som å dusje, legge seg, smøre mat osv. 

De trenger jo så uendelig mye mer enn det! Foreldre som støtter, gir råd, lærer de om voksenlivet og ikke minst: hvordan oppføre seg mot andre både i det virkelige liv og på nett. Lett å tenke at man får friheten tilbake når de bikker 12, men det er vel akkurat da man burde være mest pålogga noensinne som foreldre. 

Anonymkode: c844f...c98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slik som 17 åringen som fikk «jeg reiser alene» hjelp av foreldrene på flyplassen i en tråd jeg nettopp leste. (håper ingen kjente så ham, bare pinlig)

Anonymkode: 1417f...3a1

Min er ikke 17 år, men 15 år. Godt mulig han fortsatt ønsker "Jeg reiser alene" om to år. Ikke fordi jeg bestemmer det, men fordi han føler en sterk usikkerhet og uro ved å skulle finne frem og ta avgjørelser på flyplassen. Han har en diagnose (ikke synlig) som medvirker til at han føler behov for hjelp. Han har nettopp begynt å ta Bybanen i Bergen alene, noe som er en stor seier for oss. Ikke vær så rask til å dømme.

Anonymkode: 33022...9dc

[AnonymBruker]

Hvis de ikke klarer og legge seg selv eller gjøre leksene selv i den alderen har du jo gjort noe feil. Barn vokser og blir selvstendige og får selvtillit av tillit også. Heier 100% på mannen din her, men du skal selvsagt være tilgjengelig hvis de ønsker hjelp med leksene eller har noe de vil snakke om før de skal sove. 
de skal jo ikke « klare seg selv «, men det du beskriver høres voldsomt ut. Trodde de var sånn 7-8 år før jeg leste siste setning. 

Anonymkode: 00d7c...6b9