Hvordan sparer dere til barna deres?

[AnonymBruker]

Jeg er farmor og har spart på de tre forskjellige måtene det fins å spare på til de tre barnebarna mine. Etter hvert som de ble født satte jeg 10 000 kr inn i aksjer/fond/sparekonto. 

* Aksjene til førstemann gikk ad undas, jeg har ikke nok kunnskaper eller interesse for det, så der må jeg legge til mer når det nærmer seg konfirmasjon. 

* Fond til andremann har gått veldig bra, og er den sparekontoen som har gitt mest avkastning.

* Sparing med god rente til tredjemann tikker og går av seg selv. 

I tillegg sparer jeg 1000 kr hver måned og 1000 kr i bursdagsgaver og julegaver (18 000 i året) på en egen sparekonto, og det er penger til førerkortene deres (m.m.). De har aldri fått fysiske presanger av meg, verken til bursdager eller jul, fordi 1) jeg har spart penger i stedet, og 2) fordi de har fått alt de trenger av andre i familien. De har selvfølgelig fått oppmerksomhet på de dagene da. 

 

Anonymkode: 74a39...b3a

[AnonymBruker]

Herregud, Norge er virkelig i ferd med å bli et mini-amerika... Hvorfor skal man spare til ungene? Man må da forutsette at de kommer til å få seg jobb og klare seg selv, i likhet med alle andre voksne folk? Eller er det veldig viktig å gjøre de så hjelpesløse og bortskjemte som mulig, slik at mamma kan fortsette å føle seg litt viktig?

Jeg kjenner ingen i min egen generasjon som fikk overlevert penger fra foreldrene, vi klarte oss selv, og utviklet oss derfor også til selvstendige, selvsikre, vokse mennesker. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå med verden, når snowflake-generasjonen som vokser opp nå skal ta over...

Anonymkode: 455b6...a44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Herregud, Norge er virkelig i ferd med å bli et mini-amerika... Hvorfor skal man spare til ungene? Man må da forutsette at de kommer til å få seg jobb og klare seg selv, i likhet med alle andre voksne folk? Eller er det veldig viktig å gjøre de så hjelpesløse og bortskjemte som mulig, slik at mamma kan fortsette å føle seg litt viktig?

Jeg kjenner ingen i min egen generasjon som fikk overlevert penger fra foreldrene, vi klarte oss selv, og utviklet oss derfor også til selvstendige, selvsikre, vokse mennesker. Er veldig spent på hvordan det kommer til å gå med verden, når snowflake-generasjonen som vokser opp nå skal ta over...

Anonymkode: 455b6...a44

Jeg er en svært voksen dame og fikk førerkortet av mora mi - penger hun hadde spart opp over lang tid for å kunne gi meg og søstera mi. Så det er vel ikke helt riktig det du sier. 

Anonymkode: 74a39...b3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg fikk til det i Oslo. Begynte å jobbe når jeg var 14 år. Sparte mesteparten av pengene jeg fikk i gaver å slikt. 

Hadde nok egenkapital til å kjøpe en leilighet i Oslo alene, som jeg igjen tjente 1mill på da jeg solgte noen år senere.

Bygde hus med med samboer før jeg var 30.

Anonymkode: fc70d...b2f

Det er andre tider nå. Prisene har gått opp opp opp. 

Anonymkode: 061d4...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er andre tider nå. Prisene har gått opp opp opp. 

Anonymkode: 061d4...bca

Har ikke sakt noe om når dette var da...

Anonymkode: fc70d...b2f

[AnonymBruker]

Sparer på boligspar for barn til barna og i fond (står i mitt navn). Er alene med de, så ikke all verden jeg får satt av, men cirka 50 000 kr til hvert barn i året 

Anonymkode: 47f97...3e5

[AnonymBruker]

Vi sparer i fond pluss at vi planlegger å investere i en leilighet der eldste skal studere om ett års tid. 

Anonymkode: 9a22e...823

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da tipper jeg du bor på et sted hvor boliger kostet en slikk og ingen ting. I Oslo er saken en helt annen. 

Anonymkode: 061d4...bca

Min datter begynte å jobbe da hun var 13 år og tjente i underkant av 100 000 kr det første året, 130 000 kr da hun var 14 år og 155 000 kr da hun var 15 år. Som 16, 17 og 18 åring tjente hun ca 200 000 kr hvert år. Og under studietiden så jobbet hun og tjente ca 300 000 kr. Mye av lønnen under studiene gikk med til å leve og noe av det hun tjente fra hun var 13 år fikk hun bruke som hun ønsket, men alt i alt ble mye spart og satt i fond. Dette gjorde at hun som 25 åring da hun skulle kjøpe leilighet i Oslo hadde hun en egenkapital på nesten 1,3 millioner, og det var mer enn nok til å kunne kjøpe den leiligheten hun ønsket med tanke på egenkapital kravet. 

Anonymkode: a2151...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da tipper jeg du bor på et sted hvor boliger kostet en slikk og ingen ting. I Oslo er saken en helt annen. 

Anonymkode: 061d4...bca

En bor i liten by, en bor i Oslo 🙂. Den i liten by eier faktisk to hus.

Anonymkode: f1801...ab0

[Mandagsunge]

Pengegåver han får blir sette inn på fond. 

Barnetrygda blir spart på eigen konto for løpande utgifter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg fikk til det i Oslo. Begynte å jobbe når jeg var 14 år. Sparte mesteparten av pengene jeg fikk i gaver å slikt. 

Hadde nok egenkapital til å kjøpe en leilighet i Oslo alene, som jeg igjen tjente 1mill på da jeg solgte noen år senere.

Bygde hus med med samboer før jeg var 30.

Anonymkode: fc70d...b2f

OT: Jeg fikk det også til. Men må legge til at året jeg kjøpte i Oslo var 2015. Jeg jobbet 50% ved siden av studiene siden jeg var 18 år. Jobbet 100% i alle ferier, alle helger og samt ett par kvelder i uka. Vi solgte også leiligheten for 4 år tilbake og kjøpte enebolig. Men jeg tenker ikke at dette er overkommelig for alle å gjøre. For det første bodde jeg gratis hjemme fra 18-23 årsalderen. Jeg var ikke utvekslingsstudent, jeg levde svært nøkternt og reiste omtrent aldri de årene. Var heller aldri på fest eller på fylla, ikke at det fristet heller. Brukte heller ikke noe særlig penger på russetida. 
 

Når jeg ser tilbake på det i dag så hadde jeg valgt annerledes. Jeg hadde nok reist, vært på utveksling og gitt meg tid til å se og oppleve mer. Å kjøpe leilighet i Oslo som 23-24 åring er en bragd, spesielt når du har stått for hele egenkapitalen selv. Men den kosta meg friheten mange andre har tidlig i 20 årene. Og grunn av den leiligheten var i stuck i den jobben jeg hadde og med den utdanningen jeg har nå. Boliglånet gjorde det vanskelig for meg å f.eks begynne å studere på nytt og bytte jobb. Det gjorde også at jeg ikke kunne reise jorden rundt. Det er ikke leiligheten eller eneboligen jeg bor i nå (som også er kjøpt før jeg fylte 30) som gjør meg lykkelig eller som definerer hvor suksessfull jeg er. Det er heller den jeg er som menneske og de opplevelsene jeg har. Jeg kunne ønske jeg ikke kjøpte den leiligheten i 2015, selvom den rent økonomisk gitt meg veldig mye. 
 

Så tilbake til tema, jeg sparer barnetrygda til ungene mine, kunne sikkert ha spart enda mer. Men jeg velger å bruke en del penger på meg selv, vår familie og for å ha det bra her og nå. Jeg synes ungene mine skal leve litt, og ikke bare være hyper fokusert på å bli boligeiere snarest. En av mine nærmeste venninner er singel og barnløs, , høy utdanning og god jobb, i 30 årene, bor på leiemarkedet i Oslo. Og jeg misunner livsstilen hennes og friheten hun har, jeg hadde vært kjempestolt hvis hun var dattera mi.

Anonymkode: fe3ea...cc9