Dere med unge voksne sønner som gir blaffen i familien. Ble det bedre med tiden?

[AnonymBruker]

Vi har hatt et godt forhold og han har hatt det bra hjemme. Han har hatt frihet og lite krav.

Nå er han bikket 20 år og bor for seg selv i samme by.

Vi hører fint lite. Vi aner ikke hvor han er eller hva han gjør på. Kan fint ta seg en uke i syden uten at vi vet det. Deler ingenting på sosiale medier med oss. Han husker ingen merkedager og tilbyr aldri hjelp, om vi så ligger med influensa.

Han er ikke på skråplanet, har venner og en god jobb og mye fritid.

Vi ber han om ingenting. Men hvis dette er standarden videre i livet hans så vil vi knapt se ham. Vi ser han maks en gang i måneden, da kanskje bare en time.

Anonymkode: bede8...17d

[AnonymBruker]

Han er tjue år! Han har kun nettopp fått smaken på et liv i fullstendig frihet. 

Dette er helt normalt, her tenker jeg dere må akseptere at dere må invitere en stund til, og eventuelt be om hjelp hvis nødvendig, i stedet for å holde på stoltheten om hva han burde gjøre/hva dere skulle ønske han gjorde. 

Anonymkode: 76e50...c97

[AnonymBruker]

Tenker at dette er alderen. Det endres som regel med alderen om dere hatt gjort jobben deres som foreldre. 

Anonymkode: 35280...a8b

[Greentree]

Tar dere kontakt med han? 

[Brukernavn84]

Ofte er det nok en grunn til det også, selv om foreldrene ikke alltid vil vedkjenne seg det. 

[AnonymBruker]

Greentree skrev (Akkurat nå):

Tar dere kontakt med han? 

Ja. Men ønsker ikke å mase for mye. Men sender han meldinger og snap jevnlig og han er alltid velkommen. Lager mat han liker når han kommer og de stundene han setter av er hyggelige.

Anonymkode: bede8...17d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vi ser han maks en gang i måneden, da kanskje bare en time.

Anonymkode: bede8...17d

Tyveåringer er vel knapt hjemme mer enn en tur til jul.

Dere har oppdratt en selvstendig mann. Dere har gjort en god jobb.

Anonymkode: 2f20d...9ef

[AnonymBruker]

Hvorfor ber du ham ikke om noen ting? Be ham om å ringe deg en gang i uka. Be ham på middag av og til, og be om svar om han kommer, og hvis ikke, når det passer. Be om å få komme på besøk til han. 

Anonymkode: eaa00...d32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ber du ham ikke om noen ting? Be ham om å ringe deg en gang i uka. Be ham på middag av og til, og be om svar om han kommer, og hvis ikke, når det passer. Be om å få komme på besøk til han. 

Anonymkode: eaa00...d32

Han mangler ikke invitasjoner. Men vil aldri kreve han ringer meg ukentlig for å gjøre meg glad. Det blir feil.

TS

 

Anonymkode: bede8...17d

[AnonymBruker]

Hørtes egentlig normalt ut for en 20 åring. Jeg var sånn selv, selv om jeg er jente 😅

Flyttet ut når jeg var 19 år og studerte i en annen by. Levde livet og nøt friheten av å kunne bestemme selv, komme å gå som jeg ville, reise på ferie når man ville. Det er jo en periode av livet hvor man finner sin egen selvstendighet, og typisk vennekrets er viktigere enn familie.

Går seg nok til når han blir eldre og typisk får seg kjæreste og etablerer seg 👍

Anonymkode: 9204d...220

[AnonymBruker]

Har utelukkende hørt historier om at det blir enda verre. For slike elsker å bare slippe taket å la kjæresten/kona ta all styring, og alle prioriteringer. Har hørt om de som gradvis faser ut alle besøk "hjem", også jul. For det er så behagelig å bare la kona ta planleggingen.

Anonymkode: 4f34f...34f

[AnonymBruker]

Min sønn er kliss lik. Tenker dette ordner seg med tiden ❤️

Anonymkode: ba8b2...c11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har hatt et godt forhold og han har hatt det bra hjemme. Han har hatt frihet og lite krav.

Nå er han bikket 20 år og bor for seg selv i samme by.

Vi hører fint lite. Vi aner ikke hvor han er eller hva han gjør på. Kan fint ta seg en uke i syden uten at vi vet det. Deler ingenting på sosiale medier med oss. Han husker ingen merkedager og tilbyr aldri hjelp, om vi så ligger med influensa.

Han er ikke på skråplanet, har venner og en god jobb og mye fritid.

Vi ber han om ingenting. Men hvis dette er standarden videre i livet hans så vil vi knapt se ham. Vi ser han maks en gang i måneden, da kanskje bare en time.

Anonymkode: bede8...17d

Kanskje du rett og slett bare må innfinne deg med at han er i en alder hvor venner og livet er mer stas en å henge med foreldrene sine. Han er voksen og har ingen plikt til å informere dere om alt mulig. Hvis du trenger hjelp, så er det gjerne bedre å spørre enn å være snurt for at han ikke tilbyr?

Anonymkode: e0037...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han mangler ikke invitasjoner. Men vil aldri kreve han ringer meg ukentlig for å gjøre meg glad. Det blir feil.

TS

 

Anonymkode: bede8...17d

Det blir feil, men likevel opplever jeg at dette er noe du sutrer litt for? Bestem deg.

Anonymkode: e0037...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har utelukkende hørt historier om at det blir enda verre. For slike elsker å bare slippe taket å la kjæresten/kona ta all styring, og alle prioriteringer. Har hørt om de som gradvis faser ut alle besøk "hjem", også jul. For det er så behagelig å bare la kona ta planleggingen.

Anonymkode: 4f34f...34f

Jeg har derimot aldri hørt om dette. De fleste unge mennesker har en periode hvor dem selv og vennene deres er det viktigste i livet. Men så oppdager de plutselig at de har en familie igjen. Helt vanlig. 

Anonymkode: e0037...014

[AnonymBruker]

Hvordan var du selv på hans alder, TS? Prioriterte du vekk venner, festing, kjæreste og studier for å henge med mamma og pappa? 

Anonymkode: 343ae...4b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har hatt et godt forhold og han har hatt det bra hjemme. Han har hatt frihet og lite krav.

Nå er han bikket 20 år og bor for seg selv i samme by.

Vi hører fint lite. Vi aner ikke hvor han er eller hva han gjør på. Kan fint ta seg en uke i syden uten at vi vet det. Deler ingenting på sosiale medier med oss. Han husker ingen merkedager og tilbyr aldri hjelp, om vi så ligger med influensa.

Han er ikke på skråplanet, har venner og en god jobb og mye fritid.

Vi ber han om ingenting. Men hvis dette er standarden videre i livet hans så vil vi knapt se ham. Vi ser han maks en gang i måneden, da kanskje bare en time.

Anonymkode: bede8...17d

Høres ut som meg i den alderen, jobba som f… var sjelden å aldri i kontakt med foreldrene fikk middagsinvitasjoner men var heller interessert i å klare meg selv

Anonymkode: 51651...205