Forvirret og sliten i forholdet – usikker på fremtiden (religion, barn)

[Takkforhjelpen!]

.

Endret 16. juni av Takkforhjelpen!

[AnonymBruker]

Jeg synes hun virker veldig kontrollerende. Klarer ikke å forstå folk som har problemer med at partneren er på en og annen sjelden fest, så lenge man ikke drikker seg sørpe-drita og gjør dumme ting i fylla. Hun kan ikke sove uten deg? Bare forbered deg på å bli låst til hjemmet etter hvert som dere får barn.
 

Jeg er selv super-selvstendig, var singel i mange herrans år før jeg etablerte meg med mann og barn, har reist masse alene i utlandet i mange verdensdeler. Ikke noe problem å være alene verken hjemme eller på reise. Men etter at vi fikk barn, så er jeg altså så opptatt av når mannen kan komme seg hjem fra jobb, så jeg kan få hjelp og avlastning på ettermiddagen (han leverer, jeg henter). Det er ikke det at jeg ikke klarer meg alene, men det er ti tusen ganger lettere å være to. Og det kommer fra meg som tidligere eeeeelsket å gjøre ting aleine. 

Anonymkode: b9539...ea9

[Takkforhjelpen!]

.

Endret 16. juni av Takkforhjelpen!

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (1 minutt siden):

 

 

Folkens, er det meg det er noe galt med? Jeg blir helt tullerusk nå. Alt jeg vil er å være god og snill. Folk ser på meg som en stødig, jordnær, snill og omgjengelig person, og jeg er godt likt. Lydopptakene tok jeg for å vise hvor dramatisk hun var, slik at folk kunne forstå meg bedre enn om jeg kun gjenfortalte det. Jeg vegret meg med å ta lydopptak og sende det videre, men jeg følte meg så sliten og overkjørt. 

Utfra det du skriver så tenker jeg 2 alternativer:

1. Du har en avvikende og manipulerende adferd

2. Du tøyser med oss

Anonymkode: 8cbeb...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Du tar lydopptak av henne?? Du er ikke helt god..... Du maser og presser til hun blir nærmest ustabil, og så tar du lydopptak av henne. Det er CRAZY!

Anonymkode: 8cbeb...fd8

Det er vanlig for folk som blir utsatt for psykisk vold å enten ta opp eller ønske de hadde tatt opp. Eller å referere samtaler videre ord for ord for andre for å sjekke om de tar feil eller ikke i hva som foregår. Dette vitner om at noe er galt i forholdet med henne. Jeg tror det er henne og ikke han det er noe galt med.

Anonymkode: d0089...07e

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (42 minutter siden):

Her er noen andre ting jeg tenker på som litt rart ved henne:

• Hun kan bli skuffet hvis jeg ønsker å ligge litt alene i sofaen i stedet for rett ved siden av henne. Hun vil at vi skal ligge fysisk inntil hverandre hver kveld i sofaen.

• Jeg har alltid vært veldig interessert i fotball. Før vi møttes så jeg en kamp i uka. Det første året vi var sammen så jeg nesten ingen kamper, fordi hun ikke var interessert og heller ville at vi skulle gjøre noe annet. Nå har jeg fått gjennomslag for å kunne se kamper igjen. Jeg får lov til å se første omgang på vår felles TV, mens andre omgang må jeg se på datamaskinen eller telefonen min. Men kanskje jeg er heldig – det finnes jo damer som blir irritert bare av at mannen ser på fotball i det hele tatt?

• Hennes forrige kjæreste (som gjorde det slutt etter ett år fordi han ikke elsket henne lenger) klatret to kvelder i uka og kom hjem rundt kl. 22. Det likte hun ikke, selv om de bodde sammen og var sammen alle andre dager. Hun følte at det ble for lite tid sammen. Forstår dere henne?

• Hun kan bli veldig følsom og klagete hvis hun er sulten eller trøtt. Jeg synes det er litt slitsomt. Tenker også på hvordan det kan bli med barn – kanskje enda mer klaging? Hun har selv fem yngre søsken og mener hun vil takle morsrollen godt, siden hun har hatt mye ansvar hjemme.

• Før jul var jeg på mitt siste julebord med min tidligere jobb i staten. Jeg drikker alkohol kanskje 1–2 ganger i året, har aldri vært full eller gjort noe dumt. Likevel ble det en litt spesiell samtale mellom oss den kvelden:

---

Meldingsutveksling:

Kl. 23:30

• Hun: Vet du når du kommer? Tenker å legge meg snart, men venter hvis du er her snart.

• Jeg: Storkoser meg her, så er litt usikker, men tror jeg er hjemme ca. kl. 01. Er det greit?

• Hun: Så bra du koser deg! Jeg legger meg før deg da, ville bare ringe og si god natt. Koselig bilde av dere – ser ut som hyggelige folk. Prøv å ikke vekke meg når du kommer hjem. Har du drukket?

• Jeg: God natt. Har drukket litt – en slurk hvitvin, litt Pepsi og en sterk shot som ikke var noe god.

• Hun: Er du påvirket? Trodde ikke du skulle drikke mer. Legg deg i boden i natt, er du snill.

• Jeg: Det skal jeg gjøre. Er ikke påvirket. (Jeg sendte et tullebilde av meg og kollegaene mine i et badekar uten vann – det var der festen ble holdt.)

• Hun: Det der ser ikke bra ut. Sliter med å sove. Skulle ønske du kunne komme hjem så jeg får sove. Ligger liksom og venter på deg. Men bare 30 min til nå da.

• Jeg: Det var bare et tullebilde. Du må prøve å sove uten meg. Det har vært taler og sånt her – festen pågår fortsatt. Men tror ikke det varer så mye lenger. Går det fint om jeg kommer hjem litt senere? Jeg har det veldig hyggelig, og vet ikke når (eller om) jeg ser disse folkene igjen. Beste kvelden på lenge!

• Hun: Beste kvelden på lenge?

• Jeg: Ja, med jobben.

• Hun: Gn. Ser ikke ut som den gjengen der er i stand til å holde ordentlige taler.

• Jeg: Ingen har dratt enda, så jeg blir den første som går.

• Hun: Er dere såå få?

• Jeg: Husk at jeg gjør dette kun 1, maks 2 ganger i året. Håper du kan godta det.

---

Samtalen stoppet der. Hun har beklaget for denne hendelsen i ettertid, men jeg syntes det hele var en vekker. Hva tenker dere? Er dette veldig ille, eller er det forståelig fra hennes side?

Samtidig finnes det jo også positive sider:
Hun ønsker at jeg skal få meg venner og bruke tid med dem, hun gir meg mer pusterom nå enn i starten, og hun har roet seg litt. Likevel er jeg litt skremt og sliten etter alt…

Jeg (kvinne) hadde bare sagt "går og legger meg nå, håper du koser deg 😘♥️". Og thats it. Jeg hadde kun skrevet videre hvis jeg hadde blitt spurt om noe, kun for å svare. Reagerer på at hun ber deg legge deg i boden. Og jeg reagerer på at du flere ganger spør om noe er greit, som om du spør om lov/tillatelse. Du er en voksen mann, du trenger ikke forhandle om tidspunkt med samboeren din. Hun virker mere som en fengselsvokter enn en partner. Jeg tror at ditt liv sammen med henne vil bli vanskelig for deg. Og jeg er redd for at det blir mye vanskeligere etter dere får barn. Og hun prøver å presse deg til å få barn noe som er så skikkelig alvorlig. Hvis du er glad i noen så presser du de ikke. Og barna vil lide under dette. Jeg tviler på at hun vil være en god mor også eller takle den rollen bra. For som du beskriver henne så høres hun som en baby. "Hun blir følsom og klagete av å være trøtt og av å være sulten." Det er et lite barn. Eller en veldig umoden voksen.

Og selvfølgelig skal du se på fotball. Jeg fordrar ikke fotball og sport/idrett. Men jeg hadde aldri nektet noen å se på. Jeg ønsker meg ikke en mann som ser på fotball, kun fordi jeg ønsker meg en med like interesser. Og så vil vel eventuelle barn også like fotball da, og så blir det bare mye fotball. Og så forstår jeg meg virkelig ikke på å se på at andre spiller fotball. Men jeg hadde aldri nektet mannen min å se på. Da blir det bare sånn at da finner jeg på noe annet når han ser på fotball da i såfall. Hva hvis jeg hadde elsket ballett. Skulle jeg ha sluttet å se på ballett da fordi jeg vil jo aldri finne en heterofil mann som ser på det. Alt dette er skikkelige røde flagg. Høres ut som en Hitler type, tyrann du har funnet deg. At hun bestemmer alt. At det er hennes lov som bestemmer. Det er det ikke. Det er dere begge. Og hvis ikke hun ønsker å gjøre deg glad med å la deg få se på en så uskyldige ting som fotball et par timer i uken så er det noe galt. Det er jo ikke barnepornografi du vil se.

Ang eksen hennes og de to kveldene i uken hun følte ble for mye. Jeg synes hun er dramatisk, og forstår nå hvorfor du ønsker alenetid. Hun blir rett og slett for mye. Jeg tror noe er galt med henne. Hun virker kontrollerende. Og ekstremt intens. Det at du ikke får ligge alene i sofaen. 

Hun høres emosjonelt ustabil og umoden ut. Jeg synes ikke du bør gifte deg eller få barn med henne. Og jeg tror hun er så manipulativ at du bør ikke ha mere sex med henne og så gjør du det slutt. Sånn at hun ikke blir gravid for å få viljen sin.

Det er heller ikke normalt eller riktig at du skal be om tillatelse til ting eller ikke ha lov til å se på tv eller ligge alene på sofaen. Har du hatt veldig dominerende foreldre som barn? For du virker veldig kuet og underdanig. Du har fått deg en klegg og en sjef, ikke en samboer og en partner.

Jeg mener oppriktig at det er noe galt med din forlovede og at du bør gå. Stol på magefølelsen din, den forteller deg at noe er galt. Ikke hør på de som ikke bor med henne. De ser tydeligvis en annen side av henne. 

Anonymkode: d0089...07e

[AnonymBruker]

TS: Ingenting av det du ramser opp av hennes krav og kommentarer hadde jeg funnet meg i. 
Du er i ferd med å bli en tøffelhelt. 
Mye av det du forteller om hennes veldige omsorg er selvfølgeligheter for oss andre. 
Men for henne så kommer det et krav bak det meste. 
Du blir manipulert til å tro at dette er stor kjærlighet. 
Noen av de som er religiøse er veldig usikre mennesker som klamrer seg til religionen som ei psykisk krykke 

Anonymkode: 3b1f1...e24

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (1 time siden):

Men alle rundt henne sier hun er empatisk, og jeg føler også at hun er det mot meg: Hun steller med meg når jeg er syk, hun kan lage middag til meg, hun sier hyggelige ting til meg, at hun elsker meg. En dag overrasket hun meg ved å kjøpe en Dubai-sjokolade, som jeg hadde ønsket å smake, noe jeg satte pris på... Videre sier moren hennes at jeg er veldig heldig som har møtt henne: Hun er snill, reflektert, omtenksom, smart, jordnær, osv. Jeg tror ikke hun er narsissist, men at hun ikke helt vet hvor grensene går?

Det er så mange mennesker som synes at min mor er så empatisk. Hun er hyggelig, sjarmerende, morsom, hun bryr seg om andre. Folk lener seg mot henne for råd, og synes hun er så støttende og hjelpsom. Og så gavmild hun er. Hun bare så smart og flink. Og så synd det er på henne for så mye hun har opplevd. Voldelig eksmann. Utakknemlige unger som er stygge med henne. Og så mye sykdom. Stakkars dame. Hun som er så flott. Men som hun kjemper på.

Virkeligheten:

Min mor psykopat. Hun er pedofil. Hun slo oss hver dag. Det var farlig å bare gå forbi henne. Hun lugget, sparket, dyttet, slo, mobbet, kneip og hånlo av oss. Hun nyter at andre har det vondt. Hun banket mannen. Vi levde alle under et grusomt tyranni. Jeg lider i dag av alvorlig ptsd pga min mor og det livet hun ga meg. Det er ikke synd på min mor, det er synd på ofrene hennes. Og hun har faket sykdommer hele livet. Det er bare en måte å få oppmerksomhet på. Og hun baksnakker alle de som beundrer henne. Hun spinner de rundt lillefingeren. Hennes smil og lyttende øre til andres problemer er kun en fasade og en måte å oppnå kontroll og beundring på. En av min mors største tilhengere er min stefar. Han er ulykkelig i ekteskapet, men skylder på oss barna, for konen hans er jo så fantastisk.

Folk har ikke peiling på hva de snakker om. Bare lytt til din intuisjon. Du vet hva som er rett. Hun er ikke moder Teresa fordi hun gir deg en sjokolade du har ønsket deg. Min mor tar også "vare på" min stefar. Det er bare tull og skuespill. Hun meler egen kake.

Lytt til magefølelsen. Du vet inni deg hva som er sant.

Anonymkode: d0089...07e

[Gjest Oppoghopp]

Takkforhjelpen! skrev (1 time siden):

 

 

Folkens, er det meg det er noe galt med? Jeg blir helt tullerusk nå. Alt jeg vil er å være god og snill. Folk ser på meg som en stødig, jordnær, snill og omgjengelig person, og jeg er godt likt. Lydopptakene tok jeg for å vise hvor dramatisk hun var, slik at folk kunne forstå meg bedre enn om jeg kun gjenfortalte det. Jeg vegret meg med å ta lydopptak og sende det videre, men jeg følte meg så sliten og overkjørt. 

Alle som er i et forhold der de begynner å ta opp krangler for å spille av for andre har gått for langt ig burde avsluttet for lengst. Du bør slå opp uansett, da dette ikke er et sunt forhold noen av dere. 
Tenk om hun får greie på at du tar opp det hun sier i en krangel?

Ja det er noe galt med forholdet uavhengig av hvem av dere som har skyld- så bare avslutt det hele nå.

[AnonymBruker]

Min anbefaling er definitivt å gå... Jeg er en kristen kvinne selv på 25 år, og jeg tror på hele Bibelen, hvert Ord (dvs, jeg bruker bare skjørt/kjole, klipper ikke håret osv). Jeg ble kristen for 3 år siden, men var helt verdslig før det som de fleste andre norske ungdommer med alt det innebærer.

Det din kjæreste har gjort som ikke er så veldig lurt i forhold til hennes evne til å gjøre et rett valg, er å kompromisse med Ordet og flytte inn sammen før ekteskap. Du vil gjøre henne en stor tjeneste med å gå nå før dere er gift, for hun kan ikke gifte seg på ny etter dette.. Jeg tror at ekteskapet ble inngått i Guds øyne ved løftet dere ga hverandre om forlovelse, men med mindre hun har samme åpenbaring så har hun hvertfall sjansen til å finne en mann som vil elske og ære hennes hengivenhet og utvise det samme tilbake.

Anonymkode: a5d29...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 17.37):

Jeg har alltid fulg et motto : Er du i tvil,så ikke gjør det.Det har fungert veldig bra så langt for meg.Jeg har ikke annet å tillføye dessverre.

Anonymkode: 60b9c...d49

Helt enig med deg.

Er man i tvil, så er man ikke i tvil. Dvs. her mener jeg at TS burde ende det. De er sikkert bra mennesker begge to, men ikke bra for hverandre. De er ikke de rette puslespillbrikkene for hverandre. 

Anonymkode: b2072...ffe

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (1 time siden):

 

 

Folkens, er det meg det er noe galt med? Jeg blir helt tullerusk nå. Alt jeg vil er å være god og snill. Folk ser på meg som en stødig, jordnær, snill og omgjengelig person, og jeg er godt likt. Lydopptakene tok jeg for å vise hvor dramatisk hun var, slik at folk kunne forstå meg bedre enn om jeg kun gjenfortalte det. Jeg vegret meg med å ta lydopptak og sende det videre, men jeg følte meg så sliten og overkjørt. 

Dere passer jo helt åpenbart ikke sammen! 

Anonymkode: dde9f...15c

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (1 time siden):

 

 

Folkens, er det meg det er noe galt med? Jeg blir helt tullerusk nå. Alt jeg vil er å være god og snill. Folk ser på meg som en stødig, jordnær, snill og omgjengelig person, og jeg er godt likt. Lydopptakene tok jeg for å vise hvor dramatisk hun var, slik at folk kunne forstå meg bedre enn om jeg kun gjenfortalte det. Jeg vegret meg med å ta lydopptak og sende det videre, men jeg følte meg så sliten og overkjørt. 

Det er ikke deg. Jeg er sikker på at det ikke er deg. Og det er du også, på måten du svarer på så tror jeg du vet det. Jeg valgte å gjenfortelle mine samtaler ord for ord for å spørre hvem det var noe i veien med. Du valgte å ta opptak. Ja, det høres shady ut for folk. Men det er ikke uvanlig hvis du blir utsatt for psykisk vold, gaslighting o.l. 

Og hvis du føler deg så sliten og overkjørt så må du gå!!!!!!!! 🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩🚩

Det er ikke normalt at forloveden skal gjøre deg syk.

Og jeg har vært sammen med skikkelig ille folk. De er alltid grei først. De kommer med blomster, de lager mat til meg. Betyr ikke at de er grei. Den ene slo meg. Blomstene var så han skulle virke som en flott fyr. Ikke fordi han var flott. Og han ene ga meg sjokolade innimellom fordi jeg likte det så godt. Han var veldig psykisk ond mot meg. Jeg måtte bare sitte hjemme og fikk ikke spise uten at han hadde godkjent det. Han ville ikke at jeg skulle legge på meg. 

Han som slo fjernet også mulighet for å se på tv og nektet meg å bruke pc. Regner ikke med du synes det er greit, at jeg bare skal være glad for kanskje noen menn hadde gjort noe verre (din rasjonalisering). Kanskje jeg bare skulle vært glad og sluttet å overtenke? (Dette er noe du sier mye).

Anonymkode: d0089...07e

[AnonymBruker]

Hun kan jo absolutt være en bra dame på alle måter, uten at hun nødvendigvis er bra for DEG. Om du skjønner?

Anonymkode: c1ff0...4e8

[Takkforhjelpen!]

Noen flere refleksjoner? Setter pris på alle råd❤️

[AnonymBruker]

Kjære TS, kom deg vekk fra denne dama!

1) Hvis vi forutsetter at dere bare ikke er rett for hverandre, så er den tvilen du beskriver så pass stor at dette forholdet bør du forlate. Et godt forhold skal være preget av trygghet, tillit, at man føler partner 1) forstår deg, 2) liker deg, 3) stiller opp for deg og 4) ønsker deg uselvisk, og oppriktig, vel i livet. Føler du at hun er din beste venn? Elsker dere å tilbringe tid sammen? Gleder du deg til å se henne igjen, hver gang dere møtes igjen etter alenetid? Føler du at dere har de samme verdiene, holdningene og ønskene for livet? Er hun en som godtar deg nøyaktig som du er, skavanker og alt, uten at du trenger å sette opp en fasade og skjule de delene hun ikke liker ved deg? Når hun sårer deg, kan du ta det opp med henne, går det oppriktig innpå henne og hun forandrer adferd/finner enn løsning sammen med deg? 
Jeg vet jo at en god del av svarene dine på disse spørsmålene er et rungende "nei".

I begynnelsen av denne tråden, beskriver du det mye som at dette er et fornuftig valg. Praktisk er det kanskje det, siden dere har jobber og økonomi og sånt i orden, men ... hva med følelsene dere i mellom? Relasjon er kanskje viktigere enn de praktiske sidene ved et forhold. 

Men, så beskriver du at det har kommet til et punkt der du har tatt opptak av krangler med partner. Da begynner derimot varsellampene mine å blinke kraftig. Det er ikke normalt. Dette vitner om at noe er veldig, veldig, veldig galt i relasjonen. At du deler meldinger med andre for å få andres innspill på hvordan de tolker dem, betyr også at noe er veldig, veldig, veldig galt i relasjonen. De tingene du har delt senere i tråden, leder meg til scenario 2) at det er noe veldig usunt med dama di.

2) ting du beskriver gir meg en følelse av at denne dama, og familien hennes, ikke er greie folk. De virker umodne, manipulerende, kontrollerende og lite empatiske mennesker. Jeg stiller meg bak alt i innlegget jeg har sitert under. Les det Nøye! Dama di høres umoden ut (kan ikke regulere egne følelser), prøver å kontrollere deg (hvilket empatisk menneske ber partneren sin ligge i boden fordi han har vært på fest?! Ikke greit), du får ikke ha interesser og alenetid...

Å kontrollere hva partner får gjøre og ikke gjøre, men være veldig gavmild (kjøpe ting) og stulle for dem i nød (sykdom) er klassiske manipulerende trekk. Det er ikke genuin kjærlighet, de bare prøver å kjøpe deg med gaver og tjenester. At mora hennes forsvarer humøret hennes og samtidig påstår at du er heldig fordi hun er så empatisk, kjærlig og whatever .... Det er en rar ting å si, og klassisk manipulerende, fake drittprat av mennesker du bør holde deg unna.

Altså, for guds skyld ikke få barn med dette mennesket, da blir du aldri kvitt henne.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg (kvinne) hadde bare sagt "går og legger meg nå, håper du koser deg 😘♥️". Og thats it. Jeg hadde kun skrevet videre hvis jeg hadde blitt spurt om noe, kun for å svare. Reagerer på at hun ber deg legge deg i boden. Og jeg reagerer på at du flere ganger spør om noe er greit, som om du spør om lov/tillatelse. Du er en voksen mann, du trenger ikke forhandle om tidspunkt med samboeren din. Hun virker mere som en fengselsvokter enn en partner. Jeg tror at ditt liv sammen med henne vil bli vanskelig for deg. Og jeg er redd for at det blir mye vanskeligere etter dere får barn. Og hun prøver å presse deg til å få barn noe som er så skikkelig alvorlig. Hvis du er glad i noen så presser du de ikke. Og barna vil lide under dette. Jeg tviler på at hun vil være en god mor også eller takle den rollen bra. For som du beskriver henne så høres hun som en baby. "Hun blir følsom og klagete av å være trøtt og av å være sulten." Det er et lite barn. Eller en veldig umoden voksen.

Og selvfølgelig skal du se på fotball. Jeg fordrar ikke fotball og sport/idrett. Men jeg hadde aldri nektet noen å se på. Jeg ønsker meg ikke en mann som ser på fotball, kun fordi jeg ønsker meg en med like interesser. Og så vil vel eventuelle barn også like fotball da, og så blir det bare mye fotball. Og så forstår jeg meg virkelig ikke på å se på at andre spiller fotball. Men jeg hadde aldri nektet mannen min å se på. Da blir det bare sånn at da finner jeg på noe annet når han ser på fotball da i såfall. Hva hvis jeg hadde elsket ballett. Skulle jeg ha sluttet å se på ballett da fordi jeg vil jo aldri finne en heterofil mann som ser på det. Alt dette er skikkelige røde flagg. Høres ut som en Hitler type, tyrann du har funnet deg. At hun bestemmer alt. At det er hennes lov som bestemmer. Det er det ikke. Det er dere begge. Og hvis ikke hun ønsker å gjøre deg glad med å la deg få se på en så uskyldige ting som fotball et par timer i uken så er det noe galt. Det er jo ikke barnepornografi du vil se.

Ang eksen hennes og de to kveldene i uken hun følte ble for mye. Jeg synes hun er dramatisk, og forstår nå hvorfor du ønsker alenetid. Hun blir rett og slett for mye. Jeg tror noe er galt med henne. Hun virker kontrollerende. Og ekstremt intens. Det at du ikke får ligge alene i sofaen. 

Hun høres emosjonelt ustabil og umoden ut. Jeg synes ikke du bør gifte deg eller få barn med henne. Og jeg tror hun er så manipulativ at du bør ikke ha mere sex med henne og så gjør du det slutt. Sånn at hun ikke blir gravid for å få viljen sin.

Det er heller ikke normalt eller riktig at du skal be om tillatelse til ting eller ikke ha lov til å se på tv eller ligge alene på sofaen. Har du hatt veldig dominerende foreldre som barn? For du virker veldig kuet og underdanig. Du har fått deg en klegg og en sjef, ikke en samboer og en partner.

Jeg mener oppriktig at det er noe galt med din forlovede og at du bør gå. Stol på magefølelsen din, den forteller deg at noe er galt. Ikke hør på de som ikke bor med henne. De ser tydeligvis en annen side av henne. 

Anonymkode: d0089...07e

 

Anonymkode: 30348...5c9

[Takkforhjelpen!]

.

Endret 16. juni av Takkforhjelpen!

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (6 minutter siden):

Tusen takk for alle tilbakemeldingene deres – det betyr virkelig mye og hjelper meg i å ta et valg.
Jeg kommer stadig på små ting som jeg har reagert på i løpet av forholdet, og vil gjerne dele noen eksempler:

– I går løp vi 13 kilometer sammen. Mot slutten av økten sa jeg at jeg gledet meg til et iskaldt glass Pepsi Max når jeg kom hjem. Hun ba meg vente til helgen, fordi hun syns jeg drikker for mye Pepsi. Til info: Jeg drikker Pepsi Max vanligvis fredag, lørdag og søndag – 1–2 flasker totalt i løpet av en helg. Jeg røyker ikke, snuser ikke og drikker ikke alkohol. Pepsi Max er det eneste «usunne» jeg drikker. Jeg trener nesten daglig og er i god fysisk form. Likevel endte jeg med å smugdrikke litt da jeg kom hjem … og fikk dårlig samvittighet.

– Før middag vil hun at vi drikker et glass vann før vi eventuelt tar melk, fordi hun mener jeg drikker for mye melk. Jeg er veldig glad i melk, og hun mener det – som Pepsi – ikke bør være tørstedrikk. Jeg skjønner poenget, men det føles litt rigid iblant.

– Da vi ble sammen, nevnte hun at jeg var litt «stor» – spesielt i ansiktet og rundt magen. Hun har motivert meg til å spise sunnere og trene, og har vært tydelig på at det ikke må oppleves som press. Jeg setter pris på livsstilsendringen, men kjenner likevel på at jeg ikke følte meg helt elsket akkurat slik jeg var. Kanskje hun mente det godt – men burde hun sagt noe?

– Når vi snakker i telefonen, spesielt hvis vi er uenige om noe, kan jeg oppleve at hun virker litt fjern og fraværende – som om hun «sjekker ut». Det skjer ikke alltid, men ofte nok til at jeg har reagert. Når jeg har forsøkt å snakke med henne om det, har hun ikke hatt noe klart svar. Det er mulig jeg overtenker, men jeg har kjent på en slags avstand i de øyeblikkene.

– Når vi legger oss, vil hun helst at jeg går på badet og legger meg først, siden jeg bruker lenger tid enn henne (opp mot en halvtime). Hun sier hun ikke får sove før jeg har lagt meg. Dette gjelder både i helger og hverdager. Hvis jeg bruker for lang tid, blir hun irritert – men om jeg legger meg på sovesofaen i boden, går det visst greit. Jeg forstår at det er slitsomt for henne å vente, men jeg kjenner samtidig litt på at hun indirekte bestemmer når jeg skal legge meg.

– For et halvt år siden skulle jeg spille volleyball en fredag, som jeg vanligvis gjør. Hun følte seg litt forkjølet og ville at jeg skulle bli hjemme med henne i stedet. Det var snakk om at jeg skulle være borte i maks to timer, og vi skulle tilbringe resten av helgen sammen. Jeg hadde sittet stille hele dagen og trengte å bevege meg. Hun ble veldig lei seg og mente jeg prioriterte meg selv foran henne. Det hele endte i gråt og diskusjon som varte i nesten en time før jeg til slutt dro. Jeg tok faktisk lydopptak av samtalen, og mine foreldre, som hørte det senere, mente hun oppførte seg umodent og egoistisk. Jeg er fortsatt usikker på om jeg håndterte situasjonen riktig. Hva tenker dere?

Men hva gjør du med dette? Kan dere snakke sammen om at hun er litt for grenseoverskridende og dytter sine holdninger over på deg og du føler deg kontrollert? Selvsagt skal du kunne ta deg et glass Pepsi Max etter løpingen, du er voksen. Samtidig, dette er en bagatell. Som voksen er det ditt ansvar å ta opp dette, hvorfor det ikke er greit, eller få hjelp til å snakke om det. Det er ikke greit i et parforhold at den enes kosthold og preferanser skal dyttes over på den andre, med kommentarer, kontroll og skampåføring.

Utover dette vil jeg si at dette med religion ikke trenger å være problematisk. Det er bare en annen måte å se verden på. Jeg har alltid vært ateist, kanskje agnostiker, men har faktisk - til min egen store overraskelse - nylig funnet en indre fred med at det faktisk er noe i det kristne budskapet. Det har vært en omvendelse som bare plutselig kom, ikke ytre styrt, og betyr ikke noe annet enn at det gir mening for meg. Igjen, så lenge ikke hennes tro blir en tvang som dyttes på deg, eller barna hvis de ikke vil inn i det, kan jeg ikke se det er et problem.

Hvis du skal være med på å få dette til å funke må du slutte å vektlegge alt du reagerer på, og heller understreke det fine ved henne og forholdet. Ellers får du det uutholdelig i ekteskapet ditt.

Anonymkode: b600d...4d4

[Takkforhjelpen!]

.

Endret 16. juni av Takkforhjelpen!

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (1 minutt siden):

Du skriver at det er en bagatell – og jeg er enig i at det kanskje burde være det. Men nettopp derfor oppleves det litt frustrerende at jeg i det hele tatt må ta det opp. Når slike småting skjer jevnlig, blir det til slutt en opplevelse av at grensene mine ikke respekteres. Jeg skulle ønske hun selv så at hun trår litt over noen ganger, uten at jeg alltid må sette ord på det.

Når det gjelder troen, så har hun aldri forsøkt å påtvinge meg noe, hun ble nok litt skuffet da jeg sluttet å be bordbønn med henne fordi det ikke ga meg noe. Likevel har hun uttrykt ønske om at barna våre skal være med på søndagsskole, kirke, kristne leirer og aktiviteter, og at hun skal lese fra barnebibel og kristen litteratur. Jeg forstår at dette er naturlig for henne og at det ikke er vondt ment – men som ateist føles det likevel fremmed. Det setter i gang en indre uro hos meg, fordi jeg ønsker at barna skal få tenke selv – og at vi skal møte dem med en mest mulig åpen horisont. Jeg ønsker liksom at barna skal bli ateist/agnostiker, tenke kritisk og reflektert, mens hun vil at barna skal bli kristne. Da oppstår det en slags dra-kamp mellom oss...

Jeg er helt enig i at jeg ikke bør henge meg opp i hver minste ting. Jeg forsøker faktisk å understreke det fine ved henne og forholdet – og det er mye godt der. Samtidig har jeg i denne tråden valgt å løfte frem også det jeg syns er vanskelig, fordi det er sider jeg har strevd med over tid - 1 år, og som jeg ikke klarer å legge helt bak meg. Jeg står litt fast. Jeg vet rett og slett ikke hva som er riktig å gjøre i min situasjon.

Hvis du tar opp ting gjentatte ganger, er det antakelig på tide å lufte dette i terapi. For det er jo ikke greit å ikke bli respektert i forholdet. Det jeg mener med bagateller betyr også at hun må anse det hun pirker på som bagateller, det er så veldig mye som er viktigere enn at du ønsker å drikke et glass Pepsi Max. Det er viktig at du føler at kjæresten din unner deg sånne gleder, eventuelt støtter deg i å slutte å drikke brus hvis det er det DU vil. Siden dere har barn bør dere uansett i terapi hvis du mistrives i forholdet, for å få snakket om tingene. Vær helt ærlig der, og ellers i samtale med henne.

Det med troen er jeg sikker på kan løses, jeg synes forsåvidt ikke at noen av dere har rett - du ønsker jo at barna skal ha et ateistisk/agnostisk livssyn, og da kan man jo heller ikke si at du mener dere er likeverdige i dette. Religion og utøvelse av det er så vidt og bredt, det behøver jo ikke å være uheldig at barna forholder seg til at det finnes noe som heter tro og kristendom og at moren deres finner godhet og trygghet der. Hvis det er en negativ trosutfoldelse med kontroll og skam osv ville ikke jeg heller likt det.

Anonymkode: b600d...4d4