Forvirret og sliten i forholdet – usikker på fremtiden (religion, barn)

[AnonymBruker]

Dere har veldig ulike holdninger og verdier. Og du vet egentlig ikke om du ønsker deg barn? Og hun vil ha fem??....    og du vet heller ikke om du elsker henne?..   hva er det egentlig å tenke på? 

Anonymkode: cfe49...b21

[AnonymBruker]

Mange barn vokser opp i familier der foreldrene har ulik tro. Det går som regel helt fint. De vil skjønne at det i familien deres er to ulike livssyn, og de vil sannsynligvis velge litt ulikt. Dessuten mener jeg at kristendommen har med seg mange gode verdier, som ikke er negativt å tufte en familie på. 

Etter å ha lest innlegget ditt tenker jeg heller at hun fortjener bedre, og at hun burde finne seg en mann som elsker henne og som respekterer (om ikke deler) hennes tro og ønske om familie. 

Anonymkode: d4462...ef9

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (3 timer siden):

Hei alle sammen. Jeg skriver her fordi jeg står midt i en stor indre konflikt i forholdet mitt, og jeg trenger ærlige og kloke perspektiver utenfra. Jeg er i slutten av 20-årene og har vært sammen med kjæresten min i snart to år. Hun er et utrolig godt menneske – lojal, varm, omsorgsfull og ønsker meg vel. Vi er forlovet og skal etter planen gifte oss om noen måneder. Alt er i utgangspunktet klart. Likevel sliter jeg.

Det er flere ting jeg strever med, og jeg klarer ikke finne ut om jeg overtenker – eller om jeg faktisk bør lytte til tvilen min:

Alt som er bra med henne: Før jeg skriver mer om utfordringene, må jeg si at hun virkelig har mange kvaliteter jeg setter utrolig stor pris på. Hun er trygg, lojal, ærlig og veldig omsorgsfull. Hun gir mye av seg selv i forholdet, stiller alltid opp, og viser med hele seg at hun vil meg vel. Hun er intelligent, reflektert og kommer til å få en svært god jobb når hun er ferdig utdannet – både fordi hun er dyktig og fordi hun jobber hardt. Hun er familiemenneske, raus, og hun vil andre godt. Hun har aldri sviktet meg, aldri løyet for meg, og hun tåler mine usikkerheter bedre enn mange ville gjort. Det er nettopp fordi hun er så god, at det gjør så vondt å stå i tvil – og det er også grunnen til at jeg har hatt et sterkt ønske om at dette skal fungere.

 

• Tro og oppdragelse: Jeg er agnostiker/ikke-troende, mens hun er kristen og ønsker at barna våre skal vokse opp med kristne verdier og kristen litteratur, barnebibel, osv. Hun har gått noen ganger i Misjonssalen i Oslo, og mange i familien hennes er tilknyttet NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband). Selv ønsker jeg at barna våre skal få en livssynsnøytral oppvekst. Vi har snakket mye om dette, og vi har begge inngått kompromisser. Hun har vært villig til å tone ned noe av påvirkningen, og jeg har sagt meg villig til å akseptere en viss grad av kristent innhold – men jeg kjenner fortsatt på en uro for om det blir for mye for meg over tid.

• Barn og tempo: På vår aller første date sa hun at hun ønsket seg 4–5 barn. Det skremte meg egentlig, men jeg hadde så lyst til at dette skulle fungere – fordi hun er så mye bedre enn alle andre jeg har datet. Hun er snill, trofast, og har en veldig god utdanning. Når hun er ferdig, kommer hun trolig til å tjene over én million i året, så hun er både karrierebevisst og en familieorientert person. Hun har senere gått med på å "nøye seg" med tre barn – et stort kompromiss fra hennes side. Jeg har sagt ja til det, men innerst inne vet jeg ikke om jeg egentlig ønsker mer enn ett eller to barn, om noen. Jeg er ikke klar nå, og vet ikke om jeg noen gang blir det.

• Følelsesmessig intensitet: Hun er veldig følsom og kan reagere sterkt hvis hun er trøtt, sulten eller føler seg såret. Det krever mye av meg, og jeg blir ofte utmattet. Moren hennes har sagt at hun "kommer til å dø", som en reaksjon på at kjæresten min har ringt hjem gråtende flere helger på rad, etter å ha følt seg utrygg i forholdet. Det er ikke fordi jeg har behandlet henne dårlig, men fordi jeg har tatt opp vanskelige temaer igjen og igjen – barn, tro, fremtid – uten å finne indre ro. Det har gått i loop i hodet mitt, fordi jeg ikke har følt meg helt tilfreds med kompromissene jeg har inngått. Jeg tror det har tappet oss begge.

• Frihet og balanse: Hun ønsker å gjøre det aller meste sammen, og jeg føler meg noen ganger kvalt. Jeg trenger tid alene, og savner frihet og pusterom – uten dårlig samvittighet for å ta det.

• Tvil om egne følelser: Jeg vet ikke om jeg elsker henne nok. Hun kjenner meg bedre enn noen andre, men jeg kjenner meg også ofte sliten og tvilende. Jeg savner henne iblant, men ikke alltid. Jeg vet ikke om jeg føler det man bør føle før man gifter seg, eller om jeg blir mer av trygghet og fornuft enn av kjærlighet.

• Frykt for å være alene: Jeg har ingen nære venner, og hun er den eneste jeg virkelig deler livet mitt med. Familien hennes har tatt meg imot med åpne armer og er utrolig glade i meg, selv om jeg ikke deler troen deres. Jeg er redd for å miste alt det. Tanken på å stå helt alene og kanskje aldri finne noen igjen som ser meg slik hun gjør, skremmer meg. Kanskje jeg er heldig som har henne. Kanskje jeg overdriver problemene. Men hva hvis jeg blir i noe jeg egentlig ikke er lykkelig i, bare fordi jeg er redd?

• Bosted og fremtid: Hun er fra en annen landsdel og har tidligere vært tydelig på at hun ønsket å flytte tilbake dit for å bo nær familie. Men for min skyld har hun sagt seg villig til å bli boende her på Østlandet – i nærheten av min jobb, min familie og mitt nettverk. Det er jeg utrolig takknemlig for, men samtidig legger det press på meg: når hun har ofret så mye, føler jeg et ansvar for at forholdet må "lykkes". Og det gjør det enda vanskeligere å kjenne etter hva jeg egentlig vil. Og så er det en viss fare for at hun kaanskje vil nærmere moren sin når hun får barn, who knows... Men hun er tydelig på at hun har lovet meg Østlandet, og hun står sterkt for det. 

• Utsette bryllupet: Det er ikke noe tema fra hennes side å utsette bryllupet. Det er enten "all in eller all out". Det betyr at jeg MÅ ta et valg om å forlate henne eller gifte meg med henne. Moren hennes er skeptiske til bryllupet pga forskjellene mellom meg og Kristin (moren er veldig konservativ), mens faren er veldig positiv (han er liberal), og han er ekstremt støttende. 

Jeg har snakket masse med henne om alt dette – om barn, tro, frihet og fremtid. Vi har begge strukket oss langt. I tillegg har jeg snakket med fastlegen min, med prest, med en representant fra Human-Etisk Forbund og hatt tre timer med en parterapeut (alene). Jeg forsøker virkelig å få klarhet, men tankene slipper ikke taket.

Så derfor spør jeg dere:
Tror dere jeg overtenker alt?
Har noen av dere vært i en lignende situasjon – og enten valgt å bli og fått det til å fungere, eller valgt å gå og kjent på lettelse?
Hvordan vet man forskjellen på kalde føtter og dyp uforenelighet?
Har jeg blitt for kravstor? Kanskje hun egentlig er veldig bra for meg? Jeg er rett og slett forvirret. 

Takk for at du tok deg tid til å lese. Jeg blir veldig takknemlig for alle innspill ❤️

Dette høres ut som kalde føtter. Det hade også jeg før vi giftet oss.  Overtenkte ganske så mye. I et forhold viø man ikke være enig i alt.

Og jeg ser ikke at noe av det du tar opp her egentlig  er noe store problemer. Bortsett  fra evnt flytting. Selvsagt  har man aldri noen garanti  for at et forhold  varer evig. Men da må man kunne møte hverandre på halveien. Now det høres ut som dere gjør. Jeg er selv oppvoskt med kristne  verdier, men på ingen måte religiøs  i dag. 

Vil hun ha bordbønn, kan du si at da må den være nøytral.  Så er det noe  man kan møtes på halveien på. 

Mye av det du bekymrer deg over, har du uansett ikke tid til  når dere får barn.

Også må du ta det opp at du trenger litt egentid. Fordi du har behov for det. 

Anonymkode: 5acca...b46

[Sudden_Yam_1630]

3 hours ago, Takkforhjelpen! said:

Takk for svar. Før flere rekker å svare, så må jeg legge til følgende: Hun har lovet meg å aldri forlate meg, uansett hva. Om følelsene hennes for meg forsvinner om 5, 10 eller 15 år, så vil hun aldri forlate meg. Hun ser på ekteskapet som hellig. Det er en ekstremt stor trygghet for meg, og det er kanskje ikke så lett å finne kvinner med slike holdninger?

Hvordan er det en trygghet å vite at den du er gift med kanskje hater og avskyr deg men blir værende bare fordi "gud sa det"

Høres ut som dette kan bli mye bitterhet. Hvordan har hun tenkt å tjene en mill i året samtidig som hun trøkker ut 5 unger? For det blir nok flere unger enn du "godtar" for hun tror ikke på abort regner jeg med? Og hormonene gjør nok at hun glemmer alle lovnader. Og med så mange unger kan du si farvell til alle illusjoner om "frihet" og "alenetid"

Og mora kommer nok til å lage problemer

 

[AnonymBruker]

Jeg mener du overtenker. Mye av det du lister opp kommer ikke til å bety noe i den store sammenhengen. De negative tingene du har listet opp: tenker du at du kommer til å finne en annen som har alle de kvalitetene hun har pluss alle de tingene du ønsker endret? 
Vi må tilpasse oss hverandre gjennom hele livet. En del av det du tror, ser og ønsker nå vil ikke være det samme om 10 år. Har ikke møtt en eneste en som har sagt at «jo, livet mitt ble akkurat som jeg planla eller ønsket.»

Anonymkode: 77a5d...38e

[AnonymBruker]

Du står i fare for å bli kristen selv. Har hørt om altfor mange vitnesbyrd om menn som gifter seg med kristne damer og så opplever de et møte med Gud tilslutt. Haha neida, ikke sikkert det skjer. 
jeg mener du har skutt gull fuglen. Det finnes ikke så mange kvinner med den gode moralen hun her har. Hun tilbyr deg stabilitet, familieliv, troskap og et evig ekteskap. Det er det ikke mange som kan gi. Du kan jo alltids gifte deg med en som har samme livssyn som deg selv men da er jo sjansene også større for at hun er for å forlate deg om hun syns ekteskapet eller samlivet blir kjedelig, kreve at du skal trå til masse i hjemmet, få full omsorgs rett over ungene dine om hun stikker fra deg, droppe deg for en som er bedre enn deg om dere får samlivs problemer etc. poenget er, ja du overtenker. Jeg syns nesten denne dama du har funnet nesten er for bra for deg. 

Anonymkode: 5e3cf...d09

[Janik98]

Sudden_Yam_1630 skrev (4 minutter siden):

Hvordan er det en trygghet å vite at den du er gift med kanskje hater og avskyr deg men blir værende bare fordi "gud sa det"

Høres ut som dette kan bli mye bitterhet. Hvordan har hun tenkt å tjene en mill i året samtidig som hun trøkker ut 5 unger? For det blir nok flere unger enn du "godtar" for hun tror ikke på abort regner jeg med? Og hormonene gjør nok at hun glemmer alle lovnader. Og med så mange unger kan du si farvell til alle illusjoner om "frihet" og "alenetid"

Og mora kommer nok til å lage problemer

 

I alle dager er det her for noe svar? Så trangsynt du er. For det første får hun permisjons penger for hver unge hun får som betyr at hun beholder inntekten hver gang hun får en unge. 
for det andre, så kan TS snippe seg når han er ferdig med barn. 

[Sudden_Yam_1630]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du står i fare for å bli kristen selv. Har hørt om altfor mange vitnesbyrd om menn som gifter seg med kristne damer og så opplever de et møte med Gud tilslutt. Haha neida, ikke sikkert det skjer. 
jeg mener du har skutt gull fuglen. Det finnes ikke så mange kvinner med den gode moralen hun her har. Hun tilbyr deg stabilitet, familieliv, troskap og et evig ekteskap. Det er det ikke mange som kan gi. Du kan jo alltids gifte deg med en som har samme livssyn som deg selv men da er jo sjansene også større for at hun er for å forlate deg om hun syns ekteskapet eller samlivet blir kjedelig, kreve at du skal trå til masse i hjemmet, få full omsorgs rett over ungene dine om hun stikker fra deg, droppe deg for en som er bedre enn deg om dere får samlivs problemer etc. poenget er, ja du overtenker. Jeg syns nesten denne dama du har funnet nesten er for bra for deg. 

Anonymkode: 5e3cf...d09

Moral? Å Påtvinge barn religion med all den skyld og skamfølelse det medfører er noe av det mest umoralske et menneske kan gjøre

[Sudden_Yam_1630]

Just now, Janik98 said:

I alle dager er det her for noe svar? Så trangsynt du er. For det første får hun permisjons penger for hver unge hun får som betyr at hun beholder inntekten hver gang hun får en unge. 
for det andre, så kan TS snippe seg når han er ferdig med barn. 

Hun må jo først være ute i jobb da, men hun blir nok preggers umiddelbart. Og hun beholder da ikke inntekten, den blir redusert. Håper en eventuell arbeidsgiver finner ut at hun har tenkt å suge de tørr uten å bidra slik at hun ikke blir ansatt. 

[AnonymBruker]

Takkforhjelpen! skrev (3 timer siden):

Takk for svar. Før flere rekker å svare, så må jeg legge til følgende: Hun har lovet meg å aldri forlate meg, uansett hva. Om følelsene hennes for meg forsvinner om 5, 10 eller 15 år, så vil hun aldri forlate meg. Hun ser på ekteskapet som hellig. Det er en ekstremt stor trygghet for meg, og det er kanskje ikke så lett å finne kvinner med slike holdninger?

Hva om dine følelser for henne forsviandetnner? Vil hun da prøve å gjøre alt for å beholde deg?  Hva med press fra familien hennes? Hvis du er i et forhold med noen som er med i Misjonssambandet, så kan det være  omtrent som en sekt å regne enkelte plasser. De legger stor vekt på familie og samhold, og vil ofte legge press på samiliemedlemmer som ikke har en atferd som samsvarer med deres verdier. Jeg ville ikke ha gått inn i et sånt forhold, dessverre. Har hatt alt for mange trefninger med folk fra Misjonssambandet mens jeg var lærer i ei bygd nordpå. Jentene der fikk blant annet ikke lov til å danse i skoletiden. 

Anonymkode: d7288...3ae

[AnonymBruker]

Sudden_Yam_1630 skrev (1 minutt siden):

Hun må jo først være ute i jobb da, men hun blir nok preggers umiddelbart. Og hun beholder da ikke inntekten, den blir redusert. Håper en eventuell arbeidsgiver finner ut at hun har tenkt å suge de tørr uten å bidra slik at hun ikke blir ansatt. 

Du er jo åpenbart ikke noe glad i mennesker slik du prater. Du er vel klar over at Norge ikke får flere trofaste skattebetalere om kvinner skal droppe å føde unger? Har du i det hele tatt sett på fødselstallene? Og i forhold til livssynet hennes sa Ts at hun hører til NLM, de er noen av de mindre påtvingende kristne menighetene i Norge. Hvis ikke du klarer å google NLM og se hva de står for så betyr det hvertfall ( Norsk luthersk misjonssamband) som betyr at hovedvekten dems ligger i å hjelpe, gi støtte, mat og klær til familier og barn i krig og fattige strøk i U-land, enn å kristne så himla mange. De bryr seg om å hjelpe og det kan vi jo også se om hvordan TS beskriver foreldrene til kjæresten sin - de har tatt han imot med åpne armer og tvinger ikke på han noe tro.

Anonymkode: 5e3cf...d09

[Brunello]

Hun er ikke kristen. Hun er dypt troende og tilknyttet en sektlignende menighet. Dette er ikke kompatibelt med ditt livssyn. Spesielt ikke om dere får barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva om dine følelser for henne forsviandetnner? Vil hun da prøve å gjøre alt for å beholde deg?  Hva med press fra familien hennes? Hvis du er i et forhold med noen som er med i Misjonssambandet, så kan det være  omtrent som en sekt å regne enkelte plasser. De legger stor vekt på familie og samhold, og vil ofte legge press på samiliemedlemmer som ikke har en atferd som samsvarer med deres verdier. Jeg ville ikke ha gått inn i et sånt forhold, dessverre. Har hatt alt for mange trefninger med folk fra Misjonssambandet mens jeg var lærer i ei bygd nordpå. Jentene der fikk blant annet ikke lov til å danse i skoletiden. 

Anonymkode: d7288...3ae

Lol, mens du var lærer i en bygd, Nordpå?  Du vet at bygde kulturen står sterk, og kan ha noe med hvordan de praktiserer å gjøre? I tillegg nevner du Nordpå, folk er mer konservative på mindre plasser. Ts snakker om å bo på Østlandet med dama.

Anonymkode: 5e3cf...d09

[AnonymBruker]

Ut ifra det du skriver her synes jeg ikke du høres ut som en god nok partner for henne. Hun fortjener bedre. Det er ikke sikkert hun føler det, men hun fortjener bedre.

Anonymkode: 16a56...ec6

[AnonymBruker]

Jeg er kristen (oppdratt veldig konservativt) og er gift og har barn med en som absolutt ikke er det. Det fungerer for oss fordi vi snakker godt om alt, og fordi vi deler de samme verdiene. Vi ville det samme med livene våre. Vennene jeg har fra før vil kanskje si at jeg er blitt «mindre» kristen etter at jeg møtte ham. Og hans venner synes nok kanskje han er blitt mer konservativ. Han drikker for eksempel mye sjeldnere enn før, uten at det er noe jeg har pålagt ham. Vi elsker hverandre, valgte hverandre, fortsetter å velge hverandre og være gode mot hverandre, og vi har det bra sammen. Sånn kan man ha det om det funker på ekte.

Anonymkode: 16a56...ec6

[Takkforhjelpen!]

Callista skrev (14 timer siden):

Det kan være vanskelig å inngå kompromisser når man har svært forskjellige personligheter og verdier. Hvor mange barn dere vil ha er også svært viktig å være enig om når man er i et forhold. Hun vil ha 4-5 barn, men du er ikke sikker på om du har lyst på barn i det hele tatt. Akkurat dette punktet tror jeg det vil være vanskelig å løse hvis dere vil gå i parterapi.

«Hun er veldig følsom og kan reagere sterkt hvis hun er trøtt, sulten eller føler seg såret. Det krever mye av meg, og jeg blir ofte utmattet. Moren hennes har sagt at hun "kommer til å dø", som en reaksjon på at kjæresten min har ringt hjem gråtende flere helger på rad, etter å ha følt seg utrygg iforholdet. Det er ikke fordi jeg har behandlet henne dårlig, men fordi jeg har tatt opp vanskelige temaer igjenog igjen – barn, tro, fremtid – uten å finne indre ro.»

Dette hadde blitt for mye drama for meg personlig. Moren hennes har sagt hun kommer til å dø fordi kjæresten din ringer gråtende hjem til henne fordi du tar opp temaer som er viktig å diskutere i et forhold?

Uansett hvilke svar du får på KG, så må du finne ut hva som er rett for deg. Jeg skjønner det er vanskelig. Du er glad i kjæresten din, men dere har store uenigheter om hvilken framtid dere vil ha sammen. Her er det nok lurt at du tenker på hva du trenger, om det i det hele tatt er mulig å inngå kompromiss på en del av punktene du har nevnt, og hva du kan være fleksibel på.

Takk for svar. Glemte å nevne at hun har redusert antall barn til «minst tre» på grunn av meg. Syns både moren og datteren er veldig følsomme, og i overkant dramatisk. Kjæresten min kan bli lei seg og irettesette meg hvis jeg sier «herregud eller fader» fordi man misbruker Guds navn. 

[AnonymBruker]

Du verdsetter sterkt at hun er så oppofrende og lojal, samtidig vil du ha mer frihet. Du må finne ut hva som er viktigst for deg. Jeg personlig kunne aldri giftet meg med noen som var så fundamentalt ulik meg selv. Det vil skape problemer om 10-20 år når dere ikke lenger er forelsket 

Anonymkode: 663b3...3e7

[AnonymBruker]

Kanskje redigere bort navnet hennes i innlegget så det ikke blir gjenkjennbart?

Anonymkode: a5c14...02f

[Takkforhjelpen!]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dere har veldig ulike holdninger og verdier. Og du vet egentlig ikke om du ønsker deg barn? Og hun vil ha fem??....    og du vet heller ikke om du elsker henne?..   hva er det egentlig å tenke på? 

Anonymkode: cfe49...b21

Ja, men glemte å nevne at hun har redusert antall barn til «minst tre» på grunn av meg. Man får jo ikke tre barn med en gang, så det er vel håndterbart? Jeg er jo veldig glad i henne…

[AnonymBruker]

Dere passer jo ikke sammen. Hun vil ha fem barn, du vet ikke en gang om du vil ha? Som mor selv kan jeg si at det nok blir ekstremt vanskelig for henne å moderere religion ovenfor barna sine. Man vil jo det beste for dem, og hun ser det som det riktige å gjøre. Det høres ut som om den eneste grunnen til at du vil ha henne er at du er redd for å være alene. Et slikt forhold fortjener ingen av dere. 

Anonymkode: c3de1...7bb