Gå til innhold
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er litt rådvill da jeg er forlovet med en mann med store barn som er veldig bortskjemte. Min kjære har ikke noen god lønn og betaler husleie og lån på bolig samt bil og andre utgifter på en inntekt. Vi har fremdeles to boliger da vi har barn hjemme. Han har en sønn på 18 som er en snobb uten like, kan ikke gå i noe annet enn merkeklær og ønsker seg bukser og jakker til 4-5000 til bursdager og jul. Han fikk nettopp påspandert lappen for 30000 som faren tok av oppsparte midler. Konfirmasjonspengene som skulle brukes til dette slapp han å bruke. I tillegg har han helgejobbing. Han kjøres selvsagt til og fra jobb hver gang av sin far selv om han må stå opp tidlig og kjøre fra meg for å hente og kjøre han. Bussen kan han ikke ta. I tillegg fikk hans andre barn en mobil til 16 000 til bursdagen nylig (nedbetaling) og da kom jo selvsagt sønnen på banen og mente mobilen hans var dårlig i tillegg. Sønnen er humørsyk og sutrete, klager på at faren kjøper for dårlig mat og må kjøpe inn dyre råvarer så sønnen for lage seg bra nok middag. Er vi på ferie skal sønnen ha bilder av stedet vi leier for å se om det ser bra nok ut. Så skal han betale ferietur for sønnen og da kom det andre barnet i går og spurte om å få være med på ferie også. Hun jobber og tjener penger hun også. Nå ser det ut til at det ikke blir tur i sommer fordi det blir for dyrt. Jeg prøver å si noe men han bøye fryktelig sur når jeg tar det opp. Han går rett i forsvar. Samtidig ser vi rundt han at han skjemmer vekk ungene og de blir utakknemlige og kravstore. Mine unger er han rask å kritisere - men da fordi de krangler, mater hunden for mye eller sitter for mye hjemme eller sånne bagateller. Han er veldig rask å finne negative ting der. Går min sønn for ofte i kjøleskapet ser jeg han skuler på han selv om jeg handler inn alt selv hos meg. Jeg tjener mer enn han men har aldri hatt muligheten til å strø om meg til ungene på samme måte. De forventer det heller ikke. Nå går vi på visninger og sønnen må være med å se om han liker boligene. Er ikke dette litt i overkant? Kjenner jeg blir irritert - føler sønnen (som er voksen) kommer før ALT annet. Hvordan kan jeg ta dette opp på en fornuftig måte uten at han føler seg angrepet? 

Anonymkode: a5cbd...ae2

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Men hvorfor vil du på død og liv flytte sammen med ham når dere er så forskjellige? Ikke svar, - du er helt sikker på at alt blir myyyye bedre da, ikke sant? 😂

 

Anonymkode: dab00...650

  • Liker 33
  • Nyttig 16
Skrevet

Dette går aldri bra hvis ikke mannen kan gro seg et par baller. Kutt i hvert fall ut visninger inntil videre. Det er ingen lykkelig slutt på denne situasjonen om ikke han forandrer innstilling

  • Liker 10
  • Nyttig 6
AnonymBruker
Skrevet

Dette er dødfødt, bare å pakke snippesken og dra. Hvorfor i alle verden gidder du dette?

Anonymkode: 30626...0f8

  • Liker 14
  • Nyttig 5
AnonymBruker
Skrevet

Dette blir ikke bedre. Bo heller for deg selv og ta hensyn til dine barn.
 

Han velger barna uansett og du vil for alltid være en god nummer 2. 

Anonymkode: 7cd9a...ffa

  • Liker 11
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Dette er jo noe du må legge bort og så velge en fremtid med dette i minnet, hans valg og hans familiedynamikk kan du ikke forvente å endre fordi du er uenig.

Anonymkode: 1d569...d96

  • Liker 1
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Sønnen er 18, og det er myndig, men ikke voksen. Selvsagt setter han barnet sitt framfor alt. Det er vel en vane fra barndommen, og det tar tid for både far og sønn å løsrive seg. Far må få lov til å sette ned foten selv. Du kan ikke presse han til det. Han må få føle på at nå holder det, nå har jeg faktisk lagt til rette. Han har barn som vil være med på ferie, og som forventer at far tar dem med. De har ikke helt funnet ut at de er voksen, og mannen har ikke lyst å såre dem. Hold deg unna!!

Dere liker og respekterer ikke hverandres barn eller følelser rundt barna, så jeg tenker det er en dårlig ide å flytte sammen NÅ. Kan dere ikke vente to år?

Anonymkode: 72d87...3fc

  • Liker 8
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Nå går vi på visninger og sønnen må være med å se om han liker boligene.

Seriøst?? Du skal flytte sammen med han? I hvilken dimensjon tenker du at det er en god ide?? 

Anonymkode: dbc47...a51

  • Liker 25
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Det er uansett uansvarlig å flytte sammen når dere så tydelig misliker hverandres barn. Det kommer bare til å bli dårlig stemning for alle.

Anonymkode: 30626...0f8

  • Liker 13
  • Nyttig 7
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er uansett uansvarlig å flytte sammen når dere så tydelig misliker hverandres barn. Det kommer bare til å bli dårlig stemning for alle.

Anonymkode: 30626...0f8

Jeg misliker ikke hans barn. Har kjøpt de fine gaver, holdt selskaper for de hjemme hos meg, betalt ferieturer for dem for egen regning. Trøstet og vært tilstede, fulgt dem til lege osv. Jeg har vært 10 ganger mer til stede for dem enn han har vært for mine. Men jeg ser jo at faren er helt sjanseløs på å sette grenser. Og øser ut med penger han egentligt ikke har. Og skal vi flytte sammen og dele økonomi blir jo det et problem. 

Anonymkode: a5cbd...ae2

AnonymBruker
Skrevet

Det er uansett lurt å vente med å flytte sammen. Det er jo ikke greit for dine barn, at han skal kritisere de. Og at hans sønn skal være med å bestemme bolig. Barna dine og vil jo kjenne på forskjellsbehandling, da de får alt, og dine barn ikke får det samme. 
 

Jeg datet en mann med 2 barn, jeg har og 2 barn. Men jo bedre jeg ble kjent med han, så skjønte jeg at han skjemte bort barna sine noe forferdelig. Jeg ønsket ikke at mine barn skulle oppleve den forskjellsbehandlingen. Så jeg avsluttet det.

Anonymkode: 03b00...ec3

  • Liker 9
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg misliker ikke hans barn. Har kjøpt de fine gaver, holdt selskaper for de hjemme hos meg, betalt ferieturer for dem for egen regning. Trøstet og vært tilstede, fulgt dem til lege osv. Jeg har vært 10 ganger mer til stede for dem enn han har vært for mine. Men jeg ser jo at faren er helt sjanseløs på å sette grenser. Og øser ut med penger han egentligt ikke har. Og skal vi flytte sammen og dele økonomi blir jo det et problem. 

Anonymkode: a5cbd...ae2

Så ikke flytt sammen, og unngå delt økonomi. Han må ha en pikk av gull denne karen,  for hva du ser i han anes ikke. Økonomi rot, misliker ungene dine og skjemmer bort sine. Dette kommer aldri til å gå, så om dere skal være sammen så hold bolig og økonomi adskilt. 

Anonymkode: c62db...a4f

  • Liker 17
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Pkt 1! Ikke flytt sammen. Da ber du om trøbbel. Harmonisk blir det iallefall ikke. Du får dårlig livskvalitet, blir nedprioritert og blakk.

Anonymkode: 1b0f5...b17

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet

Hmmm, har du vurdert hvordan det å flytte sammen vil påvirke din økonomi? Hvis dere flytter sammen vil dere måtte behandler alle barna likt, og slik denne faren oppfører seg, ser det ut for meg som om den "lista" vil ligge veldig høyt...og har du råd til det? 

Hvis dere skal flytte sammen, må dere først og fremst sette opp en veldig streng og rigid fordeling av utgifter, for hvis ikke, er jeg redd dette kommer til å ruinere din økonomi også.....og skal virkelig denne 18-åringen flytte sammen med dere, og dele kjøleskap med resten av familien? Det tror jeg kan bli en kilde til mang en konflikt, så kjære deg, tenk godt igjennom denne flyttingen sammen slik ting er nå..... 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet

Hvor gamle er dine barn TS?

 

Anonymkode: 72d87...3fc

AnonymBruker
Skrevet

Det er ikke barna hans som er problemet, det er ham. Som voksen kan han styre økonomien sin akkurat slik han vil, uten at du noensinne kan gjøre noe med det.

Anonymkode: 78bc3...4d1

  • Liker 4
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Og skal vi flytte sammen og dele økonomi blir jo det et problem. 

Anonymkode: a5cbd...ae2

Unngå problemet. Ikke flytt sammen. Så enkelt. Du er faktisk såpass smart at dette vet du. 

Anonymkode: dbc47...a51

  • Liker 10
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

Jeg tenker at man skal være forsiktig med å stupe i en diskusjon rundt hans barn. Det må han finne ut av selv. Vi strekker oss langt for våre barn, og det kan handle om at vi ikke har vært der da de trengte oss en gang...gjelder spesielt for fedre. De er ikke nødvendigvis de som alltid har stilt opp. Så det kan være at disse årene er nødvendig for at han skal ha et greit forhold til sine barn, og at det er en god grunn for at dette skjer. Det er ikke en dynamikk du vil legge deg opp i. Du har ingen ide hva som ligger under overflaten, og din innblanding kan føre til at du driver far og barn fra hverandre. Disse årene fra 18-22 er sårbare år, og de unge voksne er ofte bortskjemte, men det er en skjør balanse. 

vi har vært der selv med 4 barn, og mine og dine- og jeg råder deg til å ligge unna.- Det er ikke sikkert noen har innsikt nok til å blande seg inn i dine barn og deg, og da skal ikke du gjøre det med andre. Du har en agenda, som handler om DEG og han, og DEG og din framtid, og DEG og din økonomi. 

Anonymkode: 72d87...3fc

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Det er jo galskap å skulle flytte sammen nå..! Begge virker som dere irriterer dere over den andres barn/den andres oppdragelse, også skal dere bo sammen med alt det innebærer av omveltninger, felles økonomi, nye felles rutiner osv.

Skjønner ikke at dere tenker tanken en gang. Vent noen år til barna har flyttet ut, så slipper dere sååå mye unødvendig friksjon.

Anonymkode: d0f68...211

  • Liker 7
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er jo galskap å skulle flytte sammen nå..! Begge virker som dere irriterer dere over den andres barn/den andres oppdragelse, også skal dere bo sammen med alt det innebærer av omveltninger, felles økonomi, nye felles rutiner osv.

Skjønner ikke at dere tenker tanken en gang. Vent noen år til barna har flyttet ut, så slipper dere sååå mye unødvendig friksjon.

Anonymkode: d0f68...211

Vi har vært sammen i 4 år og jeg ser ikke for meg at hans sønn flytter hjemmefra på mange år ennå. Han har det for godt og faren bodde selv hjemme til slutten av tyveårene. Mine er 14 og 18. Og vi har jo lyst til å bo sammen .. det som plager meg er at de bryr seg ikke om faren ellers men i det øyeblikket de skal ha noe så er det fine meldinger .. jeg vet mye om dynamikken og det har ikke vært at han ikke har stilt opp for ungene, tvert imot, men der faren springer tulling for dem er moren streng og setter krav. De ser opp til moren men bruker faren og det er veldig tydelig dessverre. 

Anonymkode: a5cbd...ae2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...