Topping i barnefotballen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Slutt og skap deg.

Du topper lagene på trening. Du bare omrskriver det for å få det til å se mer spiselig ut.  Dette er en forfeilet praksis som ødelegger idretten både i topp og bredde. Jeg har vært trener i mange år i en annen idrett, men diskusjonen er alltid den samme. Man er så opptatt av at de flinkeste skal få "utvikle seg" og de dårligste skal føle "mestring", når virkeligheten er at alle barn i den alderen trenger først og fremst å oppleve inkludering, glede og utvikle sosiale ferdigheter. Resultatet på sikt er alltid dårlig i begge ender av skalaen når man holder på sånn.  

Fra fotballen kjenner jeg til noen interessante eksempler. Den ene klubben har "opplegg" for å utvikle ungene best mulig fra 8-12 år. Naboklubben er taperklubben som bare lar ungene ha det gøy og de taper de fleste av kampene i den alderen. Når du ser på 14-16 års alderen er det taperklubben som har flest spillere og som spiller bra kamper mens førstnevnte klubb nesten ikke har spillere igjen for alt forvitrer når ungene blir eldre. Noen av de beste finner andre klubber, bare for å oppdage at de ikke var så gode allikevel, fordi de er innavla på å være "best" i en liten gruppe i stedet for å være en del av et mye større og sunnere miljø. 

Det finnes absolutt ingen empiri på at det å tilrette legge trening for barn under 15 år gir resultater i form av talentutvikling. Man bruker noen få anekdoter som Martin Ødegård ol. for å forsvare praksisen men sannheten er at disse er unntakene og langt fra regelen.  (og noen av disse er faktisk spillere som kom fra sunne og ikke prestasjonsorienterte miljøer)

Hvis ikke man etablererer et godt sosialt miljø og glede og inspirasjon ved å være en del av idrettsmiljøet så kan du bare glemme å tro at disse kommer til å fortsette med idretten. De dårlige gidder ikke å være stemplet som dårlige i lengden og de "gode" trives bare når de får oppføre seg som stjerner, og gleden forsvinner som dugg for solen når de oppdager at de må jobbe for saken som alle andre. 

Anonymkode: 74d50...041

Jeg ga eksempel fra håndball over for hvorfor jeg plasserte de som kastet hardest og de som var mer redd fra hverandre. Det er de antatt sterke og svake. Uansett ville ingen av de få utbytte at pasning/mottak. Vi snakker 1-4 klasse når alle de grunnleggende tingene skal læres.  De som hadde mest problemer med kast/mottak fikk mykere ball og de fikk mere tid med oss trenere så FLEST mulig skulle få så mange touch som mulig. Alle hadde fordel av å kaste med oss trenere, få hadde fordel av å kaste med de som kastet litt hardere og som krevde  mer av mottakeren.  Dette var ETT eksempel. 

Mens jeg var håndballtrener så var min mann fotballtrener. De differensierte ikke like tidlig der som i håndball, men det har vært differensiering hele veien, ikke statiske grupper, for selv om du ikke hadde god grunnteknikk for pasning/mottak så var det mulig at du hadde bra skudd etterhvert.  Men om du har pasningsøvelse og 5 stk om de hadde bare vært de hadde truffet på 80% så hadde de tatt med en med litt annet  ferdighetsnivå og ingen ville få like mye ut av dwt. Plasser den ene i annen gruppe med litt lavere tempo, løsere baller og spilleren ville følt seg best. 

Det ER ofte det sosiale som er viktig, men alle må også må lov til å få mestring og utvikling. Typer som Ødegaard ble god mer til tross av lagstrening enn på grunn av. Det var egentreningen med hjelp av kompetent far. Haaland også god pga egentrening i Brynehallen.  

Alle er inkludert når alle får mestring og trives.   På sønnens lag hadde de differensiering så tidlig og så naturlig, men aldri hele treningen og alt spill var og er alle samlet.  Jevne lag i serien frem til ungfomsfotball, men ekstratilbud med lag for de som var mest interessert og kommet lengst i årskullet over.

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ingen ting. Det er snakk om 8-åringer, og trenerne "differansierer",  og snakker om store nivåforskjeller og "de ivrigste"???  De dårligste 8-åringene får større mestringsfølelse når de spiller mot andre på samme nivå? Måler dere mestringsfølelsen deres vs andre følelser de måtte ha? Og hvordan er deres utviklingsmuligheter der?  Mens 8-åringene som er gode får "mulighet til å utvikle seg? Dette er "et verktøy dere bruker", og din sønn er på "ivrig-laget".
Og det er et mysterium for deg hvorfor en mor reagerer.
Jeg trodde dette var en trolletråd, jeg, eller den sinte mora som tester meninger rundt det hun ble fortalt av håpløse og inkometente trenere. Ser på svarene her at det kanskje ikke er det.  

Anonymkode: fb2c3...791

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Tror du underdriver barns evne til å ekskludere. Merkelig hvordan gutta ikke lenger sentrert til den beste spilleren på banen når det er en jente. 

Anonymkode: fdfe5...627

Tror du ikke ser hvor lite mestring det også gir til de som ikke sender ball om de MÅ sende ball og ikke lærer å finne for de «naturlige» spillepunkter. Jeg har diskutert dette hjemme med begge mine to fra begge perspektiver, den som ikke vil sende pasning og den som ikke får pasning. Sender du pasning på pasning til noen som aldri klarer å ta den i mot/ikke møter så ødelegger du mestringen til både pasninggiver og pasningsmottaker. Er du den som ikke får ball, ja så spør trener/foreldre og øv hjemme på mottak, møte ball, ikke stå stille, rope på ball, bedre kroppspråk, bedre pasninger. Du er ikke offer om du ikke får ball, det ligger mye på deg selv. 

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det ideelle er sånn, men det krever homogen gruppe med grunnleggende ferdigheter. Har ikke alle nok grunnleggende ferdigheter fungerer ikke mange øvelser selv om man ønsker det. Skal sies at datterens trening opp til j15 var altfor lite fokus på individuelle fwrdigheter og 2-3 var fortsatt ikke istand til å treffe nettet på straffe. Breddeidrett på sitt verste hvor de svake ikke ble løftet og fokuset på individet var minimal utenom hva du kunne gjøre av det trenerne ville.  Når treneren på 7er vil plassere svakeste spiller på sentral midtbane for det er ikke noen viktig rolle for laget…. 

 

Anonymkode: 64152...989

😱 Sentral midtbanene er jo den desidert viktigste plassen i 7-er.  Det er jo her «playmakeren» skal være.

Dere må ha vært uheldige med trenerne. 

Anonymkode: 29db5...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

😱 Sentral midtbanene er jo den desidert viktigste plassen i 7-er.  Det er jo her «playmakeren» skal være.

Dere må ha vært uheldige med trenerne. 

Anonymkode: 29db5...e82

Veldig uheldig, merket det veldig godt på sone hvor lite relasjonell trening og selvtillit knyttet til individuelle ferdigheter datteren hadde fått og trenerne tok null selvkritikk, ingen av trenerbarna gikk videre så datteren var alene fra klubben på sone.

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

Tenker det er helt greit å differensiere på en og annen trening. Men det må være fokus på at alle er en del av laget, og samholdet i laget må jobbes med kontinuerlig. Det aller viktigste for å få gode spillere er at de spiller sammen som et lag, at de er trygge på hverandre og at de gir hverandre rom for å feile.

Har en 14 åring som spiller handball. Pga flytting ble det klubbytte for halvannet år siden. På det nye laget jobber trenerne hele tiden med samhold og trygghet. De øver på å feile på trening, og de har innimellom øvelser hvor de må ut av komfortsonen og hvor de naturlig ler av seg selv og med og av de andre. Det er nulltoleranse for negative kommentarer, blikk og kroppsspråk. I kamp heier spillerne frem hverandre, både når de feiler og når de presterer godt. Laget har gjort det best i kretsen i år. Slik jeg ser det er det vel så mye den sosiale tryggheten som gjør det, som de tekniske ferdighetene. Samtidig gir tryggheten rom for utvikling fordi de tørr å prøve. For vårt barn har lagbytte gitt en kjempe utvikling, på det forrige laget var det en helt annen kultur.

For øvrig tenker jeg det er vanskelig å bedømme fra sidelinjen om laget er toppet eller ikke. Har på alle turneringene i år overhørt flere lag med tilhørende foreldre klage på at trenerne til vårt barn topper det ene laget i turneringer. Men lagene har hver gang vært jevngode, og møtt hverandre i semifinalen eller finalen. Resultatet har vært 1 mål i forskjell i samtlige kamper.

Anonymkode: f2b0d...9c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Tror du underdriver barns evne til å ekskludere. Merkelig hvordan gutta ikke lenger sentrert til den beste spilleren på banen når det er en jente. 

Anonymkode: fdfe5...627

Nettopp!

Man kan ikke skylde på "tunnelsyn" når det egentlig handler om ekskludering. Jeg snakker om tilfellene der medspillerne faktisk roper "hit" og står riktig plassert, mens den som har ballen åpenlyst velger å sentre ballen til dårlig plassert god/populær spiller i stedet.

Anonymkode: 624d9...210

[AnonymBruker]

Mange av dere som skriver her har jo helt feil mål. Målet deres er at alle skal bli bedre og bedre hele tiden. Hvorfor MÅ de det? Jeg har gått på gruppetimer på treningssenter i tjue år, men ingen krever at jeg skal bli flinkere. Målet for voksne som trener er som regel ikke konkurranse, men å ha det gøy, holde seg i form, leke og bruke kroppen, få bedre humør og bedre helse. Hvorfor kan det ikke være det samme for barn?

Og det gjelder SPESIELT fotball. Kanskje 90 % av alle gutter i Norge, og mange jenter, er innom et fotballlag i løpet av barneskolen. Problemet med barnefotballen er ikke at vi produserer for få Haaland-er. Det er at ungene slutter. Og hvor blir de av? Noen finner kanskje andre idretter, men altfor mange blir mer og mer passive.

Barnefotball er en gyllen inngang til aktiv fritid og et godt treningsliv, men når alle trenere tenker på at de skal ha et godt lag som vinner neste cup - da er horisonten så snever, og den potensielle gevinsten visner bort. For de BLIR jo sjelden Haaland.

Anonymkode: 64699...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nettopp!

Man kan ikke skylde på "tunnelsyn" når det egentlig handler om ekskludering. Jeg snakker om tilfellene der medspillerne faktisk roper "hit" og står riktig plassert, mens den som har ballen åpenlyst velger å sentre ballen til dårlig plassert god/populær spiller i stedet.

Anonymkode: 624d9...210

Men i valget mellom å sende til noen du vet med nesten sikkerhet som roper på ballen og en som roper som du er usikker på kan gjøre noe med ballen så blir den med status valgt, enkel psykologi.  Det blir slags tunnelsyn for du ser mest etter trygge valg.   Ja det ser ut som ekskludering, men det er IKKE verre mangel enn å ikke være istand til mottak og pasning etter årevis med fotball! 

 

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange av dere som skriver her har jo helt feil mål. Målet deres er at alle skal bli bedre og bedre hele tiden. Hvorfor MÅ de det? Jeg har gått på gruppetimer på treningssenter i tjue år, men ingen krever at jeg skal bli flinkere. Målet for voksne som trener er som regel ikke konkurranse, men å ha det gøy, holde seg i form, leke og bruke kroppen, få bedre humør og bedre helse. Hvorfor kan det ikke være det samme for barn?

Og det gjelder SPESIELT fotball. Kanskje 90 % av alle gutter i Norge, og mange jenter, er innom et fotballlag i løpet av barneskolen. Problemet med barnefotballen er ikke at vi produserer for få Haaland-er. Det er at ungene slutter. Og hvor blir de av? Noen finner kanskje andre idretter, men altfor mange blir mer og mer passive.

Barnefotball er en gyllen inngang til aktiv fritid og et godt treningsliv, men når alle trenere tenker på at de skal ha et godt lag som vinner neste cup - da er horisonten så snever, og den potensielle gevinsten visner bort. For de BLIR jo sjelden Haaland.

Anonymkode: 64699...908

Bare for at DU ikke har fokus på utvikling og mestring så er det nyttig for barn å utvikle motorikk, balanse og koordinasjon og det får man ved å trene. Spiller man fotball får man utviklet også fotballrelaterte ferdigheter knyttet til dette.  Det tar tid å utvikle dette. Du som nå sim voksen trener har jo utviklet nok koordinasjon , balanse og motorikk til status quo og fortsatt ha det gøy. Jeg har vært trener og den gleden barna fikk når de tok nye steg var verdt alke timene jeg la ned. Bare det å hoppe mens du kastet tok veldig lang tid for mange å utvikle, noen klarte det faktisk ikke på de fire årene jeg var trener.  Skal sies at barnet hadde kjempefint skudd, men ikke snakk om at koordinasjonen til hoppskudd fungerte og hun ville ikke bli lært. Mange måtte vi lære å løpe ordentlig. 

For meg som trener var det fint å vinne for barna følte seg bedre, og i fremgang turte de å utfolde seg mer, lå de mye under kom mer frykt for å mislykkes. Men målet var jo at barna fikk til noe og alle hadde jo ikke samme mål, for noen var målet noe nytt teknisk, for andre var målet å tørre å prøve å skyte. Jeg benket lett noen som fyrte av 10 skudd på rad,  Enkelte kunne få litt mer spilletid, men da var instruks at de skulle hjelpe andre til å få til noe. Ledet vi mye så fikk den som scoret mest stå i mål. I håndball så får du ikke vinne med mer enn 10 mål. Vi blandet lagene hver gang og de var alltid jevne, det skjedde 1 gang at vi scoret for mye, men laget vi møtte skulle vært oppmeldt i uøvet. Vi lot keeper stå igjen, enkelte fikk forbud mot å skyte, men øve på annet. Skal sies det er MYE MYE enklere å styre ting i håndball før de er på full bane. 

Selvfølgelig finnes det trenere som topper og har mest fokus på resultat, men også fryktelig mange frivillig foreldre som ønsker å utvikle barna og da gjennom å differensiere deler av øktene fra barna er ganske så små. 

Anonymkode: 64152...989

[Anonym90059005]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mange av dere som skriver her har jo helt feil mål. Målet deres er at alle skal bli bedre og bedre hele tiden. Hvorfor MÅ de det? Jeg har gått på gruppetimer på treningssenter i tjue år, men ingen krever at jeg skal bli flinkere. Målet for voksne som trener er som regel ikke konkurranse, men å ha det gøy, holde seg i form, leke og bruke kroppen, få bedre humør og bedre helse. Hvorfor kan det ikke være det samme for barn?

Og det gjelder SPESIELT fotball. Kanskje 90 % av alle gutter i Norge, og mange jenter, er innom et fotballlag i løpet av barneskolen. Problemet med barnefotballen er ikke at vi produserer for få Haaland-er. Det er at ungene slutter. Og hvor blir de av? Noen finner kanskje andre idretter, men altfor mange blir mer og mer passive.

Barnefotball er en gyllen inngang til aktiv fritid og et godt treningsliv, men når alle trenere tenker på at de skal ha et godt lag som vinner neste cup - da er horisonten så snever, og den potensielle gevinsten visner bort. For de BLIR jo sjelden Haaland.

Anonymkode: 64699...908

Det er ikke noe særegent/ekstra konkurransefokus i fotball sammenlignet med andre idretter, i så fall gi meg eksempler. I veldig mange idretter, spesielt individuelle, er det et mye større prestasjonsfokus i yngre alder. Se på turning, svømming, langrenn, alpint etc. 

Fotball er den største idretten vi har i Norge, og som du sier er de aller fleste innom et fotballag en gang. Fotball er også den idretten barn går på, som egentlig ikke har spesielt lyst å gå på idrett, men hvor foreldre sier "du må være med på noe". Da velges ofte fotball. Da sier det seg også selv at det blir enorme forskjeller i nivå mellom barn på samme alder. Og all den tid fotball er et lagspill, så blir det da nødvendig å gjøre tilpasninger for at alle skal ha det gøy med fotball. Og om alt bare skal være tull og fjas, så trengs ikke trenere en gang, da kan jo bare barna gå på banen alene og leke. Ingen som tvinger de til å være med på organisert fotball (kanskje bortsett fra foreldrene). Og du sier fotball skal være gøy, helt enig, men INGEN syns fotball er gøy om de taper alle kamper 15-0... 

[Josephine]

Jeg synes det er en uting å toppe lag før barna er 15-16 år. Det kan bidra til ekskludering og mobbing.

[AnonymBruker]

Jeg har barn i håndballen og har egentlig av prinsipp alltid vært mot topping av lag. Det er jeg fortsatt for 8-åringer, men når de begynner med nivådelte serier i 10-11 årsalderen har det hvertfall hos oss vist seg å være en fin ting. Eldste her ligger et sted mellom nivå 2 og 3, og han satser ikke. Han synes det er fint å spille håndball og være en del av laget, men det er kkke det viktigste i livet hans. Han opplever masse mestring og får spille alle posisjoner på nivå 2 og 3. Nivå 1-laget er de som satser og som går på wang. Her henger eldste ikke med i det hele tatt, og når de har blandede lag synes han heller ikke det er gøy å bare spille wing. Så jeg er faktisk blitt for nivådeling så lenge det gjøres på en hyggelig måte. De er nøye på å bygge laget og ha samme opplegg for alle på trening. Det er også mye flytting mellom lag etter hvert som de utvikler seg.

Derimot toppet de lagene, laget hemmelige ekstratreninger for de flinke trenerbarna og lot barna bare passe ballen til de gode på trening og kamp på fotballen i første klasse. I eldstes klasse gikk de fra 14 til 3 fotballgutter ila et år. Så det fungerte svært dårlig, vi var noen av de som flyktet til håndballen. Der kan de fremdeles stille 3 lag nå som de går på ungdomsskolen.

Anonymkode: d75f9...7a4