Topping i barnefotballen

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Drible er en ferdighet, blikk for andre en annen. Det tar ofte lenger tid å utvikle blikk og barn har derfor tunellsyn, men det er skadelig å begrense dribling  for alle får ikke ball. Du ser dess eldre spillere at de med blikk er få, så hvorfor kreve og forvente det av de yngste? Ideelt med pasninger, men også ideelt å kunne treffe på pasningen i det hele tatt og superbonus om noen ser hvem de skal sende til. Du forventer IKKE at en 8-åring kan slippes ut i trafikken for at de har tunellsyn og manglende utviklet evner til å få med seg ting, men foreldre klager over at spillere ikke sender en ball når de har nok med seg selv og ball. 

Har 2 barn i ungdomsfotball og tunnelsynet er der fortsatt om du ikke skriker lungene av seg Selv 15-18 åringer HAR IKKE blikk for pasninger. De kan være fantastiske duellspillere, men å sende en 3 meters pasning til åpen lagkompis er for vanskelig. Men det skal ikke kritiseres at de ikke skal gjøre sånn og sånn, men inspirer og finn øvelser så de blir tvunget til det uten kritikk. 

 

Anonymkode: 64152...989

Jeg snakker ikke om at ungene skal ha full oversikt, jeg snakker om inkludering. Når unger fint klarer å sentre til bestekompis/de flinke, og helt tydelig unngår å sentre til de "dårlige" så har de mer enn kapasitet nok til å inkludere flere.

Anonymkode: 624d9...210

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg snakker ikke om at ungene skal ha full oversikt, jeg snakker om inkludering. Når unger fint klarer å sentre til bestekompis/de flinke, og helt tydelig unngår å sentre til de "dårlige" så har de mer enn kapasitet nok til å inkludere flere.

Anonymkode: 624d9...210

Du overdriver fortsatt barns evner til å sende pasninger.  

Klarer barn å sende pasninger så se om det er fordi den som skal ha den møter ball/er i bevegelse, ber om ball/roper på ball, ikke står i pasningsskygge.  At de klarer å sende til bestekompis kan fint være at de har lært seg deres bevegelsesmønster. De beste spillerne pleier å være de mest bevegelige og møter ball.  Tunellsynet havner på de trygge medspillerne, de har ikke kapasitet til å bruke ekstra tid til å lete etter noen som er lenger  unna, ikke vet om kan ta den i mot. Også for de beste handler det om mestring, det gir ikke mestring når pasning ikke går frem, så sende til de beste gir forutsigbar mestring, og instinktet sier å spille de som kan ta i mot. Mer usikre spillere har ikke blikkontakt, roper ikke, møter ikke ball/står stille, viser ikke så mye interesse, så svakere spillere blir lettere usynlig. Det kan IKKE skyldes på bare den sterke spilleren. Det er også en viktig ferdighet å be om ballen. Har en siperteknisk 15-åring, men får ikke ballen mye for roper ikke/viser ikke nok tegn til å ville ha ballen. Sånn ER fotballen, og da kan dere jobbe med å bevege seg og be om ball istedet for offermentalitet. Barnet vil aldri få ball uten bevegelse, engasjement, be om ball og kunne ta imot ball. 

Innlegget ditt viser jo nettopp hvorfor nivådifferensiering er nyttig verktøy. 

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

*snip*

Har 2 barn i ungdomsfotball og tunnelsynet er der fortsatt om du ikke skriker lungene av seg Selv 15-18 åringer HAR IKKE blikk for pasninger. De kan være fantastiske duellspillere, men å sende en 3 meters pasning til åpen lagkompis er for vanskelig. Men det skal ikke kritiseres at de ikke skal gjøre sånn og sånn, men inspirer og finn øvelser så de blir tvunget til det uten kritikk. 

 

Anonymkode: 64152...989

Det må ha skjedd noe med fotballen siden slutten av 90-tallet når jeg selv spilte, om 15-18 åringer ikke har blikk for pasninger. Har egokulturen i samfunnet ellers forplantet seg til idretten?

Det som gjorde oss gode var jo samspill, overblikk og gode pasninger.

Det samme gjaldt for guttelaget i min årsklasse. De var samkjørte, spilte «klikk klakk» og var skikkelige gode. Det var ingen «Messier», de var gode sammen, det var ikke enkeltspillere som «vant kampene».

Anonymkode: 29db5...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det må ha skjedd noe med fotballen siden slutten av 90-tallet når jeg selv spilte, om 15-18 åringer ikke har blikk for pasninger. Har egokulturen i samfunnet ellers forplantet seg til idretten?

Det som gjorde oss gode var jo samspill, overblikk og gode pasninger.

Det samme gjaldt for guttelaget i min årsklasse. De var samkjørte, spilte «klikk klakk» og var skikkelige gode. Det var ingen «Messier», de var gode sammen, det var ikke enkeltspillere som «vant kampene».

Anonymkode: 29db5...e82

Handler ikke om ego. Nå er min 15-åring jente og det er begrenset hvor mye trening oppover i alderen til klikk klakk. Min 15-åringer vil helst spille videre på entouch hele tiden, men har ikke lagvenninner som er klar for å få tilbake ballen.. 

Dribleferdigheter læres best i alderen 8-12 og etter min mening er det alltid lite 1v1 trening og for mye spill 5v5 eller mer hvor de ikke øver verken pasningsevne/overblikk/dribleferdigheter.  

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

"Her toppa dei heller ikkje". Men det var fire stk som delte på ein plass.  Dette fra 1 klasse. Trist men også litt tilpass når laget måtte gi seg i 9 kl fordi dei ikke hadde nok spillere til kunne stille lag. 

Dette er jo snakk om folkehelse. La alle barn få delta.

Anonymkode: ade83...df0

[AnonymBruker]

warther skrev (2 minutter siden):

Det fremstår utrolig merkelig å skulle 'differensiere' når barna er 8 år gamle. (Jeg er selv trener for gutter 13 og gutter 11 (som hjelpetrener der da) og har holdt på med dette i 7 år nå og har tatt trenerkurs 1-4 i regi av NFF).

Etter min mening er formålet med fotball at barna skal holde på lengst mulig og at de ikke skal ha tid til narkotika, alkohol og løse jenter i tenårene. 

Slik vi har erfart det så skjer det gradvis at fotballen tas mer på alvor av både barn og trenere. Den største overgangen skjedde mellom 5'er og 7'er fotball, da barna var 9-10 år gamle. Ikke fordi vi begynte å toppe/differensiere, men fordi vi voksne begynte å ta dette på alvor: En overgang fra fritidsklubb og varmestue til at vi er på trening for å lære fotball. 

Vi er blant de beste lagene i byen i vår årgang og har fremdeles 35 aktive spillere (var 40 første år med 3'er fotball), til referanse 

 

Jeg har vært trener og nivådifferensieringen var MER for å løfte de svake enn for å heve de sterke.  Du får 0 mestring og utvikling av å trene med spillere som er mye bedre og tro meg nivåforskjellene er enorme. Om noen barn spiller fotball i alle friminutt, timesvis etter skolen, trening og masse i helgene mot andre som velger 1 dag i uka så sier det seg selv at forskjellene blir store.   

Ved å nivådifferensiere i øvelser kan du gjøre øvelser enklere så de som har trent minst får det til og gjøre samme øvelse vanskeligere ved å legge til momenter/større/mindre bane++  

Å være på laveste nivå når du er 8, betyr ikke at du er det når du er 18, noe eldstemann er bevis på. For han gikk det aldri å få en midtbaneteknikk, men han var på alle treninger, lekte med kompiser, fikk mer høyde og testosteron i puberteten, blitt omskolert på banen og plutselig fått en ny vår og endelig spiller 1. lagsfotball. 1-10 trinn aldri høyere enn middels.   Det var egentreningen som gjorde at han fikk en nisje.  På laget har det vært plass til e nivåer og de har over halve 2. laget som aldri har spilt 1. lags fotball, men de trives jo for det, de spiller fotball på et nivå der de fortsatt har mestring og får mye spilletid. De seriøse dro til toppklubb for lengst (1-2 pr årskull) så fra G16 og opp er det ikke satsing i klubben, men det tilbys jo likevel UEFA B trenere for klubben vil jo likevel tilby mestring. 

 

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært trener og nivådifferensieringen var MER for å løfte de svake enn for å heve de sterke.  Du får 0 mestring og utvikling av å trene med spillere som er mye bedre og tro meg nivåforskjellene er enorme. Om noen barn spiller fotball i alle friminutt, timesvis etter skolen, trening og masse i helgene mot andre som velger 1 dag i uka så sier det seg selv at forskjellene blir store.   

Ved å nivådifferensiere i øvelser kan du gjøre øvelser enklere så de som har trent minst får det til og gjøre samme øvelse vanskeligere ved å legge til momenter/større/mindre bane++  

Anonymkode: 64152...989

Samme erfaring her. De som har kommet kortest har det største utbytte av differensiering. De svakeste får bedre tid, flere ballinvolveringer, og andre som ellers er lite involvert får lov til å dominere. Motsatt får de som har kommet lengst en helt annen intensitet og tempo i spillet, og ekstra utfordringer (som å spille på en-touch osv). Jeg vil faktisk påstå at man ikke kommer utenom differensiering for å gi alle et tilpasset tilbud (mestring og utfordringer), i og med at det er såpass store forskjeller både kognitivt og i ferdigheter på et gjennomsnittlig breddelag. 

Anonymkode: 51fa5...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

"Her toppa dei heller ikkje". Men det var fire stk som delte på ein plass.  Dette fra 1 klasse. Trist men også litt tilpass når laget måtte gi seg i 9 kl fordi dei ikke hadde nok spillere til kunne stille lag. 

Dette er jo snakk om folkehelse. La alle barn få delta.

Anonymkode: ade83...df0

På landsbasis folkehelse, på individnivå mestring og gøy. 

Mens sønnen var på lavt nivå, så var datteren på dag 1 på høyt nivå og tok årevis før hun fikk tilpasset trening, hun hadde så lite utbytte av treningene at det var skremmende og fikk så kjeft om hun prøvde å drible, hun fikk kun sende pasninger, år gikk og så fikk hun kjeft for at hun ikke driblet nok, men sendte pasninger, for da var det viktig med 1v1 ferdigheter. Hadde hun ikke fått hospitere opp eller hatt akademi med gutta og etterhvert trening med gutta hadde hun ikke kunne fortsette.  Når jenta kommer hjem fortvilet trening etter trening og sier alt hun gjør blir feil, «går jeg selv får jeg kjeft, sender jeg pasning klarer ikke medspiller å ta imot og de klarer ihvertfall ikke å sende en pasning tilbake.»

Jeg har altså sett nivådifferensiering fra trenerperspektiv, og fra forelder med både sterk og svak spiller.  

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit at barn lærer at vi alle har ulike evner og egenskaper. Jeg er så for å skape en kultur der barn tenker at «jeg er ikke like god som xx, og det er helt greit! Jeg er god til andre ting. Som om det er dette jeg vil må jeg enten jobbe for å bli bedre, eller være fornøyd med mine evner».

«Alle skal med» fungerer bare ikke, for noen blir frustrert og mister interessen pga. for sakte progresjon, og andre blir frustrerte fordi de henger etter. De lærer ikke at det er helt ok å ikke kunne noe like godt som andre. De lærer heller ikke arbeidsmoral lenger - alt skal være like enkelt som et tastetrykk på iPaden. Noen er bedre enn deg fordi de har jobbet hardere eller har lengre erfaring.

Anonymkode: 55efb...fc6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Samme erfaring her. De som har kommet kortest har det største utbytte av differensiering. De svakeste får bedre tid, flere ballinvolveringer, og andre som ellers er lite involvert får lov til å dominere. Motsatt får de som har kommet lengst en helt annen intensitet og tempo i spillet, og ekstra utfordringer (som å spille på en-touch osv). Jeg vil faktisk påstå at man ikke kommer utenom differensiering for å gi alle et tilpasset tilbud (mestring og utfordringer), i og med at det er såpass store forskjeller både kognitivt og i ferdigheter på et gjennomsnittlig breddelag. 

Anonymkode: 51fa5...2ce

Skulle ønske de differensierte hos oss. For minstemann på 6 er det dødskjedelig på trening fordi de som har spilt i hagen fra de kunne gå er mye flinkere (naturligvis). Trenerne virker veldig opptatt av at alle skal behandles likt, med det resultat at de dårligste aldri få ta i ballen omtrent. Og dette er førsteklassinger. Min elsker å «leke med ball», og trenger at det er nettopp lek. Og så bør de som elsker å spille få lov til å trene på sitt nivå. 

Anonymkode: a03ef...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skulle ønske de differensierte hos oss. For minstemann på 6 er det dødskjedelig på trening fordi de som har spilt i hagen fra de kunne gå er mye flinkere (naturligvis). Trenerne virker veldig opptatt av at alle skal behandles likt, med det resultat at de dårligste aldri få ta i ballen omtrent. Og dette er førsteklassinger. Min elsker å «leke med ball», og trenger at det er nettopp lek. Og så bør de som elsker å spille få lov til å trene på sitt nivå. 

Anonymkode: a03ef...e3c

Hva som er «gøy» og «lek» i fotball er veldig individuelt, for noen er det å drible, andre score, noen vinne, noen sende pasning, noen utvikling og for mange kun være sosiale med venner.

Når treneren til datteren kom og presenterte på spillermøte nå skal vi bare ha det gøy fremover, da gikk det 2 uker og hun leverte inn drakta og meldte overgang. Årevis med få utviklingsmuligheter var nok og burde nok dratt lenge før, men både datteren og vi ville ikke sabotere for årskullet.  To måneder etter overgangen var alle resterende i årgangen enten sluttet eller hadde meldt overgang til andre klubber fra regionalnivå til 3. div i ungdomsfotballen, men det lå helt på trenerne som ikke kunne tilby riktig differensiering og flere ble gode mer på tross av treningen, det var ekstratilbud med gutta som hjalp, men det går bare opp til ett visst. tedtosteronnivå hos gutta. Alle de beste jentene i kretsen i årskullet måtte trene med gutter som små.

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må ta deg en god prat med denne moren når dere ikke er i nærheten av en fotballbane og spørre hva hun føler på. Du bør være empatisk og forståelsesfull og ikke prøve å «forsvare deg», se det fra hennes synsvinkel, inviter henne inn i teamet og om hun er mottakelig forklar litt rundt dette med diffrensiering.
Hovedbudskapet må være at alle skal få spille fotball og «være borti» ballen på sitt nivå. Det er ikke å vinne kamper som er det viktig, det er sosialt, det er samhold, glede og å skape noe sammen med kompiser. 
Trenernes holdninger kan ofte skinne igjennom. Flest mulig, lengst mulig! 
 

Hilsen tidlerer lagledermor.
 

 

Anonymkode: c52f7...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Handler ikke om ego. Nå er min 15-åring jente og det er begrenset hvor mye trening oppover i alderen til klikk klakk. Min 15-åringer vil helst spille videre på entouch hele tiden, men har ikke lagvenninner som er klar for å få tilbake ballen.. 

Dribleferdigheter læres best i alderen 8-12 og etter min mening er det alltid lite 1v1 trening og for mye spill 5v5 eller mer hvor de ikke øver verken pasningsevne/overblikk/dribleferdigheter.  

Anonymkode: 64152...989

Da er det nok forskjell på treningene det går på. Vi hadde MYE øving på pasninger, både på kort og lang avstand. Minimum halvparten av treningen bestod i å øve på pasninger, skudd, hjørnespark, finter osv. I tillegg til kondisjonsøvelser. I tillegg flinke trenere som stoppet spillet underveis for å vise hva vi heller burde ha gjort i gitte situasjoner, med blikk, forflytning og pasninger.

Anonymkode: 29db5...e82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da er det nok forskjell på treningene det går på. Vi hadde MYE øving på pasninger, både på kort og lang avstand. Minimum halvparten av treningen bestod i å øve på pasninger, skudd, hjørnespark, finter osv. I tillegg til kondisjonsøvelser. I tillegg flinke trenere som stoppet spillet underveis for å vise hva vi heller burde ha gjort i gitte situasjoner, med blikk, forflytning og pasninger.

Anonymkode: 29db5...e82

Det ideelle er sånn, men det krever homogen gruppe med grunnleggende ferdigheter. Har ikke alle nok grunnleggende ferdigheter fungerer ikke mange øvelser selv om man ønsker det. Skal sies at datterens trening opp til j15 var altfor lite fokus på individuelle fwrdigheter og 2-3 var fortsatt ikke istand til å treffe nettet på straffe. Breddeidrett på sitt verste hvor de svake ikke ble løftet og fokuset på individet var minimal utenom hva du kunne gjøre av det trenerne ville.  Når treneren på 7er vil plassere svakeste spiller på sentral midtbane for det er ikke noen viktig rolle for laget…. 

 

Anonymkode: 64152...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du overdriver fortsatt barns evner til å sende pasninger.  

Klarer barn å sende pasninger så se om det er fordi den som skal ha den møter ball/er i bevegelse, ber om ball/roper på ball, ikke står i pasningsskygge.  At de klarer å sende til bestekompis kan fint være at de har lært seg deres bevegelsesmønster. De beste spillerne pleier å være de mest bevegelige og møter ball.  Tunellsynet havner på de trygge medspillerne, de har ikke kapasitet til å bruke ekstra tid til å lete etter noen som er lenger  unna, ikke vet om kan ta den i mot. Også for de beste handler det om mestring, det gir ikke mestring når pasning ikke går frem, så sende til de beste gir forutsigbar mestring, og instinktet sier å spille de som kan ta i mot. Mer usikre spillere har ikke blikkontakt, roper ikke, møter ikke ball/står stille, viser ikke så mye interesse, så svakere spillere blir lettere usynlig. Det kan IKKE skyldes på bare den sterke spilleren. Det er også en viktig ferdighet å be om ballen. Har en siperteknisk 15-åring, men får ikke ballen mye for roper ikke/viser ikke nok tegn til å ville ha ballen. Sånn ER fotballen, og da kan dere jobbe med å bevege seg og be om ball istedet for offermentalitet. Barnet vil aldri få ball uten bevegelse, engasjement, be om ball og kunne ta imot ball. 

Innlegget ditt viser jo nettopp hvorfor nivådifferensiering er nyttig verktøy. 

Anonymkode: 64152...989

Tror du underdriver barns evne til å ekskludere. Merkelig hvordan gutta ikke lenger sentrert til den beste spilleren på banen når det er en jente. 

Anonymkode: fdfe5...627

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det er helt greit at barn lærer at vi alle har ulike evner og egenskaper. Jeg er så for å skape en kultur der barn tenker at «jeg er ikke like god som xx, og det er helt greit! Jeg er god til andre ting. Som om det er dette jeg vil må jeg enten jobbe for å bli bedre, eller være fornøyd med mine evner».

«Alle skal med» fungerer bare ikke, for noen blir frustrert og mister interessen pga. for sakte progresjon, og andre blir frustrerte fordi de henger etter. De lærer ikke at det er helt ok å ikke kunne noe like godt som andre. De lærer heller ikke arbeidsmoral lenger - alt skal være like enkelt som et tastetrykk på iPaden. Noen er bedre enn deg fordi de har jobbet hardere eller har lengre erfaring.

Anonymkode: 55efb...fc6

Dette. Det er også misforstått rettferdighet (og en bjørnetjeneste) å lære at man ikke trenger å yte noe som helst når man deltar på et lag (feks jevnlig oppmøte og en minimum av innsats), men likevel kreve at alt skal være helt likt. 

Anonymkode: 51fa5...2ce

[AnonymBruker]

Mko82 skrev (15 timer siden):

På grun av dette differensierer vi på noen treninger, de ivrigste settes sammen, og spiller mot hverandre. De som ikke har kommet så langt spiller mot hverandre, noe som har gitt økt mestring til de dårligste, og økt mulighet for å utvikle seg blant de beste. 

Slutt og skap deg.

Du topper lagene på trening. Du bare omrskriver det for å få det til å se mer spiselig ut.  Dette er en forfeilet praksis som ødelegger idretten både i topp og bredde. Jeg har vært trener i mange år i en annen idrett, men diskusjonen er alltid den samme. Man er så opptatt av at de flinkeste skal få "utvikle seg" og de dårligste skal føle "mestring", når virkeligheten er at alle barn i den alderen trenger først og fremst å oppleve inkludering, glede og utvikle sosiale ferdigheter. Resultatet på sikt er alltid dårlig i begge ender av skalaen når man holder på sånn.  

Fra fotballen kjenner jeg til noen interessante eksempler. Den ene klubben har "opplegg" for å utvikle ungene best mulig fra 8-12 år. Naboklubben er taperklubben som bare lar ungene ha det gøy og de taper de fleste av kampene i den alderen. Når du ser på 14-16 års alderen er det taperklubben som har flest spillere og som spiller bra kamper mens førstnevnte klubb nesten ikke har spillere igjen for alt forvitrer når ungene blir eldre. Noen av de beste finner andre klubber, bare for å oppdage at de ikke var så gode allikevel, fordi de er innavla på å være "best" i en liten gruppe i stedet for å være en del av et mye større og sunnere miljø. 

Det finnes absolutt ingen empiri på at det å tilrette legge trening for barn under 15 år gir resultater i form av talentutvikling. Man bruker noen få anekdoter som Martin Ødegård ol. for å forsvare praksisen men sannheten er at disse er unntakene og langt fra regelen.  (og noen av disse er faktisk spillere som kom fra sunne og ikke prestasjonsorienterte miljøer)

Hvis ikke man etablererer et godt sosialt miljø og glede og inspirasjon ved å være en del av idrettsmiljøet så kan du bare glemme å tro at disse kommer til å fortsette med idretten. De dårlige gidder ikke å være stemplet som dårlige i lengden og de "gode" trives bare når de får oppføre seg som stjerner, og gleden forsvinner som dugg for solen når de oppdager at de må jobbe for saken som alle andre. 

Anonymkode: 74d50...041

[Gjest warther]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har vært trener og nivådifferensieringen var MER for å løfte de svake enn for å heve de sterke.  Du får 0 mestring og utvikling av å trene med spillere som er mye bedre og tro meg nivåforskjellene er enorme. Om noen barn spiller fotball i alle friminutt, timesvis etter skolen, trening og masse i helgene mot andre som velger 1 dag i uka så sier det seg selv at forskjellene blir store.   

Ved å nivådifferensiere i øvelser kan du gjøre øvelser enklere så de som har trent minst får det til og gjøre samme øvelse vanskeligere ved å legge til momenter/større/mindre bane++  

Å være på laveste nivå når du er 8, betyr ikke at du er det når du er 18, noe eldstemann er bevis på. For han gikk det aldri å få en midtbaneteknikk, men han var på alle treninger, lekte med kompiser, fikk mer høyde og testosteron i puberteten, blitt omskolert på banen og plutselig fått en ny vår og endelig spiller 1. lagsfotball. 1-10 trinn aldri høyere enn middels.   Det var egentreningen som gjorde at han fikk en nisje.  På laget har det vært plass til e nivåer og de har over halve 2. laget som aldri har spilt 1. lags fotball, men de trives jo for det, de spiller fotball på et nivå der de fortsatt har mestring og får mye spilletid. De seriøse dro til toppklubb for lengst (1-2 pr årskull) så fra G16 og opp er det ikke satsing i klubben, men det tilbys jo likevel UEFA B trenere for klubben vil jo likevel tilby mestring. 

 

Anonymkode: 64152...989

Jeg har ikke fasiten og mye av grunnen til at vi skrudde til litt på disiplin og alvor i overgangen mellom 5'er og 7'er var at fotball skal være gøy også for de som er gode i fotball, ikke bare en varmestue der alle skal være sammen.

Samtidig forsøkte vi også et par treninger med differensiering i 9-10årsalderen og det ble svært dårlig mottatt blant spillerne. De vet selv hvem som er gode og dårlige, men det er verre når vi trenerne sier det til dem (implisitt).

Etter hvert løste dette seg greit. De som overhodet ikke var interesserte i fotball sluttet fra vi gikk over til 7'er og til vi begynte med 9'er og svært mange tok enorme steg da de fikk litt testosteron i blodet. Jeg opplevde selv det samme som late bloomer da jeg var ung. 

Men jevnt over er dette en vanskelig problemstilling!

[AnonymBruker]

Det skulle vært forbudt å toppe laget før de er minst 15 år, så selvsagt har andre grunn til å bli sure. Det skulle også vært forbudt å lede egne barn på kamper (hvorfor er det alltid trenerens barn som spiller spiss, eller spiller mest?) Og ikke minst, burde det vært nulltoleranse for antydning til stygg munnbruk eller stygg oppførsel mot medspillere, motspillere og dommere. En slengbemerkning burde vært nok til å utvise fra trening og kamp en ukes tid. Eller til å kaste vedkommende ut av klubben hvis den kom fra treneren. Jeg kjenner mange som har sluttet på fotball, eller sluttet som dommere pga. stygge kommentarer fra andre spillere. En stygg kommentar kan være nok til å ødelegge gleden over fotballen. 

Anonymkode: 43c53...b88

[AnonymBruker]

1. Det er ingen motsetning mellom et sunt sosialt miljø, og bruk av differensiering som et av flere verktøy for nettopp inkludering og idrettsglede. 

2. NFF er uenig med deg, og anbefaler differensiering for å gi et tilpasset tilbud til alle. Topping er noe annet. 

3. Du blander epler og appelsiner. De svakeste slutter ikke pga deler av økten differensieres. 

Anonymkode: 51fa5...2ce