Introvert - irritert av mennesker

[AnonymBruker]

Noen andre som kjenner på det? Noen personer virker som de stjeler all energien min og gjør meg lynende forbanna

Anonymkode: fb689...820

[AnonymBruker]

Kjenner på det hver dag. Men jeg lar meg ikke bli forbanna lengre. Jeg ler heller av meg selv.

Men det er bare mitt problem. Biter det i meg. Lader når jeg har kommet meg hjem.

Anonymkode: 74ced...0f3

[Zidji]

Ja. Mange har det sånn. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn før, men nå prøver jeg heller å late som om de er en irriterende karakter fra side om side, som er irriterende og dum og som alle ler av uten at den som er irriterende innser det. Det hjelper mye. 

Anonymkode: 75cc8...08b

[AnonymBruker]

Hva hvis det er familie? ..

 Får dårlig samvittighet

Anonymkode: fb689...820

[AnonymBruker]

Ja, jeg er sånn jeg også. Men så prøver å jeg å se det litt utenfra, og husker at disse personene som irriterer dritten ut av meg også er mennesker jeg er glad i og ønsker alt vel her i livet. Man er bare forskjellige, på godt og vondt. Jeg er bare en sær kjerring.

Anonymkode: 35b44...f9f

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg blir irritert, så jeg setter grenser – også mot familie. Jeg vil ha positiv og rolig energi rundt meg.

Anonymkode: c2b1d...ae4

[AnonymBruker]

Ja. jeg kjenner på det. Men jeg tenker at de kanskje faktisk er irriterende....og at jeg ikke er alene om å føle det. En relasjon består av to eller flere mennesker, og det er ikke slik at de har enerett med å føle seg vel. Jeg skal også føle meg vel.

Jeg har valgt en jobb der folk er smarte og ikke stjeler energien min. Jeg velger vekk mennesker/venner som gjør det. DVS, jeg begrenser i alle fall omgang med dem. Jeg prøver ikke å være noen jeg ikke er, og gir inntrykk av at det blir litt mye. 

Familien min faller heldigvis ikke under den katagorien, så det går fint. Det er nok en grunn til at de bosatte seg langt fra by og folk. Svigerfamilie er riktignok litt annerledes, men selv der har vi funnet ut av hverandre. 

Jeg tror det handler om å legge opp livet slik DU trives med det og ikke gå på akkord med deg selv. Det er faktisk slik at det er mange introverte, og mange midt i mellom. Energityvene eier ikke plassen. 

Anonymkode: bccd4...00d

[AnonymBruker]

Jeg kan bli veldig irritert over å bli bedt på besøk til andre 🙈 Tenker alltid som første tanke «hva kan jeg bruke som unnskyldning for å takke nei?» 😅

 

Ble bedt til et par i helgen, og min første tanke var «…nå igjen?» Men sist vi var sammen med de er 7-8 mnd siden 😅 Så var det jo hyggelig, og jeg ble overraska over hvor mye de hadde savna oss.. for jeg har virkelig ikke noe sosialt behov, det er helt ille faktisk. Føler jeg får dekka det av å snakke om jobbrelaterte ting med mannen og kolleger 🤪 Jeg kjenner jeg lett blir irritert hvis kolleger spør om mer personlige ting eller annen small talk…  

Anonymkode: bbe5f...ebc

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet mye med meg selv for å komme til det stedet at jeg ikke lar meg bli så fort irritert over folk lengre, men det har vært mye terapi og mange tankeprosesser for å komme dit. Før kunne jeg bli direkte irritert over naboen, kollegaen, influenceren, tv-kjendisen eller hvem som helst andre, men nå ser jeg på dem med et annet blikk. Mer "you do you"-holdning. Er deilig å kunne zoome litt ut og rette fokuset mot ting og folk jeg faktisk liker. 

Det skal sies at jeg for tiden ikke er i jobb, så blir ikke daglig påpresset energityver. Er på vei ut i arbeidsutprøving nå, og min største utfordring blir nok å måtte tåle absolutt alt av kollegaer og deres meninger. Så får vi se om disse årene med terapi faktisk funker i praksis🤞

Anonymkode: 6e6c0...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg kan bli veldig irritert over å bli bedt på besøk til andre 🙈 Tenker alltid som første tanke «hva kan jeg bruke som unnskyldning for å takke nei?» 😅

 

Ble bedt til et par i helgen, og min første tanke var «…nå igjen?» Men sist vi var sammen med de er 7-8 mnd siden 😅 Så var det jo hyggelig, og jeg ble overraska over hvor mye de hadde savna oss.. for jeg har virkelig ikke noe sosialt behov, det er helt ille faktisk. Føler jeg får dekka det av å snakke om jobbrelaterte ting med mannen og kolleger 🤪 Jeg kjenner jeg lett blir irritert hvis kolleger spør om mer personlige ting eller annen small talk…  

Anonymkode: bbe5f...ebc

Mente ikke å snakke om jobbrelaterte ting med mannen - snakker selvsagt personlig med han😂 sånn går det når man retter opp ting man har skrevet uten å lese over 

Anonymkode: bbe5f...ebc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mente ikke å snakke om jobbrelaterte ting med mannen - snakker selvsagt personlig med han😂 sånn går det når man retter opp ting man har skrevet uten å lese over 

Anonymkode: bbe5f...ebc

😂

Synes det var litt vel introvert hvis du kun snakket om jobbrelaterte ting med mannen, ikke en gang personlige ting med de nærmeste!

Anonymkode: 0a5af...589

[AnonymBruker]

Har du tenkt over bagasjen din? Er du i utgangspunktet introvert, eller har du mønstre fra barndommen som har gjort det sånn? Tillærte mønstre? Hvis du for eksempel har levd i skyggen av følelsene, adferd til moren, faren din med tanke på frykt, hvordan de underkastet seg andre, hva de tenker om hvordan du skal være etc., så er det i realiteten det som murrer i deg. Jeg søker mønstre hos andre som jeg trives med, men jeg er veldig klar over hvorfor jeg føler meg låst hos noen, fordi jeg reagerer sterkere på noen enn andre.

Anonymkode: 4744f...a8f

[MarianneE]

Kjenner meg veldig godt igjen ja.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Har du tenkt over bagasjen din? Er du i utgangspunktet introvert, eller har du mønstre fra barndommen som har gjort det sånn? Tillærte mønstre? Hvis du for eksempel har levd i skyggen av følelsene, adferd til moren, faren din med tanke på frykt, hvordan de underkastet seg andre, hva de tenker om hvordan du skal være etc., så er det i realiteten det som murrer i deg. Jeg søker mønstre hos andre som jeg trives med, men jeg er veldig klar over hvorfor jeg føler meg låst hos noen, fordi jeg reagerer sterkere på noen enn andre.

Anonymkode: 4744f...a8f

Kanskje en ikke irriterer seg så mye da, bare det. 

Anonymkode: 4744f...a8f

[AnonymBruker]

Det er ikke vanlig at selv om man er introvert så blir man "lynende forbanna" av mange mennesker. Det høres mer ut som om det er noen mennesker som trigger noe hos deg.

Anonymkode: 32b25...fd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du tenkt over bagasjen din? Er du i utgangspunktet introvert, eller har du mønstre fra barndommen som har gjort det sånn? Tillærte mønstre? Hvis du for eksempel har levd i skyggen av følelsene, adferd til moren, faren din med tanke på frykt, hvordan de underkastet seg andre, hva de tenker om hvordan du skal være etc., så er det i realiteten det som murrer i deg. Jeg søker mønstre hos andre som jeg trives med, men jeg er veldig klar over hvorfor jeg føler meg låst hos noen, fordi jeg reagerer sterkere på noen enn andre.

Anonymkode: 4744f...a8f

Det har du nok helt rett i. Men den irritasjonen som kommer til overflaten virker umulig å kontrollere der og da. Jeg må nok jobbe mer med å akseptere hvordan de relasjonene faktisk er, istedet for å ønske at alt var annerledes. 

Anonymkode: fb689...820

[AnonymBruker]

Jeg, for eksempel, trodde jeg var introvert da jeg var liten. Det var fordi foreldrene mine, den ene av den, alltid snakket for meg, om meg, i møte med andre voksne. En annen generasjon, med andre erfaringer  bare. Men jeg var verken sjenert eller introvert, jeg ble bare litt låst i situasjonen. Men nå er hobbypsykolog-tiden over her.

Anonymkode: 4744f...a8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg, for eksempel, trodde jeg var introvert da jeg var liten. Det var fordi foreldrene mine, den ene av den, alltid snakket for meg, om meg, i møte med andre voksne. En annen generasjon, med andre erfaringer  bare. Men jeg var verken sjenert eller introvert, jeg ble bare litt låst i situasjonen. Men nå er hobbypsykolog-tiden over her.

Anonymkode: 4744f...a8f

Jeg hadde en psykolog som mente jeg var ekstrovert. At mine fjellturer og teltovernattinger i skogen var en flukt fra noe eller noen, og at det egentlig ikke var alenetid jeg var ute etter. Jeg var dypt uenig. Byttet etterhvert psykolog, og denne psykologen var 100% enig med meg om at jeg var introvert. Grunnen til at hun mente det var fordi hun forstod hvor dyp kjærlighet jeg har til min mann og mine barn. For når man har så dyp kjærlighet for noen, og samtidig velger seg en telttur alene i ny og ne, så er det fordi det sosiale batteriet må lades. Selv når jeg elsker å henge rundt med mine aller nærmeste, trenger jeg å lade batteriene. For meg er dét det største beviset på at jeg er introvert.

Ellers så kjenner jeg til ekstroverte folk som er sjenerte, og de blir fort tatt for å være introverte.

Anonymkode: 6e6c0...c24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.5.2025 den 10.37):

Har du tenkt over bagasjen din? Er du i utgangspunktet introvert, eller har du mønstre fra barndommen som har gjort det sånn? Tillærte mønstre? Hvis du for eksempel har levd i skyggen av følelsene, adferd til moren, faren din med tanke på frykt, hvordan de underkastet seg andre, hva de tenker om hvordan du skal være etc., så er det i realiteten det som murrer i deg. Jeg søker mønstre hos andre som jeg trives med, men jeg er veldig klar over hvorfor jeg føler meg låst hos noen, fordi jeg reagerer sterkere på noen enn andre.

Anonymkode: 4744f...a8f

Klassikeren som skal sykeliggjøre introverte.

Anonymkode: 9430e...cf8