Uengasjerte praksisveiledere

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har nettopp begynt praksis på et sykehus og er nå på min tredje uke. Jeg har dessverre opplevd at alle mine praksisveiledere er ganske...uengasjerte og lite villig til å hjelpe. Jeg føler ofte at jeg bare står i veien. For eksempel, da jeg skulle utføre en arbeidsoppgave jeg ikke hadde erfaring med så spurte jeg om veilederen kunne være ved siden av meg underveis, i tilfelle det skulle være noe. Oppgaven handlet om å hjelpe en pasient, så jeg ville være sikker på at jeg gjorde alt rett. Det sa hen ja til. Med en gang jeg satte i gang med oppgaven satt praksisveilederen seg på telefonen og fulgte ikke med i det hele tatt. Hen veiledet heller ikke underveis, noe jeg hadde satt pris på og egentlig føler hadde vært det mest logiske å gjøre, med tanke på at jeg aldri hadde gjort den type oppgave før. Ofte får jeg laaange og detaljerte verbale instrukser om at man skal gjøre X, Y og Z - på forhånd. Jeg klarer alltids å huske noe, men ikke alt. 

Vi har også en annen praksisveileder som kommenterte på hvor mye en student spiste under lunsjen og kalte tidligere studenter i praksis for "dumme". Vi opplever hen ganske frekk og brutal generelt. Denne praksisveilederen er heller ikke særlig engasjert og kan ofte gi uttrykk om at han synes vi stiller dumme spørsmål, noe som gjør det vanskelig å stille spørsmål til hen i det hele tatt.

Er det slik at man burde si i fra til universitetet dersom man opplever praksisveilederne som lite hjelpsomme og uhyggelige?

 

Anonymkode: 4d13d...785

[AnonymBruker]

Bare ligg lavt og fullfør. Som student har du omtrent ingen rettigheter. Sitt rolig i båten. Så gjør du annerledes når det blir din tur til å være veileder. 

Anonymkode: 6c365...4f6

[AnonymBruker]

Du kan ta det opp med praksislærer på skolen, men uhyggelig er de vel ikke bare fordi det ikke er sånn du skulle ønske? Dessverre er det ikke valgfritt å gå med studenter, ei heller får veilederne avsatt tid eller blir kompensert økonomisk, så det er bare merarbeid for mange å gå med student. Det gjør nok en del med motivasjonen for enkelte, og det er jo synd for din del. Skal også sies at mange studenter er ekstremt hjelpeløse og tar lite initiativ, de er veldig tunge å gå med, og vanskelig å få satt i gang. Når du syns det er noe galt med alle de ansatte, så er det gjerne på tide å ta en kikk på egne forventninger og krav. Du sier du ikke fikk så mye veiledning som du forventet i en gitt situasjon, vanskelig å si noe om det uten å vite hvilken oppgave det er snakk om, det er ikke alltid det passer seg å nistirre på det studenten gjør. Du fikk forklaringer på forhånd, da hadde det gjerne vært naturlig å be om hjelp underveis hvis du hadde behov, heller enn å la en person stå passiv å se på. Men igjen, du sier ikke noe om oppgaven, så vanskelig å bedømme. Men du kan som sagt snakke med lærer, da kan vedkommende rådgi deg, korrigere evt oppfatninger og forvinger du måtte ha, og om nødvendig ta det opp med avdelingen.

Anonymkode: e8517...62d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Du kan ta det opp med praksislærer på skolen, men uhyggelig er de vel ikke bare fordi det ikke er sånn du skulle ønske? Dessverre er det ikke valgfritt å gå med studenter, ei heller får veilederne avsatt tid eller blir kompensert økonomisk, så det er bare merarbeid for mange å gå med student. Det gjør nok en del med motivasjonen for enkelte, og det er jo synd for din del. Skal også sies at mange studenter er ekstremt hjelpeløse og tar lite initiativ, de er veldig tunge å gå med, og vanskelig å få satt i gang. Når du syns det er noe galt med alle de ansatte, så er det gjerne på tide å ta en kikk på egne forventninger og krav. Du sier du ikke fikk så mye veiledning som du forventet i en gitt situasjon, vanskelig å si noe om det uten å vite hvilken oppgave det er snakk om, det er ikke alltid det passer seg å nistirre på det studenten gjør. Du fikk forklaringer på forhånd, da hadde det gjerne vært naturlig å be om hjelp underveis hvis du hadde behov, heller enn å la en person stå passiv å se på. Men igjen, du sier ikke noe om oppgaven, så vanskelig å bedømme. Men du kan som sagt snakke med lærer, da kan vedkommende rådgi deg, korrigere evt oppfatninger og forvinger du måtte ha, og om nødvendig ta det opp med avdelingen.

Anonymkode: e8517...62d

Det er jo et problem at mange i yrket sitt ser på praksisveiledning som en utvidelse av jobben sin i stedet for noe som er en del av jobben sin. Da er det jo ikke rart at det tærer på motivasjonen deres. For eksempel, så kan en sykepleier gjerne føle seg demotivert for å utføre et stell, men så retter de seg opp i ryggen, tar seg sammen og utfører stellet ordentlig likevel, fordi de vet at det er en del av jobben sin. Når det kommer til praksisveiledning derimot, eller opplæring av vikarer også, så er det mange som ser på den som en slags ekstra utvidelse av jobben sin selv om det ikke er det. Det var en del av jobben fra begynnelsen av, og det må jo alle sammen skjønne når de går inn i yrket, spesielt med tanke på at de selv ha måtte vært student i praksis. 

Jeg vet du sikkert ser for deg at jeg er en slags håpløs sløkkis av en student som ikke tar noe initiativ, men jeg kommer på jobben hver dag i god tid, retter meg i ryggen, er hyggelig, spør spørsmål og er nysgjerrig/viser interesse, prøver mitt beste når jeg utfører arbeidsoppgaver, er med på møter utenfor jobb osv. Jeg ber også så klart om hjelp hvis nødvendig, men det hjelper jo lite når praksisveileder ikke engang vil være i samme rom som meg og heller drar sin vei, for å så ikke finne de når jeg trenger de (dette glemte jeg å skrive i hovedinnlegget).

Grunnen til at jeg ikke ville spesifisere hva slags yrke jeg har praksis i og hvilken arbeidsoppgave jeg utførte er fordi det er et litt mer sjeldent nisjeyrke med få ansatte per arbeidsplass. Jeg ville at informasjonen jeg skrev skulle være så lite personspesifikk som mulig.

- TS

Anonymkode: 4d13d...785