Hva kan jeg si til venninnen min som har et forhold til en gift mann?

[Knocks]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men i et vennskap der man er gode venninner må man tåle at man er direkte og ærlige med hverandre. Det er lov å sette grenser. 

Jeg ville ikke ha sagt ordrett slik det er skrevet, men forsøkt å få henne til å reflektere over argumentene mine.  Men jeg hadde nok ikke gått år ut og inn og hørt på klaging over hennes «sivilstatus» som elskerinne og at ingenting skjer i «forholdet». 
Men ja, jeg står fremdeles for utsagnet om at enhver kvinne har ansvar for egen moral og at man må ta inn over seg konsekvensene av det man holder på med og er en del av, spesielt hvis det er barn i bildet. 

 

Anonymkode: dd0fe...880

Jeg skjønner hva du mener, samtidig jo lengre det pågår jo vanskeligere må det være, og jo mer støtte trenger man. Tenker det er en kunst, å støtte noen samtidig som man ikke støtter det de gjør. 

[AnonymBruker]

Jeg har vært den andre kvinnen dog ufrivillig i starten.

Han sa han var skilt og single, men han var gift og kona ble gravid mens vi holdt på.

Dette var under covid så det var lett å tro på løgnene hans.

Jeg oppdaget sannheten og truet med å fortelle kona, men han greide å manipulere meg til å tro det var et dødt ekteskap og han var ikke sikker på om barnet var hans.

Jeg lot meg lure, jeg var også på et veldig vanskelig sted i livet og innser nå at dette var min dårlige selvtillit som gjorde at jeg gikk med på dette.

Redningen ble at en venninne som jeg hadde betrodd meg til viste meg Facebookbilder av kona med barnet og da våknet jeg.

Jeg sa det var nok og blokkerte han på alt.

Aldri sagt noe til kona men har fortsatt dårlig samvittighet.

Anonymkode: 27bb8...5f3

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har en god venninne som har et forhold til en gift mann med familie. Det er hovedsakelig emosjonelt, men de har også vært fysiske ved flere anledninger. De kjenner hverandre godt, og omgås ofte i jobbsammenheng. 

Det er åpenbart en sterk kjemi mellom dem, og det er tilsynelatende gjensidig. Men, han klarer ikke å forlate familien sin - så han kjører dobbelt og har gjort det lenge. Venninnen min vet at det er galt det de holder på med, men klarer heller ikke å kutte kontakten. De er nå begge ulykkelig forelsket i hverandre.

Jeg snakker mye med venninnen min om dette, men tar avstand til forholdet. Jeg har selv blitt bedratt, og vet hvor smertefullt det er å bli utsatt for utroskap. Unner ingen det…. Men jeg ønsker ikke å blande meg inn, kun være tilgjengelig for min venninne når hun har behov for å snakke. Hva bør jeg egentlig si til henne når jeg ønsker å støtte venninnen min, men ikke det hun holder på med i denne sammenheng? 

Anonymkode: 0ca76...507

Jeg hadde ikke vært en så god venninne. Jeg hadde sagt at jeg ikke orket å forholde meg til henne så lenge hun holder på slik. Men at jeg venta på henne med åpne armer den dagen hun bestemmer seg for å avslutte det såkalte forholdet. Og vet du. Jeg tror ikke et kvekk på at HAN er ulykkelig forelsket. Han har det som plommen i egget og får i pose og sekk.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Fortell konen det anonymt..

Stakkars dame..

Anonymkode: 0a655...dc8

Hun vet det sikkert... Det er garantert tegn der som han ikke klarer å skjule

[AnonymBruker]

Ja, hvordan blir dette et problem for deg???? Er du en moralsk vokter som ikke skal høre noe om livet hennes fordi hun velger å henge med en gift mann? Jeg skjønner at du ikke skjønner at hun gidder det, kaste bort tid på det, men det er jo ikke ditt problem. Hadde du sett at hun blir syk og psykiatrisk av det, hadde jeg rådet henne til å skippe det, men ellers er det jo hennes valg, og også hans ansvar.

Anonymkode: e4158...193

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det er et tyveri!!

Anonymkode: cc84f...8b3

Det er ikke tyveri. Det går ikke an å stjele et menneske. 

[AnonymBruker]

Du kan snakke med henne og oppfordre henne til å lese litt om psykologien rundt det å være den «andre kvinnen». Å alltid komme sist, å måtte tilpasse seg familiens planer, å aldri kunne regne med noe, å være en skitten hemmelighet, å bli kastet under bussen når affæren blir oppdaget osv.

https://www.counselling-directory.org.uk/articles/being-the-other-woman-the-other-side-of-infidelity

Anonymkode: 480c2...d29

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg har vært den andre kvinnen dog ufrivillig i starten.

Han sa han var skilt og single, men han var gift og kona ble gravid mens vi holdt på.

Dette var under covid så det var lett å tro på løgnene hans.

Jeg oppdaget sannheten og truet med å fortelle kona, men han greide å manipulere meg til å tro det var et dødt ekteskap og han var ikke sikker på om barnet var hans.

Jeg lot meg lure, jeg var også på et veldig vanskelig sted i livet og innser nå at dette var min dårlige selvtillit som gjorde at jeg gikk med på dette.

Redningen ble at en venninne som jeg hadde betrodd meg til viste meg Facebookbilder av kona med barnet og da våknet jeg.

Jeg sa det var nok og blokkerte han på alt.

Aldri sagt noe til kona men har fortsatt dårlig samvittighet.

Anonymkode: 27bb8...5f3

Her løy han til dere begge. Her er både du og kona ofre mener jeg

[Sparkling_Pink]

Jeg er i samme situation som TS. Har ei venninne som er dame nr 2 for en gift mann. Jeg har foreløpig ikke blitt klokere av å lese diskusjonen her.

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt til min venninne hva jeg føler om saken. Jeg hadde også sagt at nå er vi ferdige om å prate om denne mannen. Å prate om det samme problemet opp og opp igjen uten at det skjer endringer er meningsløst og bortkasta tid, fordi da har den det gjelder egentlig allerede tatt et valg og må bare akseptere det. 
Venninna di veit at han er gift og tror på at han skal forlate kona si. Det gjør han selvsagt ikke, ellers hadde han allerede gjort det. Da har hun akseptert situasjonen fordi hun selv ikke gjør noe med det, og da er det NULL poeng i å prate mer om problemet. 
Man kan ikke høre på folk kverne opp igjen og opp igjen og opp igjen om samme problem. Gjør noe med det, eller så får du faktisk ikke lov til å surve mer om det heller. 
 

Anonymkode: 09f60...f05

[TinaChristina]

Dere som kommer med kommentarer som "for en drittkjærring, fortell konen hans, send et anonymt brev, for en jævlig moral de har" osv; har dere vært i en slik situasjon der man har møtt den store kjærligheten selv om man er i forhold? Og da gjort alt 100% rett?

[AnonymBruker]

Så lenge hun ikke direkte ber deg dekke for henne eller noe bør ikke hennes kjærlighetsliv være en faktor i vennskapet. Begynner du å fordømme henne så er du ingen god venninne. Så back off! 

Anonymkode: 9815b...cfd

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (9 timer siden):

Dere som kommer med kommentarer som "for en drittkjærring, fortell konen hans, send et anonymt brev, for en jævlig moral de har" osv; har dere vært i en slik situasjon der man har møtt den store kjærligheten selv om man er i forhold? Og da gjort alt 100% rett?

Det ville aldri skjedd. Radaren min er skrudd av når jeg er i forhold. Jeg ville avslått ethvert forsøk på flørt. Andre kvinner enn hun jeg til enhver tid er sammen med interesserer meg ikke overhodet. Det finnes ikke komplisert.

Anonymkode: 200ff...570

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Så lenge hun ikke direkte ber deg dekke for henne eller noe bør ikke hennes kjærlighetsliv være en faktor i vennskapet. Begynner du å fordømme henne så er du ingen god venninne. Så back off! 

Anonymkode: 9815b...cfd

Må være lov å gi råd da som oppfordrer henne til å avslutte relasjonen, da hun kommer til å ende opp såret garantert. Om ikke for moralens del men for hennes egen del bør hun kutte tvert av med den mannen. Det må være lov å si.

[Blåsippa]

Hva tenker din venninne om det moralske kompasset til McDreamy? Litt dårlig kalibrert kanskje?

Hun kommer til å måtte slurpe opp det samme selv en dag. Som man reder, ligger man. 

 

[AnonymBruker]

TinaChristina skrev (11 timer siden):

Dere som kommer med kommentarer som "for en drittkjærring, fortell konen hans, send et anonymt brev, for en jævlig moral de har" osv; har dere vært i en slik situasjon der man har møtt den store kjærligheten selv om man er i forhold? Og da gjort alt 100% rett?

Både ja og nei. Da jeg var tjue, ung, dum og naiv var jeg helt uten moralsk kompass. Jeg lærte raskt at det ikke er den slags person jeg ønsker å være. Flere år senere fikk jeg føle på karma, når jeg selv ble bedratt på verste vis. 

Både før og etter jeg ble bedratt opplevde jeg muligheter som lett kunne ha utviklet seg, hvis jeg hadde tillatt det. Da hadde jeg nok omsorg og respekt for partner til å snu ryggen til hver gang. 

Det er et komplekst tema, men det handler jo i bunn og grunn om hvilken balanse av etikk, moral, omsorg og respekt man har bygget seg opp. Når disse er bygget stødig, er det svært sjeldent det brytes ned igjen. 

Anonymkode: 6a803...16d

[Knocks]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg hadde sagt til min venninne hva jeg føler om saken. Jeg hadde også sagt at nå er vi ferdige om å prate om denne mannen. Å prate om det samme problemet opp og opp igjen uten at det skjer endringer er meningsløst og bortkasta tid, fordi da har den det gjelder egentlig allerede tatt et valg og må bare akseptere det. 
Venninna di veit at han er gift og tror på at han skal forlate kona si. Det gjør han selvsagt ikke, ellers hadde han allerede gjort det. Da har hun akseptert situasjonen fordi hun selv ikke gjør noe med det, og da er det NULL poeng i å prate mer om problemet. 
Man kan ikke høre på folk kverne opp igjen og opp igjen og opp igjen om samme problem. Gjør noe med det, eller så får du faktisk ikke lov til å surve mer om det heller. 
 

Anonymkode: 09f60...f05

Så hvis vennen din ikke klarer å løse problemene sine eller gjør det du mener er rett så vil du ikke høre mer om det? Din rolle er faktisk ikke å løse vennene dine sine problemer. En stor misforståelse. 

[Maleficenta]

Knocks skrev (3 minutter siden):

Så hvis vennen din ikke klarer å løse problemene sine eller gjør det du mener er rett så vil du ikke høre mer om det? Din rolle er faktisk ikke å løse vennene dine sine problemer. En stor misforståelse. 

Men er hennes rolle å måtte tvinges til å høre henne klage sin nød over denne mannen hele tiden? Hun har et valg. Hun kan avslutte relasjonen. Hun er et voksent menneske.

[Knocks]

Maleficenta skrev (8 timer siden):

Men er hennes rolle å måtte tvinges til å høre henne klage sin nød over denne mannen hele tiden? Hun har et valg. Hun kan avslutte relasjonen. Hun er et voksent menneske.

Jeg tenker hvis det er en god venn så prøver man å støtte, det går ann uten å omfavne det som gjøres. Tenker at det ikke er fruktbart for et vennskap å sette ultimatum: enten gjør du sånn og sånn ellers gidder jeg ikke høre mer om det. Det er tross alt ikke så alvorlig tema.

[AnonymBruker]

Knocks skrev (49 minutter siden):

Jeg tenker hvis det er en god venn så prøver man å støtte, det går ann uten å omfavne det som gjøres. Tenker at det ikke er fruktbart for et vennskap å sette ultimatum: enten gjør du sånn og sånn ellers gidder jeg ikke høre mer om det. Det er tross alt ikke så alvorlig tema.

Det er jo der mange av oss er helt vilt uenige - jeg, og mange andre, mener det er blant de mest alvorlige temaer som viser manglende grunnverdier. Det er svært ødeleggende for et menneske å bli bedratt over tid.

Anonymkode: 6a803...16d