Hva kan jeg si til venninnen min som har et forhold til en gift mann?

[AnonymBruker]

Jeg har en god venninne som har et forhold til en gift mann med familie. Det er hovedsakelig emosjonelt, men de har også vært fysiske ved flere anledninger. De kjenner hverandre godt, og omgås ofte i jobbsammenheng. 

Det er åpenbart en sterk kjemi mellom dem, og det er tilsynelatende gjensidig. Men, han klarer ikke å forlate familien sin - så han kjører dobbelt og har gjort det lenge. Venninnen min vet at det er galt det de holder på med, men klarer heller ikke å kutte kontakten. De er nå begge ulykkelig forelsket i hverandre.

Jeg snakker mye med venninnen min om dette, men tar avstand til forholdet. Jeg har selv blitt bedratt, og vet hvor smertefullt det er å bli utsatt for utroskap. Unner ingen det…. Men jeg ønsker ikke å blande meg inn, kun være tilgjengelig for min venninne når hun har behov for å snakke. Hva bør jeg egentlig si til henne når jeg ønsker å støtte venninnen min, men ikke det hun holder på med i denne sammenheng? 

Anonymkode: 0ca76...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg har en god venninne som har et forhold til en gift mann med familie. Det er hovedsakelig emosjonelt, men de har også vært fysiske ved flere anledninger. De kjenner hverandre godt, og omgås ofte i jobbsammenheng. 

Det er åpenbart en sterk kjemi mellom dem, og det er tilsynelatende gjensidig. Men, han klarer ikke å forlate familien sin - så han kjører dobbelt og har gjort det lenge. Venninnen min vet at det er galt det de holder på med, men klarer heller ikke å kutte kontakten. De er nå begge ulykkelig forelsket i hverandre.

Jeg snakker mye med venninnen min om dette, men tar avstand til forholdet. Jeg har selv blitt bedratt, og vet hvor smertefullt det er å bli utsatt for utroskap. Unner ingen det…. Men jeg ønsker ikke å blande meg inn, kun være tilgjengelig for min venninne når hun har behov for å snakke. Hva bør jeg egentlig si til henne når jeg ønsker å støtte venninnen min, men ikke det hun holder på med i denne sammenheng? 

Anonymkode: 0ca76...507

Fortell konen det anonymt..

Stakkars dame..

Anonymkode: 0a655...dc8

[AnonymBruker]

For en drittkjerring. Han også så kort. Hadde gitt kona til mannen en liten heads up, venninne eller ei

Anonymkode: 0677c...0fe

[AnonymBruker]

Det er nok ingenting du kan si, dette er noe hun må finne ut av selv. Hun blir en i rekken av kvinner som venter og venter - og kaster bort sine beste år på et dødfødt prosjekt.

Det du kan gjøre er å stille henne spørsmål; som «hvor lenge tenker du at du skal vente på at han skilles?» «hvordan tenker du at hverdagen blir når han eventuelt blir skilt?» «kjenner du noen stemødre, og hvordan trives de i rollen?»

Det er ingen vits i å appellere til moral osv, men kanskje realitetsorientere henne litt om oddsene for at dette forholdet skal bli noe varig. Når hverdagen setter inn med sint eks, barn som har det vondt, økonomiske og praktiske utfordringer, venner som blir borte, hytter og hus som må selges - så viser det seg som regel at kjærligheten ikke var så veldig sterk likevel.

Anonymkode: 480c2...d29

[AnonymBruker]

Hadde sagt at jeg ikke kan være vennen hennes når hun har så lav moral. 
Og at om ikke hun sier til han at han ikke forteller det til kona selv, så sier du det til henne. 

Anonymkode: 48eea...688

[AnonymBruker]

Det er den gifte mannen som gjør noe galt her… 

 

Ingen kvinne har ansvar for andres menn. Mannen er ansvarlig. 

Anonymkode: df4fc...82d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gjort noe med dette, i hvert fall ikke fortalt kona om dette. 

Men jeg hadde ikke villet være en medsammensvoren som hun kan snakke om han, hvor vanskelig eller fantastisk det er. Det får hun deale med på egenhånd eller med andre.

Anonymkode: e0a69...0f7

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt at hun må kutte det ut og si i ifra til kona. Hvis hun ikke gjør det etter en advarsel kontakter du kona selv og avslutter vennskapet. Hadde blitt kvalm av å ha en så lite empatisk venn 

Anonymkode: cc84f...8b3

[AnonymBruker]

Varsle kona, du har selv blitt bedratt, hva hadde du hatt lyst til å vite? Jeg ville ønsket at noen fortalte meg. 

Anonymkode: 56ba6...d31

[AnonymBruker]

Ikke si i fra til kona, herregud, dette er ikke tyveri eller kriminelt, selv om det er kjipt! Jeg har selv en venninne som er totalt forelsket i en gift mann og de er emosjonelt utro. Det jeg prøver, og skal forsøke å få sagt mer til henne, er at hun kaster bort tida si. Plutselig har det gått år og de har bare fokusert på en de aldri kan få.
Min venninne lever i håpet, men det kommer aldri til å skje. Så tragisk på alle måter.

Anonymkode: 9a72b...074

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ikke si i fra til kona, herregud, dette er ikke tyveri eller kriminelt, selv om det er kjipt! Jeg har selv en venninne som er totalt forelsket i en gift mann og de er emosjonelt utro. Det jeg prøver, og skal forsøke å få sagt mer til henne, er at hun kaster bort tida si. Plutselig har det gått år og de har bare fokusert på en de aldri kan få.
Min venninne lever i håpet, men det kommer aldri til å skje. Så tragisk på alle måter.

Anonymkode: 9a72b...074

Det er et tyveri!!

Anonymkode: cc84f...8b3

[AnonymBruker]

Be hun sette et ultimatum til mannen. Hun må prøve å få fortgang på samlivsbruddet/skillsmissen. Og si at så lenge hun gir han det han mangler, så blir han hos kona.  Han har et perfekt liv med hushjelpen hjemme, og et hett sexliv på si, med sommerfugler i magen. 
En mann kan ikke få det bedre. 

Anonymkode: 3ceed...558

[AnonymBruker]

Etter å ha blitt bedratt selv og opplevd hvor ødeleggende det er, så hadde jeg ikke klart å være en støttende part i dette. Jeg ville oppfordret til at hun eller mannen måtte fortelle kona. 

Det mest ødeleggende er når man går i åresvis med en magefølelse av NOE, men uten å noensinne finne noe som tyder på det. Og hvis han er forelsket, vil hun definitivt merke at han er emosjonelt utilgjengelig, som garantert vil påvirke hennes selvtillit og livskvalitet. For ikke å nevne hvordan det bokstavelig talt stjeler viktige år fra henne hvor hun burde kunne brukt tiden på å finne en mann som faktisk er forelsket i henne. 

Anonymkode: 6a803...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er et tyveri!!

Anonymkode: cc84f...8b3

Tyveri av menneske er kidnapping/bortføring. Det er kriminelt. Utroskap med vilje er lov. 

Anonymkode: 3ceed...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har en god venninne som har et forhold til en gift mann med familie. Det er hovedsakelig emosjonelt, men de har også vært fysiske ved flere anledninger. De kjenner hverandre godt, og omgås ofte i jobbsammenheng. 

Det er åpenbart en sterk kjemi mellom dem, og det er tilsynelatende gjensidig. Men, han klarer ikke å forlate familien sin - så han kjører dobbelt og har gjort det lenge. Venninnen min vet at det er galt det de holder på med, men klarer heller ikke å kutte kontakten. De er nå begge ulykkelig forelsket i hverandre.

Jeg snakker mye med venninnen min om dette, men tar avstand til forholdet. Jeg har selv blitt bedratt, og vet hvor smertefullt det er å bli utsatt for utroskap. Unner ingen det…. Men jeg ønsker ikke å blande meg inn, kun være tilgjengelig for min venninne når hun har behov for å snakke. Hva bør jeg egentlig si til henne når jeg ønsker å støtte venninnen min, men ikke det hun holder på med i denne sammenheng? 

Anonymkode: 0ca76...507

Jeg hadde ikke giddet å snakke med henne om det. Hvorfor skal hun trenge å snakke med deg om forholdet. Hun har jo gjort sitt valg, da står hun vel for det? 
Siden dette er noe du har vært oppi, burde hun jo ha skamvett nok til å ikke dra deg inn i det. Hun høres jo ikke ut som en god venninne. 

Anonymkode: 30622...f54

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ikke si i fra til kona, herregud, dette er ikke tyveri eller kriminelt, selv om det er kjipt! Jeg har selv en venninne som er totalt forelsket i en gift mann og de er emosjonelt utro. Det jeg prøver, og skal forsøke å få sagt mer til henne, er at hun kaster bort tida si. Plutselig har det gått år og de har bare fokusert på en de aldri kan få.
Min venninne lever i håpet, men det kommer aldri til å skje. Så tragisk på alle måter.

Anonymkode: 9a72b...074

Enig i dette. Ville ikke lagt meg oppi andres forhold på den måten noen foreslår, men ville forsøkt å banke litt fornuft inn i venninna med tanke på at hun kaster bort livet sitt på å vente på noen som sannsynligvis aldri kommer til å bli hennes.

[AnonymBruker]

Det desse elskerinnene ikke skjønner er at selv om de lykkes med å få mannen så starter et helvete i etterkant, og det er gjerne gjennom flere år. 
Reaksjonene fra exen og barna, den øvrige familien , jobb og venner . 
Det blir ikke den salige lykken som en naivt drømmer om.
 Jeg kan ikke tenke meg at det verdt å gå gjennom noe sånt 

Anonymkode: 9c036...5b4

[AnonymBruker]

Det jeg gjorde var at jeg sa til min venninne at jeg ikke orker å høre om det. For jeg var dypt uenig i å være elskerinne til en gift mann. På den måten kunne hun ikke bruke meg som «terapeut». Men å ringe koner og greier hadde jeg ikke gjort. Folk får styre med sitt. 

Anonymkode: ff697...1cf

[Carrot]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er et tyveri!!

Anonymkode: cc84f...8b3

hva er det som stjeles mener du? 

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva bør jeg egentlig si til henne når jeg ønsker å støtte venninnen min, men ikke det hun holder på med i denne sammenheng? 

"Dette blir for rart for meg. Jeg tror det er en stor sannsynlighet for at du kommer til å gå på en smell her, men du er et voksent menneske som klarer å ta dine egne avgjørelser. Jeg har ikke lyst til å høre så mye om denne mannen, jeg føler at du blander meg inn i noe jeg ikke synes noe om. La oss snakke om hyggeligere ting."