Erfaring med pleiepenger?

[AnonymBruker]

Har hørt man kan få pleiepenger om man er pårørende til en som er syk. Hvordan fungerer det? Er det kun ektefelle som kan få, eller kan andre nære (hvis ektefelle er eldre og selv ikke har så god helse)? Hvor mye kan man få? Hvem kan få? Kan pårørende til demente få? Eller er det regler for hvor syk en må være?

Anonymkode: 75d6f...4ec

[AnonymBruker]

Pleiepenger er en økonomisk stønad som erstatter inntektstap når du må være borte fra arbeid for å pleie en nærstående som er alvorlig syk eller i livets sluttfase. Pleiepenger kan gis i to hovedkategorier:

1. Pleiepenger for barn. For foreldre eller andre som pleier et sykt barn under 18 år.

2.Pleiepenger for nærstående i livets sluttfase: For voksne som pleier en nærstående (ikke bare barn) som er i livets sluttfase, definert som en forventet levetid på vanligvis under 6 måneder, selv om unntak kan gjøres.

For å kvalifisere må du:
- Ha vært i arbeid de siste 4 ukene før pleieperioden starter (med pensjonsgivende inntekt).
- Ha tapt arbeidsinntekt på grunn av pleiearbeidet.
- Dokumentere at pleien er nødvendig, vanligvis gjennom legeerklæring.
- Være medlem av folketrygden (vanligvis bosatt i Norge).

Søknadsprosessen innebærer å sende inn en søknad til NAV, ofte via deres nettsider, sammen med dokumentasjon som legeerklæring og inntektsopplysninger. Arbeidsgiver kan også måtte bekrefte fraværet.

Du kan søke hvis du er en **nærstående** til den syke, som inkluderer:
- Ektefelle eller samboer.
- Barn, foreldre, søsken eller besteforeldre.
- Andre nære personer, som for eksempel nære venner, hvis det er en sterk relasjon og pleien er i personens beste interesse.

Hvis ektefellen er eldre og selv har dårlig helse, kan en annen nærstående (f.eks. et voksent barn eller søsken) søke om pleiepenger, så lenge de oppfyller kravene om inntektstap og pleiebehov. NAV vurderer forholdet til den syke og pleiens nødvendighet, ikke bare formell familiestatus. For eksempel kan en voksent barn som pleier en forelder med demens søke, forutsatt at pleien er knyttet til livets sluttfase eller akutte, alvorlige faser.

pårørende til personer med demens kan få pleiepenger, men det avhenger av situasjonen og demensens alvorlighetsgrad. Pleiepenger for nærstående i livets sluttfase krever at personen har en «livstruende tilstand» med en forventet levetid som nevnt på vanligvis 6 måneder eller mindre. For demenspasienter kan dette være aktuelt i **avanserte stadier** (f.eks. stadium 7 på FAST-skalaen), der pasienten:
- Har alvorlig kognitiv svikt og minimal eller ingen verbal kommunikasjon.
- Er helt avhengig av hjelp til daglige aktiviteter (spising, dressing, toalettbesøk).
- Har komplikasjoner som tilbakevendende infeksjoner (f.eks. lungebetennelse), betydelig vekttap eller sår.

For demenspasienter i tidligere stadier, der tilstanden ikke er livstruende, er pleiepenger vanligvis ikke tilgjengelig, da ordningen ikke dekker langvarige, kroniske tilstander med mindre de er i en akutt eller terminal fase. For eksempel kan en person med moderat demens som fortsatt er delvis selvhjulpen, ikke kvalifisere for pleiepenger, men kan kvalifisere for andre støtteordninger som hjemmehjelp eller avlastning fra kommunen. Alternativt omsorgslønn. Kommuner er pliktige å ha budsjettpost for omsorgsstønad, men utover det har kommunene svært stor makt til å vurdere søkere. Omsorgslønn kan av erfaring være vanskelig å få vedtak på.

Pleiepenger beregnes på samme måte som «sykepenger» og er basert på inntekten din før pleieperioden:
Du får 100 % av pensjonsgivende inntekt, men bare opptil 6 G (grunnbeløpet i folketrygden). Per 1. mai 2025 er 1 G = 124 028 NOK, så maksimal inntekt som kompenseres er 744 168 NOK per år.
Du kan få graderte pleiepenger hvis du jobber deltid mens du pleier, f.eks. 50 % pleiepenger hvis du jobber 50 % stilling.
Ps, Pleiepenger er skattepliktig.

Hvis pleiepenger ikke er aktuelt (f.eks. fordi demensen ikke er i terminal fase), finnes andre alternativer:
Omsorgsstønad som nevnt tidligere: Kommunen kan gi økonomisk støtte til deg som yter omfattende omsorg til en nærstående, som en person med demens. Beløpet varierer, men er ofte lavere enn pleiepenger (f.eks. 10 000–30 000 NOK per år, avhengig av kommunen).

Kommunen kan tilby avlastningstiltak, som korttidsopphold på sykehjem eller dagtilbud for den demente, slik at du får pauser.
Hjemmehjelp eller hjemmesykepleie. Kommunen kan gi praktisk eller medisinsk hjelp hjemme, som reduserer pleiebyrden.

1. Kontakt lege: Få en legeerklæring som bekrefter at den nærstående er i livets sluttfase.
2. Snakk med arbeidsgiver: Avklar fravær og om du skal jobbe deltid.
3. Søk hos NAV: Bruk NAVs digitale søknadsskjema (f.eks. for pleiepenger til nærstående i sluttfasen). Du må laste opp legeerklæring og eventuelt andre dokumenter.
4. Følg opp: NAV kan be om tilleggsdokumentasjon. Behandlingstiden varierer, men kan ta noen uker.
5. Kontakt kommunen: Spør om supplerende støtteordninger som omsorgsstønad.

 

Anonymkode: 06678...466

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Har hørt man kan få pleiepenger om man er pårørende til en som er syk. Hvordan fungerer det? Er det kun ektefelle som kan få, eller kan andre nære (hvis ektefelle er eldre og selv ikke har så god helse)? Hvor mye kan man få? Hvem kan få? Kan pårørende til demente få? Eller er det regler for hvor syk en må være?

Anonymkode: 75d6f...4ec

Jeg fikk da mamma var syk for noen år siden. Det var palliativt team på sykehuset som hjalp meg å kontakte nav, og fikk veldig god hjelp fra nav i den perioden.

Anonymkode: 65242...63d