Klarer ikke gå ned i vekt

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2025 den 19.44):

I løpet av vinteren har jeg gått opp 4 kg. Jeg har vært mindre aktiv denne vinteren, og regner jo med at det er litt av grunnen i tillegg til at jeg har vel spist godt med sjokolade + +. I et par mnd nå har jeg spist mindre (mindre porsjoner), mindre godis og trent mer. Men jeg går rett og slett ikke ned i vekt. Begynner å bli rimelig lei av det ikke synes på vekta. Noen tips? Er ikke spesielt overvektig, men ønsker å holde min idealvekt der jeg føler meg vel, så jeg vil ned igjen de 4 kiloene.

Anonymkode: 1c85c...8e5

Alder? Behov for hormoner? 

Anonymkode: 96eaa...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hva slags prøver er det? 

Anonymkode: 1c85c...8e5

Tok leverprøver, insulin, kortisol, kolesterol, T4 og nyrer. 

Anonymkode: 76406...9f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tok leverprøver, insulin, kortisol, kolesterol, T4 og nyrer. 

Anonymkode: 76406...9f4

Mulig noe av dette overlapper, men det var det jeg fikk ramset opp.

Anonymkode: 76406...9f4

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (42 minutter siden):

Kampen mot kiloene skjer hovedsakelig på kjøkkenet.

Hvis man bare vil bli tynn er jeg enig. Men ikke hvis man vil bli frisk og sterk, der muskler overtar for fett. Å gå opp og ned i vekt fører til muskelsvinn, mindre muskler og mer fett. Fordi fett har hukommelse er det ekstremt  viktig å øke på med  styrketrening.

Anonymkode: 6db77...02b

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis man bare vil bli tynn er jeg enig. Men ikke hvis man vil bli frisk og sterk, der muskler overtar for fett. Å gå opp og ned i vekt fører til muskelsvinn, mindre muskler og mer fett. Fordi fett har hukommelse er det ekstremt  viktig å øke på med  styrketrening.

Anonymkode: 6db77...02b

Total helse inkluderer muskler. Helt enig.

Men om en har behov for å gå ned i vekt så skjer den største jobben på kjøkkenet. Da er det dumt at du kategorisk avfeier endringer i matinntak og utelukkende mener det er muskler som skal til.

[Akhenaton]

Jeg må si meg uenig med AnonymBruker, men jeg er enig med AnonymBruker, AnonymBruker og AnonymBruker om at skal du ned i vekt, så må du dra på så det monner. Et daglig underskudd på et par hundre kalorier funker ikke. Kroppen justerer for lett for sånn små forskjeller. Lykke til. AnonymBruker har noen gode tips. 

 

[Snublefot62]

Akhenaton skrev (1 minutt siden):

Jeg må si meg uenig med AnonymBruker, men jeg er enig med AnonymBruker, AnonymBruker og AnonymBruker om at skal du ned i vekt, så må du dra på så det monner. Et daglig underskudd på et par hundre kalorier funker ikke. Kroppen justerer for lett for sånn små forskjeller. Lykke til. AnonymBruker har noen gode tips. 

 

Hva mener du med at kroppen justerer? Eksempelvis 300 kalorier underskudd vil påvirke vekten over tid. Det tar bare lengre tid enn en har tålmodighet for.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (5 minutter siden):

Total helse inkluderer muskler. Helt enig.

Men om en har behov for å gå ned i vekt så skjer den største jobben på kjøkkenet. Da er det dumt at du kategorisk avfeier endringer i matinntak og utelukkende mener det er muskler som skal til.

Det er bare så mange som spiser mindre og mindre, og beveger seg deretter... Kvinner spesielt får dårlig helse av dette og mange utvikler spiseforstyrrelser. Jeg bruker derfor å fokusere på trening og ikke kaloritelling.  Men selvsagt må man være bevisst på hva man spiser. 

Anonymkode: 6db77...02b

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er bare så mange som spiser mindre og mindre, og beveger seg deretter... Kvinner spesielt får dårlig helse av dette og mange utvikler spiseforstyrrelser. Jeg bruker derfor å fokusere på trening og ikke kaloritelling.  Men selvsagt må man være bevisst på hva man spiser. 

Anonymkode: 6db77...02b

Men det er jo litt greit at du faktisk tar med en slik forutsetning når du er så bastant.

Det er derfor man ofte gir rådet om å ikke ha et for stort kaloriunderskudd når en skal ned i vekt. Da unngår man ofte (men ikke alltid) at folk reduserer aktiviteten (pga energimangel) eller plutselig sprekker og overspiser (pga sultfølelse og viljestyrke).

[Akhenaton]

Snublefot62 skrev (1 minutt siden):

Hva mener du med at kroppen justerer? Eksempelvis 300 kalorier underskudd vil påvirke vekten over tid. Det tar bare lengre tid enn en har tålmodighet for.

Dette burde være godt kjent. Forbrenningen justeres jo i de flest tilfeller raskt ned av et lavere kaloriinntak, og overvektige / fedmerammede har skjelden skjærlig suksess over tid på bare et lite kaloriunderskudd. Det er et godt eksempel på forskjellen mellom teori og praksis. Hadde det vært sånn at noen få kalorier fra eller tid ville akkumulert over tid, så hadde både mennesker og dyr hatt et helsikes svare strev med å holde en stabil kroppsvekt. Men det har vi ikke, og det er fordi kroppen kontinuerlig justerer etter hvor mye vi tar inn. 

Man kan også gå feil andre veien ved å kjøre et for lavt kaloriinntak sånn vi ser i underholdnings-serier som The Biggest Loser osv, hvor nærmest alle deltakerne er tilbake på 200+ kilo ganske kort tid etter at filmingen er over. Det ligger en risiko der. Men nå er det dessverre også sånn at har man gjort seg kraftig overvektig, så har man driti seg ut, og det må man kort og godt erkjenne. Man har satt seg selv i en klønete situasjon, og man kommer seg ikke ut derfra med bare småtiltak. Åpningsinnlegget i tråden illustrer det ganske godt. Hver eneste dag over hele verden stiller folk seg det samme spørsmålet: Hvorfor går jeg ikke ned nå som jeg kutta ut den daglige colaen? Svaret er at det monner ikke, fordi kroppen ikke fungerer sånn. Det må sterkere skyts til. Først må man virkelig ta i et ordentlig tak for å komme ned i ønsket vekt, og så må man gå opp den lange oppoverbakken som det er å holde seg der. Det siste punktet ser ut til å være en 3-4 års jobb for de fleste. Etter den tiden vil kroppen ha normalisert seg såpass at man ikke trenger å kjempe en daglig/ukentlig kamp for å ikke havne tilbake der man var (og vel så det). Overvektige har ikke statistikken på sin side når det gjelder suksess over tid. Langt derifra, suksessraten ligger vel på 5% eller noe sånt. Så de må innse at dette krever en skikkelig innsats. Tullete ukeblad-tips som "bare spis litt mindre av ditt eller datt" funker ikke for folk som sliter med de metabolske utfordringene som automatisk kommer med betydelig overvekt. 

[AnonymBruker]

Akhenaton skrev (1 minutt siden):

Dette burde være godt kjent. Forbrenningen justeres jo i de flest tilfeller raskt ned av et lavere kaloriinntak, og overvektige / fedmerammede har skjelden skjærlig suksess over tid på bare et lite kaloriunderskudd. Det er et godt eksempel på forskjellen mellom teori og praksis. Hadde det vært sånn at noen få kalorier fra eller tid ville akkumulert over tid, så hadde både mennesker og dyr hatt et helsikes svare strev med å holde en stabil kroppsvekt. Men det har vi ikke, og det er fordi kroppen kontinuerlig justerer etter hvor mye vi tar inn. 

Man kan også gå feil andre veien ved å kjøre et for lavt kaloriinntak sånn vi ser i underholdnings-serier som The Biggest Loser osv, hvor nærmest alle deltakerne er tilbake på 200+ kilo ganske kort tid etter at filmingen er over. Det ligger en risiko der. Men nå er det dessverre også sånn at har man gjort seg kraftig overvektig, så har man driti seg ut, og det må man kort og godt erkjenne. Man har satt seg selv i en klønete situasjon, og man kommer seg ikke ut derfra med bare småtiltak. Åpningsinnlegget i tråden illustrer det ganske godt. Hver eneste dag over hele verden stiller folk seg det samme spørsmålet: Hvorfor går jeg ikke ned nå som jeg kutta ut den daglige colaen? Svaret er at det monner ikke, fordi kroppen ikke fungerer sånn. Det må sterkere skyts til. Først må man virkelig ta i et ordentlig tak for å komme ned i ønsket vekt, og så må man gå opp den lange oppoverbakken som det er å holde seg der. Det siste punktet ser ut til å være en 3-4 års jobb for de fleste. Etter den tiden vil kroppen ha normalisert seg såpass at man ikke trenger å kjempe en daglig/ukentlig kamp for å ikke havne tilbake der man var (og vel så det). Overvektige har ikke statistikken på sin side når det gjelder suksess over tid. Langt derifra, suksessraten ligger vel på 5% eller noe sånt. Så de må innse at dette krever en skikkelig innsats. Tullete ukeblad-tips som "bare spis litt mindre av ditt eller datt" funker ikke for folk som sliter med de metabolske utfordringene som automatisk kommer med betydelig overvekt. 

Fettcellene har opptil 10 års hukommelse....så kan ta laaang tid. Alfa omega er styrketrening. Det er min erfaring. Pushe på med mer vekt, og flere repetisjoner. Altfor mange bedriver skadelig jojo-slanking, og ender opp med økt fettmengde og mindre muskler, noe som fører til livstilssykdommer over tid. Lav bentetthet, atrofi og smerter i ledd. 

Anonymkode: 6db77...02b

[Akhenaton]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Fettcellene har opptil 10 års hukommelse....så kan ta laaang tid. Alfa omega er styrketrening. Det er min erfaring. Pushe på med mer vekt, og flere repetisjoner. Altfor mange bedriver skadelig jojo-slanking, og ender opp med økt fettmengde og mindre muskler, noe som fører til livstilssykdommer over tid. Lav bentetthet, atrofi og smerter i ledd. 

Anonymkode: 6db77...02b

I gamle dager, da jeg jobbet som personlig trener, vaskepersonell og proteinpulver-selger på et relativt kjent gym i Vestfold, så kjørte vi på med anbefalinger om seks måltider om dagen (for det skulle jo både gi så stabilt blodsukker og holde forbrenningen oppe), og mante til forsiktighet med "jojo-slankingen" som liksom skulle være en selvskreven bivirkning av et lavt kaloriunderskudd osv. Man skulle gå saaaakte ned i vekt, for da økte man sjansene for å holde seg der. Dette var tips som blant annet forskjellige fitness-skribenter i USA hadde kommet opp med etter "det burde jo funke sånn"-modellen, helt uten særlig forskningsmessig grunnlag. Nå vet vi bedre. Nå har vi forskning som for eksempel viser at de som går raskere ned i vekt også har større sannsynlighet for å holde seg der, og at seks måltider om dagen hverken øker forbrenningen eller stabiliserer blodsukkeret. Og det er fint, for det betyr at overvektige har bedre sjans til å lykkes med slankingen. De slipper å bli fôret med like mye av det våset som blant annet undertegnede gikk rundt og liret av seg opptil flere ganger om dagen. Det redder bokstavelig talt liv. 

[Snublefot62]

Akhenaton skrev (21 minutter siden):

Dette burde være godt kjent. Forbrenningen justeres jo i de flest tilfeller raskt ned av et lavere kaloriinntak, og overvektige / fedmerammede har skjelden skjærlig suksess over tid på bare et lite kaloriunderskudd. Det er et godt eksempel på forskjellen mellom teori og praksis. Hadde det vært sånn at noen få kalorier fra eller tid ville akkumulert over tid, så hadde både mennesker og dyr hatt et helsikes svare strev med å holde en stabil kroppsvekt. Men det har vi ikke, og det er fordi kroppen kontinuerlig justerer etter hvor mye vi tar inn. 

Man kan også gå feil andre veien ved å kjøre et for lavt kaloriinntak sånn vi ser i underholdnings-serier som The Biggest Loser osv, hvor nærmest alle deltakerne er tilbake på 200+ kilo ganske kort tid etter at filmingen er over. Det ligger en risiko der. Men nå er det dessverre også sånn at har man gjort seg kraftig overvektig, så har man driti seg ut, og det må man kort og godt erkjenne. Man har satt seg selv i en klønete situasjon, og man kommer seg ikke ut derfra med bare småtiltak. Åpningsinnlegget i tråden illustrer det ganske godt. Hver eneste dag over hele verden stiller folk seg det samme spørsmålet: Hvorfor går jeg ikke ned nå som jeg kutta ut den daglige colaen? Svaret er at det monner ikke, fordi kroppen ikke fungerer sånn. Det må sterkere skyts til. Først må man virkelig ta i et ordentlig tak for å komme ned i ønsket vekt, og så må man gå opp den lange oppoverbakken som det er å holde seg der. Det siste punktet ser ut til å være en 3-4 års jobb for de fleste. Etter den tiden vil kroppen ha normalisert seg såpass at man ikke trenger å kjempe en daglig/ukentlig kamp for å ikke havne tilbake der man var (og vel så det). Overvektige har ikke statistikken på sin side når det gjelder suksess over tid. Langt derifra, suksessraten ligger vel på 5% eller noe sånt. Så de må innse at dette krever en skikkelig innsats. Tullete ukeblad-tips som "bare spis litt mindre av ditt eller datt" funker ikke for folk som sliter med de metabolske utfordringene som automatisk kommer med betydelig overvekt. 

Jeg tror du snakker om noe som er en godt kjent misforståelse, eller en dårlig forklart mekanisme.

Forbrenning er en relativt kompleks prosess. Og man kan ikke si det så enkelt at når man spiser mindre så tilpasser forbrenningen seg og man går ikke ned vekt. For det stemmer ikke.

Musklene våre trenger energi for å virke. Og vi har grovt forklart to energilagre i kroppen. Korttidslager, glykogen, som vi finner i musklene selv og i leveren. Og langtidslager som er fett. De fleste har glykogen nok for ca 4 timer (pluss/minus avhengig av aktivitetsnivå). Når kortidslageret er tomt så bytter kroppen over til å forbrenne fett. Det skjer ikke med en gang. Det er en overgangsperiode der.

Dersom man har et kaloriunderskudd pr dag så vil ikke nødvendigvis forbrenningen endre seg, men kroppen må hente den manglende energien fra lagret fett i stedet og det vil over tid medføre til vektnedgang.

Hvor i denne prosessen ville for eks kroppen ha tilpasset forbrenningen? Mener du at den endrer hvor den henter energien fra? Eller lagrer den mindre i korttidslageret?

[AnonymBruker]

Akhenaton skrev (8 minutter siden):

I gamle dager, da jeg jobbet som personlig trener, vaskepersonell og proteinpulver-selger på et relativt kjent gym i Vestfold, så kjørte vi på med anbefalinger om seks måltider om dagen (for det skulle jo både gi så stabilt blodsukker og holde forbrenningen oppe), og mante til forsiktighet med "jojo-slankingen" som liksom skulle være en selvskreven bivirkning av et lavt kaloriunderskudd osv. Man skulle gå saaaakte ned i vekt, for da økte man sjansene for å holde seg der. Dette var tips som blant annet forskjellige fitness-skribenter i USA hadde kommet opp med etter "det burde jo funke sånn"-modellen, helt uten særlig forskningsmessig grunnlag. Nå vet vi bedre. Nå har vi forskning som for eksempel viser at de som går raskere ned i vekt også har større sannsynlighet for å holde seg der, og at seks måltider om dagen hverken øker forbrenningen eller stabiliserer blodsukkeret. Og det er fint, for det betyr at overvektige har bedre sjans til å lykkes med slankingen. De slipper å bli fôret med like mye av det våset som blant annet undertegnede gikk rundt og liret av seg opptil flere ganger om dagen. Det redder bokstavelig talt liv. 

Ekstrem overvekt er noe annet ja. Der fungerer vel denne nye medisinen best, slankesprøyter, samtidig må de gjennom en stor livstilsendring, terapi og mulig også fettsuging kan hjelpe, for å fjerne fettcellene som hele tiden jobber for å komme tilbake...
TS snakker om 4 kg. Og da tenker jeg typisk jojo-slanker. 
Så er det en vitenskap på dette, der individuelle behov kommer til syne ved å teste hormoner og stoffskiftemarkører. For de aller fleste vil jeg si at få, men store måltider er en god ting. For kvinner bør kalorier komme fra endel mer fett(animalsk) , i tillegg til proteiner. Sukker bør unngås, men karbo kan være nyttig for noen, spesielt etter hard trening tidligere på dagen, men først og fremst fra rotfukter. 

Anonymkode: 6db77...02b

[Akhenaton]

Snublefot62 skrev (9 minutter siden):

Jeg tror du snakker om noe som er en godt kjent misforståelse, eller en dårlig forklart mekanisme.

Forbrenning er en relativt kompleks prosess. Og man kan ikke si det så enkelt at når man spiser mindre så tilpasser forbrenningen seg og man går ikke ned vekt. For det stemmer ikke.

Musklene våre trenger energi for å virke. Og vi har grovt forklart to energilagre i kroppen. Korttidslager, glykogen, som vi finner i musklene selv og i leveren. Og langtidslager som er fett. De fleste har glykogen nok for ca 4 timer (pluss/minus avhengig av aktivitetsnivå). Når kortidslageret er tomt så bytter kroppen over til å forbrenne fett. Det skjer ikke med en gang. Det er en overgangsperiode der.

Dersom man har et kaloriunderskudd pr dag så vil ikke nødvendigvis forbrenningen endre seg, men kroppen må hente den manglende energien fra lagret fett i stedet og det vil over tid medføre til vektnedgang.

Hvor i denne prosessen ville for eks kroppen ha tilpasset forbrenningen? Mener du at den endrer hvor den henter energien fra? Eller lagrer den mindre i korttidslageret?

Kroppen din regulerer prosesser hele dagen. Slå opp homeostase på Wikipedia eller noe sånt. Hadde det vært sånn som du tror det er, så hadde man for eksempel måttet passet på at man spiste nøyaktig 2157 kalorier om dagen, for ellers ville man gått opp eller ned i vekt. Men det er ikke sånn det funker. Og det er fordi kroppen hele tiden hjelper til litt automatisk. Derfor slipper altså alt fra kaniner og skilpadder til gjedder og elefanter å fly rundt med kjøkkenvekt og kalorikalkulator hele tiden. Så lenge det er nok mat tilgjengelig og maten er den de er tilpasset å spise, så spiser de "sånn omtrent passe" i forhold til apetitt og holder en helt normal kroppsvekt uten å noen gang måtte tenke på det. Om en geitebukk kommer i skade for å spise femten kalorier for mye om dagen så betyr ikke det at han har lagt på seg fem kilo etter ti år. Han trenger ikke tenke på sånt engang. Og skulle det en stund være lite mat tilgjengelig, så kanskje geitebukken for eksempel fryser litt ekstra fordi kroppen har redusert varmeprodukjonen for å konservere energi, men han slipper i hvert fall å tære for mye på energilagrene sine, noe som bedrer sjansene for at han får leve videre og lage flere geitebukker. 

Og selv om kroppens overlevelssystemer ofte kommer i veien for folks slankeprogram, så skal vi være glade for at det er sånn. Du og jeg neppe hatt denne diskusjonen hvis kroppen måtte ta av energilagrene for hver eneste kalori vi spiste for lite, for da hadde forfedrene våre på et eller annet tidspunkt daua av sult. 

[Akhenaton]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ekstrem overvekt er noe annet ja. Der fungerer vel denne nye medisinen best, slankesprøyter, samtidig må de gjennom en stor livstilsendring, terapi og mulig også fettsuging kan hjelpe, for å fjerne fettcellene som hele tiden jobber for å komme tilbake...
Anonymkode: 6db77...02b

Ja, og alt det der kommer med en pris. Det beste er selvfølgelig å unngå å bli overvektig i det hele tatt, og har man blitt litt overvektig så bør man virkelig ta tak før man blir veldig overvektig. For jo flere kilo man har for mye, og jo lengre man har hatt dem, jo mindre er sjansene for en fremtid som slank og frisk. Det er liksom én av tyve fedmerammede som greier å holde vekta etter å ha slanket seg. Og de fleste greier ikke å slanke seg i utgangspunktet. Det er en katastrofal statistikk. Så vi får klappe for trådstarter her, som er fornuftig nok til å ta tak på 4 kilo og ikke 14 eller 40, for å si det sånn. Trådstarter må bare dra på litt mer, så blir nok de fire kiloene borte i god tid før neste sjokoladesesong. 

[AnonymBruker]

Akhenaton skrev (7 minutter siden):

Ja, og alt det der kommer med en pris. Det beste er selvfølgelig å unngå å bli overvektig i det hele tatt, og har man blitt litt overvektig så bør man virkelig ta tak før man blir veldig overvektig. For jo flere kilo man har for mye, og jo lengre man har hatt dem, jo mindre er sjansene for en fremtid som slank og frisk. Det er liksom én av tyve fedmerammede som greier å holde vekta etter å ha slanket seg. Og de fleste greier ikke å slanke seg i utgangspunktet. Det er en katastrofal statistikk. Så vi får klappe for trådstarter her, som er fornuftig nok til å ta tak på 4 kilo og ikke 14 eller 40, for å si det sånn. Trådstarter må bare dra på litt mer, så blir nok de fire kiloene borte i god tid før neste sjokoladesesong. 

Jeg er 1 av de 20! Gikk ned fra 85-55 kg for 6 år siden og holder vekten. Og det er ikke spesielt vanskelig engang. Tror det er mange som vil ned i vekt, men få som er villige til å gjøre jobben. Og da forblir man jo tjukk. 

Anonymkode: b70f3...1c6

[Snublefot62]

Akhenaton skrev (13 minutter siden):

Kroppen din regulerer prosesser hele dagen. Slå opp homeostase på Wikipedia eller noe sånt. Hadde det vært sånn som du tror det er, så hadde man for eksempel måttet passet på at man spiste nøyaktig 2157 kalorier om dagen, for ellers ville man gått opp eller ned i vekt. Men det er ikke sånn det funker. Og det er fordi kroppen hele tiden hjelper til litt automatisk. Derfor slipper altså alt fra kaniner og skilpadder til gjedder og elefanter å fly rundt med kjøkkenvekt og kalorikalkulator hele tiden. Så lenge det er nok mat tilgjengelig og maten er den de er tilpasset å spise, så spiser de "sånn omtrent passe" i forhold til apetitt og holder en helt normal kroppsvekt uten å noen gang måtte tenke på det. Om en geitebukk kommer i skade for å spise femten kalorier for mye om dagen så betyr ikke det at han har lagt på seg fem kilo etter ti år. Han trenger ikke tenke på sånt engang. Og skulle det en stund være lite mat tilgjengelig, så kanskje geitebukken for eksempel fryser litt ekstra fordi kroppen har redusert varmeprodukjonen for å konservere energi, men han slipper i hvert fall å tære for mye på energilagrene sine, noe som bedrer sjansene for at han får leve videre og lage flere geitebukker. 

Og selv om kroppens overlevelssystemer ofte kommer i veien for folks slankeprogram, så skal vi være glade for at det er sånn. Du og jeg neppe hatt denne diskusjonen hvis kroppen måtte ta av energilagrene for hver eneste kalori vi spiste for lite, for da hadde forfedrene våre på et eller annet tidspunkt daua av sult. 

Takk. Det var et godt poeng og mye nyttig. Men jeg kommer ikke til samme konklusjon som deg når jeg søker opp homeostase på nettet. Hvilke reguleringer er det kroppen gjør som medfører at "varig" (altså over lang tid) kaloriunderskudd ikke resulterer i sakte vektnedgang over tid?

Dette utdraget fra Wikipedia om homeostase for eks viser jo til at det ikke er endringer som skjer på relativt kort horisont?

Sitat

Dagens normalnivå for homeostase er et resultat av en evolusjonær prosess, og kan dermed endres ved nye livsvilkår. Det er dog en prosess som skjer over mange generasjoner.

https://no.wikipedia.org/wiki/Homeostase

Personlig er jeg i en prosess nå hvor jeg holder på å gå ned i vekt og jeg synes informasjon om kroppens funksjoner rundt forbrenning er ekstremt interessant. Og jeg kan åpenbart ikke bruke meg selv som en fasit på alle, men min kropp reagerer ganske positivt på langvarig kaloriunderskudd.

Jeg har gått ned ca 10 kilo nå på halvannen måned. Og det er et resultat ut fra tre endringer jeg har gjort. Den ene endringen er å ligge i kaloriunderskudd daglig. Ikke mye, men rundt 300-1000. Varierer litt ut fra hva vi har til lunsj og middag de forskjellige dagene. Og den andre endringen er å kutte ut frokost og kvelds i ukedagene. Altså en form for kortvarig faste. Det tredje er økt aktivitetsnivå. Ikke trening slik mange ser for seg, men aktivitet som i gåing.

Over tid har dette medført vektnedgang hos meg. Nå er ikke halvannen måned lenge i det store bildet, men alle forsøk jeg har gjort tidligere ved hjelp av hard trening har feilet. Og man kan fint si at det er fordi jeg ikke er villig til å jobbe for vektnedgangen. Jeg tåler å høre det. Men samtidig er det ganske tydelige tall som viser at man får større effekt på vekta av å endre matvaner enn å trene. Men man får ikke økt muskelmasse, og det er viktig av mange årsaker.

Men jeg merker det negative med det jeg gjør og. Jeg merker at jeg har tapt noe muskelmasse siden jeg begynte. Og eneste måten å unngå det på er å trene for å vedlikeholde den (eller bygge den opp igjen). Så det er ikke et ugyldig poeng, og faktisk viktig at folk vet om og tar hensyn til. En annen negativ ting jeg merker er til tider at jeg er mer sliten enn aktiviteten skulle tilsi. Men det har jeg så langt klart å spore mest av alt til hva jeg spiser og ujevn fordeling av aktivitetsnivå. For eks om jeg har lavt aktivitetsnivå rett etter at jeg har spist og deretter høyt aktivitetsnivå 3-5 timer etterpå så er jeg merkbart sliten uten at jeg burde ha vært det. Jeg opplever at dette kommer av at etter 4+ timer så kommer energien jeg trenger fra langtidslagrene og ikke kortidslageret, og det er en ekstra prosess for kroppen. I tillegg har jeg lest at hjernen ikke fungerer like godt med glykogen som musklene gjør, og det kan medføre til at hjernen fungerer litt dårligere eller er litt mer gretten. Mulig jeg har forstått det feil men jeg føler det passer godt i min kropp slik jeg opplever det.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 minutter siden):

Takk. Det var et godt poeng og mye nyttig. Men jeg kommer ikke til samme konklusjon som deg når jeg søker opp homeostase på nettet. Hvilke reguleringer er det kroppen gjør som medfører at "varig" (altså over lang tid) kaloriunderskudd ikke resulterer i sakte vektnedgang over tid?

Dette utdraget fra Wikipedia om homeostase for eks viser jo til at det ikke er endringer som skjer på relativt kort horisont?

https://no.wikipedia.org/wiki/Homeostase

Personlig er jeg i en prosess nå hvor jeg holder på å gå ned i vekt og jeg synes informasjon om kroppens funksjoner rundt forbrenning er ekstremt interessant. Og jeg kan åpenbart ikke bruke meg selv som en fasit på alle, men min kropp reagerer ganske positivt på langvarig kaloriunderskudd.

Jeg har gått ned ca 10 kilo nå på halvannen måned. Og det er et resultat ut fra tre endringer jeg har gjort. Den ene endringen er å ligge i kaloriunderskudd daglig. Ikke mye, men rundt 300-1000. Varierer litt ut fra hva vi har til lunsj og middag de forskjellige dagene. Og den andre endringen er å kutte ut frokost og kvelds i ukedagene. Altså en form for kortvarig faste. Det tredje er økt aktivitetsnivå. Ikke trening slik mange ser for seg, men aktivitet som i gåing.

Over tid har dette medført vektnedgang hos meg. Nå er ikke halvannen måned lenge i det store bildet, men alle forsøk jeg har gjort tidligere ved hjelp av hard trening har feilet. Og man kan fint si at det er fordi jeg ikke er villig til å jobbe for vektnedgangen. Jeg tåler å høre det. Men samtidig er det ganske tydelige tall som viser at man får større effekt på vekta av å endre matvaner enn å trene. Men man får ikke økt muskelmasse, og det er viktig av mange årsaker.

Men jeg merker det negative med det jeg gjør og. Jeg merker at jeg har tapt noe muskelmasse siden jeg begynte. Og eneste måten å unngå det på er å trene for å vedlikeholde den (eller bygge den opp igjen). Så det er ikke et ugyldig poeng, og faktisk viktig at folk vet om og tar hensyn til. En annen negativ ting jeg merker er til tider at jeg er mer sliten enn aktiviteten skulle tilsi. Men det har jeg så langt klart å spore mest av alt til hva jeg spiser og ujevn fordeling av aktivitetsnivå. For eks om jeg har lavt aktivitetsnivå rett etter at jeg har spist og deretter høyt aktivitetsnivå 3-5 timer etterpå så er jeg merkbart sliten uten at jeg burde ha vært det. Jeg opplever at dette kommer av at etter 4+ timer så kommer energien jeg trenger fra langtidslagrene og ikke kortidslageret, og det er en ekstra prosess for kroppen. I tillegg har jeg lest at hjernen ikke fungerer like godt med glykogen som musklene gjør, og det kan medføre til at hjernen fungerer litt dårligere eller er litt mer gretten. Mulig jeg har forstått det feil men jeg føler det passer godt i min kropp slik jeg opplever det.

Bare å ta hatten av for deg ! Det at du er klar over  at du mister muskelmasse, og gjør det du kan for å forhindre dette er bra. Det er først etter 50 år det blir et stort problem, men viktig at du gjør det du kan for å vedlikeholde det. Jeg ser så mange som glemmer dette, og bare skal bli tynne. Det er selvsagt viktig med kaloriunderskudd hvis målet er å gå ned mange kg. TS minner meg om veldig mange som vil ned 4-5 kg nå for sommeren, og ønsker en quick-fix, før de går opp igjen når høsten kommer. Og det er en dårlig ide. Da er det bedre å fokusere på trening, og valg av matvarer, men uten å telle kalorier. altfor mange nå som ender opp med spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 6db77...02b

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Bare å ta hatten av for deg ! Det at du er klar over  at du mister muskelmasse, og gjør det du kan for å forhindre dette er bra. Det er først etter 50 år det blir et stort problem, men viktig at du gjør det du kan for å vedlikeholde det. Jeg ser så mange som glemmer dette, og bare skal bli tynne. Det er selvsagt viktig med kaloriunderskudd hvis målet er å gå ned mange kg. TS minner meg om veldig mange som vil ned 4-5 kg nå for sommeren, og ønsker en quick-fix, før de går opp igjen når høsten kommer. Og det er en dårlig ide. Da er det bedre å fokusere på trening, og valg av matvarer, men uten å telle kalorier. altfor mange nå som ender opp med spiseforstyrrelser. 

Anonymkode: 6db77...02b

Jeg gjør nok ikke det jeg kan for å unngå at det skjer, men jeg prøver nå å kompensere noe for det. I starten visste jeg at det kom til å skje, og var mest nysgjerrig på effekten av det. Etter ca en måned med stabil nedgang begynte jeg å trene litt for å kompensere noe - men kan nok gjøre mer. Fokuset mitt er varig vektnedgang og fokuserer først av alt på å lære meg å forstå kroppen min og få ned vekta da det er der mye av motivasjonen ligger. Og for å være ærlig så opplever jeg at å trene når en er veldig overvektig er veldig demotiverende.

Bare for å ta et eksempel jeg har tenkt en del på.

Jeg elsket å løpe når jeg var yngre. Og har mål om å begynne å løpe regelmessig igjen. Men vekta nå gjør at knærne og korsryggen ikke klarer noen løpetur og jeg føler meg mislykket når jeg klarer maks noen minutt. Kanskje noen hundre meter. Og der har alle mine forsøk stoppet tidligere. Jeg har testet og jeg klarer en ca 20-25 minutt med jevn løping på flat løype akkurat nå.

Nå har jeg byttet ut løpingen med gåing. Så vil mange mene mye om dette, og ofte får jeg høre at gåing er ikke trening og at det ikke vil gi noe særlig resultat. Men om vi ser på tallene er jeg uenig.

La oss si at jeg klarer å løpe i en halvtime.kanskje gi et kaloriforbruk på 600 kalorier. Det er et fint tall om vi tenker at det er kaloriunderskuddet den dagen. Det burde jo gi en vektnedgang. Men etter 30 minutters løping, for en ellers utrent kropp så vil kroppen være ganske så sliten etterpå og kanskje til og med behov for å spise noe etterpå. Resultatet blir at man som utrent blir veldig sliten etterpå og føler for å kompensere med å spise. Så kaloriforbruket er ikke reelt 600 kalorier når en legger til den en har spist. Da blir det fort ned i 200 kalorier eller mindre.

Og prøv å gjøre dette en eller to ganger til dagen daglig i ei uke eller lenger? Mange gir opp, inkludert meg.

Men om jeg kun går på relativt flatt terreng så vil jeg trenge ca halvannen time for å forbrenne like mange kalorier. Og etter halvannen times gåtur er ikke behovet for å spise noe like stort (eller tilstede i det hele tatt) og man kan fungere helt fint resten av dagen. Jeg vet ikke hvorfor akkurat denne forskjellen er der, men mistenker at det skyldes noen hormoner eller prosesser kroppen setter i gang for å klare lengre tid med høy aktivitet eller hurtig erstatte energitapet. En prosess/hormon som ikke er i gang ved gåing.

Åpenbart sitter sikkert mye av dette i hodet, og det er en vesentlig forskjell på bruken av kroppen når man går vs løper, men for meg føler jeg at dette har en vesentlig større effekt pr nå enn om jeg skulle fulgt det tradisjonelle mantraet om at man må trene kroppen for å gå ned i vekt. Altså høy/tung fysisk aktivitet er det folk må gjøre for å gå ned i vekt. Derfor jeg reagerer når det blir skrevet uten videre forklaring eller info.