Barnet er mer glad i fosterfamilien

[AnonymBruker]

Jeg har hyppig samvær, og det er snakk om tilbakeføring men barnet virker å blitt så glad i fosterfamilien og blir mer glad for å se de hver gang h*n skal hjem ..

Jeg lurer på om det er en tapt sak eller om egentlig han har det bedre der? Hjertet blir knust hver gang. 😢

Anonymkode: 00ac8...543

[AnonymBruker]

Kommer jo helt an på alderen på barnet, hvor lenge han har vært i fosterfamilie, og hvorfor han kom dit i utgangspunktet. Hvis det er dem han kjenner og har tilbragt hverdagen med i årevis, så er det jo ikke så rart at tilhørigheten ligger der. 

Anonymkode: f5ba2...4ec

[AnonymBruker]

Det er jo forståelig at hen er det. 

Anonymkode: 409ef...4d6

[AnonymBruker]

Du har en annen rolle du nå. Vet ikke hvor lenge han har bodd i fosterhjemmet, men de representerer antagelig noe trygt og godt for han, det er hjemme. Det er ikke sikkert at det er riktig at han skal hjem til deg. Selv om jeg forstår at det er vondt for deg. Det er vanskelig å måle kjærlighet, at han er mer glad i noen av dere. Det er en annen slags kjærlighet. Det er plass til dere begge. Kanskje hyppig samvær frem til han er voksen, vil gi dere et bedre forhold på sikt. 

Anonymkode: ff4e5...fdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du har en annen rolle du nå. Vet ikke hvor lenge han har bodd i fosterhjemmet, men de representerer antagelig noe trygt og godt for han, det er hjemme. Det er ikke sikkert at det er riktig at han skal hjem til deg. Selv om jeg forstår at det er vondt for deg. Det er vanskelig å måle kjærlighet, at han er mer glad i noen av dere. Det er en annen slags kjærlighet. Det er plass til dere begge. Kanskje hyppig samvær frem til han er voksen, vil gi dere et bedre forhold på sikt. 

Anonymkode: ff4e5...fdb

Ja kanskje du har rett , selv om vi har hyppig samvær . 

Føler meg bare som ekstra belastning, kanskje best jeg trekker meg litt unna så h*n får fred og ro 

Anonymkode: 00ac8...543

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å snakke med din kontaktperson i barnevernet (mulig det kalles noe annet) om dette. Så du kan få veiledning i hvordan du selv kan håndtere dette og hvordan tilvenne barnet til å faktisk skulle være med deg mer enn kun samvær. Hvis det er det som planen. 
Helt naturlig at barnet er glad i sine fosterforeldre. Så om du skal ha mer samvær eller han skal tilbake uten å være hos fosterfamilien så må dere ikke glemme å snakke om dem og anerkjenne barnets dere sine følelser for sine fosterforeldre. For skal han tilbake til din/deres omsorg så blir det nok en stor sorg og påkjenning for han uansett. Ting vil kanskje ikke bli som en skulle ønske. Det blir aldri en naturlig overgang og kanskje vil det alltid være en slags avstand.

Anonymkode: 1d552...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Anbefaler deg å snakke med din kontaktperson i barnevernet (mulig det kalles noe annet) om dette. Så du kan få veiledning i hvordan du selv kan håndtere dette og hvordan tilvenne barnet til å faktisk skulle være med deg mer enn kun samvær. Hvis det er det som planen. 
Helt naturlig at barnet er glad i sine fosterforeldre. Så om du skal ha mer samvær eller han skal tilbake uten å være hos fosterfamilien så må dere ikke glemme å snakke om dem og anerkjenne barnets dere sine følelser for sine fosterforeldre. For skal han tilbake til din/deres omsorg så blir det nok en stor sorg og påkjenning for han uansett. Ting vil kanskje ikke bli som en skulle ønske. Det blir aldri en naturlig overgang og kanskje vil det alltid være en slags avstand.

Anonymkode: 1d552...6c6

Så skaden er gjort for alltid?

Anonymkode: 00ac8...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja kanskje du har rett , selv om vi har hyppig samvær . 

Føler meg bare som ekstra belastning, kanskje best jeg trekker meg litt unna så h*n får fred og ro 

Anonymkode: 00ac8...543

Jeg synes det er en uegoistisk og fin tanke. Tenk om flere foreldre (ikke bare der hvor barnevern er inne i bildet) kunne klare å sette barna først. Han bør få vite at du alltid er der og at du elsker ham men at du vil at HAN skal ha det best mulig i livet sitt. Lykke til, du høres ut som et klokt og fint menneske og mamma. 

Anonymkode: 42b9c...9fd

[AnonymBruker]

Nei, skaden er ikke gjort for alltid. Men det du må gjøre, er å legge ned den jobben som må gjøres for å øke tilknytning mellom dere. Til det trenger du hjelp. Be om å bli henvist til bup for intensiv samspillsveiledning. Vanlig veiledning fra bv vil ikke være tilstrekkelig når det har vært lang separasjon. 
hva du enn gjør, ikke trekk deg vekk. Om noe: øk din tilstedeværelse i barnets liv. Om du trekker deg vekk, kan du risikere å ødelegge samspillet, noe som gjør det vanskelig å rette opp. Ikke gi deg selv om det er vondt. For barnet er du noe som aldri kan erstattes: en mor. Gjør det som står i din makt for å forbedre situasjonen, og prøv om du samtidig kan tenke på barnets gode forhold til fosterforeldrene som en beskyttelsesfaktor i en vanskelig tid. Barn trenger flere nære, og det høres det  ut som barnet ditt har. Det betyr IKKE at du ikke er viktig. Du er og blir den viktigste personen i ditt barns liv, for nå og for all framtid. Ikke gi opp!

Anonymkode: 6199b...136

[mommyaka]

Ikke at du trenger å skrive om det...men hvor gammel er barnet og hva skjedde før han kom i fosterhjem...ofte ligger det mye her...føler han seg trygg på deg? På hjemmebane? Har det skjedd noe? Vold... narkotika... etc 

Og hvor lenge han har vært der...har han vært i etvtryggt sted i over et år eller mer er det kanskje vanskelig å gå tilbake.

Du skriver dere har hat samvær..men hvordan har dette vært...har kjemi vært der..har han følt seg trygg, elsket, velkommen, ?

[AnonymBruker]

Tenk at du er en verdifull person i livet hans, og at relasjonen mellom dere vil gå i faser avhengig av alderen og orienteringen til barnet. Det er i grunnen et heldig barn, som har flere kompetente og kjærlige voksne i livet sitt.

Uansett "mister" man dem til slutt ved at de blir voksne, og da er relasjonen man har klart å bygge det som binder dere sammen.

Du høres ut som en fin forelder.

Anonymkode: 076fc...7bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Så skaden er gjort for alltid?

Anonymkode: 00ac8...543

En trenger kanskje ikke å kalle det en skade. Men relasjonen vil alltid forbli annerledes. Men det trenger ikke å bety dårligere. Dere må bare finne en ny form. Du blir kanskje mer som en "tante eller bonusforelder" , nær, men ikke nærmest. Gir du plass til barnets følelser nå, kan det bli en riktig fin relasjon allikevel. 

Anonymkode: ff4e5...fdb

[AnonymBruker]

Barnet har nok hjerte til fleire. Ville ikkje trekt meg ut, men heller godtatt att barnet kan elske og bli elska av fleire og om mogeleg ein kan ha delt omsorg. Tenkjer å trekke seg ut kan være ei lettvint løysing men trur det skadar barnet på sikt. 

Anonymkode: ae507...815

[AnonymBruker]

Hvor gammel er barnet? Og har du kommet på et annet sted i livet som gjør deg i stand til å ha en relasjon med ham over tid? Være en trygg, stabil voksen? 

Anonymkode: de60a...793

[paulinemor]

Det kan forandre seg, så ikke gi opp. Vis at du stiller opp for barnet, lytter til det barnet formidler og vil barnet det beste. 

Jeg har selv vært i samme situasjon. Sønnen min bodde i fosterhjem og jeg hadde samvær en helg i måneden. Da jeg hadde kommet meg på beina igjen og hadde tenkt å be om tilbakeføring, fortalte min sønn at han ikke ville flytte fra fosterhjemmet. Det var kjempe tøft, men jeg valgte å respektere hans ønske. Men sa også at han alltid var velkommen hos meg og hvis han ombestemte seg så ville jeg at han skulle fortelle det til meg og jeg ville da be om tilbakeføring. 

To år etter kom det en melding fra han om at han hadde lyst å flytte hjem igjen. Nå er det nesten 3 år siden han flyttet hjem og vi har en veldig åpen og fin relasjon. Noe jeg ikke tror vi hadde hatt dersom jeg hadde insistert på tilbakeføring før han var klar for det.

Det er nok ikke at han er mer glad i fosterfamilien, kan bare være at akkurat der han er i sin utvikling så er det hos fosterfamilien han han har det best. Det kan være pga mye forskjellig. I vårt tilfelle var det at min sønn har alltid hatt utfordringer med å få og beholde vennskap, og når jeg ville få han hjem så hadde han endelig blitt en del av en stor vennegjeng og det ville vært vanskelig for han å flytte vekk fra de. 

Det er tøft å stå i at barnet ditt har det tilsynelatende bedre hos noen andre. Men det betyr ikke at det kommer til å bli sånn for alltid. 

 

[AnonymBruker]

Jeg kan bare dele et perspektiv. Jeg var barneverns barn som ble veldig knyttet og glad i min fosterfamilie.

Jeg var 12 da jeg flyttet til de, da min mor var paranoid schizofren og min far døde det året. Jeg hadde tre søsken som alle var over 18. Jeg flyttet til min eldste søster da jeg var 16 og hun var fostermor til jeg var 18. 

Men min fosterfamilie fra jeg var 12 til 16:❤️ Vi har fortsatt kontakt i dag (jeg er 44) meg og min søster overlevde ikke at hun ble min fostermor, vi har lite kontakt i dag. Hadde jeg vært 16 igjen og hatt den kunnskapen at vårt søskenforhold skulle ta slik skade så hadde jeg aldri flyttet inn hos hun. Jeg hadde det så godt hos fostermor og far.

Men min fosterfamilie knyttet jeg meg sterkt til. Alle fosterbarn har sin egen historie og jeg sier ikke at det er likt, hos meg var det naturligvis ingen tilbakeføring til mor og far. Men jeg tenker at når en har opplevd litt bagasje som barn så trenger en alle, en trenger ulike mennesker for å fylle ulike roller, og jo flere mennesker barna har som sin heiagjeng dess bedre.

Ja kanskje barnet føler en sterk tilhørighet hos sin fosterfamilie, det kan oppleves stabilt, trygt og godt. Og selv om det helt sikkert kan oppleves vondt fra ditt perspektiv så er ikke de en erstatning for deg, de er i tillegg til deg. Barnet har flere i sitt hjørne. Det vil alltid ha deg, du vil alltid ha en sterk og betydelig rolle i ditt barn sitt liv, men barnet har nå enda flere som er glad i h*n og h*n i de. Og det er en ressurs for barnet. Jeg kan forstå at det kan være svært smertefullt for deg, men prøv å se at de er ikke en erstatning for deg. Det kan være forferdelig vondt for et barn å måtte velge når en har det godt uansett hvem en er hos.

Anonymkode: 71135...3c5

[fru Alving]

Skjønner at det kan oppleves krevende at barnet ditt knytter seg sånn til fosterfamilien. likevel, alternativet hadde vel vært verre. Bare vær glad for at barnet ditt har mange som det kan stole på og som vil det vel. Det kan hende at barnet trenger tryggheten denne familien representerer i den fasen det er i nå, det betyr ikke at du er mindre viktig

Du kan aldri erstattes, du er barnets mor og du må bare holde kontakten, lytte og være en del av livet til barnet ditt så vil det utvikle seg til en reflektert og ressurssterk ungdom og voksen etter hvert.

Barnet ditt trenger deg og du trenger barnet, ikke gi det opp!

[AnonymBruker]

Vi er fosterforeldre til et barn på 5 år og dette gjorde vondt å lese ❤️ Hvis det er noe vi har lært som fosterforeldre (hen har bodd hos oss siden hen var bitteliten) så er det at det er ingen vinnere i saker som dette. Virkelig ingen. Det er ikke det beste for barnet med brudd fra omsorgspersoner (verden fra biologisk til foster eller motsatt), det er ikke det beste for fosterforeldre å miste fosterbarnet (emosjonelt) og det er ikke det beste for biologiske foreldre - selvsagt. 

Jeg synes det er så modig og klokt av deg å tørre tenke tanken på at det kanskje ikke er det beste med tilbakeføring. Hva som er rett i deres tilfelle kan bare dere vite, men som fostermor kjenner jeg jo mye på følelsene fra den andre siden: Det er vi som er der for barnet morgen og kveld. Vi er der er der i oppturene og nedturene, vi er der på natten når barnet har mareritt, vi er det tryggeste fanget når det slår seg. Disse tingene er helt umulig for biologiske foreldre å "konkurrere" mot, fordi det representerer en trygghet og en forutsigbarhet som man ikke får med mennesker man ser sjeldnere. Uansett om de er biologisk familie. 

Så vil jeg si at du ER viktig. Biologisk familie er viktig, det vet vi fra forskning. De trenger å kjenne til sitt opphav og hva som gjorde at de er som de er. Det er noe vi fosterforeldre ikke kan tilby barnet. 

Det er ingen fasit på hva som er rett hos dere, det kommer an på årsak, alder, hvor lenge det har bodd borte o.l. Men jeg må innrømme at i vårt tilfelle håper jeg virkelig barnet bare får bli og at foreldrene tør ta det valget. Vi har et godt samarbeid og finner på mye sammen med dem og jeg håper de kan finne en trygghet i at det er nok. For barnet er biologiske foreldre rett og slett ganske sidestilt med tantene og onklene (både på barnets side og vår side). For det er forferdelig brutalt å tenke på at dette barnet, som allerede har utfordringer på grunn av flytting/traume som liten, skal måtte bytte omsorgspersoner igjen. Jeg tror oppriktig det kommer til å ødelegget barnet. Det betyr ikke at det er sånn i ditt tilfelle. Snakk med barnevernet, ta i mot all hjelp du kan få, vær nysgjerrig og oppriktig interessert i å finne ut av barnets beste. 

Lykke til og takk for at du tør tenke barnets beste først. Jeg håper for din del at det beste her er at barnet får flytte hjem, men om det ikke er det har du all min respekt for å tørre tenke annerledes.

Anonymkode: 912d6...01b

[AnonymBruker]

Hei. Med samme erfaring som deg, bare frivillig plassering og ser hvor knyttet mitt barn er til foreldre, så ønsker jeg ikke tilbakeføring nå som livet mitt er på plass. Fordi barnet har en så stor trygghet, kjærlighet og omsorg der.. det er knusende vondt i mammahjertet så absolutt. Men barnas beste.. 

Anonymkode: 0f2b5...dad

[Brunello]

Dette er noe av problematikken i forbindelse med vurderingen fosterfamilie opp mot adopsjon. Etter min mening bør adopsjon velges oftere enn det gjøres i dag. Selvsagt kjipt for biologiske foreldre som ønsker tilbakeføring, men barnets beste bør veie tyngst.