Fravær på jobb grunnet dødsfall i famile

[AnonymBruker]

Jeg har mistet mine 2 tanter på 83 og 80 år med2 dagens mellomrom. De døde begge av korte sykdomsforløp, begge fikk konstantert uhelbredelig kreft rundt påsketider.  

jeg kjenner meg helt tom og mamma er helt knust (det var hennes søstre). Hun er forøvrig alene uten mann.

jeg jobber som psykolog på institusjon og skal egentlig på jobb. Vet ikke om jeg klarer å konsentrere meg i samtaler med pasienter. Jeg kunne ha vært hjemme- men har også behov for å komme meg ut av huset. Kan evt be om å avlyse pasientavtalene, og heller sitte med skrivearbeid. Hva er " innenfor" å gjøre? hva hadde dere gjort?

Anonymkode: d3d3c...2a9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har mistet mine 2 tanter på 83 og 80 år med2 dagens mellomrom. De døde begge av korte sykdomsforløp, begge fikk konstantert uhelbredelig kreft rundt påsketider.  

jeg kjenner meg helt tom og mamma er helt knust (det var hennes søstre). Hun er forøvrig alene uten mann.

jeg jobber som psykolog på institusjon og skal egentlig på jobb. Vet ikke om jeg klarer å konsentrere meg i samtaler med pasienter. Jeg kunne ha vært hjemme- men har også behov for å komme meg ut av huset. Kan evt be om å avlyse pasientavtalene, og heller sitte med skrivearbeid. Hva er " innenfor" å gjøre? hva hadde dere gjort?

Anonymkode: d3d3c...2a9

 

Anonymkode: d3d3c...2a9

[AnonymBruker]

ts igjen Altså skal på jobb i morgen, mandag 

Anonymkode: d3d3c...2a9

[AnonymBruker]

Tenker det er helt innafor å be om at pasientene dine flyttes. 

Anonymkode: b7f03...5b1

[Daria]

Det er vanskelig for andre å vurdere både hvorvidt du vil fungere på jobb og i hvor stor grad avlyst time vil påvirke pasientene dine. Jeg har forståelse for at det er en jobb hvor man bør være i noenlunde følelsesmessig balanse, men som pasient vet jeg også hvor tungt en avlysning på kort varsel kan være - jeg ville heller hatt en ukonsentrert psykolog enn ingen time (men igjen, dette kommer jo så an på hva slags pasienter du har).

Mer generelt er gamle tanter ansett som såpass fjern slekt at deres dødsfall ikke er en åpenbar grunn for å ikke fungere på jobb. Jeg hadde nok stusset litt om en kollega hadde oppgitt det som fraværsgrunn.

[AnonymBruker]

Daria skrev (2 minutter siden):

Det er vanskelig for andre å vurdere både hvorvidt du vil fungere på jobb og i hvor stor grad avlyst time vil påvirke pasientene dine. Jeg har forståelse for at det er en jobb hvor man bør være i noenlunde følelsesmessig balanse, men som pasient vet jeg også hvor tungt en avlysning på kort varsel kan være - jeg ville heller hatt en ukonsentrert psykolog enn ingen time (men igjen, dette kommer jo så an på hva slags pasienter du har).

Mer generelt er gamle tanter ansett som såpass fjern slekt at deres dødsfall ikke er en åpenbar grunn for å ikke fungere på jobb. Jeg hadde nok stusset litt om en kollega hadde oppgitt det som fraværsgrunn.

Mens jeg setter mer pris på å ha en 100% tilstedeværende psykolog, og heller ville foretrukket at behandleren min avlyste.

Anonymkode: b7f03...5b1

[AnonymBruker]

Daria skrev (7 minutter siden):

Jeg hadde nok stusset litt om en kollega hadde oppgitt det som fraværsgrunn.

Merkelig. Hadde verken stusset eller brydd meg noe negativt om hvilke årsaker en kollega har for fravær egentlig, spesielt om de oppgir dødsfall i familie. Noen kan jo være nærmere tanter og onkler enn egne foreldre/besteforeldre. 
 

Ts, jeg synes du fint kan ta deg fri eller ta sykedager/sykemelding eller hva man gjør ved dødsfall når du er såpass påvirket av det ❤️ 

Anonymkode: cd553...010

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har mistet mine 2 tanter på 83 og 80 år med2 dagens mellomrom. De døde begge av korte sykdomsforløp, begge fikk konstantert uhelbredelig kreft rundt påsketider.  

jeg kjenner meg helt tom og mamma er helt knust (det var hennes søstre). Hun er forøvrig alene uten mann.

jeg jobber som psykolog på institusjon og skal egentlig på jobb. Vet ikke om jeg klarer å konsentrere meg i samtaler med pasienter. Jeg kunne ha vært hjemme- men har også behov for å komme meg ut av huset. Kan evt be om å avlyse pasientavtalene, og heller sitte med skrivearbeid. Hva er " innenfor" å gjøre? hva hadde dere gjort?

Anonymkode: d3d3c...2a9

Hvilke råd hadde du  som psykolog  gitt til din   passient  om de  kom til deg å ba om hjelp og de  var i en tilsvarende situasjon som du selv er i.

Det er selvsagt trist når nære familimedlemmer dør, og spesielt trist for din mor som har mistet sine 2 søstre. Begge er blitt råka av kreft, og vil tru begge var forbredt på hvilken vei det gikk.  De hadde begge oppnådd en så høy alder at de har fått opplevd eit langt liv.   Min erfaring med psykologer er at mange "går etter læreboka" og de mangler erfaringer i møte med passienter.  Ein må selv ha opplevd motgang, og sorger for å skjønne hva det handler om

 

Anonymkode: f363e...199

[AnonymBruker]

For en underlig problemstilling. 

1. Du er selv en voksen dame og bør ha et distansert forhold til dødsfall litt ut i slekta. 

2. De døde brått! Men i den alderen er ikke det unormalt. Snittalderen for kvinner er 84? År. Du burde være mentalt forberedt på at slikt kan skje. 

3. Virker totalt meningsløst at du i din posisjon ikke er mentalt robust nok til å omstille deg til å gå på arbeid. 

Anonymkode: cd6d4...8ff

[monican94]

ville gått på jobb pga omstllt huet til de samtalene, ikke nær slekt og ikke godkjent fraværsgrunn.. Er som du sier godt å komme seg litt ut og tenke på noe annet... 

[Brunello]

At to mennesker som er tett opp mot forventet levealder dør bør ikke medføre at mennesker som ikke er barna deres sykmeldes. Mange tar seg fri noen dager for å ordne det praktiske dersom de er nærmeste pårørende. Men min erfaring er i alle fall at få sykmeldes. Det er selvfølgelig annerledes når unge mennesker dør brått. 

Endret 11. mai av Brunello

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

For en underlig problemstilling. 

1. Du er selv en voksen dame og bør ha et distansert forhold til dødsfall litt ut i slekta. 

2. De døde brått! Men i den alderen er ikke det unormalt. Snittalderen for kvinner er 84? År. Du burde være mentalt forberedt på at slikt kan skje. 

3. Virker totalt meningsløst at du i din posisjon ikke er mentalt robust nok til å omstille deg til å gå på arbeid. 

Anonymkode: cd6d4...8ff

Ikke meg du svarer men for et ufølsomt svar fra deg! 

Ingen kan diktere hvordan folk skal føle og det er alltid trist når folk dør selv om det ikke er uventet eller at de er gamle. Ingen reagerer likt, noen er tydeligvis ufølsomme. 

Anonymkode: 6b509...7a3

[AnonymBruker]

Jeg har mistet både mann og foreldre, hvor et par av de døde altfor tidlig.

Det å miste gamle tanter på over 80 år kan ikke sammenlignes med hvor ille det er å miste nærmere familie tidlig. 

Jeg skjønner du bærer litt av sorgen til moren din og kanskje var nært knyttet til de, men tenker at du burde klare å gå på jobb. Vil kanskje tro pasientene dine er i en verre situasjon, siden de trenger en psykolog.

Anonymkode: b90d5...c8c

[AnonymBruker]

At to gamle damer litt uti slekta dør bør faktisk ikke sette et voksent menneske så mye ut at de ikke kan gå på jobb, alvorlig talt. 

Anonymkode: 65551...6b5

[AnonymBruker]

Det er ikke akkurat noe sjokk at mennesker over 80 dør, dette et heller ikke nær familie.  Blir for dumt å la dette gå utover pasienter som sliter psykisk.  Du er psykolog og vet ikke hva du burde gjøre? På tide å finne deg noe annet?

Anonymkode: de750...365

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

At to gamle damer litt uti slekta dør bør faktisk ikke sette et voksent menneske så mye ut at de ikke kan gå på jobb, alvorlig talt. 

Anonymkode: 65551...6b5

Tanter er ikke " litt ut i slekta" , mange er nær med sine tanter/onkler. Jeg har et par stk som har betydd mye og alt for meg opp gjennom og selv om de er godt over 80 så vet jeg det kommer til å bli hardt den dagen de ikke er blandt oss mer. 

Altså KG innehar de mest ufølsomme folkene jeg vet om, man skal ikke gå hit med sine sorger og bekymringer for her blir man sett på som en taper om man har følelser. Er dere slik i RL og? I såfall så syns jeg oppriktig synd i deres barn som får beskjed om når de skal sørge og ikke. 

Anonymkode: 6b509...7a3

[AnonymBruker]

Jeg ville kanskje tatt «skrivearbeid» i morgen, og så vurdert om også neste dags pasienter skal avbestilles når du ser hvordan dagen i morgen går. Kanskje det kjennes bedre bare fordi du har kommet deg ut litt, og at du kan klare pasienter etter morgendagen.

Anonymkode: 40f90...27e

[AnonymBruker]

ta en egenmelding! 

Anonymkode: 76573...343

[Filifjonkamor]

Jeg tenker at det ikke hjelper å bare sitte hjemme. Jeg ville tatt en kontordag og sett hvordan det går. Man "glemmer" gjerne sorgen litt når man er på jobb

[k4ren]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

For en underlig problemstilling. 

1. Du er selv en voksen dame og bør ha et distansert forhold til dødsfall litt ut i slekta. 

2. De døde brått! Men i den alderen er ikke det unormalt. Snittalderen for kvinner er 84? År. Du burde være mentalt forberedt på at slikt kan skje. 

3. Virker totalt meningsløst at du i din posisjon ikke er mentalt robust nok til å omstille deg til å gå på arbeid. 

Anonymkode: cd6d4...8ff

Søppel

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

At to gamle damer litt uti slekta dør bør faktisk ikke sette et voksent menneske så mye ut at de ikke kan gå på jobb, alvorlig talt. 

Anonymkode: 65551...6b5

Avfall

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke akkurat noe sjokk at mennesker over 80 dør, dette et heller ikke nær familie.  Blir for dumt å la dette gå utover pasienter som sliter psykisk.  Du er psykolog og vet ikke hva du burde gjøre? På tide å finne deg noe annet?

Anonymkode: de750...365

Kloakk