AnonymBruker Skrevet 11. mai #1 Skrevet 11. mai Legen min har fått meg henvist til pakkeforløp for kreft etter å ha funnet en svulst på 4x3cm. Alt har skjedd så fort, og fått time i slutten av uken som kommer. Min mann har vert bortreist på jobb under hele prosessen frem til nå, og kommer ikke hjem før om 3 uker. Han jobber på andre siden av kloden, og har en jobb som krever att han er 100% påskrudd hele tiden og vil ikke skremme han unødvendig, eller att han mister fokuset da det absolutt ikke er rom for feil der! Men samtidig ønsker jeg så sårt å snakke med han om dette! Er så grusomt å stå i dette alene! Har en søster som vet alt, og skal være med på sykehuset, og er en utrolig god støtte, men skulle veldig gjerne hatt mannen min der..! Har lurt på om jeg skal si noe etter jeg har vert på sykehuset og vet litt mer, eller om jeg skal gjøre det dagen før, så det ikke blir helt sjokk for han visst dette viser seg å faktisk være kreft. Føler alt blir feil, men samtidig rett! hva ville du ha gjort? Noen som har vert i lignende situasjoner? Har ikke sakt noe til foreldrene mine heller…aner ikke hva som er best og verst der heller…! Har ett veldig godt og nært forhold til de, men min mor kan fort bli veldig bekymret…! Er så fortvilet og redd! 😔 Anonymkode: e6a1e...544 26
AnonymBruker Skrevet 11. mai #2 Skrevet 11. mai Først av alt, så leit å høre. Ønsker deg alt godt. Er det noen mulighet for at mannen kan komme hjem før, hvis ikke ville jeg ha ventet til han kom hjem. Informer foreldrene dine. De vi ønske å vite og du vil ha flere som støtter deg. At din mor blir bekymret er helt naturlig, hun er moren din og du skal ikke skåne henne, Anonymkode: 7493d...9ed 6 1 2
AnonymBruker Skrevet 11. mai #3 Skrevet 11. mai Hadde jeg vært din mann, hadde jeg satt pris på om du sa det til meg, uansett hvor i verden jeg måtte være. Ingenting er viktigere enn familien. Ring han ❤️ Anonymkode: db578...cbb 20 5 6
AnonymBruker Skrevet 11. mai #4 Skrevet 11. mai Vent til du vet noe mer. At du er henvist til pakkeforløp, trenger ikke bety «det verste». Allier deg med en annen enn så lenge, mannen får ikke gjort noe fra eller til. Anonymkode: be71f...12e 19 8
AnonymBruker Skrevet 11. mai #5 Skrevet 11. mai Du kjenner mannen din best. Du vet hva som er riktig å gjøre her. Hvis du tenker at han må være fokusert på jobb i tre uker til, så lar du han være det. Hvis du trenger hans støtte, så ringer du han. Kan han komme hjem tidligere? Alt hell og lykke ønskes din vei! Håper behandlingen blir kort og effektiv ❤️ Anonymkode: 195ef...a0e 8
AnonymBruker Skrevet 11. mai #6 Skrevet 11. mai Enig med siste taler, vent til du vet noe mer. Anonymkode: ef02f...2d6 7 3
AnonymBruker Skrevet 11. mai #7 Skrevet 11. mai Har dere ingen kommunikasjon mens han er på jobb? Jeg synes det er litt rart at det ikke har kommet frem på noen vis at du har vært henvist til sykehus og lignende? Om det er så at dere ikke snakker sammen, ville jeg kommunisert dette så tidlig som mulig at du har hatt litt helseproblemer, og at du trenger å prate med han når han har tid og mulighet Jeg hadde forventet av min partner at slik informasjon kom fortløpende under situasjonen UANSETT. Jeg mistet min far til kreft for noen år siden, og han fortalte ingenting før det egentlig var forseint.. Og da løy han om at alt var i orden og det løste seg. Gjett hvilken sjokkSorg jeg fikk når faren min endte opp på palliativ avdeling. Jeg skjønte ingenting, og er fortsatt sur den dagen idag for at han ikke fortalte sannheten på dag 1. Har full forståelse for at man vil skåne sine nærmeste, men dine nærmeste fortjener også å vite om de faktisk er dine nærmeste. Anonymkode: b1556...4d7 8 3
AnonymBruker Skrevet 11. mai #8 Skrevet 11. mai Du må nesten kjenne litt på det selv. Vil han ønske å vite det så tidlig som mulig? Personlig hadde jeg ikke ventet til min samboer var hjemme om 3 uker. Jeg tror dog jeg hadde ventet til pakkeforløpet var gjort og jeg vet mer. Dette kan være noe helt ufarlig, og jeg ville ikke utsatt meg selv eller samboer for utryggheten av å forvente det verste i en hel uke. Du må gjøre det du føler er best. Anonymkode: 62e71...567 5
AnonymBruker Skrevet 11. mai #9 Skrevet 11. mai Jeg hadde ventet. Samboer får jo ikke gjort noe med det uansett, så det blir bare en unødvendig bekymring. Anonymkode: 42b7e...0b5 4 6
AnonymBruker Skrevet 11. mai #10 Skrevet 11. mai Jeg ble henvist til pakkeforløp for kreft, og så viste det seg å ikke være kreft... ville definitivt ventet til du vet om det er kreft eller ikke. Anonymkode: 55b21...1ec 9 13
AnonymBruker Skrevet 11. mai #11 Skrevet 11. mai Jeg forstår godt at dette er forferdelig vondt for deg og at du gjerne skulle hatt mannen din der. Du har heldigvis veldig god støtte i søsteren din høres det ut som, veldig flott. Jeg tenker likevel som flere av de andre her, at det kanskje er greit å finne ut av om det faktisk er kreft eller ikke før du flyr ham hjem fra den andre siden av kloden. Vent med å fortelle foreldrene dine. Du vet som sagt ikke om det faktisk er kreft ennå, og ved å fortelle så påfører du dem i så fall en svært unødvendig og blytung påkjenning. Kreft er heldigvis ingen dødsdom lenger. Jeg krysser fingrene for at hvis uhellet er ute og du har fått kreft, så håper jeg det er en av de svært mange krefttypene som har veldig god prognose. Anonymkode: afa83...68d 1 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai #12 Skrevet 11. mai Jeg tenker også at det beste er å vente til du vet om det er kreft eller ikke. Anonymkode: eb513...86f 4 4
AnonymBruker Skrevet 11. mai #13 Skrevet 11. mai Noen ting i livet er viktigere enn jobb. Anonymkode: 13beb...82f 9 1 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai #14 Skrevet 11. mai Du venter såklart. Det er bare noen uker. Og du vet jo ikke engang om det er kreft. Er mange som går igjennom ett sånt pakkeforløp uten at det er kreft. Ikke ødelegg for jobben til mannen din for noe du ikke vet om er reelt ennå. Finn noen andre du kan støtte deg på i mellomtiden. Anonymkode: 0a068...6d1 3 3
AnonymBruker Skrevet 11. mai #15 Skrevet 11. mai Lest og fremst; kondolerer og lykke til i forløpet. Du må selv kjenne på hva som er viktig i denne situasjonen. Er det noen mulighet for at din mann kan komme hjem? jeg ville tenke følgende: om jeg har best av at mannen kommer hjem og det er mulig, ville jeg fortalt det. om han uansett ikke kunne kommet hjem og jeg hadde støtte, så ville jeg ventet Anonymkode: c13a9...bfd 1
AnonymBruker Skrevet 11. mai #16 Skrevet 11. mai Sier som flere andre, vent til du faktisk vet. Å henvise til pakkeforløp er noe leger gjør hele tiden når de ønsker raske svar på noe som kan være farlig, som kreft, og veldig mange av henvisningene er ikke kreft i det hele tatt. Anonymkode: 256cf...bb0 6 4
AnonymBruker Skrevet 11. mai #17 Skrevet 11. mai De aller, aller færreste som henvises til pakkeforløp har kreft. Ikke krisemaksimer, men forhold deg rolig. Anonymkode: 9dda1...80c 2 6
Maleficenta Skrevet 11. mai #18 Skrevet 11. mai AnonymBruker skrev (44 minutter siden): Jeg forstår godt at dette er forferdelig vondt for deg og at du gjerne skulle hatt mannen din der. Du har heldigvis veldig god støtte i søsteren din høres det ut som, veldig flott. Jeg tenker likevel som flere av de andre her, at det kanskje er greit å finne ut av om det faktisk er kreft eller ikke før du flyr ham hjem fra den andre siden av kloden. Vent med å fortelle foreldrene dine. Du vet som sagt ikke om det faktisk er kreft ennå, og ved å fortelle så påfører du dem i så fall en svært unødvendig og blytung påkjenning. Kreft er heldigvis ingen dødsdom lenger. Jeg krysser fingrene for at hvis uhellet er ute og du har fått kreft, så håper jeg det er en av de svært mange krefttypene som har veldig god prognose. Anonymkode: afa83...68d Enig i nesten hele innlegget. Ikke enig i at hun skal føle at hun setter foreldrene i en tung påkjenning ved å fortelle dette til dem 2
AnonymBruker Skrevet 11. mai #19 Skrevet 11. mai Husker jeg be bekymret da jeg ble meldt inn i kreftregisteret. Hadde da cin3 og ukjent omfang, men flere fæle symptomer. Fant etterhvert ut at det holdt med en runde konisering. Anonymkode: e8611...433
AnonymBruker Skrevet 11. mai #20 Skrevet 11. mai AnonymBruker skrev (52 minutter siden): Noen ting i livet er viktigere enn jobb. Anonymkode: 13beb...82f Hvis du leser HI, så vil du se at jobben krever at han er 100% på og jeg forstår det som at det kan være farlig hvis han er distrahert. Jeg vet ikke med deg, men jeg klarer ikke fokusere 100% når jeg er bekymret for mine nærmeste, og hvis det da kan føre til livsfarlige situasjoner... Da er det bedre å vente til hun vet ommdet er kreft, og da vil det kansnje kunne være god nok grunn til at mannen kan forlate posten sin tidlig. Anonymkode: eb513...86f 1 5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå